Søk

Resultat

• Devised theatre: EGO SOM EN SEKSUELT OVERFØRBAR SYKDOM

  om-kristiania / kalender / devised-theatre-ego-som-en-seksuelt-overforbar-sykdom

  Visning med halve klassen på 2. året Bachelor i skuespill.

  
• Adidas’ Back to the Future Strategy

  kunnskap-kristiania / 2020 / 04 / adidas-back-to-the-future-strategy

  KNOWLEDGE @ KRISTIANIA: Brand Strategy The orientation when formulating strategy is to look forwards – to think where we need to be 3 years or 5 years ahead. Yet, it is only possible to implement strategies when they are seen to be authentic by employees and other stakeholders and when they build on the distinctive capabilities of the organization. To explore this need to understand the past when planning for the future, we conducted an in-depth study of the sports brands, adidas.  Adidas is an interesting case because of its long history and because it also consciously rejected its past with quite disastrous consequences. Read also:   Co-creation of Brands The Adidas Story Adidas, dates back to 1924 when it was known as the Gebrüder Dassler Schuhfabrik.  It was started by shoe-maker and keen sports enthusiast Adi Dassler and his brother Rudolf. From the early days, it reflected Adi Dassler’s interests in sports and his approach to innovation which involved him in observing athletes, talking to them about their needs, and then experimenting with innovative ways of solving problems with new forms and materials. While it was a very successful business – with an athlete wearing Dassler spikes winning a gold in the 1928 Olympics and four times gold medal winner, Jesse Owens triumphing in the company’s shoes in the 1936 games in Munich – the second World War required that the company make army boots instead. Read also:   Svetter ut kunnskap om kundene dine   (in Norwegian) On its knees After the war, Adi and Rudolf fell out and went their separate ways, with Adi creating adidas and his brother, Puma.  Adidas continued Adi’s philosophy of industrialised craftsmanship and focus on athletes, even as the company scaled up in size.  By 1978, when Adi died, it was a billion dollar company with 4000 employees and dominated the world of sports shoes and clothing. Here though the company’s success unravelled. In a deliberate rejection of the past, the company set out on a new path, taking it into leisurewear and camping equipment. Adi’s extensive collection of sports shoes and his copious notebooks were put into storage and forgotten. Design and product quality deteriorated and employees were unclear as to the company’s direction. By 1990 the company was on its knees and the family sold the business. Read also:   How crisis Zoomed us away from Skype Discovering a gold mine As the company spiraled downwards, its managers sought salvation in two former Nike employees called Rob Strasser and Peter Moore. On their first visit to adidas they were taken on a tour of a small museum. Peter Moore remembers, “It only took about 5 minutes in the museum before I realized that these people had nothing but a gold mine in their hands and that they really had no idea what they had.” Moore and Strasser could see what adidas managers could not – that the company had a rich history that could be drawn upon to create a new strategy to revitalize the company. Read also:   Why consumers co-create Recovering from near bankruptcy They went back to Adi Dassler’s philosophy and developed a new range of performance products, called Equipment, that built on the brand’s history. Then they selected a few classic shoes from the adidas archive, updated them and sold them under the name Originals.  In a 250 word memo to the board, Strasser and Moore noted, ‘Adidas Equipment will be complemented by Adidas Originals. These were the leading sports shoes of their time. They were the Adidas Equipment of the 60s and 70s, just as Adidas Equipment today will generate the originals of the year 2000.’   The move was remarkably prescient. Originals saved the company and such shoes as the Stan Smith and the Superstar are still on sale today.  Recovering from near bankruptcy in 1989, by 1999 sales had recovered to €5.3 billion with profits of €398 million. Lyst til å forandre verden?:   Ta en Master i Innovasjonsledelse History has come to play a central role However this is not just a story of a 30 year old turnaround.  History has come to play a central role in adidas’s strategy. While it is one thing to uncover history, it is another to remember, curate and embed it. Adidas have realized this by rebuilding the company’s archive, building memory tools, producing a history book, creating a history management department and integrating the philosophy of Adi Dassler into its design of products and services. When it came to developing a new strategy in 2015, called Creating the New, that connection to the past was very evident.  As Peter Moore told us,‘What Liedtke [Chief Marketing Officer] and Gaudio [global creative director] have done with the brand, which is more or less an extension and expansion of the strategy Rob and I presented way back, really shows the power and durability of the Adidas brand.’ Three lessons on the use of History Reflecting on all the interviews we conducted with long serving employees, the meetings we attended and the archival material we looked at, we concluded there were three important elements. First, you have to institutionalise the use of history.   Particularly notable in the adidas case was the establishment of an active history management department that engaged itself in new product development.  Second, outsiders can play an important role.   While the value of the past wasn’t seen by insiders, it was very quickly realized by the former Nike managers, who saw things with new eyes. Third, strategies are only effective if they are implemented.   And for that they need legitimacy.  It was interesting when we interviewed those adidas employees who were there in 1990 and the emotional engagement that they had with a strategy that felt to them authentic.  One of them told us, As funny as it sounds, I remember the goosebumps I had when they [Moore and Strasser] for the first time made me and many others really, really proud of where we work, and understand what a great brand it is.’ References: Iglesias, O., Ind, N., & Schultz, M. (2020).   History matters: The role of history in corporate brand strategy.  Business Horizons, 63(1), 51-60. Ind, N (2017):   adidas: rediscovering the source of its success.   Case Study. Oxford University Centre for Corporate Reputation. Photo: Adidas was established in 1924 by shoe-maker and keen sports enthusiast Adi Dassler (picture) and his brother Rudolf (Photo – Adidas). Text:   Professor Nicholas Ind, Department of Economics and Innovation, Kristiania University College.
• Tilrettelagt pensum

  om-kristiania / biblioteket / pensumlister / pensum-for-studenter / tilrettelagt-pensum

  Tilrettelagt pensum
• Alle kan kjøpe aksjer

  om-kristiania / kalender / alle-kan-kjope-aksjer

  Hvorfor er det så få kvinner som investerer i aksjer? Kan ny teknologi gjøre det lettere? Velkommen til åpent arrangement med Børsgruppen Kristiania og Loftet!

  
• In the future, being around other people may prolong the lifetime of your smartphone’s battery

  kunnskap-kristiania / 2022 / 08 / in-the-future-being-around-other-people-may-prolong-the-lifetime-of-your-smartphones-battery

  KNOWLEDGE @ KRISTIANIA: Technolgy  Today, smartphones are used to aid and improve all kinds of tasks in almost all aspects of daily life. Smartphones, however, are generally considered fairly resource constrained and their available power is the most constrained resource of all— without power the smartphone won’t function.    Not surprisingly, battery life has been identified as one of the most desired features of mobile devices.      A possible solution   For the purpose of improving battery life in settings where users are co-located, we conducted a study to measure the impact on the consumed smartphone energy when data were collected in a distributed manner. This means that every device shared the same data as opposed to every device collecting its own sensor data.    The results indicated that a shared distributed collection imposed less energy consumption than traditional approaches.   By opportunistically connecting to and sharing common computations with nearby smartphones, co-located users can compute tasks as ‘one entity’. The result of the computations done collectively is then available for all nearby devices and ensures that no computation is done more than once.    A more seamless travel experience   Let’s take an example of a near-future public transport application, taking advantage of the Be-in/Be-out paradigm. Be-in/Be-out is about enabling user’s of public transport to enter and leave vehicles without having to do any explicit action— a seamless, ticket free travel experience. In order to achieve this, heavy local computations are needed in order to estimate or verify if a user is actually on a public transport vehicle, which vehicle and how long the journey is, in order to achieve accurate ticketing.    The Be-in/Be-out scenario in public transport, is a very relevant scenario which we are currently researching through a joint research effort between fluxLoop, Kristiania University College and other public transport operators such as Nordland Fylkeskommune and Ruter.    Devices sharing the same data   In scenarios such as this, the smartphones of embarking and disembarking travelers can collaborate as one entity in order to calculate whether travelers are embarking, disembarking and which mode of transport the travelers are in.     Near-future public transport solutions are examples where opportunistic collaboration could prove beneficial. However, this approach could also be employed in any kind of scenario where devices are co-located and ambient sensor information needs to be collected and processed.   Cloud solutions are not necessarily the best solutions   The last couple of years, in order to combat the resource scarceness of mobile phones, many applications send heavy computation to the cloud for processing and the result is then returned to the device. This can significantly lower the resource consumption of mobile phones and contribute to a longer lasting battery.   At the same time, the concept of the Internet of Things (IoT) has emerged which has led to a drastic increase in connected devices. This, in turn, leads to elevated network traffic which potentially can cause latency and a heightened load on servers worldwide.    Not only does this affect the internet backbone and the service providers, but an increase in network usage from mobile devices might also incur added cost for the end-user. In addition, by sending data to the cloud it brings an added risk to security and introduces new attack vectors. Data can be intercepted on the way, or malicious employees working at the service provider can access and steal your data.    More processing on device may increase the security of mobile solutions   Security concerns, in combination with better hardware and more efficient algorithms has led to the computations again being moved back to the users’ devices. However, the issue of available power on mobile devices still persists. This is quite the predicament!    On one hand you have a significant reduction in energy consumption on the user’s device and on the other you have a significant increase in network load and additional security concerns. It is currently hard to deal with all these issues, however, on-device processing and opportunistic collaboration can help mitigate security issues to some extent.     A way to reduce energy consumption   It is difficult to say exactly which calculations are needed for different solutions in the future. However, for scenarios where multiple devices need to do the same calculations within the same context, collaborating on the computation is a viable approach. Through opportunistic collaboration it is possible to reduce energy consumption, while simultaneously keeping network traffic at a minimum.    In the future this solution might contribute to a more seamless travel experience with fairer pricing schemes and hopefully— once implemented, the travelers won’t notice a significant change in their device’s power consumption due to distributed work collaboration.    Referanser:   Skretting and T.-M. Grønli, "Distributed Sensor Data Collection Using Mobile Clouds for Public Transportation," in IEEE 17th International Conference on Intelligent Computer Communication and Processing, 2021.   Ma, Y. Zhao, L. Zhang, H. Wang and L. Peng, "When mobile terminals meet the cloud: computation offloading as the bridge," in IEEE Network, vol. 27, no. 5, pp. 28-33, September-October 2013, doi: 10.1109/MNET.2013.6616112. Text: PHD-candidate Anders Skretting, School of Economics, Innovation and Technology. Anders.Skretting@kristiania.no  

  
• How an Academic Lecturer became a Talk Show Host on Zoom

  kunnskap-kristiania / 2020 / 05 / how-an-academic-lecturer-became-a-talk-show-host-on-zoom

  SCIENCE COMMUNICATION: Talk Show on Design and Architecture “Episode 5 of Trentini Talk Show will look into the future of retail architecture, the domain that will be the most affected by COVID19. We already understand that some typologies are not going to survive the retail crisis, which we have entered with the international lockdowns.” At the end of 2019, the research group ArchCommLAb, that I’m chairing, delivered a book manuscript on retail architecture Fashion Spaces/ a Theoretical View to Dutch publisher Frame. In the forthcoming book, we examine how retail architecture is evolving from being brandscapes to becoming fashion spaces. We suggested that the separation between brandscapes, where the spatial production is closely linked to the brand, and fashion spaces, which can be considered as autonomous and sustainable, lies in the fact that brands might lose control over results (McQuillan, Hansen, 2020). It is important to note that we look at fashion not just as a study of dress, adornment and clothing, but as a broader phenomenon of social change. Listen to Podcast:   Vésma Kontere McQuillan on Prada, Fashion Spaces, and Streetwear The release of the book was scheduled for May 28, 2020. Before the book launch came the date February 26, 2020, when the first coronavirus case was registered in Norway and March 12, when a national lockdown was announced. The release of the book is postponed until July 28, 2020. Read also:   Co-creation of Brands Would you like to host a Talk Show? Shortly after the lockdown took place, a week before Easter, Mareks Nemme from Trentini called me.   Trentini Spaces and Design   is a design Gallery, located in Riga, Latvia. Before COVID19, they sold high- end design furniture. Now their objective was to create a new platform for design discussions, the first talk show for architects and designers on Zoom. The idea behind the show is every week, on Thursdays,  to invite an internationally recognized professional in their fields such as architecture and design to discuss current topics in architecture and design. Trentini asked me to host the first season. Trentini Talk Show is a project I would never have imagined only two months ago. Read also:   Instagram skaper ny arkitektur   (article in Norwegian) I was not a TV show host but an academic lecturer I was not sure. On this point, Zoom was an unknown format for me. I was not a TV show host but an academic lecturer. I used to work with a visually strong presentation behind my back. The room was essential to me. I loved to come to space some time ahead of my lecture to make sure that the lights, sound, and position of the audience are working for me. I loved traveling with talks to try out different auditoriums created by other architects. Still, one of my favorites is the black auditorium by Kristin Jardmund Architects at Campus Vulkan, a signature building of Westerdals. Now, the venue is Zoom at the address  Zoom Video Conference. The idea of “room” has changed during the COVID-19 situation, and it was an opportunity to test the hypotheses of fashion spaces in practice through the talk show format. New and unexpected zone of social interaction The significant changes in public architecture started already in 2005 with the second digitalization wave when Web 2.0 applications brought changes in consumer’s social and everyday behavior patterns. It was the beginning of the internet’s severe impact on spaces; even it was a voluntary choice by then. Already in 2019, the design society extensively was communicating via smartphones with apps of social media such as Instagram, while the phone owner’s favorite physical space was defined instead by free wi-fi than particular architecture.  This year has brought us to a whole new and unexpected zone of social interaction between a retailer, who is the forcing power behind the retail architecture and their consumer. Right now, retailers do not sell products; they are trying to keep their communities via different types of social engagement, such as the talk show I’m hosting now.  How will design and architecture change when we go back to physical spaces? Trentini Spaces and Design, has, at least temporarily, turned from a design retailer into a design educator. Right now Zoom is a new site of cultural production, do we want it or not. Retail architecture is developing the way we predicted.  The question is – will be brands such as Trentini able to keep control over the cultural sites they are creating right now, and how it will change the architecture after we go back to physical spaces. But there is still time, and I’m thankful for those conversations with architects,  designers, and audience. What I have learned so far, the Zoom room has it’s benefits. The last talk was with   Sebastian Herkner , a German designer based in Offenbach am Main. He was in his studio, I was in Oslo, Trentini aired from their showroom in Riga while sitting on Herkner’s designed sofas, and design professionals from Stuttgart, Berlin, and Amsterdam joined our conversation. And while everyone is in different geographical places, the significant lesson I learned was an unexpected possibility to look another person in the eyes and connect in some not-yet- realized, imagined place. At the address Zoom Video Conference. Reference: Vésma K. McQuillan (2020): Fashion Spaces: A Theoretical View Paperback Frame Publishers. To be released on July 28, 2020. This feature article is written for Kunnskapsmagasinet Kristiania and first published on May 7, 2020. Text:   Vésma K. McQuillan is Professor at Westerdals Department of Communication and Design, at Kristiania University College, Oslo, Norway, where she also chairs the ArchCommLab research group. Currently, she is hosting   Trentini Talk Show , the first talk show for architects on ZOOM. Season one consists of eight episodes,   which airs from April to June 2020 .

  
• Eksamensvisning Musikkteater: Ganske Golden Age!

  om-kristiania / kalender / eksamensvisning-musikkteater-ganske-golden-age

  Studentene på 1. året Bachelor i musikkteater ønsker velkommen til eksamensvisning!

  
• Danser på Operaen

  aktuelt / 2019 / 10 / danser-pa-operaen

  Over 50 dansere beveger seg i en pulserende og drivende formasjon over det sorte scenegulvet på Den Norske Opera & Balletts Scene 2. If One Keeps Walking er en performance som lar mennesker komme i kontakt med seg selv, andre og omgivelsene. Grensene mellom publikum, utøvere og dansere gjøres utydelige for å skape en menneskelig, hjertevarmende og inkluderende opplevelse. «Community Project» If One Keeps Walking er Hagit Yakiras nyeste prosjekt. Det er en stedsresponderende, erfaringsbasert performance med fem eksepsjonelle dansere og inntil 50 lokale deltakere i alle aldre og med forskjellige forutsetninger. Femten av disse er studenter fra Norges dansehøyskole, som nå er et institutt under  Høyskolen Kristiania . De går alle fordypning i samtidsdans, på andre og tredje året av bachelorgraden i dans med pedagogikk. Produksjonen betegnes som et såkalt «Community Project», hvor lokale utøvere tar del i og setter sitt preg på forestillingen. - Det er en mulighet for en større del av befolkingen til å ta del i et danseprosjekt med tydelig kunstnerisk visjon og høy kvalitet. Dette er ikke et amatørprosjekt, men en forestilling som åpner for å se mangfold og forskjellige enkle bevegelsesmønstre i en stor gruppe- å gå, springe, sitte, snurre, falle- alle disse hverdagslige bevegelsene får en tydelig estetisk form i en stor gruppe, som en fugleflokk som beveger seg sammen eller en fiskestim som gjør at vi ser former og bevegelser i stor skala. Til tross for at det er mange involverte aktører i produksjonen, har Hagit Yakira fulgt opp alle utøverne godt, og sørget for at alle har blitt sett og hørt,  forklarer Stine Nilsen, som er kunstnerisk leder for CODA-festivalen. I prøveperioden har utøverne hatt flere av prøvene i dansestudioene til Norges dansehøyskole i Borggata, men de siste dagene har de vært i Den Norske Opera & Ballett. Det har vært en intensiv prosess for de rundt 50 utøverne som alle skal finne sin plass i en såpass stor gruppe. -  Det har vore ein spennande og intensiv prosess. Me har gjennom heile prosessen arbeida med improvisasjon med tydelege rammer, og har fått utforska materialet sjølv utifrå dei oppgåvene som har blitt gitt. Slik har me fått ein klar veg på korleis ein skulle arbeide inn i rørsla. Hagit har inkludert oss i arbeidet der ein får kjenne på det å måtte utfordre seg sjølv, ta sjansar og vere med på å skape. Dette har gjort at eg har fått eit innblikk i korleis å vere utøvande, og det har vore spennande å sjå korleis Hagit har arbeida med å skape denne førestillinga,  sier 3. årsstudent Sofie Bjelland. Starter som en vandring Forestillingen starter som en vandring, hvor utøverne fører med seg publikum fra Sukkerbiten utenfor Lambda, videre forbi Operastranda, via operataket og foajeen, før de til slutt ender opp på Scene 2. Her kan publikum velge å bli med opp på scenen, til sitteplassene som for anledningen er plassert rundt scenegulvet. Gjennom forestillingen fremføres musikk av vokalartisten Portia Winters. Samspillet mellom danserne og musikken er vakkert, poetisk og til tider intenst. Fikk praksisplass i CODA Andrea Dybvik er tredjeårsstudent på fordypning i jazzdans. Hun har vært så heldig å få praksisplass i CODA-festivalen. Her har hun fått relevant erfaring innen både kommunikasjonsarbeid, logistikk og praktisk oppfølging av festivalens deltakere og samarbeidspartnere. - Det er veldig lærerikt! Jeg ble bare kastet ut i det, og det lærer man jo mye av. Jeg får utfordringer som jeg må løse, som jeg aldri har gjort før, og så gjelder det bare å finne ut hvordan man skal løse dem. Jeg har blant annet skrevet tekster til sosiale medier, hatt kontakt med profesjonelle kunstnere i dansekunstmiljøet og har stort sett beveget meg en del utenfor komfortsonen,  sier Andrea før hun løper videre til neste gjøremål. Koreograf Hagit Yakira har et stramt tidsskjema, så her teller hvert minutt. Forestillingen vises 19. og 20. oktober på  Den Norske Opera & Ballett,  i forbindelse med  CODA International Dance Festival 2019 .

  
• Hvordan påvirker teknologi musikkens kreative prosesser?

  om-kristiania / kalender / forskersamling-hvordan-pavirker-teknologi-musikkens-kreative-prosesser

  Nysgjerrig på hvordan teknologi former samspill, lytting og kreativitet? Møt forskere, musikere og studenter til livemusikk og smakebiter fra kunstnerisk utvikling ved Kristiania!

  
• How crisis Zoomed us away from Skype

  kunnskap-kristiania / 2020 / 03 / how-crisis-zoomed-us-away-from-skype

  KRISTIANIA THOUGHTS: Brand Value through User Experience I admit, in February 2020,   Zoom   was unknown to me. Before Covid-19 I thought Skype was competing against Facebook and Google! Skype had such a strong position in 2011 that Microsoft was willing to pay a whopping $ 8.5 billion dollars for reasons no one understood  back then  (and much less today). Even though Skype was integrated into Microsoft as Skype for Business, hardly anybody was using it. Read also:   Why consumers co-create Skype has fallen behind There are several reasons why its popularity dvindeled but few would ever had praised the application for being smart or reliable. Microsoft never managed to capitalise on the brand recognition Skype had. The application remained elementary and of little value for customers when competing platforms offered better quality via mobile operator networks. To be fair, Microsoft has managed to turn Skype into a useful work-communication tool within organisations. As a tool to host larger meetings and events, Skype has fallen behind. Read also:   Co-creation of Brands Rocket success The lesson? In tech, brand value is hard to keep without a burning passion for great service design. In order to stay relevant, companies must study how usability can be implemented as valuable features of a brand. Recognition without relevance is a recipe for failure. This post will not dwell on Microsofts misfortune but rather explore the rocket success of Zoom.us. The outbreak of the novel Covid virus eventually lead to temporary lock-downs of business, schools and agencies around the world. In a matter of days, thousands were in need for reliable online tools to host meetings and seminars. There was an urgent demand for a service that facilitated for shared group meetings in a stimulating online scape. Read also:   Kunsten å undervise digitalt   (in Norwegian) Moving to Zoom Moving Several Universities around the world quickly moved teaching from the classroom to Zoom. The change has been enormous. For example in Norway. In the beginning of March 2020, less than a hundred Zoom meeting were organised daily. By 18th of March, more than 55.000 such meetings are being hosted with students and staff every day. The learning curve was steep for many but the transition has gone incredibly smooth. For this market, Zoom proved to be a fully functional and in-depth video conference tool. Anyone with the right URL can join the meeting, up to 100 participants to be exact. Hosts can divide large group into smaller groups, chat, poll, share, write and record – all at the same time. User experience These are features unknown in Skype but could have easily been there if user experience would have been the guiding light in its design. The sudden popularity of Zoom will be remembered because of great user experience. Such experiences can only be developed with close customer-provider interactions. The timing was perfect luck! No wonder Zoom.us has increased in market value. In less than two months Zoom.us increased in value by 100%. How much will Microsoft be willing to pay this time? Reference: This article was first published on   Halldor Engilbertsson’s LinkedIN account on 27th of March 2020 . Text:   Assistant Professor Halldor Örn Engilbertsson, Department of Marketing, Kristiania University College.

  
• Kristianiafrokost - Headhunting: Den hemmelige bransjen som styrer toppene i arbeidslivet

  om-kristiania / kalender / kristiania-frokost---headhunting-hva-gjor-deg-aktuell-eller-uaktuell

  Hva er konsekvensene av at vi har så lite kunnskap om bransjen og metodene? 

  
• Meet the industry guest lecturers at Music Business

  aktuelt / 2020 / 02 / meet-the-industry-guest-lecturers-at-music-business

  Guttorm Raa, CEO, Little Big Sister – I bet a lot of the students in this year's Music Business class will end up in important positions in the international music industry. The approach they get from Scott, who's a very experienced and good lecturer, together with the team of professionals who come in, is unique in Norway. The breadth, but also the depth of the teaching, makes it possible to leave the course and be competent in many parts of the industry, including record companies, publishing, management, producers and as artists. Pernille Dragsten Holden, General Manager, Longyear United – Doing lectures for the Music Business class gives me inspiration and energy, because  the students are very eager to learn. They are a curious, engaged, and a problem-solving group who ask the right – and sometimes difficult questions. It is exciting to get to know and learn the next generation in the industry. The future looks bright! Jarle Savio, Adviser, Longyear United – My lectures at Fagskolen Kristiania give more energy than they take. I get energy from lecturing for students who listen, ask critical questions and participate in class. I get energized by the fact that they want to learn about my industry, and that they see opportunities instead of problems. I get energized by the fact that young and smart minds are on their way into the music business – we need them! Viljar Siljan, Artist Manager of Brenn & Beharie, Compro Artists – As a young manager in the music industry, lecturing for eager and like-minded students is incredibly rewarding. I am impressed by the academic level the students have acquired throughout the year, due to the combination of the practical and theoretical approach. The program makes students well-equipped to work in an industry that requires talent, stamina and curiosity. I can recommend the course to anyone who wants to work in the music business industry, whether you want to work in a larger company or start for yourself. Preben S. Andersen, Producer, Songwriter, member of Hajk & Death by Unga Bunga – Throughout this course, students will learn about a multifaceted industry in continuous development. The program is designed in a way that I find innovative and that takes every part of the industry seriously, while not forgetting the importance of good music. Students gain a realistic insight into the music industry through specific work assignments, making them motivated and well-equipped for a future in, for example, a record label or as an artist manager.
• Vårvisning 1. & 2. år Bachelor i dansekunst fordypning jazzdans

  om-kristiania / kalender / varvisning-1.--2.-ar-bachelor-i-dansekunst

  Velkommen til vårvisningen med studentene på 1. & 2. året  Bachelor i dansekunst fordypning jazzdans !

  
• The Rise of Generation Co

  kunnskap-kristiania / 2020 / 09 / the-rise-of-generation-co

  KNOWLEDGE @ KRISTIANIA: Nicholas Ind on Geberation Co We know different societies vary in terms of their orientation towards individualism (me) and collectivism (we), rooted in their histories, political systems and cultural values.  We also know that the orientation—from Asian Confucianism to northern European social democracy to American individualism—has consequences in terms of social trust and cohesion. What we have seen, in the context of the COVID-19 crisis, is that wherever societies start from on the “me-we” continuum, there has been a movement towards the “we”. This is not universal: we can observe steps in the other direction, particularly by those who feel threatened by others who are seen to be somehow culpable for spreading the virus or for restraining individual freedom. Read also:   Why consumers co-create Yet, what can be observed in the innumerable acts of kindness towards others, the willingness to raise funds for social causes, the commitment of health care professionals and service workers, and the ongoing concern for the well-being of friends and family, is a resurgence of “we”—the sense of a common humanity underpinning society. The question is, will this endure? Read also:   Co-creating Brands with a Purpose Generation Co Our judgement is that Generation Co—a multi-generational cohort—will maintain its commitment to others. This will be expressed locally, face-to-face, as people work together to solve problems and seize opportunities in their community, and globally, primarily through online networks that can bring together people with shared interests and common passions—whether it be conscious fashion, sustainable food sourcing or climate change. Whereas, local versus global, has often been described in terms of oppositions (citizens of Somewhere against citizens of Nowhere), we view the global  and  local as co-existing in Generation Co. People are simultaneously embedded in local activities and part of global networks. Identity will increasingly be determined both by our Somewhere and Nowhere roles. There are three interconnected factors that support this. Read also:   Making your knowledge more impactful The means to connect Philosophers, sociologists, psychologists and anthropologists give strong emphasis to the importance of being-with; being connected to others is essential for us. This is concerned both with frequency of contact and the depth of relationship, which in turn determines how emotionally connected we are and how altruistic we are to each other.  The more open we are, the better we are able to empathize and to understand other people’s motivations and intentions. Ironically, while the COVID-19 crisis has created social distancing, it has also stimulated an awareness of the need for social connection. This has led to a realization of the importance of being with others, both physically in small groups, but also online through social media and the power of platforms such as Zoom and Teams. Whereas the former is very specifically local, online platforms allow for global connectivity. It is likely that this will continue. The effervescence of social life, which describes the buzz of being with others and the lingering sensation of joy afterwards, is a powerful incentive for people to connect and share. Taking responsibility If the dopamine generated by social connectedness provides people with the motivation to connect, collectivity enables them to effect change. As the philosopher Karl Popper observed, institutions cannot improve themselves—that is the responsibility of people. A powerful example of this, prior to the COVID-19 crisis, was the campaigning on climate change by Greta Thunberg. She is an apt example of Popper’s point, in that she took on the responsibility to improve the failings of institutions in terms of climate change. She did not start out on a global quest, but her organic, localized protest, amplified by media (social and otherwise) became global and highly influential. The crisis also generated local heroes, such as Capt Tom Moore, who at age 99, set out to complete 100 laps of his garden before his 100th birthday as a way to raise £1,000 for the National Health Service and ended up raising £32 million; and individuals who have contributed to collectives such as Coronavirus Makers, where some 20,000 people have designed, produced and distributed material for health institutions to fight COVID-19. As these examples demonstrate, spurred by perceived injustices, unfair practices or causes that need addressing, people will take responsibility for the world around them, independent of institutions. However, we might add that governments also play a role in sponsoring change. It was noteworthy, that the Dutch prime minister Mark Rutte also asked the young people of the Netherlands to help think about how the country should tackle the coronavirus crisis. Co-creating solutions that are participative and fair Rutte’s request was interesting, not least because it demonstrated a willingness to listen to citizens. For the greater good, governments have mandated behavioural change on a significant scale and overridden many of the concerns of citizens. As some of the constraints of COVID-19 begin to loosen, albeit falteringly, we would argue that Rutte’s response is the right one. Governments, institutions and businesses need to recognize that citizens want to play an active role in deliberating about their futures. Voters are adults, who expect to be part of a “grown-up” debate, not just individuals to be influenced to vote this way or that in computer-assisted, targeted communication. This doesn’t negate the role of government as an arbiter and influencer, but it does recognize the important role people can play in co-creating post-pandemic solutions that are participative and fair—and not dictated by narrow self-interest. In conclusion, overall our view is essentially optimistic. The Generation Co that has emerged in the crisis is cognizant of not only their connectedness to others, but their responsibility to shape their local and global environments for the common good. The power of a strong idea and the prevalence of social media also enables a cause to transcend the local and realize broader benefits. We foresee that wise governments will encourage this initiative and promote genuine democracy. We expect to see a new generation of more “conscientious” leaders arising from Generation Co, driven less by self-interest (or self-obsession) and more by a social compass. References: C. Hampden-Turner and F. Trompenaars:  Building Cross-Cultural Competence: How to Create Wealth from Conflicting Values.  Yale, Conn.: Yale University Press 2000. F. Fukuyama:  Trust: the Social Virtues and the Creation of Prosperity . New York: the Free Press 1995.    D. Goodhart:  The Road to Somewhere: the Populist Revolt and the Future of Politics . London: C. Hurst & Co. 2017. Theresa May, the Prime Minister of the UK also used this theme at the 2016 Conservative party conference when she said, ‘… if you believe you are a citizen of the world, you are a citizen of nowhere. You don’t understand what citizenship means.’ C. Gamble. J. Gowlett and R. Dunbar:  Thinking Big: How the Evolution of Social Life Shaped the Human Mind.  London: Thames and Hudson 2018. D. C. Dennett:  Darwin’s Dangerous Idea: Evolution and the Meanings of Life.  New York: Simon and Schuster 1995.  K. Popper:  The Open Society and Its Enemies.  Milton Park: Routledge 2002. This article is previously published as a blogpost on the web pages of Medinge Group on September 17, 2020 under the headline « Generation Co on Society: From me to we ». Text:  Professor Nicholas Ind, Department of Economics and Innovation, Kristiania University College and Holger Schmidt. Photo:   Generation Co influencing society. Illustration Photo by Priscilla Du Preez on Unsplash.

  
• Vennlighet er en egenskap vi har utviklet for å overleve

  kunnskap-kristiania / 2023 / 04 / vennlighet-gjor-at-mennesket-overlever

  KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Vennlighet og psykisk helse Evolusjonsteorien forteller at den som er best tilpasset, vil overleve. For å hjelpe oss å overleve, har evolusjonen ivaretatt og fremmet våre sosiale evner. Vi har rett og slett lært oss å være vennlige. Den mest åpenbare grunnen til at vennlighet gir et positivt utbytte, er at vennlighet mot andre mennesker ofte resulterer i vennlighet tilbake til deg selv. Det kan være i form av tjenester eller nye muligheter. Vennlighet utløser også en dominoeffekt som kan gi sterkere sosiale bånd, psykologisk trygghet, en mer variert fritid og nye impulser. Bare for å nevne noen. Menneskets behov for sosial tilhørighet For å forstå dybden i hvordan og hvorfor vennlighet kan ha slike effekter, må vi forstå menneskets evolusjonsforankrede behov for sosial tilhørighet. Mennesket er langt ifra det sterkeste dyret i næringskjeden. Vi har lite å stille opp med i kampen mot tigre, mammuter, boaslanger og andre ville dyr. Vi er derimot i stand til å tenke på et langt mer avansert nivå enn de andre dyrene. Med denne avanserte hjernen vi besitter skulle man derfor tro at vi kan overmanne enhver tiger på savannen? Ikke helt; ett menneske alene har ikke mye å stille opp med mot en sulten tiger. "Sammen er vi sterke" Mennesker som samarbeider har derimot klart å overvinne ikke bare en, men store flokker av tigre. Ordtaket «sammen er vi sterke» kunne ikke vært mer riktig. Det har seg nemlig slik at ett menneske alene, tross sin hjerne med enormt potensiale, er ganske begrenset. Det er først når vi kommer sammen at potensialet til hjernen får store konsekvenser. Når vi ser tilbake på våre forfedre som levde for 100 000 år siden, synes vi at de virker primitive. Den gang levde vi i flokker på kanskje 50 – 150 mennesker. Etter hvert som ny kunnskap ble ervervet, ble den delt med de yngre i flokken, som igjen kunne lære dette videre til sine barn. Samarbeid skaper samfunn Slik kunnskapsspredning hadde sin begrensing; kunnskap nådde ikke lengre ut enn menneskene i umiddelbar nærhet. En gang iblant traff man kanskje på andre flokker og utvekslet kunnskap. Vi klarte oss, med andre ord, greit på den tiden – men bare greit. Det var først med utforming av større samfunn at vi kan skryte på oss at vi virkelig har klart oss godt. Et samfunn kan sees på som en organisert måte å dra nytte av ulike menneskers kompetanse og egenskaper. I en middelalder-landsby kunne én person ta seg av bakingen, en annen drev med sauegjeting og et par andre tok seg av kyrene. Slik ble vi alle spesialister og vår spesialkompetanse kunne videreformidles til lærlinger og etter hvert gjennom det skrevne ord. Vennlighet – for ditt eget beste Hva har alt dette med vennlighet å gjøre? Det illustrerer den avgjørende betydningen av sosial interaksjon. Det viser at det ikke nødvendigvis var den som var fysisk sterkest som nådde toppen av hierarkiet etter hvert som menneskene utviklet sine sosiale evner. Av samme grunn har vi dypt iboende biologiske og psykologiske mekanismer som fasiliteter sosiale forhold. Vennlighet er antagelig en av de sentrale evnene våre. At vennlighet er bra for ditt sosiale liv trenger du ikke å bli fortalt. Dette opplever du hver uke. Når du er vennlig mot andre får du bedre relasjoner. Kanskje har du også opplevd at fiendtlighet eller likegyldighet kan bidra til å støte mennesker bort.   Vennlighet vekker positive følelser Mennesker har blitt en art som har svært store behov for sosial kontakt. I det moderne samfunn er faktisk sosial isolasjon satt som den strengeste straffen innenfor det juridiske system. Det følger positive følelser med det å være vennlig; medfølelse, kjærlighet, samhørighet og mening er alle emosjoner som ofte kommer som resultat av å være vennlig. Forskerne tror disse følelsene blir vekket for at det skal føles godt å gjøre noe som fremmer dine sosiale forhold. Evolusjon har sørget for at du fortsetter å vise vennlighet for andre – til ditt eget beste. Gode gjerninger er bra for din psykiske helse Setter vi vår evolusjonsforankrede preferanse for det sosiale til side, finnes det også andre grunner til at vennlighet kan være bra for oss. Det viser seg at gode gjerninger for andre vil være med å forme ditt selvbilde. Et selvbilde som da forteller deg at du er en god person som gjør godt for andre. Et slikt positivt selvbilde vil være godt for din psykiske helse. Du endrer ikke bare perspektivet ditt på deg selv til det bedre. En annen effekt er at du også endrer perspektivet ditt på andre mennesker til det bedre. Du får en tendens til å se andre i et mer positivt lys til tross for deres mangler eller utfordringer. Vennlighet skaper med andre ord en positiv spiral som både du og de rundt deg har godt av.  Velg vennlighet som en grunnholdning; du vil merke at livet blir ditt blir litt mer positivt og andre mennesker vil komme til deg litt oftere. Og forholdene dine vil bli litt dypere. Tekst:  Robin Bjorheim, høyskolelektor, Institutt for psykologi, pedagogikk og juss, Kristiania Referanser: Gilbert, P (2015), The Evolution and Social Dynamics of Compassion. Social and Personality Psychology Compass, 9, 239–254. doi: 10.1111/spc3.12176 . Preston, S. D. (2013). The origins of altruism in offspring care. Psychological Bulletin, 139(6), 1305–1341. https://doi.org/10.1037/a0031755 Denne teksten er publisert på forskning.no den 20. april 2023 under tittelen Vennlighet er en egenskap vi har utviklet for å overleve . Vi vil gjerne høre fra deg!    Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til  kunnskap@kristiania.no.

  
• Hva om noen hacker bilen din mens du ligger på motorveien?

  kunnskap-kristiania / 2024 / 11 / Hva-om-noen-hacker-bilen-din-mens-du-er-pa-motorveien

  KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Teknologi Tenk deg at vindusviskerne helt av seg selv begynner å jage over frontruta i full fart . S amtidig mister du kontroll over rattet og radioen skur seg på maks volum . Bilen din lever plutselig sitt eget liv , og du ligger i høy hastighet på motorveien .      At hackere kan ta over bilen din, er ikke noe som bare skjer i science fiction -filmer. I 2015 gjennomførte to sikkerhetseksperter et eksperiment for å vise at de fra flere kilometer unna kunne bryte seg inn i det digitale systemet i en bil og fjernstyre funksjonene . De ville  gjøre oss oppmerksomme på at folk med onde hensikter faktisk kan forårsake trafikkaos og dødsulykker. Vi omgir oss med store og små smartenheter som er tilkoblet internett – alt fra smart-telefoner til robotstøvsugeren eller bilen . Ekspertene kalle r dem gjerne enheter fra tingenes internett ( IoT -enheter , fra internet of things ) . At slik e sensorer og brukerapplikasjoner henger sammen via inter nett, gjør oss sårbare for cyber angrep.     Når vi legger til at biler, trafikkontrollsystemer og medisinsk utstyr kan hackes, er det lett å forstå hvor alvorlig galt det kan gå.   Et nytt system o ppdager svakheter tidligere   S ikkerhetseksperter er hele tiden i et kappløp med hackere. Nå utvikler forskere ved Kristiania et nytt system som bruker kunstig intelligens (KI) for å oppdag e sikkerhetshull i programvaren til den typen smart enheter vi omgir oss med til daglig.     – Vi så at de eksisterende metodene for å oppdage trusler, som nettverksovervåking og sensorbaserte løsninger, ikke fant sårbarheter i kildekoden tidlig nok. De rmed merker vi ikke sikkerhetshull ene før et angrep faktisk skjer, sier Andrii Shalaginov , leder for forskningslaben Smart Security og forskningsprosjektet ENViSEC ved Kristiania.   Den nye metoden gjør det lettere for de som utvikler programvare å forstå hvor risikoen ligger , og hvordan de kan rette opp i svakhetene. Tidligere verktøy greide ofte bare å oppdage at det finnes en svakhet, men ikke hva slags svakhet det va r.    – Nå får vi en mye mer detaljert tilbakemelding . Dermed kan vi jobbe raskere og mer målrettet med å forbedre programvaren , sier Shalaginov .     En s kreddersydd KI-løsning har øvd og lært   Nøkkelen ligger i såkalt maskinlæring og en type kunstig intelligens der systemet lærer gjennom prøving og feiling på store mengder data .    Når KI-systemet analyserer kode n i programvaren, leter den etter svakheter og klassifiserer dem som ulike typer sikkerhetstrusler. Den kan gjenkjenn e mønstre og avvik. Dermed kan den oppdage mulige sikkerhetshull.    F orskerne har samlet og satt sammen et stort data sett som er brukt i alle IoT - enhete ne . D atasettet er hele 162 ganger større enn i tidligere forsøk. Det betyr at de t nye systemet kan øve seg og lære av mange flere eksempler på mulige trusler og sikkerhetshull.     I tillegg er l øsningen skreddersydd til smart enhetene våre . Med bakgrunn i dette nye datasettet , har forskerne utviklet et nytt rammeverk kalt IoTvulCode . Me d det kan de med stor nøyaktighet finne og fange opp sårbarheter i koden. Verktøyet bruker maskinlæring og naturlig språkbehandling (NLP) til å analysere kildekode og fi nn e svakheter.   Slik fungerer den nye m etoden   Naturlig s pråkbehandling ( NLP - neuro linguistic programming ) brukes sammen med maskinlæringsalgoritmer for å analysere setningsoppbygging , og hva ord og fraser i koden betyr . S ystemet vurderer ikke bare ordene og kommandoene som brukes, men også sammenhengen de brukes i.    Ekspertene kan da finne feil og svakheter vi ellers k anskje ikke ville oppdaget. Med naturlig språkbehandling kan systemet tolke og forstå språket som brukes i koden . Dermed er det mulig å oppdage farlige kodesnutter eller sikkerhetshull so m har oppstått under programmeringen.    Med dette systemet kan vi også grupp ere ulike typer sårbarheter . Det finnes en standardisert liste ( CWE , Common Weakness Enumeration ) over kjente svakheter i programvarekoding og design. S tandardliste n beskrive r og klassifisere r vanlige sikkerhetsproblemer i programvare . Dermed kan utviklere kjenne dem igjen , og unngå dem. Hver svakhet får e t unik t CWE-nummer og en beskrivelse, som hjelper analytikerne med å forstå hva svakheten innebærer.   Rammeverket IoTvulCode sorter er både trygge og utrygge kodeeksempler . Løsningen som Kristianiafor s kerne utvikler nå, bidrar til å gi utviklere og analytikere mulighet til å få et forsprang. Tekst:  Cecilie Taran Skjerdal, seniorrådgiver, Avdeling forskningskommunikasjon og innovasjon, Kristiania.   Refe ranse r :   Bhandari , G. P., Assres , G., Gavric , N., Shalaginov , A. & Grønli, T-M. (2024) . IoTvulCode : AI-enabled vulnerability detection in software products designed for IoT applications. International Journal of Information Security.   Greenberg, A. (2015).  Hackers Remotely Kill a Jeep on the Highway—With Me in It. Wired. (Hentet 4. november 2024)     Denne teksten ble publisert på forskning.no den 12 .november  2024 under tittelen " Hva om noen hacker bilen din mens du er på motorveien? ". Vi vil gjerne høre fra deg! Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til   kunnskap@kristiania.no . 

  
• Hva er kunstforskning?

  kunnskap-kristiania / 2023 / 09 / hva-er-kunstforskning

  KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Jørn Mortensen om kunstnerisk forskning Da den progressive jazzen ble utviklet på slutten av 1960-tallet med størrelser som The Free Spirit, Miles Davis og Mahavishnu Orchestra, skjedde ikke dette som resultat av et humanistisk-vitenskapelig essay om jazz. Det skjedde  i  faget  av  utøvere som eksperimenterte og testet ut nye klanger, ny rytmikk, nye lyduttrykk, nye harmonier og så videre. Sånn har det alltid vært når kunst har utfordret sitt eget uttrykk og vitengrunnlag. Kunstnerisk utviklingsarbeid Store norske leksikon sier det enkelt: «Forskning er å undersøke noe ved hjelp av vitenskapelig metode for å frembringe ny kunnskap.» Problemet her er selvsagt begrepet «vitenskapelig metode». Men siden kunstnerisk utviklingsarbeid i lov om universiteter og høyskoler er sidestilt med forskning, kan definisjonen oversettes til «kunstnerisk utviklingsarbeid er å frembringe ny kunnskap med adekvate metoder». Hva som er adekvate metoder, er besvart av den finske kuratoren og filosofen Mika Hannula i essayet  «Catch Me If You Can» , der han viser at forskningsaktiviteten i kunsten både kjennetegnes og karakteriseres av et metodisk overskudd: En mer pragmatisk holdning til metodespørsmålet gir mening for kunstnerisk utviklingsarbeid. På mange måter henter han rasjonalet for metodespørsmålet i Paul Feyerabends anarkistiske epistemologi,  Against Method,  fra 1975. Men poenget er at en mer pragmatisk holdning til metodespørsmålet gir mening for kunstnerisk utviklingsarbeid. Metodene som er valgt har vært «eklektiske» i betydningen at de metoder som fungerer, anvendes. Man kan ikke krangle med resultatet, og dermed har metodene vært  adekvate.  Slik ser det ut i kunsten, og det må vi akseptere. Som et laboratorieeksperiment Denne kunnskapsproduksjonen kan man kalle en slags kunstens grunnforskning: utviklingen, innviklingen og avviklingen av kunstens teknikker, materialer, stofflighet og repertoar. Den er ikke preget av «kritisk refleksjon» i humanistisk eller samfunnsvitenskapelig forstand, men av eksperiment, utprøving, feiling, testing og spekulasjon. Metodisk sett er det ikke ulikt det som foregår i et laboratorium. Billedkunstens utfordring Den britiske kritikeren og professor Claire Bishop har i  Morgenbladet  advart mot en form for tørr forskningsbasert kunst som hun knytter til institusjonaliseringen av kunstnerisk utviklingsarbeid. La det være helt klart: Dette er i stor grad et billedkunstfenomen, og kunsthistorieprofessor Ina Bloms kommentarer i reportasjen 11. august bekrefter dette, samtidig som Blom er bekymret for at dette fenomenet brer seg til andre kunstpraksiser. Det er en berettiget frykt, og har å gjøre med en blanding av manglende trygghet i hele kunstfeltet, kombinert med utviklingen av en sjanger som har fått lov til å prege mye av billedkunstens forskningsforståelse. På mange måter har billedkunsten lagt opp til dette selv. Dens omfavnelse av språket som materiale og fremveksten av konseptualismen i 1960-årene, omfavnelsen av den kritiske filosofien med forestillingen om at kunsten skal «avdekke» maktstrukturer og politiske strukturer, introduksjonen av journalistiske, sosiologiske og antropologiske undersøkende metoder. Dette, kombinert med billigere digitalteknologi, har brøytet veien for et kunstideal som på mange måter har fungert som et perfekt «oppvarmingsband» for den forskningssjangeren Bishop advarer mot. Denne grenseløse troen på at forskningsbaserte kunstneriske prosjekter i dokumentarsjangeren kan avdekke all verdens urett, er fascinerende i seg selv. Men problemet er selvsagt når dette blir en stil, en sjanger og i verste fall en posering. Praksis og vitengrunnlag I reportasjen hevder professor Ane Hjort Guttu at statusen som  vitenskapelig  høyskole har skjerpet akademiseringen ved Kunsthøgskolen i Oslo. Dette må bero på en misforståelse: At man er blitt vitenskapelig høyskole, betyr ikke at det er forventninger om at man må drive med vitenskapelig forskning eller vitenskapelige metoder. Det betyr at man som institusjon er på høyeste nivå innen sitt fagfelt, og at man har rett til å drive en doktorgradsutdanning. Det forutsettes faktisk at man bruker den pedagogikk, didaktikk og de forskningsmetoder som tilhører fagfeltet. Dersom utdanningen og forskningen er mer akademisert eller vitenskapeliggjort etter at statusen ble endret, må det skyldes andre forhold. I reportasjen stilles selvsagt også det retoriske spørsmålet om Edvard Munchs sjanser i doktorgradssystemet. Det blir imidlertid som å spørre om en toppjurist eller toppkirurg kunne blitt en god forsker. Svaret er selvsagt nei – ikke nødvendigvis. Men det er viktig at praksis og vitengrunnlag henger sammen. Hvis ikke utvikles doble standarder. Derfor er det avgjørende at kunstnere med en oppdatert forskningsforståelse inngår i utdanningsinstitusjonenes faglige fellesskap. Så hva er trusselen? Det foregår ikke noen faglig akademisering av kunstutdanningene utover det de påfører seg selv. I den grad kunstnerisk utviklingsarbeid  mimer  annen forskning, er det enten på grunn av svak selvtillit eller fordi det har utviklet seg «uhensiktsmessige» sjangre innenfra. Eller begge deler. Det finnes derimot en trussel som dreier seg om  standardisering.  For kunstutdanningene har dette særlig å gjøre med reglene for ansettelse og opprykk, samt spørsmålet om hva som er meritterende «publiseringskanaler» for kunstnerisk utviklingsarbeid. Det er fortsatt avgjørende for kunstutdanningene at man kan rekruttere kompetente fagfolk utenfor universitets- og høyskolesektoren. Det krever en spesiell omsorg i forskriften for ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger, og den finnes i dag. Artikkelen er en forkortet versjon av et debattinnlegg publisert i Morgenbladet 27. august 2023, under tittelen Kunst er både kunnskap, erkjennelse og estetiske opplevelser Referanser: Mika Hannula (2008) Catch Me If You Can - Changes and challenges of Artistic Research Paul Feyerabend (1975) Against Method. Humanities Press.  Vi vil gjerne høre fra deg!      Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til  kunnskap@kristiania.no .

  
• Treating consumers as citizens

  kunnskap-kristiania / 2020 / 11 / treating-consumers-as-citizens

  KNOWLEDGE @ KRISTIANIA: Responsible Business. Since the onset of Covid 19, the consultancy C Space has been hosting an online community of more than 500 people to explore the way that the pandemic is impacting on their lives and their sense of identity. The result is fluid in the sense that as social, racial and political issues have emerged during the year, so the focus of the community has shifted. However, one notable finding is the way that people have realized their interdependence. For example, 88% of community members agreed with the statement ‘The Covid-19 pandemic has made me realize how grateful I am for others in my life’ and 83% agreed with ‘Covid-19  has taught me how much we all rely on one another.’ Read also:   The Rise of Generation Co Growing sense of mutuality This sense of mutuality can also be observed in the innumerable acts of kindness towards others, the commitment of healthcare professionals and service workers, the ongoing concern for the well-being of friends and family and the general willingness to abide by the constraining rules of everyday lockdown life . There are of course the counter-moves against mutuality – most evident in the polarization in American society – but in most contexts social trust and cohesion have been powerfully impressive. Listen to podcast:   Nicholas Ind interviewed by Mark Stinson on creativity, conscience and communications Consumers as Citizens An interesting aspect of this increased emphasis on a ‘we’ culture is the way people have become more demanding of business to act as responsible contributors to society. There is a growing expectation that companies should no longer treat consumers simply as objects – as revenue generating units –  but rather see tham as partners in creating economic and social value; to see them as consumers and citizens. Read also:   Co-creating Brands with a Purpose Influencing society through actions This perspective benefits individuals by giving them the opportunity to enhance their sense of identity and to influence society through their actions.   For example, when UK department store, Selfridges, made a specific commitment to sustainability by launching Project Earth in 2020, it created a way in which consumers could express their identity and commitment to a cause through their choices. Similarly, when Nike launched a campaign featuring National Football League (NFL) player Colin Kaepernick and the statement ‘ Believe in something. Even if it means sacrificing everything ,’ in support of  Kaepernick’s racial inequality protests at NFL games, it made it possible for people to demonstrate their beliefs by supporting Nike. Read also:   The Power of a Story Closer to people For companies, treating consumers as citizens, is a way of becoming closer to people through shared values and of demonstrating a sense of societal engagement with the issues that matter. This is a powerful way for companies to communicate their relevance and to contribute to solving sociopolitcal problems, by taking on issues that were once seen as the remit of others. However, even if some corporations are making valuable contributions, it seems there is still scepticism. A   2018 survey in the US   found that only 21.4% of Chief Marketing Officers believed their brand should take a stance. For those who did the most cited reason was ‘It shows their company cares about more than making profits,’ while the main reason for not was the fear of a negative effect on customer retention. Read also:   Adidas’ Back to the Future Strategy The power to influence The fact that business has the resources and influence to impact the world, does not mean that consumer-citizens should be passive. Companies such as Walmart, Selfridges, Danone and Nike adopt sociopolitical positions on climate, equality and sustainability, because of the pressure from customers – and importantly that then influences the behaviour of their suppliers and partners, who are required to adhere to specified standards. Covid has influenced many aspects of life in a negative way, but it has also demonstrated the connectedness we have to each other and our shared responsibility to shape a future by being conscientious consumer-citizens. References: Peretti, J. and Micheletti, M. (2017), “Nike sweatshop email: Political consumerism, internet, and culture jamming”, in Wirt, F.M. (Ed.), Politics, products, and markets: Exploring political consumerism past and present, Routledge: New York. Deloitte (2018), “ The CMO survey: Fall 2018 report ”. This popular article is wrtitten for Kunnskap Kristiania and first published 26th November 2020. Kunnskap Kristiania is a science Communication Magazine published by Kristiania University College. Text:  Professor Nicholas Ind, Department of Economics and Innovation, Kristiania University College and Holger Schmidt.

  
• Høstvisning Dansekunst

  om-kristiania / kalender / hostvisning-dansekunst2

  Årets høstvisning består av fem ulike koreografier. Koreografene er Sara Einbu, Azra Korjenic, Kari Hoaas, Caroline Skjørshammer og Kristine Melby.

  
• Becoming the Kristiania Guide to Shopping

  kunnskap-kristiania / 2021 / 09 / becoming-the-kristiania-guide-to-shopping

  TRENDS: Fashion retail Fashion retail is essentially the business of buying clothes from manufacturers and brands and selling them to consumers. Fashion shows are essential when brands are selling their latest collections to wholesale and retail. However, fashion shows are more than fashion business, claims Alexandre de Bettak , a successful producer of fashion shows for the past 25 years.  "The fashion show is a creative form of expression […] a place to champion causes and concerns." (de Bettak & Singer, 2017) The renowned Dutch architect, Rem Koolhaas , was instrumental in formulating the idea of fashion shopping as a cultural entertainment with his book on retail, The Harvard Guide to Shopping. The architect students of Harvard focused on shopping as a defining factor of urban life and the main reason for the city's existence. " Shopping is arguably the last remaining form of public activity ."(Koolhaas, 2001) Read Also:   The Innovation Issue: Kunnskap Kristiania (Link to E-magazine) New typology of fashion retail With the emergence of the internet and later on the new digital infrastructures, such as streaming and social media platforms, fashion retail has become a multi-channeled business that merges ideas from different disciplines. In our book, Fashion Spaces/ A Theoretical View we draw on architectural thinking, marketing, and branding theory to conceptualize contemporary fashion shows directed at both retailers and fashion consumers. We base our conceptualization on two essential components; The physical presence , which becomes transformed via ephemeral architecture, and The imagined spaces , which is enabled by digitalization and enhanced via interactions on social media. These new fashion retail typologies were emerging before the SARS-CoV-2 pandemic but have further intensified during periods of social lockdown. The pandemic also brought changes to the fashion retail landscape. While fashion retailers are struggling to define the right amount of inventory, many fashion manufacturers and brands now choose direct-to-consumer sales models to bypass any fashion retailer. Read also: How an Academic Lecturer became a Talk Show Host on Zoom   Going digital with nofilter.space As we were finalizing the manuscript for our book on Fashion Spaces last spring, we watched in awe how fashion manufacturers and retailers were struggling to convert their businesses to digital. We decided that to understand the fast-paced current developments in fashion retail properly; we needed to develop a digital site, a webzine (web + magazine) named nofilter.space (link to webzine: https://www.nofilter.space/ ). To accommodate and facilitate our students' strong competencies in the digital realm, we decided to use a practice-oriented approach to teaching and research by collaborating with students and local fashion retailers. Read also: Nofilter.Space (webzine) Studying retail design in new ways With the help of our friends at Oslo-based design agency, Bleed, we created a graphical template with three different contribution formats, Projects, Words, and Reportage, which could facilitate input from researchers, students, and the fashion retail community. Projects publish architectural, interior, and design projects within retail design,  Words  focus on reports and essays about the state of fashion retail.  Reportage is a free format, which favors visual contributions on current trends. The contribution of both researchers, students, and fashion retailers has helped us understand fashion retail diversity and opened up new innovation avenues of innovation. To consolidate this new way of studying retail design, we decided to include both students and researchers on the editorial team. Furthermore, we ensured the differentiated representation of students, for example, based on their level of experience, so the more experienced students can pass their knowledge to the younger students while working as a team. Read also: The Power of a Story Rethinking fashion retail Exploring fashion retail with nofilter.space have brought more benefits than we anticipated. Building on our previous work, we defined nofilter.space as where architecture, design, and social media meet fashion retail. However, our weekly publications are continually pushing us to rethink the interdisciplinarity and limits of fashion retail. We are already contemplating expanding our focus with new marketing, branding, and service design ideas. Both our students and our researchers seem reinvigorated by the prospects of publishing with nofilter.space. Furthermore, they can use their published material as an online portfolio. As researchers, we can use their published work as a reference system for their interests and local and international tendencies and developments. "To me, NoFilter.Space is a webzine that explores architecture in an incredibly exciting way. Before I started studying at Kristiania, architecture was just buildings. Working on nofilter.space has changed my outlook. I can talk about it all day. But what I find most interesting is the opportunity it gives me to understand, learn and grow." Christine Kalvik, Senior Editor, 3rd year student at retail design. Finally, we find that nofilter.space is becoming an up-and-coming tool, a guide for shopping referring to Koolhaas, or engaging with our local fashion retailers and international fashion retail connoisseur. With the webzine, we have opened the door to a new network of people interested in discussing and developing new fashion retail typologies. References: Betak, Alexandre de; Sally Singer.  Betak: Fashion Revolution. London: Phaidon Press, 2017 Chung, Chuihua Judy; Inaba, Jeffrey; Koolhaas, Rem; Leong, Sze Tsung.  Harvard Design School Guide for Shopping . Kolh: Taschen, 2, 2001 McQuillan, Vésma.  Fashion Spaces/ A Theoretical View.  Amsterdam: Frame, 2020. Nofilter.space , Oslo: Webzine published by Kristiania University College.  This article is first published in the  Innovation Issue of Kunnskap Kristiania  (link to E-Magazine), released on 19th of August 2021. Text: Professor Vésma K. McQuillan, School of Arts, Design and Media and assistant professor Kjeld Hansen, School of Economics, Innovation and Technology, Kristiania University College. Feedback: We would love to hear your opinion. Send your comments and questions regarding this article by E-mail to  kunnskap@kristiania.no .

  
• Aldri har jeg fått så høy kvalitet for så lite penger

  kunnskap-kristiania / 2020 / 08 / aldri-har-jeg-fatt-sa-hoy-kvalitet-for-sa-lite-penger

  KOMMENTAR: Elin Ørjasæter om plattformøkonomi I forrige måned fikk jeg en vill ambisjon om å forbedre foredragsfoilene mine. Hvordan kunne jeg forsterke poengene visuelt, kanskje til og med på en morsom måte? Jeg gikk inn på   Upwork.com , en av verdens største plattformer for formidling av frilansere. På Upwork kan du få kjøpt alle slags tjenester, som grafisk design, illustrasjon, oversettelse og – nettopp – folk som lager kule animasjoner i Powerpoint. Valget falt på Tania, en russisk jente som jobber i Belgia og koster 30 dollar i timen. Hun var dyrere enn de rumenske, som lå rundt 15, for ikke å snakke om alle inderne, der enkelte lå helt nede på 3 dollar timen. Hun hadde gode referanser fra tidligere kunder. Og dermed ble også jeg kunde i den delen av delingsøkonomien som formidler digitalt arbeid i et globalt oppdragsmarked. Tillit skapes gjennom «rating» I boken  Delingsøkonomi – plattformer og flersidige markeder  av Arne Krokan forklares begrepet «distribuert tillit», som er utviklet av Rachel Botsman. Det er et av de sterke nye elementene ved plattformer som Upwork. Tanias tidligere kunder hadde jo både «ratet» henne og skrevet referanser på Upwork. Jeg følte meg trygg på Tania uten noen gang å ha møtt henne. Hver uke får jeg nå en e-post fra «The Upwork team», som spør om jeg føler meg trygg på at Tania vil levere som avtalt. Føler jeg meg  helt  trygg,  nokså  trygg, litt engstelig eller skikkelig urolig? Velg mellom fire smilefjes som illustrerer graden av «confident» eller «concerned». I tillegg til disse jevnlige avsjekkingene med smilefjes-valg får jeg også en ukentlig rapport om hvor mye tid hun har brukt på foilene mine. «Have any dispute»?, spør the Upwork team. Ønsker jeg å klage, er jeg bare et lenketrykk unna Upworks kundesenter. Den hemmelige sausen «I just wanted to check in and see how it’s going» står det i atter en e-post. Upwork-teamet anbefaler at jeg kobler meg til et system som sender meg bilde av Tanias PC-skjerm hvert tiende minutt. Dette er Upworks «secret sauce», står det, jeg får hundre prosent kontroll med Tania i den tiden hun fakturerer meg. Arne Krokan forklarer også begrepet «flersidige markeder», et annet kjennetegn ved delingsøkonomien. For det er ikke bare jeg som kunde som er del av et marked når jeg velger tjenester. Tania velger også meg. Frilanseren bedømmer nemlig kundene sine på samme måte som kundene bedømmer frilanseren. Neste gang jeg velger frilanser på Upwork, vil alle se hvordan Tania vurderte meg. På samme måte som med Uber og Airbnb. Dersom du kjører bil med Uber, bedømmer du sjåføren, men han bedømmer også deg. Sure sjåfører kan miste jobben ved at de faller ut av algoritmen og fjernes fra plattformen. Vanskelige kunder får aldri mer tur. Velger hverandre Det høres besnærende ut, at kunde og leverandør er likeverdige partnere som velger hverandre på bakgrunn av perfekt informasjon. Spørsmålet er hvordan det virker i praksis. For mens e-postene haglet inn til meg med stadig mer innsmigrende forespørsler om hvordan jeg kunne bedømme og overvåke Tania eller klage på timeantallet hennes, så fikk Tania bare en eneste mulighet til å bedømme meg. Det vet jeg fordi vi skypet for å bli bedre kjent. Vi mennesker er nemlig sosiale dyr, Tania og jeg begynte å like hverandre. Da hun var ferdig med oppdraget og jeg skulle skrive en anbefaling på Upwork, så fant jeg ikke frem på sidene. Så da var det å skype igjen, nå for å be om hjelp så jeg fikk gitt henne en god referanse. «Det er typisk», freste Tania, «Det er kjempelett for kundene å klage på meg, men en masse tastetrykk for å si noe positivt. Nå har jeg syv kunder som ikke har lagt igjen referanse i det hele tatt, det ser jo ut som de er misfornøyde! Og så finner de bare ikke frem! Upwork er brilliant for deg. Og dårlig for meg». I Norsk offentlig utredning 2017:4, « Delingsøkonomien – muligheter og utfordringer » slås det fast at frilansere som jobber ved en datamaskin, vil få en helt ny konkurransesituasjon i årene fremover. Møtet med Tania ga meg en kalddusj på alle norske frilanseres vegne. For jeg har aldri fått så høy kvalitet for så lite penger. Upwork er altså  brilliant for me, not so brilliant for Tania and a disaster for Norwegian freelancers trying to compete in a global market.  For det er også en konsekvens av delingsøkonomien: Norsk er ikke lenger arbeidsspråket. Referanse: Artikkelen er publisert som kommentarartikkel i Morgenbladet 13. oktober 2017. Tekst:  Dosent Elin Ørjasæter, Institutt for ledelse og organisasjon ved Høyskolen Kristiania. Foto: Elin Ørjasæter har kjøpt digitalt arbeid via et plattformselskap som formidler slikt arbeid globalt. Her forteller hun om sine erfaringer. Illustrasjonsbilde. Photo by Carl Heyerdahl on Unsplash.

  
• Kristiania-studenter vant internasjonal pris for eksamensprosjekt

  aktuelt / 2024 / 04 / kristiania-studenter-vant-internasjonal-pris-for-eksamensprosjekt

  D&AD New Blood Awards er en konkurranse åpen for reklame, markedsføring og designstudenter fra hele verden. Årets norske New Blood Pencil - vinnere er Kristiania-teamet Gjon Gjokai (26) , Tage Hogness (21) fra Bachelor i Art Direction , og Ingrid Gulaker Skoglund (21) og Caroline Dammen (22) fra Bachelor i tekst og skribent. De ble kjent med hverandre i forbindelse med en tverrfaglig eksamensoppgave. D ette la grunnlaget for prosjektet de senere vant en pris for .   – Vi jobber mye tverrfaglig med hverandre. Art Direction jobber med det visuelle, og Tekst og skribent mer med det skriftlige , sier Hogness.    De lærte om konkurransen fra en gjestelærer som kom på besøk fra den svenske reklameskolen Berghs. Gjestelæreren hadde med seg tre briefer fra D&AD New Blood Awards som studentene kunne velge mellom til eksamensoppgaven. «Make me a sandwich» D&AD New Blood Awards arrangeres hvert år og gjelder bare for studenter eller unge som ikke har jobbet mer enn tre måneder. Studentene valgte en  brief fra matvareselskapet Heinz. Denne problemstillingen førte til ideen «Make yourself a sandwich». En casefilm som setter lys på jentehets og dårlige matvaner i gamingmiljøet .    M an må sette av en del energi til å legge i eget prosjek t, men lærerne er flinke til å følge opp også. Vi har fått masse veiledning, til og med på lærernes egen t id, sier Skoglund.   Ideen kom da de la merke til at frasen «make me a sandwich» ofte blir brukt i gamingmiljøet for å degradere kvinner. De så at dette kan være en påkjenning for dem, og koblet dermed matvare produsenten Heinz med et samfunnsaktuelt tema.    De leverte prosjektet sitt til eksamen, og fikk gode resultater . Det var da de bestemte seg for å fortsette med utviklingen og nominere seg selv til konkurransen gjestelæreren hadde skrytt stort av.  – M an må sette av en del energi til å legge i eget prosjek t, men lærerne er flinke til å følge opp også. Vi har fått masse veiledning, til og med på lærernes egen t id, sier Skoglund. Se studentenes arbeid og hva dommerne hadde å si her fra 00:39:40: – Vi så stort potensial for PR og effekt rundt denne ideen   Yellow Pencil er prisen for kreativ kvalitet. Den tildeles enestående arbeid som oppfyller alle bedømmelseskriterier.   – Det var kjempestas å vinne , v i har jo sett opp til de som har vunnet tidligere, sier Hogness.    Det var rundt 1200 innsendte prosjekter, men under 20 stykker vant en pris for prosjektet sitt. Kristiania-studentene var blant topp tre. Les mer om studentenes arbeid på New Bloods nettside her En av dommerne, Hannah Winterbourne , sier i en uttalsese at ideen til Kristiania-studentene v ar sterk og godt knyttet opp mot Heinz strategiske pilar om tilhørighet.   – Vi så stort potensial for PR og effekt rundt denne ideen, selv om det fortsatt gjenstår en del arbeid med gjennomføring, sier Winterbourne .   – Det var kjempestas å vinne , v i har jo sett opp til de som har vunnet tidligere, sier Hogness. Høyt tempo   Studentene hadde lite erfaring med hvordan de skulle lage en casefilm før de begynte på studiet. Da opptaksprøven ble levert inn var de t mest basert på id é .   – Det er ideen de i bunn og grunn ser på. De bryr seg ikke om du er god i P hotoshop . Det vil du lære på studiet uansett, sier Skoglund.    Studentene går nå tredje året, og har gjennom de første årene fått prøve seg på ulike grener innen studieretningen sin. De fant raskt ut at det var reklame de ønsket å satse på , noe de har muligheten til å fordype seg i det siste året.    – Vi har gått fra reportasje til tv, til reklame til dikt, til manus. Det er veldig høyt tempo på studiet, men det er kjempegøy og man får prøvd ut absolutt alt som har med din tittel å gjøre, slik at du vet hvilken vei du vil gå når du skal velge det, sier Skoglund.    Det er veldig høyt tempo på studiet, men det er kjempegøy. Studentene valgte Westerdals på Kristiania på grunn av skolens gode og prestisjefylte rykte, og tenkte at det ville lønne seg å velge en privat utdanningsinstitusjon. – Jeg hadde nok ikke betalt så mye om jeg ikke visste at det var en bra utdanning fra før av, sier Skoglund. Studentene var det eneste studentteamet fra Norge som vant noe i år. De møttes daglig i flere måneder for å jobbe med prosjektet.    – Vi møttes både kvelder og helger, men prøvd e å gjøre det koselig. Vi har lagd pizza og drukket vin, mens vi hadde siste innspurt , sier Skoglund.      Et godt miljø   Det sosiale i klassene deres er bra, og studentene forteller at det er nødvendig på en kreativ studieretning.    – Vi må være veldig sårbare og vise det vi har gjort før vi er ferdig. På tekst og skribent må vi gjerne også skrive veldig personlige ting, som vi må lese opp for hele klassen etterpå, sier Dammen.    De forteller at det derfor har vært en prioritet å skape et trygt miljø og en intimitet mellom studentene i klassene.  – Det er veldig gøy å se folk med samme utgangspunkt som deg gjøre de tingene du drømmer om. Det er veldig motiverende, sier Skoglund.   – Jeg tror ikke det har vært et eneste tørt øye hos noen av de i klassen  i løpet av disse årene, sier Dammen.    Mulighet til å skape nettverk   – Vi har lært mye om hva som er en god ide og hvordan man skal formidle den. Vi får en brief , men resten etter det er ganske fritt. Vi jobber med det selv, og får veiledning og råd fra foreleser, sier Gjokai .    – Vi lærer puslebrikkene, så må vi pusle det sammen selv, tilføyer Dammen.    Studentene forteller at de får muligheten til å skape nettverk og få kontakter gjennom studiet.    – Vi får ofte gjesteforelesere fra de ulike bransjene vi kan gå inn i. Dersom du vil drive med TV så kjenner du hvert fall tre folk i NRK etter studieløpet , sier Skoglund.  De får også ofte besøk av tidligere studenter som har gått på Westerdals, og som har komt langt i arbeidslivet etterpå. – Det beste med studiet er miljøet og alle mulighetene du får, sier Hogness. – Det er veldig gøy å se folk med samme utgangspunkt som deg gjøre de tingene du drømmer om. Det er veldig motiverende, sier Skoglund.   «Vær deg selv» – Det beste med studiet er miljøet og alle mulighetene du får, sier Hogness. Studentene anbefaler  nye studenter som ønsker å jobbe med reklame å bli med i konkurransen D&AD allerede første året.    – Tiden løper så fort i fra deg, og det er bedre å gjøre mest mulig for å lære, sier Gjokai .    Studentene forteller at det er mye konkurranse i bransjen, men at det viktigste er å være seg selv sånn at folk ønsker å jobbe med deg.    – Du kan være så dyktig du bare vil, men dersom du ikke er likt så vil det være vanskelig. Vær et menneske folk vil være rundt, talent kommer på toppen av det, sier Skoglund.   

  
• Why we should not teach hacking to IT bachelor students

  kunnskap-kristiania / 2023 / 09 / why-we-should-not-teach-hacking-to-it-bachelor-students

  SCIENCE NEWS FROM KRISTIANIA: Toktam Ramezanifarkhani on teaching cyber security A recurrent topic in many cybersecurity curriculums is an "Ethical Hacking" course, often introduced in the early years of a bachelor's program. Ethical hacking is a type of “hacking” by considering ethical rules.   Introducing ethical hacking at an early stage of a bachelor program begs the question: How appropriate is it to introduce students to the hacking concept , especially at such an early stage?   To answer briefly: Students at this stage lack fundamental knowledge and experience and might misunderstand ethics. Instead of promoting genuine ethical hacking, the course could end up encouraging a risky hacking mindset, and embolden them, resulting in unforeseen risks in the future .   To discuss the question in more detail, let’s review the ethical hacking concept in cybersecurity and the study programs.   There are various definitions for hacking and hackers. Here are some commonly accepted ones:   Hacking refers to exploiting system vulnerabilities and compromising security controls to gain unauthorized or inappropriate access to a system’s resources. A hacker is a person who breaks into a system or network without authorization in order to destroy, steal sensitive data, or perform other malicious attacks. What is ethical hacking?   Hackers are categorized on a spectrum, from white hat to black hat, based on their malicious intent and the ethical nature of their actions.   Hackers are categorized on a spectrum, from white hat to black hat, based on their malicious intent and the ethical nature of their actions.   Ethical hackers require an advanced understanding of software, hardware, computer systems, and networks. Additionally, they should possess intermediate to advanced expertise in Operating Systems (OS), databases, IoT, AI, cryptography, and security protocols.   Bachelors in cybersecurity may on an “Ethical Hacking” course lack basic knowledge and maturity in the complicated area of information security . This may, unfortunately, open some unwanted gates in the near future .   Hacking need s a special min dset     Hacking needs a special mindset and experts continue to debate the definition of “ethics” . Ethical hackers are not  necessarily employed in any organization or affiliated with hacktivist groups like Anonymous , they can potentially target any organization. Although they may report vulnerabilities to these organizations, the definition of "ethics" remains subjective. Human understanding of "ethics" is constantly evolving due to the nature of social development, a large number of social factors and human aspects in cybersecurity resulting in changes in security standards, rules and regulations.   Ethics is and will be debatable     Ethics is and will be debatable . Hacking and hackers ’ mindset is unique and could be acceptable for a specific and limited number of experts with maturity and knowledge. With a hacking mindset the hacker, the ethical hacker, must sit in a position against systems. U nfortunately, such a mindset can influence students ’ thinking, feelings, behavior and actions.    Moreover, the number of bachelor students in cybersecurity is ever-increasing. And thus, growing the hacking mindset for these students who will graduate in the next years, can create a high risk .   So, is there any suitable replacement for ethical hackers that can also grow the protective mindset?    Ethical hackers and penetration testers  Compared to the general perception of the ethical hacking concept, we have the concept of penetration test or pen-test and penetration testers , who play a distinct role. These professionals are specifically hired by organizations to probe and evaluate the system's security.    P enetration testers’ objective is not just to pinpoint vulnerabilities , but also to devise strategies to thwart potential future attacks and risks . They then relay these insights back to the organization .  The goal is to test, analyze , monitor , and revise the security features and implement robust security protocols in the organization .     – What is the difference between "ethical hacking" and "penetration testing ” ? I asked a group of bachelor students in cybersecurity in a close communication in a gathering.    – Hacking is c ool, the students answered .     This is exactly what the educational system should not foster !     The mindsets behind "hacking" and "testing" differ significantly. While we aim to discourage the former, we actively seek to cultivate the latter.   The mindsets behind "hacking" and "testing" differ significantly. While we aim to discourage the former, we actively seek to cultivate the latter. A significant distinction between "ethical hacking" and "penetration testing" lies in their core objectives : one focuses on " hacking ," while the other emphasizes " testing ". Each fosters its own mindset.      Just a s the need for surgeons in societ ies will not be satisfied by teaching “ surgery ” in the first years of education , in cybersecurity, the need for experts in ethical hacking will not be satisfied by teaching such a course to the bachelor students who are not even ready to learn it . A nd a significant number of them might not pursue such competence in the future.   Author: Toktam Ramezanifarkhani, Associate Professor, School of Economics, Innovation and Technology  This opinion piece was first published at Khrono.no on the 23rd of September 2023 titled " Why we should not teach hacking to the IT students" References :   Chang, L. Y. C., & Whitehead, J. (2022). What the Hack: Reconsidering Responses to Hacking.  Asian Journal of Criminology , 1-14 .   Del-Real, C., & Rodriguez Mesa, M. J. (2023). From black to white: the regulation of ethical hacking in Spain.  Information & Communications Technology Law ,  32 (2), 207-239.   Hartley, R. D. (2015). Ethical hacking pedagogy: An analysis and overview of teaching students to hack.  Journal of International Technology and Information Management ,  24 (4), 6.   Pradeep, I., & Sakthivel, G. (2021, March). Ethical hacking and penetration testing for securing us form Hackers. In  Journal of Physics: Conference Series   (Vol. 1831, No. 1, p. 012004). IOP Publishing.   EC-Council, “EC-Council: penetration test”, “Ethical Hacker (CEH v11)”, EC-Council International Ltd.   We love hearing from you: Send your comments and questions regarding this article by e-mail to   kunnskap@kristiania.no .  

  
• Åtte tips om hvordan du får større gjennomslag for dine idéer

  kunnskap-kristiania / 2020 / 08 / atte-tips-om-hvordan-du-far-storre-gjennomslag-for-dine-ideer

  KRISTIANIA VERKTØYKASSE: Innsalg av ideer “Jeg blir ikke hørt. Jeg klarer ikke snakke for meg.” Lena er tydelig frustrert. Hun klarer ikke å få gjennomslag når hun forsøker som best hun kan å presentere og argumentere for sine ideer for andre. “Jeg blir møtt med et tomt blikk eller et blankt “nei”. Av og til blir det helt stille eller så kommer det en lystig kommentar. Dråpen var da én av mine ideer som ble først ble skjøvet i vei, ble selve fundamentet i et nytt prosjekt. Ikke en takk, eller så mye som et pip om at det var jeg som opprinnelig kom med forslaget. Nå gidder jeg ikke mer. Jeg har mistet piffen.”  Kjenner du deg igjen? Av og til blir det vi sier ikke mottatt slik som vi ønsker, og det kan lede til frustrasjon og usikkerhet. Kunsten å selge ideer Det å selge inn sin idé er en kunst. Det kreves forberedelse, strategi og trening. Her er åtte tiltak som kan bidra til at du lettere får gjennomslag for dine ideer:   Synliggjør effekten.   Du kan ha verdens beste forslag. Men, dersom de andre ikke ser verdien, så får du trolig ikke gjennomslag. What´s in it for me – lever i beste velgående. Få frem fordelene både for de involverte og for virksomheten. Vis at du tror på ideen . Både kroppsspråk og stemme bidrar til å overbevise de andre. En avsluttende setning som: “Dette er kanskje ikke noen god ide likevel?”, vil jo ikke gjøre innsalget av ditt budskap lettere.   Vær åpen og forberedt på spørsmål og innspill.   Se Innvendinger som noe positivt, og ikke som kritikk på din idé eller deg. Forbered deg på hvilke innvendinger som kan komme.  Ta et poeng av gangen   og støtt det opp med et tydelig eksempel som de andre kjenner seg igjen i. Ikke gå rundt grøten. Blir du for ordrik og bruker mange og lange digresjoner mister du dine lyttere. Ha tålmodighet.   Det er ikke sikkert at alle jubler når du kommer med noe nytt og kanskje kontroversielt. Bruk tiden til hjelp og snakk om din sak mange ganger. Test din idé.   Velg ut noen du kan teste din idé på før du tar den i plenum. Timing . Hva er fokus på arbeidsplassen nå? Du kan ha ett fantastisk bra forslag, men tidspunktet for å fremme din sak er feil. Timing is everything.  Trene.   Huk tak i en person som du vet kan gi deg både positive og konstruktive tilbakemeldinger. Dersom du ikke finner den rette, tren selv foran speilet. Det å si ditt budskap høyt er god trening.  Hva er dine styrker? Fokuser på dem når du vil nå frem til ditt publikum. Det gir selvtillit og det påvirker både deg og ditt budskap. En forutsetning for at du skal ha suksess ved ditt innsalg, er at du har nysgjerrige kolleger som ønsker å høre det du kommer med. Referanse: Artikkelen er publisert i Ann Ahlqvists fagblogg 14. juni 2020 med overskriften « Hvordan lettere få gjennomslag for dine idéer ». Tekst:   Høyskolelektor Ann Ahlqvist, Institutt for ledelse og organisasjon ved Høyskolen Kristiania.