1914 – 1934
Demokratiserer utdanning i Norge
Ernst G. Mortensen kom tilbake fra USA i 1911 med kompetanse om brevskoler i kofferten. Han startet Norsk Korrespondanseskole (NKS) som 4. oktober 1914 mottok sin første påmelding. Hanna Nilsen meldte seg på dobbelt bokholderi og handelskorrespondanse. Dette er stiftelsesdagen for NKS, landets første brevskole, som i 2016 skiftet navn til Høyskolen Kristiania.
En suksess
I 1914 bodde over 70% på landsbygda. Videre utdannelse fantes stort sett i de større byene, tilgjengelig for de få som hadde midler nok. Det store flertallet hadde liten tilgang til utdannelse ut over folkeskolen og dermed få muligheter for sosial mobilitet.
NKS fikk enorm suksess. De første 125 elevene i 1914 økte til 9000 innmeldinger bare i skoleåret 1918/1919. Da hadde NKS blitt en av landets største utdanningsinstitusjoner, med over 30 fag fordelt på fire avdelinger: Språkavdeling, merkantil, teknisk og landsbruksavdeling. I tillegg til flere språk og ulike handelsfag, hadde landsbruksavdelingen utdannelser i både jordbruk, havebruk og husdyrlære. Teknisk avdeling hadde fag som bygningslære, elektricitetslære, fagtegning, og maskintegning.
Kjerneverdier
Suksessen skyldtes ikke bare at det fantes et stort behov for utdannelse. NKS prioriterte høy faglig kvalitet, etablerte fag som både studenter og arbeidslivet etterspurte, utviklet en effektiv og resultatorientert pedagogikk, og satte studentene i sentrum. Dette er fremdeles kjerneverdier for Kristiania, som høyskolen og fagskolen arbeider ut fra.
Med studenten i sentrum
NKS brakte brevskolen til Norge og undervisningsformen møtte noe skepsis, men gode resultater viste at brevskolen var et godt alternativ til klasseromsundervisning. De gode resultatene skyldtes både et systematisk pedagogisk arbeid som har vært sentralt siden oppstarten. Og studentene har vært målet og målestokken for vår suksess siden starten. Studentene er i sentrum, og vi lykkes når studentene våre lykkes.
En tid for private initiativer
I 1914 var Norge en ung stat med liten statsmakt, nylig løsrevet fra Sverige. Mange oppgaver som i dag er offentlige ble den gangen løst av private. Nationaltheateret, Folkemuseet og Vigelandsparken er alle resultat av initiativer fra privatpersoner for å løse oppgaver for fellesskapet.
Ernst G. Mortensen fikk ikke mulighet til å ta den utdannelsen han ønsket. Å danne NKS var mer et kall mer enn en forretningside. Det var et privat initiativ for å løse samfunnets behov for å tilby mer utdannelse til alle.
Mellomkrigstid
Antallet elever økte voldsomt utover første verdenskrig. I mellomkrigstiden stagnerte veksten noe. Krakket på Wall Street i 1929 gir en verdensomspennende depresjon som også bremser NKS.
Løsningen ble å satse offensivt og starte en rekke nye fag.
Videre lesning
Over 3 millioner alumner – representert ved 111 av dem.
Utdypende artikkel om historien fra 1914 - 1976.
Hvem var grunnlegger Ernst G. Mortensen.
Mer om vår første student Hanna Nilsen.
Hva har NKS og Kristiania betydd for kvinners tilgang til utdannelse.
Kristiania fikk sin egen marsj i 1924.
Jubileumsbok fra 1964 da NKS feiret 50 år.
Jubileumsbok fra 1989 da NKS feiret 75 år.
Jubileumsbøkene fra 2014 og fra 2024 blir også tilgjengelig digitalt.
Sentrale årstall
1919 NKS flytter fra Kongens gate til Handelsbygningen i Drammensveien.
1924 Tiårsjubileum. 50 000 har vært elever ved skolen.
1924 Kristiania får sin egen marsj «Festmarsj» av komponisten Johannes Hanssen som også komponerte den kjente Valdresmarsjen. Den ble laget til Ernst G. Mortensen og NKS til tiårsjubileet. Marsjen brukes i dag til å markere høytidelige anledninger som utdeling av vitnemål.
1924 Undervisning i forkurs i latin, for universitetet. Kalles elementærkurs i latin.
1924 Parolen «Kundskap er magt» erstattes av NKS er «Norges første, største og beste brevskole.»
1926 Bladet «Brevskolen» starter. Et magasin for alle elevene ved NKS.
1928 Ernst G. Mortensen starter Nasjonalforlaget som utgir klassikere og etter hvert leksikonet «Kringla Heimsins». Nasjonalforlaget ble solgt i 1934.
1930 NKS får sitt eget postkontor.
1931 Brosjyren «Veiledning i valg av livsstilling» ble utarbeidet av Martin Gran, undervisningslederen frem til 1938 og sentral i den faglige oppbyggingen av NKS. Brosjyren ga en oversikt over ulike yrker og hvordan man kunne skaffe seg utdanning. Brosjyren ble gitt ut i mange år, og ble flittig brukt. Sverre Anker Ousdal forteller i et intervju i NRK at brosjyren var grunnen til at han valgte å bli skuespiller.
1933 Ernst G. Mortensen starter «Norsk Ukeblad». Dette er et sted NKS reklamerer, og deler av overskuddet finansierer NKS i perioder hvor NKS går med tap.
Gå til neste periode