Søk

Resultat

• Fagdatabaser

  om-kristiania / biblioteket / databaseutvalg

  Her har biblioteket samlet de mest sentrale fagdatabasene innenfor ulike emner.  Ser du etter en spesifikk bok eller artikkel, bruk bibliotekets katalog Oria . 
• Artikkelbestilling

  om-kristiania / biblioteket / lan-og-bestill / artikkelbestilling

  Artikler biblioteket har tilgang til, kan søkes opp i Oria (bibliotekets katalog).
• Lyden av Kristiania

  aktuelt / 2022 / 03 / lyden-av-hoyskolen-kristiania

  – Den oppdateres nesten hver uke, og det er fordi at studentene våre gir ut masse ny musikk. Det kommer ting hele tida, sier Molde om spillelista som er School of Arts, Design, and Media sin viktigste showcase for følgende studieprogrammer:   Bachelor i populærmusikk Bachelor i låtskriving og produksjon Lydteknikk og musikkproduksjon (1 år) Lydteknikk og musikkproduksjon påbygg (2 år) Det er kun musikk fra studenter/alumni på denne lista, som ble opprettet for tre år siden. Her finnes over 100 låter.   Det vi driver med på Kristiania er jo populærmusikkutdanning, på høyt nivå og i bred forstand. – Det er jo det studentene våre lager som er der, enten de er artister, låtskrivere eller de er produsenter. Og så kan det også være hvis de er et bandmedlem eller har vært med å mikse noe, forteller Molde.   I bio på This is Kristiania står det: « Artister, låtskrivere, musikere og produsenter som er eller har vært studenter på bachelorprogrammene populærmusikk, musikkproduksjon, låtskriving og produksjon på Kristiania (tidligere NISS og Westerdals Oslo ACT).» Lista består altså ikke bare av det nyeste nye fra vårt musikkmiljø, den fungerer også som en «back-katalog» med låter fra studenter som har gått her tidligere.  Mange av låtene fra våre studenter og alumni listes selvfølgelig i mange andre sammenhenger også, både i Norge og internasjonalt. – Det vi driver med på Kristiania er jo populærmusikkutdanning, på høyt nivå og i bred forstand. Og det har vi gjort i mer enn 20 år, siden da vi het NISS. Så her er mye å ta av! Det ligger gammelt og nytt i ulike sjangre om hverandre, sier Molde.   Hør selv, spre ordet og nyt kortreist og ny musikk. Enjoy !   – Hvordan finner du disse nye låtene?  – Studentene er jo stort sett flinke til å promotere seg selv, og jeg er stort sett flink til å følge med. Så enten oppdager jeg det på egen hånd, eller så forteller de det til meg dersom jeg ikke er skjerpa og oppdatert. Både jeg og alle musikk-kollegene mine er veldig stolt over studentene og denne showcasen vår. Ferdig snakka, bare hør selv, spre ordet og nyt kortreist og ny musikk. Enjoy!  

  
• Dette skjedde da jeg solgte musikken min selv

  kunnskap-kristiania / 2026 / 9 / Dette-skjedde-da-jeg-solgte-musikken-min-selv

  KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Musikkbransjen Denne teksten ble først publisert av Ballade den 27. mai 2026 under tittelen  "Hva om vi slutter å gi bort musikken vår?" På forsommeren ga jeg ut en sang som bare kan kjøpes, ikke strømmes. Flere burde gjøre som meg. Det har nemlig vært både hyggelig, interessant og ikke minst innbringende i en grad jeg aldri ville oppnådd med eksisterende strømmetjenester. Låta heter «Det er ikke alt det fins en app for» og artistnavnet er Samuelsen og Jan Toft. Samuelsen er meg, og Jan Toft er selveste Jan Toft. I tillegg har Trondheimsolistene, noen av de beste musikerne jeg vet om, og durkdrevne teknikere fra aller øverste hylle bidratt. Det er ikke ett eneste menneske på Tellus som venter på en ny låt med Samuelsen. Jeg har ikke noe plateselskap eller markedsføringsbudsjett eller -plan. Men jeg sendte ca 400 mailer og tekstmeldinger til ymse mottagere jeg tenkte kunne være interessert i enten musikken eller selve forsøket. Jeg trykket opp 21 små plakater, hvorav seks ble hengt opp på Høyskolen Kristiania der jeg jobber, én på Bølersenteret og én ved postkassene i nabolaget mitt. De øvrige 13 ligger fortsatt hjemme. Salget var ikke helt problemfritt Min utgivelsesstrategi har betydelige svakheter. Nettbutikken har klønete layout, ikke alle bankkort blir akseptert og enkelte kjøpere har fått en fil uten metadata, som cover og navn på bidragsytere. Atter andre sliter med å få sangen avspilt med sin foretrukne applikasjon. Likevel håper jeg å inspirere mitt laug. Jeg har så langt tjent kr 5772,- brutto på utgivelsen. I overkant av 200 mennesker har kjøpt den og lastet den ned. Noen har betalt mer enn de 20 kronene jeg forlangte, andre har i tillegg donert penger til initiativet. Latterlig lave tall, men dersom jeg skulle tjent like mye på strømming måtte sangen ha fått mer enn 180 000 avspillinger, og om den skulle gått i pluss måtte den ha blitt strømmet omtrent to millioner ganger. Slik reagerte kjøperne Via mail, sms og kommentarfeltet i nettbutikken har jeg fått tilbakemelding fra mange av kjøperne, og responsen kan sorteres i tre hovedkategorier: I kategori 1 befinner musikere, akademia-kolleger og studentene mine seg. De er udelt positive, og kommer med supplerende forslag og info som har gjort meg veldig mye klokere enn jeg var for få uker siden. Studentene har ingen problemer med å finne en applikasjon for avspilling. De er øyensynlig mer fleksible enn oss i høyere alderssegmenter. Kollegaer er betydelig mer forvirret. De trenger gjerne flere forklaringer før de innser at sangen ikke kan strømmes og at de muligens må bruke en annen app enn de er vant til å bruke for musikkavspilling. Men først og fremst er kollegiet forsøkets største heiagjeng. Nye, rettferdige infrastrukturer for salg av musikk er åpenbart etterlengtet. Kategori 2 er forbrukerne. De er hakket mer frustrert enn fascinert. Begeistra for musikken, men akk, for en dårlig nettside og fila lar seg ikke automatisk spille i bilen. Hvilken app skal jeg bruke, og hvor blei fila av? Vi forbrukere er vanedyr. Kategori 3 er pressen. De er uten unntak primært forbløffet over at de ikke kan få høre låta uten å betale for den. Strømmetjenestene er lite bærekraftige Jeg fortalte en bekjent i platebransjen om utgivelsen, og hans umiddelbare respons var at det er da mange som tjener bra på dagens strømmemodell. Selvsagt er det det. Plateselskapet han jobber i, blant annet. Jeg har selv en katalog med sanger som fortsatt genererer penger jevnt og trutt, selv om mange av strømmerne trolig også kjøpte de samme sangene på CD for 20+ år siden. Mange nyere utgivelser med både unge og gamle artister strømmer også til salt i grøten, men strømmetjenestene handler mye om katalogforvaltning. Sanger og artister som i mange år ikke var inntektsbringende for plateselskapene sørger atter for store inntekter. Både musikere, forbrukere og presse stirrer enøyd på strømmetall og antall månedlige lyttere, som om det alene forteller om musikken er verdt å høre på. Avregningsmodellene til den største strømmetjenesten er som et omvendt sosialdemokrati, der artister med lave strømmetall – talenter, nyskapende kunstnere og såkalte taste-makers – subsidierer katalogøkonomi, KI-generert innhold, Drake og Madonna. Men mest av alt subsidierer vi tjuvradder som ikke vil oss vel, og det er nettopp her vi er ved kjernen. De største strømmetjenestene er som kjøttetende kyr; lite bærekraftige. Hvorfor skal budet tjene alt? Musikerkollega Hans Martin Sognefest Austestad laget en  nettside som heter Spotify Unwrapped , der du kan finne ut hvor lite som går til artistene du hører på av prisen du betaler for tjenesten. Summen er skremmende lav og enda mer skremmende blir det om man tenker over hvor resten av pengene blir av. Alle vet at det er horribelt, men ingen gjør noe med det. Som en venn sa: hvorfor skal pizzabudet tjene alle pengene og pizzakokken ingenting? Musikere og artister bruker kløkt, penger og tid på å uttrykke seg, og når musikken er ferdig, gis den bort gratis. Adjø, selvrespekt. Om man bryr seg om musikk, musikere og artister og ikke er moralsk avstumpa bør man altså lete etter andre distribusjonskanaler. Disse fins, og jeg har de siste ukene blitt tipset om mange mer eller mindre kjente nettbutikker der man kan kjøpe musikken mer eller mindre direkte fra den som har laget den – butikker som fungerer langt bedre enn den jeg så langt har brukt til min sang. Apper for frustrasjonsfri avspilling av musikkfiler finnes det en skog av og blant de beste finnes endatil norskproduserte. Vi synes ikke det er merkelig at vi ikke kjøper vinterdekk og sushi i den samme butikken. Kanskje har vi om noen år vendt oss til at vi kjøper ny, spennende musikk i en nettbutikk hvorfra opphavere og artister får realt betalt, mens katalog- og bakgrunnsmusikk fortsatt finnes i strømmetjenestene. Det finnes en annen vei At «Det er ikke alt det fins en app for» med Samuelsen og Jan Toft går i minus er ingen overraskelse. Produksjonen kostet flesk, men jeg er for gammel til å gjøre ting halvveis, og gitt prosjektets natur – og sangens tekstlige innhold – var det ekstra viktig at innspillingen scoret høyt på hygge og produksjonsverdi. Jeg kan ikke forvente at alle liker musikken, men den skal i hvert fall høres ordentlig ut. Om derimot en artist med følgere, fans og markedsføringsbudsjett gjorde som meg og solgte musikken sin i stedet for å gi den vekk, ville inntektene kunnet bli enorme. Om man tjener kr 5.000,- på 200 solgte lydfiler, tenk da hva man tjener på 2000 eller 20.000 filsalg! Vi trenger bare at én stor artist eller ett stort band vekker oss fra den snart 20 år lange komaen der verdens dyktigste markedsførere har fått det til å virke logisk at råvaren som produseres er gratis for alle andre enn råvareprodusenten selv. Tekst: Jørund Fluge Samuelsen , førsteamanuensis, Fakultet for samfunn, kunst og medier. Vi vil gjerne høre fra deg!    Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til  kunnskap@kristiania.no.  

  
• Vennlighet er en egenskap vi har utviklet for å overleve

  kunnskap-kristiania / 2023 / 04 / vennlighet-gjor-at-mennesket-overlever

  KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Samfunn og psykisk helse Evolusjonsteorien forteller at den som er best tilpasset, vil overleve. For å hjelpe oss å overleve, har evolusjonen ivaretatt og fremmet våre sosiale evner. Vi har rett og slett lært oss å være vennlige. Den mest åpenbare grunnen til at vennlighet gir et positivt utbytte, er at vennlighet mot andre mennesker ofte resulterer i vennlighet tilbake til deg selv. Det kan være i form av tjenester eller nye muligheter. Vennlighet utløser også en dominoeffekt som kan gi sterkere sosiale bånd, psykologisk trygghet, en mer variert fritid og nye impulser. Bare for å nevne noen. Menneskets behov for sosial tilhørighet For å forstå dybden i hvordan og hvorfor vennlighet kan ha slike effekter, må vi forstå menneskets evolusjonsforankrede behov for sosial tilhørighet. Mennesket er langt ifra det sterkeste dyret i næringskjeden. Vi har lite å stille opp med i kampen mot tigre, mammuter, boaslanger og andre ville dyr. Vi er derimot i stand til å tenke på et langt mer avansert nivå enn de andre dyrene. Med denne avanserte hjernen vi besitter skulle man derfor tro at vi kan overmanne enhver tiger på savannen? Ikke helt; ett menneske alene har ikke mye å stille opp med mot en sulten tiger. "Sammen er vi sterke" Mennesker som samarbeider har derimot klart å overvinne ikke bare en, men store flokker av tigre. Ordtaket «sammen er vi sterke» kunne ikke vært mer riktig. Det har seg nemlig slik at ett menneske alene, tross sin hjerne med enormt potensiale, er ganske begrenset. Det er først når vi kommer sammen at potensialet til hjernen får store konsekvenser. Når vi ser tilbake på våre forfedre som levde for 100 000 år siden, synes vi at de virker primitive. Den gang levde vi i flokker på kanskje 50 – 150 mennesker. Etter hvert som ny kunnskap ble ervervet, ble den delt med de yngre i flokken, som igjen kunne lære dette videre til sine barn. Samarbeid skaper samfunn Slik kunnskapsspredning hadde sin begrensing; kunnskap nådde ikke lengre ut enn menneskene i umiddelbar nærhet. En gang iblant traff man kanskje på andre flokker og utvekslet kunnskap. Vi klarte oss, med andre ord, greit på den tiden – men bare greit. Det var først med utforming av større samfunn at vi kan skryte på oss at vi virkelig har klart oss godt. Et samfunn kan sees på som en organisert måte å dra nytte av ulike menneskers kompetanse og egenskaper. I en middelalder-landsby kunne én person ta seg av bakingen, en annen drev med sauegjeting og et par andre tok seg av kyrene. Slik ble vi alle spesialister og vår spesialkompetanse kunne videreformidles til lærlinger og etter hvert gjennom det skrevne ord. Vennlighet – for ditt eget beste Hva har alt dette med vennlighet å gjøre? Det illustrerer den avgjørende betydningen av sosial interaksjon. Det viser at det ikke nødvendigvis var den som var fysisk sterkest som nådde toppen av hierarkiet etter hvert som menneskene utviklet sine sosiale evner. Av samme grunn har vi dypt iboende biologiske og psykologiske mekanismer som fasiliteter sosiale forhold. Vennlighet er antagelig en av de sentrale evnene våre. At vennlighet er bra for ditt sosiale liv trenger du ikke å bli fortalt. Dette opplever du hver uke. Når du er vennlig mot andre får du bedre relasjoner. Kanskje har du også opplevd at fiendtlighet eller likegyldighet kan bidra til å støte mennesker bort.   Vennlighet vekker positive følelser Mennesker har blitt en art som har svært store behov for sosial kontakt. I det moderne samfunn er faktisk sosial isolasjon satt som den strengeste straffen innenfor det juridiske system. Det følger positive følelser med det å være vennlig; medfølelse, kjærlighet, samhørighet og mening er alle emosjoner som ofte kommer som resultat av å være vennlig. Forskerne tror disse følelsene blir vekket for at det skal føles godt å gjøre noe som fremmer dine sosiale forhold. Evolusjon har sørget for at du fortsetter å vise vennlighet for andre – til ditt eget beste. Gode gjerninger er bra for din psykiske helse Setter vi vår evolusjonsforankrede preferanse for det sosiale til side, finnes det også andre grunner til at vennlighet kan være bra for oss. Det viser seg at gode gjerninger for andre vil være med å forme ditt selvbilde. Et selvbilde som da forteller deg at du er en god person som gjør godt for andre. Et slikt positivt selvbilde vil være godt for din psykiske helse. Du endrer ikke bare perspektivet ditt på deg selv til det bedre. En annen effekt er at du også endrer perspektivet ditt på andre mennesker til det bedre. Du får en tendens til å se andre i et mer positivt lys til tross for deres mangler eller utfordringer. Vennlighet skaper med andre ord en positiv spiral som både du og de rundt deg har godt av.  Velg vennlighet som en grunnholdning; du vil merke at livet blir ditt blir litt mer positivt og andre mennesker vil komme til deg litt oftere. Og forholdene dine vil bli litt dypere. Tekst:  Robin Bjorheim, høyskolelektor, Institutt for psykologi, pedagogikk og juss, Kristiania Referanser: Gilbert, P (2015), The Evolution and Social Dynamics of Compassion. Social and Personality Psychology Compass, 9, 239–254. doi: 10.1111/spc3.12176 . Preston, S. D. (2013). The origins of altruism in offspring care. Psychological Bulletin, 139(6), 1305–1341. https://doi.org/10.1037/a0031755 Denne teksten er publisert på forskning.no den 20. april 2023 under tittelen Vennlighet er en egenskap vi har utviklet for å overleve . Vi vil gjerne høre fra deg!    Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til  kunnskap@kristiania.no.

  
• Sosial resept kan hjelpe – men krever mer enn henvisning

  kunnskap-kristiania / 2026 / 9 / Sosial-resept-kan-hjelpe-men-krever-mer-enn-henvisning

  KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Folkehelse Denne teksten ble først publisert på Dagens Medisin den 5. august 2026 under tittelen “ Sosial forskrivning kan hjelpe – men er ingen billig snarvei ”. I den  nasjonale folkehelseundersøkelsen fra 2025 oppga 12 prosent at de opplevde høy grad av ensomhet , mens bare 31 prosent rapporterte høy sosial støtte . Slike  belastninger kan komme til uttrykk som søvnproblemer , uro , smerter , nedstemthet og gjentatte konsultasjoner .   Sosial resept   kobler mennesker til ikke-medisinsk støtte i lokalsamfunnet – som turgrupper , kulturaktiviteter , møteplasser , frivillighet eller praktisk rådgivning . Ofte hjelper en koordinator den enkelte med å finne et passende tilbud og ta det første steget .   I en nylig kunnskapsoppsummering i Frontiers in Public Health gjennomgikk vi 115 empiriske studier fra 16 land. Nesten to av tre studier var britiske . Funnene gir grunn til forsiktig optimisme , men også til politisk nøkternhet . Det mest lovende er ikke sparte legetimer   De mest konsistente funnene gjelder psykisk og sosial helse . Deltakerne rapporterte blant annet mindre ensomhet og psykisk ubehag , større mestring , økt selvtillit , bedre fungering i hverdagen og sterkere tilhørighet . Mønsteret gikk igjen i ulike modeller , fra koordinatorordninger til kunst-, kultur-, natur - og aktivitetstilbud .   Resultatene for kliniske mål og bruk av helsetjenester var langt mer varierende . Enkelte studier fant færre legebesøk eller sykehusinnleggelser . Andre fant liten endring eller en midlertidig økning fordi udekkede behov først ble oppdaget .   Sosial resept   bør derfor ikke selges inn som et sparetiltak for en presset helsetjeneste . Den  viktigste mulige gevinsten er bedre livskvalitet , deltakelse og mestring . Slike gevinster fanges dårlig opp når suksess måles i færre konsultasjoner og kortsiktige innsparinger .   Vi må samtidig være presise . Gjennomgangen kartla hva studiene rapporterte , men vurderte ikke studiekvaliteten og beregnet ingen samlet effekt . Den kan derfor ikke slå fast hvor stor eller sikker virkningen er. Norge  trenger utprøving og evaluering i norske kommuner før en ordning eventuelt skaleres nasjonalt .   Relasjonen ser ut til å være avgjørende   På tvers av studiene gikk ett mønster igjen : En liste over aktiviteter er ikke nok . De mest positive erfaringene ble rapportert når noen hadde tid til å lytte , bygge tillit , tilpasse støtten og følge opp. Kontinuitet , personlig støtte og meningsfulle aktiviteter framsto som sentrale mekanismer .   Det må prege utformingen av en norsk ordning . En digital katalog eller en ny knapp i journalsystemet er ikke sosial resept . Dersom koordinatoren har for mange saker, eller tilbudene i nærmiljøet mangler kapasitet , blir resepten tom.   Norge har allerede deler av infrastrukturen . I 2023 hadde innbyggerne tilgang til frisklivssentral i 66 prosent av kommunene og bydelene . Året før hadde 89 prosent av kommunene med frisklivssentral fått deltakere henvist fra fastlegetjenesten . Vi har også frivilligsentraler , biblioteker og et bredt organisasjonsliv . Spørsmålet er ikke om vi skal importere en britisk modell , men hvordan norske ressurser kan kobles bedre sammen .   Kan forsterke ulikhet   En viktig risiko er at tilbudet treffer dem som har lettest for å delta. Mennesker med dårlig økonomi , språkbarrierer , ustabil bolig , funksjonsnedsettelser , begrenset digital kompetanse eller transportproblemer kan få en henvisning de ikke har reell mulighet til å bruke .   Da kan sosial resept   forsterke helseforskjeller i stedet for å redusere dem. Det avgjørende er om noen har tid til å følge personen helt inn i fellesskapet.   Transportstøtte , oppsøkende arbeid , flerspråklig informasjon og samarbeid med organisasjoner som har tillit i ulike lokalmiljøer , må derfor bygges inn fra starten .   Tre krav før Norge satser   For det første må sosial resept   være et supplement til – ikke en erstatning for – medisinsk behandling , sosiale tjenester eller andre lovpålagte tilbud . For det  andre må kommunene finansiere både koordinatorfunksjonen og kapasiteten hos dem som skal ta imot deltakerne . For det  tredje må resultatene måles på mer enn antallet fastlegebesøk . Ensomhet , mestring , deltakelse , livskvalitet og hvem som faktisk får tilgang , må følges over tid .   Sosial resept   kan bli et nyttig bindeledd mellom helsetjenesten og lokalsamfunnet . Men den er ingen billig snarvei ut av fastlegekrisen . Henvisningen er bare starten . Det avgjørende er om noen har tid til å følge personen helt inn i fellesskapet .   Tekst :   Adnan Kisa , professor , Fakultet for helse og teknologi . Sezer Kisa, Fakultet for helsevitenskap, OsloMet. Referanser: Kisa A, Kisa S. Models, implementation, and reported outcomes of social prescribing interventions: a scoping review. Front Public Health. 2026;14:1871347 . doi:10.3389/fpubh.2026.1871347 Tilgjengelig fra :  https://www.frontiersin.org/journals/public-health/articles/10.3389/fpubh.2026.1871347/full Vedaa Ø, Hjetland GJ, Nguyen TT, et al. Den nasjonale folkehelseundersøkelsen 2025: Fremgangsmåte og utvalgte resultater . Oslo: Folkehelseinstituttet ; 2026. ISBN 978-82-8406-565-6. Tilgjengelig fra :  https://www.fhi.no/publ/2026/den-nasjonale-folkehelseundersokelsen-2025-fremgangsmate-og-utvalgte-resultater/ Helsedirektoratet , Statistisk sentralbyrå . Kommunale frisklivssentraler 2022–2023. Oslo: Helsedirektoratet ; 2024. Tilgjengelig fra :  https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/kommunale-frisklivssentraler-2022-2023 Vi vil gjerne høre fra deg! Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til   kunnskap@kristiania.no .

  
• Seks steg til HR-analyser som gjør organisasjonen bedre

  kunnskap-kristiania / 2022 / 09 / seks-steg-til-hr-analyser-som-gjor-organisasjonen-bedre

  KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Bedre arbeidsliv  HR-analyse har vært i vinden gjennom flere år både blant HR-praktikere og konsulenter. Likevel ser vi at mange virksomheter sliter med å knekke koden for hvordan man kan skape resultater gjennom slike analyser.    Noe forenklet kan vi si at HR-analyse handler om systematisk å samle inn og analysere HR-relevante data for å informere og skape et faktabasert beslutningsgrunnlag for strategiske valg.   Med utgangspunkt i data fra HR Norges årlige konferanser i HR-analyse har vi undersøkt hvordan HR-profesjonelle selv opplever at de lykkes med analysearbeidet og hvilke hindringer som står i veien.    Basert på samtaler med praktikere, eksisterende forskning og egne erfaringer med HR-analyser, gir vi noen anbefalinger til hvordan man kan arbeide med HR-analyse slik at det gir verdi for virksomheten.   Verktøy for å jobbe strategisk   Spissformulert kan det hevdes at mange HR-funksjoner har en standard katalog av HR-aktiviteter som utføres omtrent på samme måte i alle virksomheter. Enkelte opplever også at HR-funksjonen er lite strategiske.    Valgene tas på bakgrunn av magefølelse og innarbeidet praksis.  Arbeid med mennesker vil alltid kreve skjønn, kunnskap om konteksten og mellommenneskelige relasjoner.  Likevel må HR-funksjonen knytte sitt arbeid til virksomhetens strategi og levere resultater som beviselig hjelper bedriften med å nå fastsatte mål.   Den viktigste suksessfaktoren for å lykkes med HR-analyser, er at bedriften tar i bruk resultatene man kommer frem til. HR-analyse kan være et godt verktøy for å arbeide med strategiske spørsmål på en mer faktabasert måte. Hvilke HR-ferdigheter må vi være gode på dersom vi skal kunne oppnå strategien?  Hvordan sikrer vi at vi har riktig kompetanse på riktig sted til riktig tid? Kan vi bevise at de tiltakene vi anbefaler og gjennomfører fungerer? Og er vi sikre på at vi gjør de riktige prioriteringene for at organisasjonen og de ansatte skal ha best mulig forutsetninger for å lykkes?   Mye rapportering, lite strategi   Våre funn viser at selv om interessen for HR-analyse er stor, fungerer det i liten grad som strategisk verktøy.    Respondentene opplever at de sitter fast i operasjonell rapportering. De samler inn og kvalitetssikrer fragmenterte data fra ulike systemer for å imøtekomme interne og offentlige krav til rapportering.    Det brukes liten tid på å undersøke sammenhenger i datagrunnlaget, identifisere årsaker til problemstillinger og gjøre analyser som kan si noe om framtiden. Funnene fra Norge viser samme mønster som vi finner i internasjonale undersøkelser.   De største barrierene   De tre største barrierene for å heve kvaliteten i analysearbeid oppgis å være: 1) Kvalitet og tilgjengelighet på data, 2) HRs kunnskaper og ferdigheter og forståelse og 3) Etterspørsel fra toppledelsen.    Dataene kan være av dårlig kvalitet og vanskelig tilgjengelig som følge av at ulike systemer i liten grad er integrerte. Med dårlig datakvalitet blir det også vanskelig å stole på resultatene.   Ansatte i HR har sjelden bakgrunn fra statistikk og kvantitative analyser. Mange opplever at de mangler ferdighetene som skal til for å gjennomføre analyse r. Ledelsen er heller ikke vant til at HR jobber evidensbasert og evner i liten grad å bestille analyser som HR kan levere på.   Seks steg til bedre HR-analyser   Skal man lykkes med HR-analyse kan prosessen designes som et internt forskningsprosjekt, med følgende steg.   Stille de rette spørsmålene. Det kan være fristende å analysere data som tradisjonelt er innenfor HRs hjemmebane. Skal man skape verdi for bedriften, må innsatsen rettes mot utfordringer ved bedriftens mål og strategi. De fleste strategiske mål skal oppnås av mennesker, og vil som regel kreve støtte fra HR.    Forankring med en sponsor. Den viktigste suksessfaktoren for å lykkes med HR-analyser, er at bedriften tar i bruk resultatene man kommer frem til. Forankring med en beslutningstaker er derfor essensielt. HR kan være prosjektleder, men den som til syvende og sist skal ta beslutninger, må ha eierskapet gjennom hele prosessen.   Stille hypoteser sammen med bedriften. Når man vet hvilke spørsmål man ønsker svar på, kan man formulere hypoteser for hvordan ting henger sammen. Her er det lurt å sette seg inn i aktuell forskning. Organisasjonen må også involveres. Om beslutningstakere er med på å stille hypotesene , vil de også være interessert i resultatene og ha et større eierskap til det man finner av sammenhenger.   Samle inn og kvalitetssikre nødvendige data. Perfekte data samlet i en sentral database er ingen forutsetning for å kunne bedrive HR-analyse. Har man tydelige formulerte spørsmål og vet hva man ønsker kunnskap om, vet man bedre hvilke data som er nødvendige. Involveres bedriften i denne kvalitetssikringen, vil det også øke tilliten til resultatene.   Hjelp til å gjennomføre analysene. Vi ser at mange HR-praktikere er usikre på sine statistiske ferdigheter. Dersom man har stilt tydelige spørsmål, og samlet inn nødvendige data for å besvare problemstillinger, er de tekniske beregningene noe man kan få hjelp til.  Enten man velger å engasjere konsulenter eller spørre kollegaer som har erfaringer med analysearbeid, kan man enkelt få st ø tte til å kjøre de nødvendige statistiske beregningene.   Bruke tid på formidling og historiefortelling. Skal resultatene endre på praksis, må bedriften forstå hva man har funnet, hvorfor funnene er viktig, og hva som kreves av oppfølging. Bruk tid på å formidle en historie med følgende hovedpunkter: Hva er trusselen, hva kan vi risikere å tape? Hva er årsaken til problemet som vi har funnet i analysen? Hvilke tiltak anbefales? Og hvilke effekter forventer vi å se av disse tiltakene?   Gode muligheter for å lykkes   De viktigste faktorene for å lykkes med HR-analyser, er forankring, prosjektledelse og formidling. Dette er områder som HR ofte er sterke på allerede. Det er lov til å be om hjelp til de mer tekniske sidene ved analysen.    S å lenge man sørger for at bedriften har eierskap og nysgjerrighet gjennom hele prosessen, er dette et godt utgangspunkt. Har man i tillegg evnen til å formidle resultatene på en fengende måte, burde verken manglende statistiske kunnskaper eller datakvaliteten i HR-systemer kunne stoppe arbeidet.   Referanser:   Huselid, M. A. 2018. The science and practice of workforce analytics: Introduction to the HRM special issue. Human Resource Management, 57(3)   Margherita, A. 2022. Human resources analytics: A Systematization of Research Topics and Directions for Future Research. Human Resource Management Review, 32(2)   Tekst: Dosent Kåre Slåtten, Institutt for ledelse og organisasjon ved Høyskolen Kristiania og Universitetet i Sørøst-Norge (USN), Lina Alsvik, HR Business Partner i VG.   Vi vil gjerne høre fra deg!           Send dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til  kunnskap@kristiania.no .    

  
• Age-shaming er en trussel for arbeidslivet

  kunnskap-kristiania / 2023 / 04 / age-shaming-er-en-trussel-for-arbeidsmiljoet

  KUNNSKAP KRISTIANIA: Aldersdiskriminering  Når du hører om aldersdiskriminering, tenker du kanskje på urettferdig eller dårlig behandling av eldre i arbeidslivet. Det er ikke så rart, fordi det har vært mye oppmerksomhet rettet mot aldersdiskriminering av eldre og hvilke negative konsekvenser dette har. Samtidig viser forskning at også unge voksne, definert som mennesker i slutten av 20- og starten av 30-årene, opplever fordommer og negative holdninger knyttet til alder. Vi mener det er mye å hente dersom en ser på hvilke styrker og kompetanser som trengs i dagens arbeidsmarked – fremfor hvilken alder de ansatte bør ha. Age-shaming – å bli sett på som for ung Age-shaming innebærer at unge voksne opplever diskriminering og negative holdninger knyttet til alder. For eksempel at unge arbeidstakere betegnes som «for unge», med mindre erfaring og dermed også med mindre kompetanse til å løse arbeidsoppgavene sine. Disse holdningene og fordommene er ikke bare skadelige for individet som rammes, men for hele organisasjonen. Hva går vi glipp av i arbeidslivet hvis disse holdningene fortsetter å regjere uten at vi er bevisst på dem? Er det en fare for at det blir en selvoppfyllende profeti? Alder sier lite om kompetanse Vårt utgangspunkt er at alder sier svært lite om hvilke styrker og hvilken type kompetanse et menneske besitter. For hva er egentlig kompetanse, hva er styrker – henger dette sammen med alder? Kompetanse defineres som « evner og ferdigheter som er nødvendige for å nå et bestemt mål»  og kan opparbeides gjennom blant annet erfaring og utdanning. Fagspesifikk kompetanse, sosial kompetanse og teknologisk kompetanse er ulike former for kompetanse. Hvilke kvaliteter trengs for å nå målet? For å kunne si om noen har høy eller lav kompetanse, må man starte med å se nærmere på oppgaven eller målet med oppgaven man skal løse. Lang erfaring kan i mange tilfeller føre til god kompetanse på et område, men tilsier ikke nødvendigvis riktig kompetanse for måloppnåelse. Når vi snakker om riktig kompetanse for måloppnåelse, spiller også et begrep som styrker inn. Styrker er underliggende kvaliteter som gir oss energi, bidrar til personlig utvikling og gir grunnlag for mestring. Eksempler på styrker er kreativitet, empati, samarbeid og effektivitet. Når vi bruker styrkene våre bidrar det til gode resultater og engasjement på arbeidsplassen. Det er gjort undersøkelser av sammenhengen mellom alder og styrker, eksempelvis alder og kreativitet. Det er ingen klar korrelasjon mellom alder og kreativitet. Selv om det for eksempel finnes studier som indikerer at eldre kan ha lavere digital kompetanse, er ikke dette nok til at en kan skjære alle over en kam, og si at alle eldre har lav digital kompetanse. Som vi argumenterte for innledningsvis, er det heller aktuelt å se på hvilke styrker og kompetanser som trengs i dagens arbeidsmarked – fremfor hvilken alder de ansatte bør ha. Går glipp av verdifull kompetanse Dagens arbeidsliv preges av endringspress og komplekse problemstillinger. Kreativitet, samarbeid, innovasjonsevne og problemløsningsevne anses som svært ettertraktete styrker og kompetanser for organisasjoner som skal løse de problemstillingene vi står overfor. Forskning viser også at innsats, utholdenhet og lidenskap er like viktig som IQ i mange sammenhenger. Det er lite som tyder på at disse evnene kan knyttes til alder. Derimot kan age shaming føre til at vi går glipp av verdifulle styrker og kompetanser vi gjerne skulle dratt nytte av i arbeidslivet. Selvoppfyllende profeti Vi vet at holdningene våre ofte påvirker adferden vår. Pygmalioneffekten, som også er kjent som «selvoppfyllende profeti», gir en forklaring på hvordan forventingene våre styrer hvordan vi opptrer og påvirker utfallet av hendelser. Dersom du har negative forventinger, påvirker det hva du legger merke til rundt deg, og bevisst eller ubevisst handler du deretter. La oss si at en senior i en organisasjon ser på en junior som mindre kompetent eller som lite kreativ. Da vil muligheten for at senioren lærer noe av junioren være dårligere, samtidig som junioren kan få negativ selvoppfattelse av egne evner. Det kan gjøre at junioren eksempelvis ikke tør å stille spørsmål, eller uttrykke egne meninger og ideer i frykt for å bli oppfattet som uvitende. Age-shaming er negativt for arbeidsmiljøet Lite hemmer organisasjoners og individers læringsprosess så mye som frykt. Og motsatt; hvis kulturen og arbeidsmiljøet er preget av psykologisk trygghet, noe som innebærer at individer opplever det som trygt å ta risiko for eksempel ved å stille spørsmål, være uenig og uttrykke egne meninger, vil det kunne fremme læring, innovasjon og et mangfold av perspektiver. Age shaming kan true arbeidsmiljøet og den psykologiske tryggheten fordi individer blir usikre på egen kompetanse, og derfor unngår å stille spørsmål og uttrykke sine meninger. For å lykkes med å møte de komplekse problemstillingene og endringspresset i organisasjoner, må vi få bukt med negative holdninger og fordommer knyttet til alder. Så hva kan vi gjøre for å håndtere, og forhåpentlig redusere, age shaming på arbeidsplassen?   Tre tiltak mot age-shaming Vil vil løfte fram tre tiltak som kan bidra til å minske age shaming på arbeidsplassen: Vær bevisst egne holdninger Har du kanskje en kollega du opplever som «for ung»? Holdninger våre er tillært gjennom våre erfaringer og de påvirker hvordan vi opptrer i ulike situasjoner og hvordan vi møter andre mennesker. Hvis du er bevisst din holdning og i tillegg vet at alder og kompetanse ikke nødvendigvis hører sammen, har du mulighet til å lære noe og samarbeide godt med den «for unge» kollegaen din. Møt hverandre som deltakere gjennom dialog Den norske filosofen Hans Skjervheim bruker begrepene deltaker og tilskuer når han snakker om hvordan vi kan møte andre mennesker gjennom dialog. Ser du på den «for unge» kollegaen din som en deltaker, da er du åpen og nysgjerrig på vedkommedes meninger og retter oppmerksomheten mot dem. Du kan likevel ha egne meninger, som du inviterer kollegaen din til å være enig eller uenig i. Gjennom dialogen møter vi hverandre som likeverdige deltakere der alle har noe å lære av hverandre. Frem god læringsholdning Læringsholdning defineres som en prosess der man stiller spørsmål, reflekterer og stiller seg åpen for feedback. Dersom de ansatte i organisasjonen føler seg trygge til å gjøre dette, vil sannsynligheten for at de lærer mer av hverandre være til stede. Man kan fremme læringsholdning i et team eller i en organisasjon ved å stille spørsmål til hverandre og se hverandre som kompetente mennesker med ulike styrker og perspektiver. Du bør derfor være nysgjerrig på den unge kollegaen din sitt perspektiv. Alle har noe å lære av hverandre I et bærekraftig arbeidsliv bør vi etterstrebe å møte hverandre som likeverdige deltakere, med ulike styrker, kompetanse og erfaringer og kompetanser.  Vi har alle noe å lære av andre som er ulike oss selv.  Denne teksten er også publisert på forskning.no den 26. april 2023 under tittelen   Age shaming er en trussel for arbeidsmiljøet , på Nettavisen den 29. april 2023 under   samme tittel og i HR-magasinet den 23. mai 2023 under samme tittel . Vi vil gjerne høre fra deg!    Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til  kunnskap@kristiania.no.  Referanser Binnewies, C., Ohly, S., & Niessen, C. (2008). Age and creativity at work: The interplay between job resources, age and idea creativity.   Journal of Managerial Psychology ,   23 (4), 438-457. Brook, J., & Brewerton, P. (2016).   Optimize Your Strengths: Use your leadership strengths to get the best out of you and your team . John Wiley & Sons. Collins, M. H., Hair, Jr, J. F., & Rocco, T. S. (2009). The older‐worker‐younger‐supervisor dyad: A test of the Reverse Pygmalion effect.   Human resource development quarterly ,   20 (1), 21-41. Duckworth, A. (2017). GRIT Lidenskapen og standhaftighetens kraft. Cappelen Damm. Littman-Ovadia, H., Lavy, S., & Boiman-Meshita, M. (2017). When theory and research collide: Examining correlates of signature strengths use at work. Journal of Happiness Studies , 18 , 527-548. Edmondson, A. (1999). Psychological safety and learning behavior in work teams.   Administrative science quarterly ,   44 (2), 350-383. OECD. (2005). The definition and selection of key competencies - Executive Summary, fra http://www.oecd.org/pisa/35070367.pdf. Raymer, M. , Reed, M. , Spiegel, M. & Purvanova, R. K. (2017). An Examination of Generational Stereotypes as a Path Towards Reverse Ageism. The Psychologist-Manager Journal, 20 (3), 148-175. doi: 10.1037/mgr0000057. Skjervheim, H. (1976) Deltakar og tilskodar og andre essays. Oslo: Johan Grundt Tanum Forlag. Weinert, F. E. (2001). Concept of competence: A conceptual clarification. In D. S. Rychen & L. H. Salganik (Eds.), Defining and selecting key competencies (pp. 45–65). Kirkland, WA: Hogrefe & Huber. World Economic Forum, V. (2020). The future of jobs report 2020.   Retrieved from Geneva . Denne teksten er også publisert på forskning.no den 26. april 2023 under tittelen Age shaming er en trussel for arbeidsmiljøet og på Nettavisen den 29. april 2023 under samme tittel .