Her er verktøyene for å avsløre grønnvasking 

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Bærekraft

Bedrifter elsker å snakke om bærekraft. I årsrapporter, reklamekampanjer og på sosiale medier lover de klimavennlige produkter, nullutslipp og grønnere løsninger.

Men hva skjer når vi ser bak ordene? 

Når løfter blir til handling 

I min doktorgrad har jeg studert når og hvordan bærekraftstiltak faktisk gir resultater, enten i form av lavere utslipp, mindre energibruk eller vannbesparelser. Vi utviklet nye rammeverk som sammenligner hva bedriftene lover med hva de faktisk leverer.

Resultatene er tydelige: 

• Mer generelle lovnader gir ofte begrensede resultater, men dersom selskap setter konkrete mål, som å kutte utslipp med en bestemt prosent, ser vi oftere reelle forbedringer. 
• Generelle lovnader (retningslinjer) om lavere utslipp ser allikevel ut til å fungere i bransjer hvor miljøspørsmål anses å ha en mer direkte effekt på bunnlinjen. 
• Bedrifter med solid økonomi er både tidligere ute med å sette og følge opp løftene sine. 

Bærekraft krever altså mer enn ord: det krever klare mål og vilje til å investere i gjennomføringen. 

Fire mønstre – fire ulike strategier for bærekraft 

Funnene våre peker på fire overordnede mønstre: 

Forurensende og kapitaltunge virksomheter 
Her er tiltak ofte kostbare, og utslippskutt kan gå på bekostning av bunnlinjen. Mange setter mål, men det krever solid økonomi for å levere på dem i praksis. 

Konkurranseutsatte forbrukermarkeder 
I markeder der synlighet og kundetillit betyr alt, kommuniserer bedrifter ofte ambisiøse løfter. Likevel viser forskningen vår at gapet mellom ord og handling ofte er stort. 

Kritiske tjenester og infrastruktur 
I sektorer som vannforsyning og matproduksjon finner vi flere faktiske forbedringer. Her handler det ofte om tiltak som både sparer miljøet og reduserer kostnader, for eksempel mer effektiv bruk av vann og energi. 

Store og etablerte selskaper 
Disse aktørene ser ut til å ha store nok økonomiske muskler til å levere på bærekraftsløftene sine  

For politikere og beslutningstakere gir dette verdifull innsikt i hvor vi kan forvente reell effekt av bærekraftstiltak og hvor vi bør være mer kritiske til om ordene følges av handling.

Hva betyr dette for utdanning? 

FNs bærekraftsmål 4.7 slår fast at alle elever og studenter innen 2030 skal tilegne seg kompetansen som trengs for å fremme bærekraftig utvikling. Min forskning bidrar til nettopp dette. 

Når jeg underviser studenter ved Kristiania, bruker jeg funnene som del av en verktøykasse. Vi øver på å stille kritiske spørsmål: 

• Hva betyr det egentlig når et selskap sier at de skal være klimanøytrale innen 2030? 
• Hvordan kan vi undersøke om tiltakene virker? 
• Og hva er konsekvensene hvis løftene ikke følges opp?

Målet er å utdanne studenter som forstår hvordan de kan navigere i en virkelighet der bærekraftsbudskap brukes både for å drive reell endring og for å pynte på fasaden.  

Fra forskning til praksis 

Gjennom arbeidet mitt ser jeg hvor viktig det er å bygge bro mellom forskning, utdanning og næringsliv. Hvis vi skal lykkes med grønn omstilling, må vi gjøre studentene rustet til å skille grønnvasking fra grønn handling. 

Et eksempel fra undervisningen min er når vi analyserer store selskapers bærekraftsrapporter og vurdere graden av samfunnsansvar. Denne typen ferdigheter setter studentene i stand til å stille bedre spørsmål – enten de skal jobbe i bedrifter, i offentlig sektor eller som beslutningstakere. 

Kunnskap gir makt og ansvar 

Det grønne skiftet er ikke noe som kan delegeres bort til politikere og konsernsjefer alene. For å nå klimamålene trenger vi arbeidstakere som kan lese bak lovnadene, utfordre status quo og kreve handling der det trengs mest. 

Min forskning gir ikke alle svarene, men den bidrar til å avdekke når bedrifter gjør mer enn å snakke om bærekraft. Den hjelper oss å forstå hvor det faktisk skjer endring – og hvor det fortsatt er langt igjen. 

Derfor er mitt mål at forskningen ikke bare skal leses av akademikere, men brukes aktivt i undervisning og formidling. For hver student som lærer å tenke kritisk om bærekraftsmål, kommer vi ett skritt nærmere en reell grønn omstilling. 

Ord er billige. Resultater er dyre. Skal vi lykkes, må vi utdanne en generasjon som forstår hvordan vi kan få ordene til å bli handling. 

Tekst: Jorunn Irene Andersen, Kristiania. 

Referanse: 

Andersen, J.I. (2025). Sustainability in Practice: Measuring and Assessing Sustainable Firm Performance. [Doctoral Thesis]. Open Universiteit.  

Vi vil gjerne høre fra deg!

Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til kunnskap@kristiania.no.