4 gode grunner til å slutte å scrolle 

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Sosiale medier

Vi kjenner det alle. Fingeren glir automatisk over skjermen, og en endeløs strøm av små videoer og raske tekster fanger oppmerksomheten.  

Hver gang du scroller, får du en liten “belønning” – et like, en kommentar, en ny video.  

Appene er ikke nøytrale. De er bygget for å holde deg fanget. Algoritmene er skreddersydd for å gi deg små doser dopamin for hvert klipp. Du blir værende lenger enn du hadde tenkt – ofte på autopilot.  

Og plutselig, uten at du merker det, har en time, kanskje flere, forsvunnet.  

Før du lar tommelen gli nedover skjermen igjen – her er fire grunner til at du ikke bør scrolle. 

Grunn 1: Sinnet tappes for mental energi 

Vi har alle en viss mengde av det vi kan kalle mental energi, og det er lett å merke når man er helt klar til sinns – ofte om morgenen eller etter en tur i skogen, fri for mental aktivitet.  

Vi kjenner også til følelsen av å være mentalt sliten. Etter tre timers fullt fokus på en oppgave er det som om ordene, tallene eller tegnene bare flyter rundt på skjermen. Du har mistet oversikten og klarer ikke å holde fokus lenger. 

Scrolling kan føles ufarlig, nesten som en liten pause. Men prisen er høyere enn vi tror. I likhet med oppgaver som krever mye konsentrasjon, svekker hyppig mobilbruk og kontinuerlig scrolling konsentrasjonen, reduserer oppmerksomhetsspennet og gjør det vanskeligere å komme tilbake i fokus etter avbrytelser. 

Såkalt “bite-size content” trener hjernen til å forvente raske stimuli. Dermed blir det naturlig vanskeligere å fordype seg eller holde oppmerksomheten over lengre tid. 

Forskning viser at overdreven skjermbruk kan føre til fysiske endringer i hjernen – blant annet svekket hukommelse og dårligere beslutningsevne. 

Det er som å spise snacks hele dagen: raskt, enkelt og tilfredsstillende i øyeblikket, men uten næring. På samme måte tappes sinnet vårt for mental energi, og vi ender opp med å være mer slitne etter en pause – i stedet for å være klare til sinns. 

Grunn 2: Selvbildet  

Forskning viser videre at hyppig og langvarig scrolling henger sammen med lavere velvære, redusert livstilfredshet og mindre tilstedeværelse. Ikke så rart. Når man scroller, blir sammenligningene med andre uunngåelige – noen ser ut til å leve vakrere, rikere, morsommere eller mer spennende liv enn oss. 

Begrepet “brain rot” henviser ikke bare til en mental utmattelse, men også til en følelsesmessig avflatning etter digital stimulering. Symptomene er stress, angst og depresjon, spesielt blant unge voksne og studenter. 

Innerst inne forstår mange at det som skjer ikke er et gode, men en avhengighet. Tankeløs eller overdreven scrolling kan lett gi en følelse av skyld, målkonflikt og tap av selvkontroll – noe som igjen bidrar til små, men målbare nedganger i daglig livskvalitet. 

Grunn 3: Relasjoner 

Scrolling påvirker også relasjonene våre negativt – som påstås å være den viktigste kilden til et meningsfylt og lykkelig liv. Foreldre gjør det foran barna, kollegaer i møter og venner overfor hverandre.  

Uskyldig og akseptert, men det har sin pris. Når vi scroller i samvær med venner eller familie, reduseres opplevelsen av nærhet og engasjement, og kvaliteten på relasjonene svekkes. 

Grunn 4: Negativitet 

Det er funnet at negativt digitalt innhold fester seg lettere i sinnet enn positivt. Mediene vet selvsagt dette, og andelen negative nyheter vokser – drevet av profitt. Når vi som konsumenter begynner å lese én bekymringsfull nyhet, havner vi lett i en spiral der vi leter etter mer. Dette kalles doomscrolling. 

Resultatet er en følelse av uro, håpløshet og energitap – som om verden fremstår mørkere enn den egentlig er. Vi føler at vi må gjøre noe, og her lokker nyhetsstrømmene oss til å “ta side”.

Lykkes de med dette – som de så ofte gjør – vil du identifisere deg med den “riktige” siden, og med ett har du forstørret egoet ditt heller enn å finne selvverd i den du er. 

Å rense sinnet 

Det finnes håp. I yogafilosofien finner vi begrepet saucha, som handler om renhet og klarhet – i kropp og sinn. Når vi scroller time etter time, fyller vi sinnet med fragmenter, sammenligninger og støy. Det motsatte av saucha. 

Men ved å skape små øyeblikk av stillhet, uten skjerm, renser vi sinnet. Vi gir det rom til å puste, sortere og finne tilbake til en indre ro. På samme måte som vi vasker kroppen hver dag, trenger sinnet små renselser – pauser fra overstimulering. 

Studier viser at selv korte pauser fra telefon og sosiale medier kan ha motsatt effekt: økt livstilfredshet, bedre tilstedeværelse, mindre fear of missing out (FOMO), sterkere sosial tilknytning – og mindre stress og ensomhet. 

Små grep som endrer vaner 

Det kan føles vanskelig å bryte en vane som er så lett tilgjengelig, men nettopp derfor handler endring om å gjøre fristelsen litt mindre. Du har allerede forstått at scrolling har negative ringvirkninger i livet ditt – på psyken og på det sosiale. Dette er det viktigste steget, men det legger også grunnlaget for det neste: redusert scrolling. 

Kanskje du kan la telefonen ligge igjen hjemme når du går en kort tur, eller bruke en enkel “dummy-telefon” med bare det mest nødvendige. Kanskje du kan ha faste soner i hjemmet – for eksempel ved middagsbordet – der mobilen ikke er velkommen. Og sist, men ikke minst: la telefonen bli liggende i stuen om natten. 

Små grep gjør det lettere å velge nærvær fremfor scrolling, og over tid blir det en ny og sunnere vane. 

Virkeligheten venter 

For sannheten er denne: Livet ditt skjer ikke på skjermen. Det skjer der ute – i møter med mennesker, i naturen, i samtaler som vokser når du løfter blikket. Ingen algoritme kan gi deg det livet venter på å gi, hvis du bare tør å leggelegger fra deg telefonen. 

Så neste gang du kjenner deg fanget i den endeløse strømmen, prøv å stoppe. Legg telefonen bort en stund. Kjenn etter: Hva skjer i kroppen din? Hva legger du merke til rundt deg? Kanskje oppdager du at stillheten er mer nærende enn du trodde. 

Scrolling er lett. Å være til stede krever litt mer. Men belønningen – ekte nærvær, fokus, ro og glede – er uendelig mye større. Forsøk da vel. Du er verdt det. 

Referanser:

Volkmer, S., & Lermer, E. (2019). Unhappy and addicted to your phone? - Higher mobile phone use is associated with lower well-being. Comput. Hum. Behav., 93, 210-218. 

Marek, J. (2023). The impatient gaze: on the phenomenon of scrolling in the age of boredom. Semiotica, p.  07 - 135. 

Verduyn, P., Schulte-Strathaus, J., Kross, E., & Hülsheger, U. (2020). When do smartphones displace face-to-face interactions and what to do about it?. Comput. Hum. Behav., 114.

Walsh, L., Regan, A., Okabe‐Miyamoto, K., & Lyubomirsky, S. (2024). Does putting down your smartphone make you happier? the effects of restricting digital media on well-being. PLOS ONE, 19. 

Tekst: Håkon Njøten, høyskolelektor, School of Communication, Leadership and Marketing, Kristiania. 

Vi vil gjerne høre fra deg!

Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til kunnskap@kristiania.no.