Søk

Resultat

• Jaya Ojha

  om-kristiania / ansatte / fakultet-for-helse-og-teknologi / institutt-for-teknologi / jaya-ojha

  Jaya
• Avgang25 I Film og TV, Lyddesign, Manus I Manuspitch og premierevisninger

  om-kristiania / kalender / avgang25-i-premierevisninger-westerdals-institutt-for-film-og-medier

  Velkommen til manuspitch og urpremieren på årets bachelorfilmer!

  
• Vennlighet er en egenskap vi har utviklet for å overleve

  kunnskap-kristiania / 2023 / 04 / vennlighet-gjor-at-mennesket-overlever

  KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Samfunn og psykisk helse Evolusjonsteorien forteller at den som er best tilpasset, vil overleve. For å hjelpe oss å overleve, har evolusjonen ivaretatt og fremmet våre sosiale evner. Vi har rett og slett lært oss å være vennlige. Den mest åpenbare grunnen til at vennlighet gir et positivt utbytte, er at vennlighet mot andre mennesker ofte resulterer i vennlighet tilbake til deg selv. Det kan være i form av tjenester eller nye muligheter. Vennlighet utløser også en dominoeffekt som kan gi sterkere sosiale bånd, psykologisk trygghet, en mer variert fritid og nye impulser. Bare for å nevne noen. Menneskets behov for sosial tilhørighet For å forstå dybden i hvordan og hvorfor vennlighet kan ha slike effekter, må vi forstå menneskets evolusjonsforankrede behov for sosial tilhørighet. Mennesket er langt ifra det sterkeste dyret i næringskjeden. Vi har lite å stille opp med i kampen mot tigre, mammuter, boaslanger og andre ville dyr. Vi er derimot i stand til å tenke på et langt mer avansert nivå enn de andre dyrene. Med denne avanserte hjernen vi besitter skulle man derfor tro at vi kan overmanne enhver tiger på savannen? Ikke helt; ett menneske alene har ikke mye å stille opp med mot en sulten tiger. "Sammen er vi sterke" Mennesker som samarbeider har derimot klart å overvinne ikke bare en, men store flokker av tigre. Ordtaket «sammen er vi sterke» kunne ikke vært mer riktig. Det har seg nemlig slik at ett menneske alene, tross sin hjerne med enormt potensiale, er ganske begrenset. Det er først når vi kommer sammen at potensialet til hjernen får store konsekvenser. Når vi ser tilbake på våre forfedre som levde for 100 000 år siden, synes vi at de virker primitive. Den gang levde vi i flokker på kanskje 50 – 150 mennesker. Etter hvert som ny kunnskap ble ervervet, ble den delt med de yngre i flokken, som igjen kunne lære dette videre til sine barn. Samarbeid skaper samfunn Slik kunnskapsspredning hadde sin begrensing; kunnskap nådde ikke lengre ut enn menneskene i umiddelbar nærhet. En gang iblant traff man kanskje på andre flokker og utvekslet kunnskap. Vi klarte oss, med andre ord, greit på den tiden – men bare greit. Det var først med utforming av større samfunn at vi kan skryte på oss at vi virkelig har klart oss godt. Et samfunn kan sees på som en organisert måte å dra nytte av ulike menneskers kompetanse og egenskaper. I en middelalder-landsby kunne én person ta seg av bakingen, en annen drev med sauegjeting og et par andre tok seg av kyrene. Slik ble vi alle spesialister og vår spesialkompetanse kunne videreformidles til lærlinger og etter hvert gjennom det skrevne ord. Vennlighet – for ditt eget beste Hva har alt dette med vennlighet å gjøre? Det illustrerer den avgjørende betydningen av sosial interaksjon. Det viser at det ikke nødvendigvis var den som var fysisk sterkest som nådde toppen av hierarkiet etter hvert som menneskene utviklet sine sosiale evner. Av samme grunn har vi dypt iboende biologiske og psykologiske mekanismer som fasiliteter sosiale forhold. Vennlighet er antagelig en av de sentrale evnene våre. At vennlighet er bra for ditt sosiale liv trenger du ikke å bli fortalt. Dette opplever du hver uke. Når du er vennlig mot andre får du bedre relasjoner. Kanskje har du også opplevd at fiendtlighet eller likegyldighet kan bidra til å støte mennesker bort.   Vennlighet vekker positive følelser Mennesker har blitt en art som har svært store behov for sosial kontakt. I det moderne samfunn er faktisk sosial isolasjon satt som den strengeste straffen innenfor det juridiske system. Det følger positive følelser med det å være vennlig; medfølelse, kjærlighet, samhørighet og mening er alle emosjoner som ofte kommer som resultat av å være vennlig. Forskerne tror disse følelsene blir vekket for at det skal føles godt å gjøre noe som fremmer dine sosiale forhold. Evolusjon har sørget for at du fortsetter å vise vennlighet for andre – til ditt eget beste. Gode gjerninger er bra for din psykiske helse Setter vi vår evolusjonsforankrede preferanse for det sosiale til side, finnes det også andre grunner til at vennlighet kan være bra for oss. Det viser seg at gode gjerninger for andre vil være med å forme ditt selvbilde. Et selvbilde som da forteller deg at du er en god person som gjør godt for andre. Et slikt positivt selvbilde vil være godt for din psykiske helse. Du endrer ikke bare perspektivet ditt på deg selv til det bedre. En annen effekt er at du også endrer perspektivet ditt på andre mennesker til det bedre. Du får en tendens til å se andre i et mer positivt lys til tross for deres mangler eller utfordringer. Vennlighet skaper med andre ord en positiv spiral som både du og de rundt deg har godt av.  Velg vennlighet som en grunnholdning; du vil merke at livet blir ditt blir litt mer positivt og andre mennesker vil komme til deg litt oftere. Og forholdene dine vil bli litt dypere. Tekst:  Robin Bjorheim, høyskolelektor, Institutt for psykologi, pedagogikk og juss, Kristiania Referanser: Gilbert, P (2015), The Evolution and Social Dynamics of Compassion. Social and Personality Psychology Compass, 9, 239–254. doi: 10.1111/spc3.12176 . Preston, S. D. (2013). The origins of altruism in offspring care. Psychological Bulletin, 139(6), 1305–1341. https://doi.org/10.1037/a0031755 Denne teksten er publisert på forskning.no den 20. april 2023 under tittelen Vennlighet er en egenskap vi har utviklet for å overleve . Vi vil gjerne høre fra deg!    Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til  kunnskap@kristiania.no.

  
• Arendalsuka 2026

  aktuelt / 2026 / 07 / arendalsuka-2026

  Felles for alle arrangementene Kristiania medvirker til er ambisjonen om å løfte frem forskning og kunnskap som kan bidra til å utvikle samfunnet. – Arendalsuka gir oss en unik mulighet til å bringe vår kunnskap og våre perspektiver inn i den offentlige samtalen. Det er en arena hvor vi kan vise hvordan akademia involverer seg i samfunnsutviklingen, sier Jens Barland, prorektor for arbeidsliv og innovasjon ved Høyskolen Kristiania. Vi gleder oss til Arendalsuka 2026 og håper du tar turen innom ett eller flere av arrangementene våre.  Enten du er opptatt av kunstig intelligens, arbeidsliv, innovasjon, helse, kultur eller utdanning, finner du Kristianias forskere og fagpersoner i debatter gjennom hele uken. Vel møtt til gode samtaler og nye perspektiver i Arendal! Her er oversikten over arrangementene der Kristiania er arrangør, medarrangør eller bidrar med faglig ekspertise: Tirsdag 11. august Hvordan kan Kristiania være ekstraordinær for arbeidslivet? Innovasjonsdistriktet Punkt Oslo lager podkast. I denne episoden tar de for seg Kristianias erfaringer med utdanning, og hvordan man kan bety noe spesielt for samfunnet og arbeidslivet.   Hvordan bidrar Kristiania til innovasjon og endringer i samfunnet? Hvordan greier Kristiania å være ekstraordinær til nytte for og partner for arbeidslivet? Hvordan gjør Kristiania seg fortjent til å bli kalt arbeidslivets høyskole? Og hva betyr Kristianias røtter til brevskolen NKS for egenskapene høyskolen har i dag?    Jens Barland, professor ved Høyskolen Kristiania og tidligere prorektor, blir intervjuet av Ida Laustsen, daglig leder for Punkt Oslo.   Arrangementet foregår som en samtale som deretter redigeres til en podkast. Episoden blir senere publisert i ulike kanaler fra Punkt Oslo og fra Kristiania.   Tid: Tirsdag 11. august kl. 09.00-09.30. Sted: Møtepunktet Punkt Oslo, Arendal torg. Arrangør: Punkt Oslo Medvirkende: Jens Barland og Ida Laustsen. Når KI møter kunstfeltet: Hva kan kunsten gjøre i et nasjonalt forskningssenter? Kunstig intelligens endrer hvordan kunst skapes, formidles og oppleves. Samtidig reiser teknologien nye spørsmål om kunstnerisk frihet, opphavsrett, mangfold og hvilken rolle kunst skal spille i utviklingen av fremtidens KI. Sammen med MishMash senter for KI og kreativitet og Universitetet i Oslo inviterer Kristiania til en samtale om hvordan kunstnere og kunstnerisk utviklingsarbeid kan bidra med nye perspektiver, metoder og kritikk i forskningen på kunstig intelligens. Tid: Tirsdag kl. 13.00–13.45 Sted: Kunstig intelligens-teltet, Tyholmen Arrangør: MishMash senter for KI og kreativitet, Høyskolen Kristiania og Universitetet i Oslo Medvirkende: Synne Tollerud Bull, Daniel Nordgård, Nina Grünfeld, Åsil Bøthun og Per Emil Grimstad. Ordstyrer: Tove Rømo Grande.  Les mer om arrangementet Cruiseturismens omdømme Cruisenæringen skaper arbeidsplasser og verdier langs hele norskekysten, men møter samtidig økende motstand i flere lokalsamfunn. Hvorfor har cruiseturismen fått et svekket omdømme, og hvordan kan tilliten styrkes? Debatten samler representanter fra næringen og akademia for å diskutere hva som former opinionen, og hvilke grep som kan bidra til en mer kunnskapsbasert samtale om cruiseturisme. Tid: Tirsdag kl. 12.30–13.15 Sted: MS Sandnes Arrangør: European Cruise Service Medvirkende: Trond Blindheim, sosiolog og dosent ved Høyskolen Kristiania, deltar i panelet. Les mer om arrangementet Fra TikTok til handlekurv – hvem styrer hva vi kjøper? Sosiale medier påvirker ikke bare hva vi ser, men også hva vi kjøper og spiser. Når produkter går viralt, kan de bli utsolgt over natten – mens offentlige kostråd kjemper om oppmerksomheten. Hvordan påvirker algoritmer, influensere og digitale plattformer forbruksvanene våre, og hvem har ansvaret for informasjonen som når frem? Det diskuterer representanter fra dagligvarebransjen, Helsedirektoratet, TikTok og akademia. Tid: Tirsdag kl. 14.30–15.30 Sted: Ballroom Arendal Arrangør: Coop Norge SA Medvirkende: Anette Kallevig, førstelektor i markedskommunikasjon ved Høyskolen Kristiania. Les mer om arrangementet Politikk på grillen – er dagligvare Norges mest utskjelte bransje? Dagligvarebransjen får ofte skylden for høye priser, lite utvalg og svak konkurranse. Men fortjener bransjen den kritikken den får? Coop inviterer til en uhøytidelig, men aktuell debatt om omdømme, politikk og forbrukernes forventninger. Blant deltakerne er Kristianias Trond Blindheim, som bidrar med perspektiver på omdømme og samfunnsutvikling. Tid: Tirsdag kl. 17.00–19.00 Sted: Ballroom Arendal Arrangør: Coop Norge SA Medvirkende: Trond Blindheim, sosiolog og dosent ved Høyskolen Kristiania. Les mer om arrangementet Det kulturelle beredskapslager Hva ville du lagt i et kulturelt beredskapslager? En bok, et maleri, et musikkstykke eller et dikt? Arrangementet tar utgangspunkt i erfaringene fra Ukraina og spør hvilken rolle kunst og kultur spiller i samfunnets beredskap når kriser rammer. Representanter fra kunst- og utdanningssektoren diskuterer hvorfor kultur også er en del av vår motstandskraft. Tid: Tirsdag kl. 18.00–18.45 Sted: UiA-teltet Arrangør: Universitetet i Agder, Norges musikkhøgskole og Kunsthøgskolen i Oslo Medvirkende: Jørn Mortensen, seniorrådgiver ved Høyskolen Kristiania. Les mer om arrangementet Tirsdagsrådet – dilemmaer i arbeidslivet Hva gjør du når kollegaen lukter vondt, eller når du opplever vanskelige situasjoner på jobb? NITOs populære «Tirsdagsrådet» tar opp dilemmaene mange kjenner seg igjen i – men få tør å stille spørsmål om. Panelet diskuterer aktuelle problemstillinger fra arbeidslivet og gir ulike perspektiver på hvordan de kan håndteres. Tid: Tirsdag kl. 18.00–19.00 Sted: Den lille Andevinge Arrangør: NITO Medvirkende: Elin Ørjasæter, arbeidslivs- og HR-ekspert ved Høyskolen Kristiania. Les mer om arrangementet Onsdag 12. august Lære før – eller lære på jobb? Kunstig intelligens endrer arbeidslivet i høyt tempo, og mange av oppgavene nyutdannede tidligere lærte gjennom arbeidserfaring, blir nå automatisert. Hva betyr det for høyere utdanning, arbeidsgivere og morgendagens arbeidstakere? Sammen med representanter fra utdanningssektoren, arbeidslivet og politikken diskuteres hvordan ansvaret for kompetanseutvikling skal fordeles mellom utdanning og arbeidsliv. Tid: Onsdag kl. 10.00–10.45 Sted: Grandgården Arrangør: Fleksibel utdanning Norge og Noroff Fagskole Medvirkende: Heidi Åberg, styreleder i Fleksibel utdanning Norge (Høyskolen Kristiania), Marianne Skjulhaug, Arbab Dar, Vebjørn Gorseth, Jarand Byrkjeland, Modou Max Stabel, Hege Ulveland og Tom Drange. Les mer om arrangementet   SHAPE   \* MERGEFORMAT Kompetanse der folk bor: Er studiesentrene Norges best bevarte hemmelighet? Hvordan kan studiesentre bidra til å løse Norges kompetansemangel? Lokale studiesentre gjør utdanning tilgjengelig der folk bor og kobler utdanning tettere til arbeidslivets behov. Likevel er modellen lite kjent. Debatten ser nærmere på hvordan samarbeid mellom studiesentre, utdanningsinstitusjoner og lokalt næringsliv kan styrkes for å gi flere tilgang til relevant kompetanse. Tid: Onsdag kl. 11.00–11.45 Sted: Grandgården Arrangør: Fleksibel utdanning Norge og Norske utdannings- og studiesentre Medvirkende: Heidi Åberg, styreleder i Fleksibel utdanning Norge (Høyskolen Kristiania), sammen med representanter fra politikk, næringsliv og utdanningssektoren. Les mer om arrangementet   SHAPE   \* MERGEFORMAT Etter olja – hvem skal skape de nye verdiene? Norge trenger nye arbeidsplasser og nye løsninger når oljeøkonomien gradvis skal erstattes av et mer mangfoldig næringsliv. Men hvor kommer de nye ideene fra – og hvordan kan studentene bli morgendagens entreprenører og samfunnsbyggere? Sammen med Universitetet i Agder, Høgskulen på Vestlandet og Abelia inviterer Kristiania til en debatt om innovasjon, entreprenørskap og samarbeid mellom akademia og næringslivet. Arrangementet løfter frem konkrete studentprosjekter før politikere, investorer og næringsliv diskuterer hvordan vi skaper fremtidens verdier. Tid: Onsdag kl. 13.00–14.00 Sted: UiA-teltet Arrangør: Høyskolen Kristiania, Universitetet i Agder, Høgskulen på Vestlandet og Abelia Medvirkende: Jens Barland (ordstyrer), professor ved Høyskolen Kristiania, Idar Kreutzer, Ruth Mariann Hop, Trond Riiber Knudsen, Magnus Svendsen, Gøril Hannås samt studentgründere fra Universitetet i Agder og Høgskulen på Vestlandet. Les mer om arrangementet   SHAPE   \* MERGEFORMAT Er norske data allerede utenfor norsk kontroll? Hvem kontrollerer infrastrukturen vår? Digitale tjenester og kritisk infrastruktur er blitt en grunnmur i samfunnet. Men hvem eier plattformene vi bygger på, og hvilke konsekvenser får det når data og tjenester flyttes utenfor norsk kontroll? Sammen med Bouvet og Atea inviterer Kristiania til en aktuell debatt om datasuverenitet, digital sikkerhet og beredskap. Her diskuteres hvilke avhengigheter Norge har bygget opp – og hvilke valg som må tas for å sikre større nasjonal kontroll over den digitale infrastrukturen. Tid: Onsdag kl. 14.00–14.45 Sted: MS Sandnes Arrangør: Bouvet, Høyskolen Kristiania og Atea Medvirkende: Tove Rømo Grande (ordstyrer), avdelingsleder ved Høyskolen Kristiania, Morten Goodwin, Universitetet i Agder, Cecilie Wian, Bouvet og Vegard Rivenes, Atea Les mer om arrangementet   SHAPE   \* MERGEFORMAT The Next Generation of AI: New Research Talents for a Changing Society Hvordan kan kunstig intelligens bidra til å løse utfordringer innen klima, helse, inkludering og innovasjon? I samarbeid med NORA presenterer Kristiania fire doktorgradsstipendiater som gir et innblikk i neste generasjon KI-forskning. Gjennom korte presentasjoner og kommentarer fra næringsliv og samfunn får publikum møte forskning som viser hvordan kunstig intelligens handler om langt mer enn teknologi – den handler også om mennesker, kommunikasjon og bærekraft. Tid: Onsdag kl. 15.00–15.45 Sted: Kunstig intelligens-teltet Arrangør: Høyskolen Kristiania og NORA Medvirkende: Pedro Lind (ordstyrer), professor ved Høyskolen Kristiania, Anne Klenge, Jaya Ojha, Janaina Bull og Alina Krogstad, doktorgradsstipendiater ved Høyskolen Kristiania, samt Thea Gunnes, Visit Oslo, og Vegard Storstad, Deloitte. Les mer om arrangementet   SHAPE   \* MERGEFORMAT Retorikk, mattradisjon og tutti frutti! Hvordan blir mat til identitet, språk og kultur? Med utgangspunkt i uttrykket «tutti frutti», som fikk nytt liv i den offentlige debatten etter stortingsvalget i 2025, inviterer Diplom-Is til en samtale om retorikk, mattradisjoner og kulturelle referanser. Arrangementet byr på refleksjoner rundt hvordan språket former vår forståelse av mat, fellesskap og tradisjon. Tid: Onsdag kl. 15.00–16.00 Sted: SMB-teltet Arrangør: Diplom-Is Medvirkende: Kjell Terje Ringdal, førsteamanuensis i retorikk ved Høyskolen Kristiania, Ann-Beth Freuchen og Annechen Bahr Bugge. Les mer om arrangementet   SHAPE   \* MERGEFORMAT Sykefraværet øker – kan ny kompetanse bidra til løsningen? Sykefraværet i Norge er høyt og økende. Hvordan kan ulike fagmiljøer og behandlingsformer bidra til å forebygge sykefravær og få flere tilbake i arbeid? SMB Norge og Akupunkturforeningen inviterer til debatt om forebygging, oppfølging og arbeidshelse, med politikere, forskere og representanter fra arbeidslivet. Tid: Onsdag kl. 16.00–16.45 Sted: SMB-teltet Arrangør: SMB Norge og Akupunkturforeningen Medvirkende: Terje Alræk, professor ved Institutt for helsefag, Høyskolen Kristiania, Astrid Langeby Kolbekk, Liv Due-Andresen og Kari Due-Andresen. Les mer om arrangementet Torsdag 13. august Inkluderende arbeidsliv i praksis – hva må til for å lykkes? Hvordan skaper vi et arbeidsliv med plass til flere, samtidig som sykefraværet øker og utenforskapet blir større? Det er utgangspunktet når Parat inviterer til debatt om hva som skal til for å lykkes med et mer inkluderende arbeidsliv. Arrangementet tar utgangspunkt i ferske funn om inkluderende arbeidsliv og samler representanter fra arbeidslivet, akademia og politikken for å diskutere hvordan myndigheter, arbeidsgivere og ledere kan samarbeide om å få flere i jobb og flere til å bli værende i arbeidslivet. Tid: Torsdag kl. 09.00–09.45 Sted: Randi Lauvdal Blomster Arrangør: Parat Medvirkende: Rune Bjerke, professor ved Høyskolen Kristiania, Christine Bar, fagsjef i Parat, og Rune Berge, nestleder i Parat. Ordstyrer: Kjell Morten Aune, spesialrådgiver i Parat. Les mer om arrangementet   SHAPE   \* MERGEFORMAT

  
• Age-shaming er en trussel for arbeidslivet

  kunnskap-kristiania / 2023 / 04 / age-shaming-er-en-trussel-for-arbeidsmiljoet

  KUNNSKAP KRISTIANIA: Aldersdiskriminering  Når du hører om aldersdiskriminering, tenker du kanskje på urettferdig eller dårlig behandling av eldre i arbeidslivet. Det er ikke så rart, fordi det har vært mye oppmerksomhet rettet mot aldersdiskriminering av eldre og hvilke negative konsekvenser dette har. Samtidig viser forskning at også unge voksne, definert som mennesker i slutten av 20- og starten av 30-årene, opplever fordommer og negative holdninger knyttet til alder. Vi mener det er mye å hente dersom en ser på hvilke styrker og kompetanser som trengs i dagens arbeidsmarked – fremfor hvilken alder de ansatte bør ha. Age-shaming – å bli sett på som for ung Age-shaming innebærer at unge voksne opplever diskriminering og negative holdninger knyttet til alder. For eksempel at unge arbeidstakere betegnes som «for unge», med mindre erfaring og dermed også med mindre kompetanse til å løse arbeidsoppgavene sine. Disse holdningene og fordommene er ikke bare skadelige for individet som rammes, men for hele organisasjonen. Hva går vi glipp av i arbeidslivet hvis disse holdningene fortsetter å regjere uten at vi er bevisst på dem? Er det en fare for at det blir en selvoppfyllende profeti? Alder sier lite om kompetanse Vårt utgangspunkt er at alder sier svært lite om hvilke styrker og hvilken type kompetanse et menneske besitter. For hva er egentlig kompetanse, hva er styrker – henger dette sammen med alder? Kompetanse defineres som « evner og ferdigheter som er nødvendige for å nå et bestemt mål»  og kan opparbeides gjennom blant annet erfaring og utdanning. Fagspesifikk kompetanse, sosial kompetanse og teknologisk kompetanse er ulike former for kompetanse. Hvilke kvaliteter trengs for å nå målet? For å kunne si om noen har høy eller lav kompetanse, må man starte med å se nærmere på oppgaven eller målet med oppgaven man skal løse. Lang erfaring kan i mange tilfeller føre til god kompetanse på et område, men tilsier ikke nødvendigvis riktig kompetanse for måloppnåelse. Når vi snakker om riktig kompetanse for måloppnåelse, spiller også et begrep som styrker inn. Styrker er underliggende kvaliteter som gir oss energi, bidrar til personlig utvikling og gir grunnlag for mestring. Eksempler på styrker er kreativitet, empati, samarbeid og effektivitet. Når vi bruker styrkene våre bidrar det til gode resultater og engasjement på arbeidsplassen. Det er gjort undersøkelser av sammenhengen mellom alder og styrker, eksempelvis alder og kreativitet. Det er ingen klar korrelasjon mellom alder og kreativitet. Selv om det for eksempel finnes studier som indikerer at eldre kan ha lavere digital kompetanse, er ikke dette nok til at en kan skjære alle over en kam, og si at alle eldre har lav digital kompetanse. Som vi argumenterte for innledningsvis, er det heller aktuelt å se på hvilke styrker og kompetanser som trengs i dagens arbeidsmarked – fremfor hvilken alder de ansatte bør ha. Går glipp av verdifull kompetanse Dagens arbeidsliv preges av endringspress og komplekse problemstillinger. Kreativitet, samarbeid, innovasjonsevne og problemløsningsevne anses som svært ettertraktete styrker og kompetanser for organisasjoner som skal løse de problemstillingene vi står overfor. Forskning viser også at innsats, utholdenhet og lidenskap er like viktig som IQ i mange sammenhenger. Det er lite som tyder på at disse evnene kan knyttes til alder. Derimot kan age shaming føre til at vi går glipp av verdifulle styrker og kompetanser vi gjerne skulle dratt nytte av i arbeidslivet. Selvoppfyllende profeti Vi vet at holdningene våre ofte påvirker adferden vår. Pygmalioneffekten, som også er kjent som «selvoppfyllende profeti», gir en forklaring på hvordan forventingene våre styrer hvordan vi opptrer og påvirker utfallet av hendelser. Dersom du har negative forventinger, påvirker det hva du legger merke til rundt deg, og bevisst eller ubevisst handler du deretter. La oss si at en senior i en organisasjon ser på en junior som mindre kompetent eller som lite kreativ. Da vil muligheten for at senioren lærer noe av junioren være dårligere, samtidig som junioren kan få negativ selvoppfattelse av egne evner. Det kan gjøre at junioren eksempelvis ikke tør å stille spørsmål, eller uttrykke egne meninger og ideer i frykt for å bli oppfattet som uvitende. Age-shaming er negativt for arbeidsmiljøet Lite hemmer organisasjoners og individers læringsprosess så mye som frykt. Og motsatt; hvis kulturen og arbeidsmiljøet er preget av psykologisk trygghet, noe som innebærer at individer opplever det som trygt å ta risiko for eksempel ved å stille spørsmål, være uenig og uttrykke egne meninger, vil det kunne fremme læring, innovasjon og et mangfold av perspektiver. Age shaming kan true arbeidsmiljøet og den psykologiske tryggheten fordi individer blir usikre på egen kompetanse, og derfor unngår å stille spørsmål og uttrykke sine meninger. For å lykkes med å møte de komplekse problemstillingene og endringspresset i organisasjoner, må vi få bukt med negative holdninger og fordommer knyttet til alder. Så hva kan vi gjøre for å håndtere, og forhåpentlig redusere, age shaming på arbeidsplassen?   Tre tiltak mot age-shaming Vil vil løfte fram tre tiltak som kan bidra til å minske age shaming på arbeidsplassen: Vær bevisst egne holdninger Har du kanskje en kollega du opplever som «for ung»? Holdninger våre er tillært gjennom våre erfaringer og de påvirker hvordan vi opptrer i ulike situasjoner og hvordan vi møter andre mennesker. Hvis du er bevisst din holdning og i tillegg vet at alder og kompetanse ikke nødvendigvis hører sammen, har du mulighet til å lære noe og samarbeide godt med den «for unge» kollegaen din. Møt hverandre som deltakere gjennom dialog Den norske filosofen Hans Skjervheim bruker begrepene deltaker og tilskuer når han snakker om hvordan vi kan møte andre mennesker gjennom dialog. Ser du på den «for unge» kollegaen din som en deltaker, da er du åpen og nysgjerrig på vedkommedes meninger og retter oppmerksomheten mot dem. Du kan likevel ha egne meninger, som du inviterer kollegaen din til å være enig eller uenig i. Gjennom dialogen møter vi hverandre som likeverdige deltakere der alle har noe å lære av hverandre. Frem god læringsholdning Læringsholdning defineres som en prosess der man stiller spørsmål, reflekterer og stiller seg åpen for feedback. Dersom de ansatte i organisasjonen føler seg trygge til å gjøre dette, vil sannsynligheten for at de lærer mer av hverandre være til stede. Man kan fremme læringsholdning i et team eller i en organisasjon ved å stille spørsmål til hverandre og se hverandre som kompetente mennesker med ulike styrker og perspektiver. Du bør derfor være nysgjerrig på den unge kollegaen din sitt perspektiv. Alle har noe å lære av hverandre I et bærekraftig arbeidsliv bør vi etterstrebe å møte hverandre som likeverdige deltakere, med ulike styrker, kompetanse og erfaringer og kompetanser.  Vi har alle noe å lære av andre som er ulike oss selv.  Denne teksten er også publisert på forskning.no den 26. april 2023 under tittelen   Age shaming er en trussel for arbeidsmiljøet , på Nettavisen den 29. april 2023 under   samme tittel og i HR-magasinet den 23. mai 2023 under samme tittel . Vi vil gjerne høre fra deg!    Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til  kunnskap@kristiania.no.  Referanser Binnewies, C., Ohly, S., & Niessen, C. (2008). Age and creativity at work: The interplay between job resources, age and idea creativity.   Journal of Managerial Psychology ,   23 (4), 438-457. Brook, J., & Brewerton, P. (2016).   Optimize Your Strengths: Use your leadership strengths to get the best out of you and your team . John Wiley & Sons. Collins, M. H., Hair, Jr, J. F., & Rocco, T. S. (2009). The older‐worker‐younger‐supervisor dyad: A test of the Reverse Pygmalion effect.   Human resource development quarterly ,   20 (1), 21-41. Duckworth, A. (2017). GRIT Lidenskapen og standhaftighetens kraft. Cappelen Damm. Littman-Ovadia, H., Lavy, S., & Boiman-Meshita, M. (2017). When theory and research collide: Examining correlates of signature strengths use at work. Journal of Happiness Studies , 18 , 527-548. Edmondson, A. (1999). Psychological safety and learning behavior in work teams.   Administrative science quarterly ,   44 (2), 350-383. OECD. (2005). The definition and selection of key competencies - Executive Summary, fra http://www.oecd.org/pisa/35070367.pdf. Raymer, M. , Reed, M. , Spiegel, M. & Purvanova, R. K. (2017). An Examination of Generational Stereotypes as a Path Towards Reverse Ageism. The Psychologist-Manager Journal, 20 (3), 148-175. doi: 10.1037/mgr0000057. Skjervheim, H. (1976) Deltakar og tilskodar og andre essays. Oslo: Johan Grundt Tanum Forlag. Weinert, F. E. (2001). Concept of competence: A conceptual clarification. In D. S. Rychen & L. H. Salganik (Eds.), Defining and selecting key competencies (pp. 45–65). Kirkland, WA: Hogrefe & Huber. World Economic Forum, V. (2020). The future of jobs report 2020.   Retrieved from Geneva . Denne teksten er også publisert på forskning.no den 26. april 2023 under tittelen Age shaming er en trussel for arbeidsmiljøet og på Nettavisen den 29. april 2023 under samme tittel .