Framtidens laboratorier krever mer enn én type kompetanse 

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Helse

Helsetjenesten trenger autoriserte bioingeniører. Men den trenger også biomedisinere, molekylærbiologer og kandidater med forskningsnær laboratoriekompetanse.

Skal vi rigge sykehus, industri og forskning for framtiden, må vi bruke riktig kompetanse til riktige oppgaver — ikke sette utdanningene opp mot hverandre.  

En debatt med for snevert blikk

Det har vært flere innlegg i Khrono om utdannings‑ og arbeidsmarkedet for kandidater innen biologi, bioteknologi og biomedisin. Innlegget "Vi utdanner til arbeidsledighet mens helsetjenesten mangler bioingeniører" av Tunsjø, Chrisanthar, Paulsen og Andersen startet debatten med et noe snevert syn av hvilket arbeidsmarked en akademisk laboratorie‑bachelor kvalifiserer til. Det kan forstås som om forfatterne av denne artikkelen mener at majoriteten av de som studerer biomedisin egentlig vil jobbe som bioingeniører, og konkluderer derfor med at andre bachelorer skaper unødvendige omveier og kostnader for enkeltstudenter. 

De mener også at det utdannes for få bioingeniører. Det er myndighetene som setter antall studieplasser til bioingeniørutdanningen og utdanningsinstitusjonene som fordeler. Antall uteksaminerte bioingeniører er utdanningsinstitusjonenes ansvar ved håndtering av frafall, og de må derfor sørge for overopptak av studenter for å uteksaminere nok kandidater i forhold til tildelte studieplasser. 

Nyløkken og Teivainen-Lædres innlegg «Sykehusene må rigges for fremtiden» presiserer at vi må bruke ressursene som er tilgjengelige på nye og smartere måter. Ikke minst mener de at vi må benytte oss av den kompetansen som andre kandidater har – nemlig de som har studert molekylærbiologi, bioteknologi og biomedisin.  Vi støtter Nyløkken og Teivainen sin vurdering, samtidig som vi anerkjenner bioingeniørenes særlige kompetanse og ansvar knyttet til autorisasjon, pasientkontakt, kvalitetssikring og preanalytisk arbeid.

For pasientsikkerheten er det avgjørende at slike oppgaver utføres av personell med riktig kvalifikasjon. Riktig utnyttelse av ulik kompetanse styrker helsetjenestens kapasitet og kvalitet i en virkelighet som raskt endres av teknologisk utvikling, nye metoder og et stadig økende prøvebatteri.  

Vi trenger fagpersoner med sammensatt kompetanse

Framtidens laboratorier vil være mer teknologitunge og forskningsnære enn tidligere. I en tid med rask teknologisk utvikling fra genomsekvensering og digitale helseløsninger til presisjonsmedisin, trenger vi flere fagpersoner med dyp biologisk forståelse kombinert med ferdigheter innen laboratoriearbeid, datahåndtering og innovasjonsprosesser.

Teknas innlegg «Pasientsikkerhet kommer først: riktig kompetanse til riktige oppgaver» poengterer nettopp behovet for å fordele oppgaver etter hvilken kompetanse som kreves, og at master‑ og doktorgradskompetanse vil være nødvendig i nye oppgaver ved sykehus og forskningsnære laboratorier.  

Samarbeid er løsningen

Vi trenger både autoriserte bioingeniører og biomedisinske kandidater for å sikre et robust og fremtidsrettet helsevesen. Å skape flere synlige karriereveier og fleksible konverteringsmuligheter for studenter som ønsker dette, gjør at flere unge slipper å ta «omveien» gjennom nye utdanninger.  

Samtidig vil vi oppfordre til tettere samarbeid mellom utdanning og arbeidsliv slik at vi tidlig sikrer at kompetansen faktisk blir brukt der det er behov for den — enten det er på sykehus, i industrien eller i forskning. Derfor bør høyskoler, universiteter, helseforetak og myndigheter sammen jobbe for å finne gode løsninger som ivaretar pasientsikkerhet og faglig fornyelse.  

Vi trenger både flere autoriserte bioingeniører i pasientnære analyser og et sterkt biomedisinsk fagmiljø som utdanner master- og PhD-kandidater som kan utvikle morgendagens diagnostikk og behandlinger. 

Tekst: Hans-Christian Åsheim, professor / dekan og Hilde Skjerve, førstelektor / prodekan, Fakultet for helse og teknologi, Kristiania.

Vi vil gjerne høre fra deg!

Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til kunnskap@kristiania.no.