Søk

Resultat

• 5310

  studieportal / fakultet-for-samfunn-kunst-og-medier / bachelorniva / 5310
• AcuBreast

  forskning / forskningssamarbeid / acubreast

  AcuBreast-studien undersøker om akupunkturbehandling kan redusere fatigue etter avsluttet brystkreftbehandling.
• Høyskolen Kristiania svarer: Kristian Gundersen bommer stygt

  aktuelt / 2016 / 09 / hoyskolen-kristiania-svarer-kristian-gundersen-bommer-stygt

  Det passer at Kristian Gundersen er Uviten-spaltist, da han er temmelig uvitende. Til tross for sitt verv som styremedlem ved UiO viser han dårlig innsikt i akkrediteringsprosessene. Les Kristian Gundersens innlegg her: Kvalitetssikret sludder? Når han sier at NOKUT kun forvalter påbud av typen «tilbyder skal ha en plan for innholdet i utdanningen og hvordan denne gjennomføres», så bommer han stygt. Sitatet gjelder forøvrig fagskoleutdanning. Ved akkreditering gjennomgås også fagmiljøets forskning og vitenskapelige kompetanse med mer. Les NOKUTs svar til Gundersen her: Studier i akupunktur er vurdert av en faglig komité Har ikke fulgt med i timen Gundersen har heller ikke fulgt med i timen når han sier at akupunktur ikke er vitenskapelig anerkjent mot ulike sykdommer. Kliniske retningslinjer utarbeidet verden over anbefaler akupunktur for 30 ulike tilstander. Gundersen har rett i at akupunktur mot smerter topper listen. Flere retningslinjer anbefaler akupunkturbehandling for bivirkninger av kreftbehandling, som kvalme etter kjemoterapi, fatigue og Tanoxifen-induserte hetetokter. Dette brukes blant annet ved Dana Farber Cancer Insitute, USA, som høyskolen samarbeider med. Kliniske studier som har undersøkt ulike akupunkturpunkter for å redusere kvalme indikerer at noen akupunkturpunkter er viktigere enn andre. Overlater til psykiatrien Behandling av alvorlige psykiske lidelser overlater vi til psykiatrien. Vi underviser i akupunktur ved lettere depresjoner/nedstemthet, da forskning viser at akupunktur har like god effekt som «lykkepillen», men har bedre bivirkningsprofil. Vi underviser i kinesisk historie og filosofi, som også omfatter Qi og meridianer, da disse begrepene benyttes i faglitteratur. Vi anerkjenner at noe av dette er ukjent for oss, og et av læringsutbyttene er derfor å kunne forholde seg kritisk og analytisk til teoretiske perspektiver og metoder innenfor akupunkturens historie og filosofi. Forskning viser at akupunktur demper smerter Det er viktig å finne ut om behandling virker, og hvordan. Forskning viser at akupunktur demper smerter, og er derfor et godt behandlingstilbud for denne store pasientgruppen. Behandlingen av denne pasientgruppen med akupunktur skjer også innenfor det offentlige helsevesenet. Vi ønsker ikke at pasienter skal benytte penger på behandlinger som ikke virker, derfor forsker vi. Dette innlegget ble publisert i Aftenposten Viten lørdag 17.september og er skrevet av instituttleder Trine Meza, professor Terje Alræk og høyskolelektor Hilde Skjerve ved Institutt for helsefag. 
• New clinical study: Fatigue in breast cancer survivors - is acupuncture a treatment option?

  forskning / forskningssamarbeid / acubreast / 2020 / new-clinical-study-fatigue-in-breast-cancer-survivors---is-acupuncture-a-treatment-option

  The study is a multi-center pragmatic randomized, controlled trial with two parallel arms assessing the effectiveness, cost-effectiveness and safety of acupuncture for breast cancer survivors suffering from fatigue. The two arms are: Acupuncture plus usual care and usual care alone.  The intention is to test acupuncture as a complete treatment package i.e. the overall effect of acupuncture-care, which is highly relevant to breast cancer survivors experiencing CRF. Pragmatic trials also ensure that the sorts of interventions tested can be plausibly rolled out in clinical practice and that the outcomes used to assess effectiveness are valid and easily understood by a range of users, including clinicians, patients, policy makers, and health commissioners. As such, a pragmatic trial will help users to choose between options for care.  250 women will be randomized into two groups. One group receives 10-12 acupuncture treatments once or twice weekly from an acupuncturist trained with a Bachelor of Acupuncture from Kristiania University College. The acupuncture treatment is free for the participants. The other group (the control group) receives no treatment during the study. Participants in the control group cannot receive acupuncture treatment or other treatments for fatigue during the study period. However, all participants in the study can take their own actions such as exercising, meditating or changing their diet. All measures of this nature will be registered.  All participants will complete a set of questionnaires at the start of the study, after completion of treatment or after 12 weeks for the control group and after six months. Further, any medical care received during the study period will be documented. This includes life styles advice, and to which point they have followed such advices. All participants will receive written information when the study results are available. The three-year study will also record changes in quality of life, anxiety and depression, number of hot flashes during day and sleep - all factors researchers believe may affect fatigue. Who can participate? We will be recruiting breast cancer survivors who have completed their cancer treatment. Women aged 18 years or older will be eligible for the study. Further, to secure a homogeneous group, participants must be on adjuvant medical treatment with anti-estrogens.  In order to participate in the study potential participants cannot be using blood-thinning medicine, undergoing treatment for anemia, undergoing palliative care, have been diagnosed with fatigue prior to cancer diagnosis, or are already receiving acupuncture treatment. Further, participants who are pregnant at baseline or planning to get pregnant within the treatment period will be excluded. Potential participants who are unable to understand, speak, or who find it difficult to communicate in Norwegian will be excluded from the study. A sufficient knowledge of Norwegian is necessary for communicating with the acupuncturist and for understanding and filling in all the Norwegian questionnaires within the study.  Potential and willing participants please contact the Kristiania University College for a screening telephone interview.  Interested in participating in the study? Contact: Mona Solberg Research Coordinator AcuBreast Kristiania University College, School of Health and Science mona.solberg@kristiania.no Do you have any questions about the study? Contact: Professor Terje Alræk Project Manager AcuBreast Kristiania University College, School of Health Science M +47 478 80 170 terje.alraek@kristiania.no The AcuBreast study is funded by Rosa sløyfe, a collaboration between The Norwegian Cancer Society (NCS) and Norwegian Breast Cancer Society.  AcuBreast is a research collaboration between researchers in Kristiania University College, University of Bergen, University of York (England), Korean Institute of Oriental Medicine (Korea), Zakim Center for Integrative Therapies Dana-Farber Cancer Institute (Boston, USA) and Integrative Medicine Service, Memorial Sloan Kettering Cancer Center (New York, USA). 

  
• Hvordan temme perfeksjonisten i deg og levere godt nok?

  kunnskap-kristiania / 2021 / 02 / hvordan-temme-perfeksjonisten-i-deg-og-levere-godt-nok

  KRISTIANIA VERKTØYKASSE: Effektiv på jobben «Må du jobbe nå igjen, mamma? Skulle vi ikke gjøre noe morsomt sammen, da?», spør sønnen. Anne sitter nedsunket foran PC-en ved kjøkkenbordet, med dype furer i pannen. «Vent litt, jeg er snart ferdig», svarer hun. «Det er bare noe du sier», sukker sønnen, trekker på skuldrene og går sin vei. Les også:   Bli aktør i ditt eget liv Anne er skikkelig motivert til å gjøre en god jobb i sin nye rolle som avdelingsleder. Men, hun rekker ikke å bli ferdig med oppgavene sine i løpet av arbeidstiden fra 08.00 til 16.00. Hun tyr til både kvelder og helger for å holde tritt. I starten var det i orden for resten av familien. Men, nå har det utviklet seg til å bli et mønster hun ikke klarer å komme seg ut av. Stemningen på hjemmefronten surner. Selvfølelsen svikter. Les også:   Selvledelse til beste for andre Når perfeksjonisten i oss tar overhånd Anne har en stor utfordring som hun deler med mange andre ledere. Hun må finne ut av hva som er godt nok, og ikke brenne seg ut ved å sikte mot det perfekte i alt hun gjør. Hun må lære seg å sette strek og bli ferdig med oppgavene. Når vi ikke klarer å slutte med å finpusse på oppgaver og prosjekter, er det perfeksjonisten i oss som har tatt overhånd. Tiden går. Vi er ikke så produktive som vi ønsker. Forskning viser at perfeksjonister lettere får høyere nivåer av stress, uro, utbrenthet, og depresjoner. Les også:   Hvordan få en kollega til å hjelpe deg? To typer perfeksjonisme Forskere har identifisert to hovedtyper av perfeksjonisme: Perfeksjonisme for å oppnå fremragende resultater   ( excellence-seeking perfectionism ) handler om å sette svært høye standarder for leveranser. Disse personene har ekstremt høye forventinger til seg selv. De har ofte tilsvarende høye forventinger til sine omgivelser. Perfeksjonisme for å unngå feil   ( failure-avoiding perfectionism ) handler om å ha en overdreven frykt for å mislykkes. Disse personene er konstant urolige for å ikke levere godt nok. De bekymrer seg for å miste respekten fra andre om leveransene ikke er perfekte. Hvordan er det med deg? Klarer du å levere god nok oppgaver, eller satser du som oftest på det perfekte? For å kunne levere skikkelig godt på de oppgavene som virkelig teller, så må du lære deg å senke ambisjonsnivået og levere godt nok på andre oppgaver. Godt nok på 1-2-3 Her kommer tre spørsmål og råd som har hjulpet både ledere og medarbeidere med å bevege seg nærmere et godt nok. Hvor viktig er denne oppgaven i det store bildet?:   Bidrar den til at du kommer nærmere det overordnede målet? Hvis ikke, kanskje du ikke skal gjøre oppgaven i det hele tatt? Eller senke ambisjonsnivået på denne oppgaven. Hvilken kvalitet skal leveransen ha ?: Hva er den eksakte bestillingen? Hva er et minimum av kvalitet du må levere? Spør din leder tidlig i prosessen om hva som er godt nok. Hvordan skal du prioritere tiden din?:   Hvor mye tid har du til å utføre oppgaven? Hvor mye tid ønsker du å bruke? Sett av tid i kalenderen og hold deg til den. Les også:   Hva kjennetegner utsettelsesatferd? Avklar forventninger Noen ganger kan det være uklart hva oppgaven egentlig går ut på. Da er det viktig ikke å gå i fellen med bare å brette opp ermene og starte jobben. Ta en prat med han eller hun som har gitt deg oppgaven. Spør om både viktighetsgrad, forventninger til kvalitet og tidsfrist. Det kan spare deg for mye unødvendig tid og hjelpe deg til å prioritere. Kanskje er det du selv som har identifisert oppgaven og skal sette i gang med å utføre den? Da er det ekstra viktig først å bruke formelen “Godt nok på 1-2-3» for å sikre deg hvor mye tid og energi du skal legge ned på den aktuelle oppgaven.  For mange ledere og medarbeidere hopper bare ut i oppgavene og kjører på. Det er da tiden går. Det er gjerne det ubevisste målet om det perfekte som vinker der fremme, selv om andre kanskje ikke engang legger merke til din streben eller gir deg æren for det. Neste gang du er i gang med å starte en oppgave, utfordre deg selv med å spørre: Hva er et minimum av kvalitet du kan levere? Trenger du selv å skinne gjennom oppgaven? Ofte holder det med godt nok.  Referanser: Curran, Thomas and Andrew P. Hill (2018): Perfectionism Is Increasing, and That’s Not Good News. Harvard Business Review, January 26, 2018. Hentet 10. februar 2021 fra   https://hbr.org/2018/01/perfectionism-is-increasing-and-thats-not-good-news Knight, Rebecca (2019): How to Manage Your Perfectionism. Harvard Business Review, April 29, 2019. Hentet 10. februar 2021 fra   https://hbr.org/2019/04/how-to-manage-your-perfectionism Swider, Brian, Dana Harari, Amy P. Breidenthal, and Laurens Bujold Steed (2018): The Pros and Cons of Perfectionism, According to Research. Harvard Business Review, December 27, 2018. Hentet 10. februar 2021 fra   https://hbr.org/2018/12/the-pros-and-cons-of-perfectionism-according-to-research . Denne formidlingsartikkelen er skrevet for Kunnskap Kristiania og første gang publisert 12. Februar 2021. Kunnskap Kristiania er Høyskolen Kristianias digitale kunnskapsmagasin. Tekst:  Høyskolelektor Ann Ahlqvist, Institutt for ledelse og organisasjon ved Høyskolen Kristiania. Foto:   Når jobben tar overhånd. Illustrasjonsbilde. Photo by LinkedIn Sales Navigator on Unsplash.

  
• Fikk 4,7 forskningsmillioner av Rosa sløyfe

  aktuelt / 2019 / 08 / fikk-47-forskningsmillioner-av-rosa-sloyfe

  Hvert år rammes 3500 kvinner av brystkreft i Norge. Ni av ti overlever heldigvis denne kreftsykdommen. – Fatigue, også kalt kronisk tretthet, er en vanlig senskade etter kreftbehandling. For mange brystkreftoverlevere blir den kronisk og forringer livskvaliteten, fremholder Terje Alræk , som er professor ved Institutt for helsevitenskap ved Høyskolen Kristiania. Rosa sløyfe , et samarbeid mellom Kreftforeningen og Brystkreftforeningen , har nå bevilget til sammen 18,5 millioner kroner fra fjorårets aksjon til forskningsprosjekter som omhandler senskader etter brystkreftbehandling. Summen fordeles på fem norske forskere ansatt ved Høyskolen Kristiania, NTNU, Akershus universitetssykehus og Oslo Universitetssykehus. Terje Alræk har fått tildelt 4 729 000 kroner til forskningsprosjektet «Er akupunktur et relevant behandlingstilbud av fatigue hos brystkreftoverlevere?». Forskningssøknaden har vært gjennom en internasjonal fagfellevurdering. Reduserte senskader? – Det har ikke tidligere vært utført forskning på akupunkturbehandling knyttet til tretthet hos norske brystkreftoverlevere. Vi håper jo at dette kan redusere senskadene, sier Alræk. Forskerne vil i dette prosjektet, som strekker seg over tre år, også registrere endringer av livskvalitet, angst og depresjon, antall hetetokter i løpet av et døgn og søvn – alle faktorer som flere forskere tror kan påvirke fatigue. Terje Alræk forteller at internasjonal forskning går i retning av at akupunkturbehandling kan være et alternativ ved senskader etter nødvendig behandling av brystkreft, men foreløpig er dette for lite undersøkt i Norge til at de kan anbefale behandlingen. – Er akupunktur trygg behandling for brystkreftrammede? – Akupunktur er ansett som trygg behandling når den utføres av kompetente og erfarne akupunktører. De fleste opplevde bivirkninger er av forbigående karakter f. eks. kløe rundt nålestikket eller blåmerke (skyldes at nålen har truffet en blodåre – helt ufarlig). Alvorlige bivirkninger, som f. eks. lungepunksjon (pneumothorax), fra akupunkturbehandling er ytterst sjelden. Har pasienten ødem i armen eller fjernet mer enn fire lymfeknuter i en av- eller begge armhuler blir det ikke gitt akupunktur i den armen/de armene. Har noen fått innsatt implantat i forbindelse med brystrekonstruksjon, vil akupunktørene ikke sette nåler i denne regionen av kroppen. Varme gratulasjoner. Klinikkansvarlig på Studentklinikken ved Høyskolen Kristiania, Anette Sørensen (f.v.), prorektor for forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid, Trine Johansen Meza, kommende dekan for School of Health Sciences, Kristin Vinje, hovedpersonen Terje Alræk, Anne Lise Ryel, Ellen Harris Utne, faglig studieleder i bachelor i akupunktur, Hilde Skjerve og leder Institutt for helsevitenskap, Adnan Kisa. Alræk er prosjektleder i studien hvor Skjerve og Sørensen skal delta i arbeidet. Oppstart januar 2020 – Hvordan foregår denne studien? – 250 kvinner blir tilfeldig fordelt i to grupper. Den ene gruppen (akupunkturgruppen) får 10-12 akupunkturbehandlinger hos en akupunktør utdannet innen tradisjonell kinesisk medisin. De får en til to behandlinger ukentlig. Den andre gruppen (kontrollgruppen) får ingen behandling mens studien pågår. Deltakerne skal leve som normalt, men de som er i kontrollgruppen kan ikke oppsøke akupunktør i studietiden. Alle deltakere i studien kan gjøre egne tiltak som for eksempel trene, meditere eller endre kosthold. Alle tiltak av denne karakter vil bli registrert. Alle deltakerne vil i tillegg fylle ut flere spørreskjemaer ved studiestart, etter avsluttet behandling og etter seks måneder. Utgiftene til akupunkturbehandlingen er gratis for deltakerne. Siden starten i 1999 har Rosa sløyfe samlet inn 250 millioner kroner. Penger brukt på brystkreftforskning, opplysningsarbeid og relaterte prosjekter. Prorektor for forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid, Trine Johansen Meza, sier at for Høyskolen Kristiania er denne tildelingen fra Rosa Sløyfe av stor betydning: – Gjennom tildeling av de eksterne midlene, er prosjektet vurdert av internasjonale fagfeller og er vurdert å ha stor relevans for forskning innen senskader etter brystkreftbehandling. Vi ser frem til å følge prosjektet fremover! Kristin Vinje, som mandag 2. september begynner i jobben som dekan for School of Health Sciences, var også tilstede i Kreftforeningens lokaler i Kongensgate 6 for å overvære utdelingen. – Dette er svært gode nyheter for Høyskolen Kristiania og en anerkjennelse av det gode vitenskapelige arbeidet Terje Alræk og hans samarbeidspartnere gjør! Dette er nybrottsarbeid på et viktig felt som kan bety svært mye for den store pasientgruppen dette gjelder, sier Vinje. De andre i forskningsteamet er onkolog Hilde Presterud Ødegård, Akershus Universitetssykehus, professor Stein Atle Lie og postdok Admassu Lamu, begge fra Universitetet i Bergen, Weidong Lu (MB, MPH, PhD), Zakim Center for Integrative Therapies ved Dana Farber Cancer Institute, Boston USA, Gary Deng (Medical Director, MD) og Jun J. Mao (MD, MSCE) Memorial Sloan Kettering Cancer Center, New York, USA og professor Hugh MacPherson universitet i York, England. Studien starter i januar 2020 og skal være ferdig 31. desember 2023. Professor Terje Alræk har sin doktorgrad fra Institutt for samfunnsmedisinske fag ved Universitetet i Bergen. Han har siden 1994 forsket på akupunktur, og har 30 års klinisk erfaring. Fra 2004 har han vært - og er - ansatt som seniorforsker ved Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin (NAFKAM) ved UiT Norges arktiske universitet, før han kom til Høyskolen Kristiania i 2011. Alræk har publisert over 40 vitenskapelige artikler i internasjonale tidsskrifter, senest i mai i år var han medforfatter på «Evidence, safety and recommendations for when to use acupuncture for treating cancer related symptoms: a narrative review» sammen med Stephen Birch, Myeong Soo Lee og Tae-Hun Kim.

  
• Vellykket internasjonal konferanse med tema Fatigue hos brystkreftoverlevere

  forskning / forskningssamarbeid / acubreast / 2020 / vellykket-internasjonal-konferanse-med-tema-fatigue-hos-brystkreftoverlevere

  Behandlingen som anbefales er veksling mellom hvile og aktivitet, slik som trening og søvnterapi, og støtteprogrammer som lærer bort mestringsstrategier for å redusere stress og spare energi. Her gjør Aktiv mot kreft, Vardesentrene og Pusterommet en viktig jobb. Forskning på seneffekter og ikke-medikamentell behandling som akupunktur hos kreftoverlevende, har blitt utført i England, USA og Tyskland - og resultatene er lovende, understreker Alræk.   Kreftfri, men ikke frisk - Kreftforeningen bruker ofte ordene «kreftfri, men ikke frisk» og dette temaet ønsket vi å løfte frem på konferansen, fortsetter Alræk. Vi inviterte en rekke kunnskapsrike foredragsholdere som belyste temaet på ulike måter. Administrerende direktør ved Høyskolen Kristiania, Solfrid Lind, åpnet konferansen og fortalte at temaet står hennes hjerte nær. Det skyldes at Lind selv har opplevd å være brystkreftpasient og nå kreftoverlever. Hun påpekte viktigheten av forskning og det å ta symptomer på alvor. «Fatigue er ikke noe du velger om du vil ha eller ikke. Du får det, eller så får du det ikke.» Hele Solfrid Linds historie kan du lese her . Utryggheten etter behandlingsslutt Ellen Harris Utne, styreleder i Brystkreftforeningen delte erfaringer og tanker om kvinners helse og seneffekter etter kreftbehandling. Utne formidlet utryggheten mange føler på når de er ferdigbehandlet. Hun la særlig vekt på følelsen av å være alene og ikke vite hvor eller hvem man kan henvende se til. – Når kreftbehandlingen er over blir du aldri slik du var, forteller Utne. Mange symptomer vedvarer og du må lære å leve med det. Brukerrepresentanten satte ord på dette og ga eksempler på hvordan hun hadde opplevd sykdomsforløpet og dette med å være ferdigbehandlet, men ikke føle seg frisk. Hun har fått fatigue etter brystkreftbehandlingen og har valgt å benytte akupunktur som gir god effekt på fatiguen.  Bedre samhandling for bedre løsninger for pasientene Bente Thorsen er Samhandlingsoverlege ved Oslo Universitetssykehus holdt innlegg om hvordan skape helhetlige forløp og god samhandling for kreftoverlevere. God samhandling mellom leger er avgjørende for pasientsikkerheten presiserte hun. Thorsen tok oss gjennom pakkeforløpet hjem for kreftpasienter. https://www.helsedirektoratet.no/horinger/pakkeforlop-hjem-for-kreftpasienter     Seksuell helse etter brystkreft - Vi trenger mer kunnskap om seksuell helse etter brystkreft, hevder Ragnhild Emilie Åsberg som tar sin doktorgrad ved NTNU. Seksuelle problemer er av de hyppigste og mest langvarige seneffekter etter brystkreftbehandling. Når en kvinne rammes av brystkreft, kan både de fysiske og emosjonelle forandringene relatert til både sykdom og behandling påvirke seksualiteten og den seksuelle helsen. - Vi vet at god seksuell helse er viktig for den totale livskvaliteten, understreker Åsberg. Den beste tilgjengelige behandlingen - erfaringer fra USA På Memorial Sloan Kettering Cancer Center (MSKCC) i New York jobber leger og forskere tett sammen for å gi pasientene den beste tilgjengelige behandlingen samtidig som det forskes på mer effektive behandlinger av kreft. Kunnskapen og erfaringen som bygges her har innvirkning på kreftbehandling og forskning i hele verden. Jun James Mao, lege, akupunktør og leder av Integrative Medicine Service på MSKCC fortalte om bruk av akupunktur i rehabilitering av kreftoverlevere i USA, og hans kollega Gary Deng, lege og medisinsk direktør ved Integrative Medicine Service, MSKCC, holdt et flott innlegg om hvordan man kan inspirere og styrke mennesker med kreft. Han presenterte også forskning på akupunktur og hetetokter og munntørrhet som er vanlige seneffekter etter kreftbehandling. Det beste fra to verdener Ved Universitetssykehuset i Zürich på Institutt for komplementær og Integrativ medisin har de utviklet et behandlingsprogram som kombinerer effektiv konvensjonell behandling med komplementære behandlingsformer for brystkreftoverlevere med fatigue. Lege og akupunktør, Claudia Witt presenterte fremgangsmåte for utvikling av programmet og hvordan dette ble innlemmet i den allerede etablerte behandlingen. - Det er flott å se at det jobbes med å integrere et tilbud om akupunktur til brystkreftoverlevere med fatigue i et europeisk land, forteller Alræk. Vi kan bare håpe at vi vil se noe tilsvarende i Norge i nærmeste fremtid.     Nevrobiologiske mekanismer og potensiell behandling Richard Harris fra Universitet i Michigan avdeling for kronisk smerte og fatigue forsker på hvilke spesifikke hjernekretsløp som er involvert i smerte og fatigue, og hvordan man ved en somatosensorisk tilnærming kan bedre disse tilstandene.     Kompetansekrav til akupunktører i behandling av kreftpaienter Weidong Lu fra Dana-Farber Cancer Institute i Boston, USA delte erfaringer og behovet for kompetansekrav for utøvere av akupunktur til kreftpasienter. Det er nødvendig med ytterligere kunnskap og kompetanse når man skal behandle denne typen pasienter, i tillegg til en kvalitetssikret grunnutdanning i akupunktur. Han presenterte en studie som undersøkte akupunktur for kjemoterapi-indusert perifer nevropati hos brystkreftoverlevere med lovende resultater. Internasjonale kliniske retningslinjer som anbefaler akupunktur i rehabiliteringen   av kreftoverlevere, inkludert fatigue. Stephen Birch fra Høyskolen Kristiania har gått igjennom anbefalinger om bruk av akupunktur i kliniske retningslinjer. Akupunktur er et interessant alternativ for mange kreftpasienter og kreftoverlevere, da akupunktur kan i noen tilfeller adressere mange forskjellige typer kreftrelaterte symptomer. Akupunktur kan ikke behandle kreft per se, men symptomer fra pågående- eller seneffekter etter avsluttet kreftbehandling. Akupunktur har lav risiko for bivirkninger; det tolereres godt og pasient tilbakemeldingene er gode. Videre forskning er nødvendig for å etablere bruken av akupunktur i symptombehandling for pasienter med kreft og hos kreftoverlevere..   Myeong Soo Lee fra Korean Institute of Oriental Medicine gjennomgikk en nylig utført systematisk oversiktsartikkel på akupunktur og fatigue hos brystkreftoverlevere. Konklusjonen er at det er lovende funn så langt, men det trengs i så måte en ny stor studie for å bekrefte eller avkrefte de «lovende funnene». Dermed er AcuBreast en   studie i rett tid. Paneldebatt - Hva nå? Flere av foredragsholderne tok frem den ofte vanskelige fasen når man er ferdigbehandlet. De fleste opplever at de får en fantastisk oppfølging på sykehuset, men når du er ferdigbehandlet så står du litt på egne ben - og dette kan være utfordrende. Dette var temaet for paneldebatten der panelet besto av Brystkreftforeningens styreleder Ellen Harris Utne, en brukerrepresentant, lege og forsker Arne Johan Norheim og Terje Alræk, debatten ble ledet av Hilde Skjerve. Utne kunne fortelle at fatigue virker inn på både livskvalitet, arbeidsevne og relasjoner. Mange blir sykemeldte og uføretrygdede - og livet blir helt annerledes enn de har kunnet forestille seg. Dette kunne brukerrepresentanten kjenne seg godt igjen i. Hun beskrev også at tiden etter utskrivelsen fra sykehuset føltes som et tomrom – hva nå? Hvem skulle hun kontakte hvis hun lurte på noe, og det kunne være mye. Utne beskrev at de ulike kreftkoordinatorene spredt utover landet kan ha en viktig funksjon her. Arne Johan Nordheim understreket viktigheten av at fastlegen har en åpen forståelse for hva pasientene ønsker og kan informere om hva som finnes av hjelp i etterkant av kreftbehandling. Han nevnte spesielt at persontilpasset behandling er nødvendig når man behandler senskader som fatigue, og at AcuBreast-studien kan være et viktig bidrag her. Positiv feedback Vi har fått mange hyggelige tilbakemeldinger fra deltakerne og de uttrykker at er flott at Høyskolen Kristiania belyser et så viktig tema i kreftrehabiliteringen, forteller Alræk. - Ser man på erfaringene fra USA, er det tankevekkende/synd at ikke akupunktur tilbys norske brystkreftoverlevere, sier Alræk. Behandlingsformen har lav bivirkningsprofil, og kan vise til økt livskvalitet for denne gruppen. Men det viktig at kreftoverlevere informerer fastlege og onkolog om behandlingen. De trenger ikke å «godkjenne» behandlingen, men de skal være informert om den.

  
• Akupunktur i Norge

  forskning / forskningssamarbeid / acubreast / 2020 / akupunktur-i-norge

  Høyskolen Kristiania tilbyr landets eneste høyskoleutdanning innen akupunktur. Utdanningen består av en bachelorgrad med en påbygningsmulighet på 60 studiepoeng. Utdanningen er godkjent av Nasjonalt organ for kvalitet i høyere utdanning (NOKUT). Høyskolen Kristiania har utviklet et forskningsmiljø som er internasjonalt anerkjent, og en pedagogikk som er tett på praksisfeltet. Det har siden 2003 blitt avlagt 10 doktorgrader ved norske universiteter, knyttet til akupunktur i Norge. Norges eldste og største fagforening for akupunktører, Akupunkturforeningen, ble stiftet i 1978. Pr. 31.12.2019 hadde Akupunkturforeningen 479 medlemmer fordelt over hele landet. Akupunktører som søker medlemskap i Akupunkturforeningen må dokumentere minimum 240 studiepoeng, hvorav minimum 120 studiepoeng er akupunkturfag og 90 studiepoeng i medisinske fag. Bruk av akupunktur blant den norske befolkningen En undersøkelse som utføres annehvert år av Nasjonalt Forskningssenter innenfor Komplementær og Alternativ Medisin (NAFKAM), fant at 36 prosent av de spurte brukte alternativ behandling en eller flere ganger i løpet av 2016, 3,6 prosent av disse svarte at de bruker akupunktur - 28 prosent av disse var menn. Dette viser en nedgang i andelen brukere fra sammenlignbare tall i 2012 og 2014. I 2012 gjennomførte Opinion Perduco og Akupunkturforeningen en undersøkelse der 28 % av de spurte oppga å ha oppsøkt akupunktør i løpet av det siste året. Nakkeproblemer, betennelse i sener og muskler, ryggsmerter/isjias, hodepine/migrene, astma, allergi, bihuler og luftveisinfeksjoner var årsak til at de oppsøkte akupunkturbehandling. De fleste som fikk behandling har en kronisk sykdom. 53 % oppgir at de ble bedre eller helt frisk som følge av behandlingen for den siste lidelsen.  Vitenskapelig dokumentert effekt Forskning på akupunktur som en medisinsk behandlingsmetode har vokst eksponentielt de siste 20 årene, og har hatt en dobbelt så stor økning som forskning på konvensjonell medisin. I løpet av denne perioden har det blitt publisert over 13.000 studier utført i 60 land, inkludert hundrevis av meta-analyser som oppsummerer resultatene fra tusenvis av menneske- og dyrestudier. Et bredt utvalg av kliniske områder er undersøkt, som smerter, bivirkninger etter kreftbehandling, graviditet, hjerneslag, psykiske lidelser, søvnforstyrrelser og inflammasjon for å nevne noen. Ikke bare antallet, men også kvaliteten på akupunkturforskningen har økt i disse årene. Forsker Stephen Janz uttaler: “It is no longer possible to say that the effectiveness of acupuncture can be attributed to the placebo effect, or that it is useful only for musculoskeletal pain» Studier viser at akupunktur er en trygg behandlingsform, spesielt når den er utført av kvalifiserte akupunktører, og har også vist seg å være kostnadseffektiv ved enkelte lidelser. En studie publisert i PAIN,viser effekt på smertelindring ett år etter at etter at behandlingen er avsluttet, noe som betyr at effekten av behandlingen på smerter ser ut til å vedvare. Kliniske retningslinjer og akupunktur I en nylig publisert studie beskriver forfatterne totalt 2189 anbefalinger av akupunktur i kliniske retningslinjer, knyttet til 107 forskjellige smertetilstander og 94 forskjellige ikke-smertetilstander. Disse anbefalingene er basert på kritisk evaluert forskning. Flere kliniske retningslinjer anbefaler akupunkturbehandling for bivirkninger av kreftbehandling, som kvalme etter kjemoterapi, fatigue og Tamoxifen-induserte hetetokter. Dana Farber Cancer Institute, MC Anderson og flere anerkjente kreftsentre i USA bruker akupunkturbehandling for disse plagene. I Norge er det nasjonale kliniske retningslinjer som anbefaler bruk av akupunktur ved uspesifikke kroniske lave korsryggsmerter, polynevropati, kjemoterapi- og anestesiindusert kvalme samt svangerskapskvalme og temporomandibulærdysfunksjon (TMD). Akupunktur anbefales mot migrene i akuttveilederen i nevrologi for nevrologer, og legemiddelhåndboken anbefaler akupunktur ved bekkenløsning, spenningshodepine og kvalme (10-16). Kliniske retningslinjer tar hensyn til flere faktorer; som størrelsen på behandlingseffekten, bivirkninger av behandlingen og kostnadseffektivitet. Det ble funnet et betydelig høyere antall anbefalinger for bruk av akupunktur i de kliniske retningslinjene enn det som er kjent innen akupunktur- eller medisinske miljøer. Det er nødvendig å utvikle bedre implementering av anbefalingene for bruk av akupunkturbehandling av ulike typer plager og lidelser. Akupunktur i verden Akupunktur er regulert i store deler av Europa. Et eksempel på dette er Portugal hvor akupunktører er autorisert helsepersonell. Dette gjelder også Australia, noen stater i Canada og USA. I Kina, Japan, Korea, Vietnam og Israel er akupunktur en integrert del av det offentlige helsevesenet. I Danmark har det kommet en ny lovendring og SOU i Sverige. Det ingen spesifikke krav i Norge til utdanning til en som gir akupunkturbehandling. Dette kan være en risiko for pasientsikkerheten i form av utilstrekkelig og feil behandling. Referanser Birch S, Lee MS, Alraek T, Kim TH. Overview of Treatment Guidelines and Clinical Practical Guidelines That Recommend the Use of Acupuncture: A Bibliometric Analysis. J Altern Complement Med. 2018 Aug;24(8):752-769 10. Fønnebø, V., 2016. NAFKAM-undersøkelsen 2016. [online] The National Research Center in Complementary and Alternative Medicine (NAFKAM), UiT The Arctic University of Norway.  Guo Y, Zhao H, Wang F, Li SN, Sun YX, Han MJ, Liu B. Recommendations for acupuncture in clinical practice guidelines of the national guideline clearinghouse. Chin J Integr Med. 2017 Nov;23(11):864-870. doi: 10.1007/s11655-016-2750-4. Epub 2017 Jan 24. Choi Ty, et al. Acupuncture for Managing Cancer-Related Insomnia: A systematic Review of Randomized clinical trials. Integr Cancer Ther 2017 Jun:16(2):135-146. Dong B, et al. The efficacy of Acupuncture for Treating Depression-Related Insomnia Compared with a Control Group: A Systematic Review and Meta-Analysis. Biomed Res Int.2017:9614810.  Huijuan C, et al. Acupuncture for Treatment of Insomnia: A Systematic Review of Randomized Controlled Trials. J Altern Complement Med. 2009 Nov; 15(11): 1171–1186. Ma, Y., Dong, M., Zhou, K., Mita, C., Liu, J. and Wayne, P.M., 2016b. Publication Trends in Acupuncture Research: A 20-Year Bibliometric Analysis Based on PubMed. PloS one, 11(12), p.e0168123. MacPherson H, et al. Acupuncture for Chronic Pain and Depression in Primary Care: A Programme of Research. Programme Grants Appl Res 2017;5(3). Salomonsen LJ, Skovgaard L, la Cour S, Nyborg L, Launsø L, Fønnebø V. Use of complementary and alternative medicine at Norwegian and Danish hospitals: BMC Complement Altern Med. 2011 Jan 18;11:4. doi: 10.1186/1472-6882-11-4. Vickers AJ, et al 2018. Acupuncture for Chronic Pain: Update of an Individual Patient Data Meta-Analysis. Pain 2018;19/05:455-474. Wiesener S, Salamonsen A and Fønnebø V. Which risk understandings can be derived from the current disharmonized regulation of complementary and alternative medicine in Europe? Wiesener et al. BMC Complementary and Alternative Medicine (2018) 18:11 DOI 10.1186/s12906-017-2073-9 http://www.muskelskjeletthelse.no/wp-content/uploads/2016/06/Nasjonale-kliniske-retningslinjer-korsryggsmerter-2007-Fullversjon.pdf http://www.helsebiblioteket.no/retningslinjer/palliasjon/4.symptomer-og-tilstander/kvalme/behandling http://nevro.legehandboka.no/handboken/sykdommer/hodepine/migrene/migrene2/ http://legemiddelhandboka.no/Terapi/19548 http://legemiddelhandboka.no/Terapi/9529 http://legemiddelhandboka.no/Terapi/19493 https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/temporomandibuler-dysfunksjon-tmd/seksjon?Tittel=behandlingstiltak-ved-tmd-2384 www.akupunktur.no www.nhi.no

  
• Age-shaming er en trussel for arbeidslivet

  kunnskap-kristiania / 2023 / 04 / age-shaming-er-en-trussel-for-arbeidsmiljoet

  KUNNSKAP KRISTIANIA: Aldersdiskriminering  Når du hører om aldersdiskriminering, tenker du kanskje på urettferdig eller dårlig behandling av eldre i arbeidslivet. Det er ikke så rart, fordi det har vært mye oppmerksomhet rettet mot aldersdiskriminering av eldre og hvilke negative konsekvenser dette har. Samtidig viser forskning at også unge voksne, definert som mennesker i slutten av 20- og starten av 30-årene, opplever fordommer og negative holdninger knyttet til alder. Vi mener det er mye å hente dersom en ser på hvilke styrker og kompetanser som trengs i dagens arbeidsmarked – fremfor hvilken alder de ansatte bør ha. Age-shaming – å bli sett på som for ung Age-shaming innebærer at unge voksne opplever diskriminering og negative holdninger knyttet til alder. For eksempel at unge arbeidstakere betegnes som «for unge», med mindre erfaring og dermed også med mindre kompetanse til å løse arbeidsoppgavene sine. Disse holdningene og fordommene er ikke bare skadelige for individet som rammes, men for hele organisasjonen. Hva går vi glipp av i arbeidslivet hvis disse holdningene fortsetter å regjere uten at vi er bevisst på dem? Er det en fare for at det blir en selvoppfyllende profeti? Alder sier lite om kompetanse Vårt utgangspunkt er at alder sier svært lite om hvilke styrker og hvilken type kompetanse et menneske besitter. For hva er egentlig kompetanse, hva er styrker – henger dette sammen med alder? Kompetanse defineres som « evner og ferdigheter som er nødvendige for å nå et bestemt mål»  og kan opparbeides gjennom blant annet erfaring og utdanning. Fagspesifikk kompetanse, sosial kompetanse og teknologisk kompetanse er ulike former for kompetanse. Hvilke kvaliteter trengs for å nå målet? For å kunne si om noen har høy eller lav kompetanse, må man starte med å se nærmere på oppgaven eller målet med oppgaven man skal løse. Lang erfaring kan i mange tilfeller føre til god kompetanse på et område, men tilsier ikke nødvendigvis riktig kompetanse for måloppnåelse. Når vi snakker om riktig kompetanse for måloppnåelse, spiller også et begrep som styrker inn. Styrker er underliggende kvaliteter som gir oss energi, bidrar til personlig utvikling og gir grunnlag for mestring. Eksempler på styrker er kreativitet, empati, samarbeid og effektivitet. Når vi bruker styrkene våre bidrar det til gode resultater og engasjement på arbeidsplassen. Det er gjort undersøkelser av sammenhengen mellom alder og styrker, eksempelvis alder og kreativitet. Det er ingen klar korrelasjon mellom alder og kreativitet. Selv om det for eksempel finnes studier som indikerer at eldre kan ha lavere digital kompetanse, er ikke dette nok til at en kan skjære alle over en kam, og si at alle eldre har lav digital kompetanse. Som vi argumenterte for innledningsvis, er det heller aktuelt å se på hvilke styrker og kompetanser som trengs i dagens arbeidsmarked – fremfor hvilken alder de ansatte bør ha. Går glipp av verdifull kompetanse Dagens arbeidsliv preges av endringspress og komplekse problemstillinger. Kreativitet, samarbeid, innovasjonsevne og problemløsningsevne anses som svært ettertraktete styrker og kompetanser for organisasjoner som skal løse de problemstillingene vi står overfor. Forskning viser også at innsats, utholdenhet og lidenskap er like viktig som IQ i mange sammenhenger. Det er lite som tyder på at disse evnene kan knyttes til alder. Derimot kan age shaming føre til at vi går glipp av verdifulle styrker og kompetanser vi gjerne skulle dratt nytte av i arbeidslivet. Selvoppfyllende profeti Vi vet at holdningene våre ofte påvirker adferden vår. Pygmalioneffekten, som også er kjent som «selvoppfyllende profeti», gir en forklaring på hvordan forventingene våre styrer hvordan vi opptrer og påvirker utfallet av hendelser. Dersom du har negative forventinger, påvirker det hva du legger merke til rundt deg, og bevisst eller ubevisst handler du deretter. La oss si at en senior i en organisasjon ser på en junior som mindre kompetent eller som lite kreativ. Da vil muligheten for at senioren lærer noe av junioren være dårligere, samtidig som junioren kan få negativ selvoppfattelse av egne evner. Det kan gjøre at junioren eksempelvis ikke tør å stille spørsmål, eller uttrykke egne meninger og ideer i frykt for å bli oppfattet som uvitende. Age-shaming er negativt for arbeidsmiljøet Lite hemmer organisasjoners og individers læringsprosess så mye som frykt. Og motsatt; hvis kulturen og arbeidsmiljøet er preget av psykologisk trygghet, noe som innebærer at individer opplever det som trygt å ta risiko for eksempel ved å stille spørsmål, være uenig og uttrykke egne meninger, vil det kunne fremme læring, innovasjon og et mangfold av perspektiver. Age shaming kan true arbeidsmiljøet og den psykologiske tryggheten fordi individer blir usikre på egen kompetanse, og derfor unngår å stille spørsmål og uttrykke sine meninger. For å lykkes med å møte de komplekse problemstillingene og endringspresset i organisasjoner, må vi få bukt med negative holdninger og fordommer knyttet til alder. Så hva kan vi gjøre for å håndtere, og forhåpentlig redusere, age shaming på arbeidsplassen?   Tre tiltak mot age-shaming Vil vil løfte fram tre tiltak som kan bidra til å minske age shaming på arbeidsplassen: Vær bevisst egne holdninger Har du kanskje en kollega du opplever som «for ung»? Holdninger våre er tillært gjennom våre erfaringer og de påvirker hvordan vi opptrer i ulike situasjoner og hvordan vi møter andre mennesker. Hvis du er bevisst din holdning og i tillegg vet at alder og kompetanse ikke nødvendigvis hører sammen, har du mulighet til å lære noe og samarbeide godt med den «for unge» kollegaen din. Møt hverandre som deltakere gjennom dialog Den norske filosofen Hans Skjervheim bruker begrepene deltaker og tilskuer når han snakker om hvordan vi kan møte andre mennesker gjennom dialog. Ser du på den «for unge» kollegaen din som en deltaker, da er du åpen og nysgjerrig på vedkommedes meninger og retter oppmerksomheten mot dem. Du kan likevel ha egne meninger, som du inviterer kollegaen din til å være enig eller uenig i. Gjennom dialogen møter vi hverandre som likeverdige deltakere der alle har noe å lære av hverandre. Frem god læringsholdning Læringsholdning defineres som en prosess der man stiller spørsmål, reflekterer og stiller seg åpen for feedback. Dersom de ansatte i organisasjonen føler seg trygge til å gjøre dette, vil sannsynligheten for at de lærer mer av hverandre være til stede. Man kan fremme læringsholdning i et team eller i en organisasjon ved å stille spørsmål til hverandre og se hverandre som kompetente mennesker med ulike styrker og perspektiver. Du bør derfor være nysgjerrig på den unge kollegaen din sitt perspektiv. Alle har noe å lære av hverandre I et bærekraftig arbeidsliv bør vi etterstrebe å møte hverandre som likeverdige deltakere, med ulike styrker, kompetanse og erfaringer og kompetanser.  Vi har alle noe å lære av andre som er ulike oss selv.  Denne teksten er også publisert på forskning.no den 26. april 2023 under tittelen   Age shaming er en trussel for arbeidsmiljøet , på Nettavisen den 29. april 2023 under   samme tittel og i HR-magasinet den 23. mai 2023 under samme tittel . Vi vil gjerne høre fra deg!    Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til  kunnskap@kristiania.no.  Referanser Binnewies, C., Ohly, S., & Niessen, C. (2008). Age and creativity at work: The interplay between job resources, age and idea creativity.   Journal of Managerial Psychology ,   23 (4), 438-457. Brook, J., & Brewerton, P. (2016).   Optimize Your Strengths: Use your leadership strengths to get the best out of you and your team . John Wiley & Sons. Collins, M. H., Hair, Jr, J. F., & Rocco, T. S. (2009). The older‐worker‐younger‐supervisor dyad: A test of the Reverse Pygmalion effect.   Human resource development quarterly ,   20 (1), 21-41. Duckworth, A. (2017). GRIT Lidenskapen og standhaftighetens kraft. Cappelen Damm. Littman-Ovadia, H., Lavy, S., & Boiman-Meshita, M. (2017). When theory and research collide: Examining correlates of signature strengths use at work. Journal of Happiness Studies , 18 , 527-548. Edmondson, A. (1999). Psychological safety and learning behavior in work teams.   Administrative science quarterly ,   44 (2), 350-383. OECD. (2005). The definition and selection of key competencies - Executive Summary, fra http://www.oecd.org/pisa/35070367.pdf. Raymer, M. , Reed, M. , Spiegel, M. & Purvanova, R. K. (2017). An Examination of Generational Stereotypes as a Path Towards Reverse Ageism. The Psychologist-Manager Journal, 20 (3), 148-175. doi: 10.1037/mgr0000057. Skjervheim, H. (1976) Deltakar og tilskodar og andre essays. Oslo: Johan Grundt Tanum Forlag. Weinert, F. E. (2001). Concept of competence: A conceptual clarification. In D. S. Rychen & L. H. Salganik (Eds.), Defining and selecting key competencies (pp. 45–65). Kirkland, WA: Hogrefe & Huber. World Economic Forum, V. (2020). The future of jobs report 2020.   Retrieved from Geneva . Denne teksten er også publisert på forskning.no den 26. april 2023 under tittelen Age shaming er en trussel for arbeidsmiljøet og på Nettavisen den 29. april 2023 under samme tittel .