Vi trenger en nasjonal strategi for teknologi-innovasjon

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Seidali Kurtmollaiev, Line Lervik-Olsen og Tor W. Andreassen om regjeringens prioriteringer

Regjeringens kortsiktige oppmerksomhet på renter og svake fokus på teknologisk innovasjon og mangel på arbeidskraft, er problematisk. 

Mens det er utbredt politisk tro på at rentejusteringer kan gi «folk flest» en bedre hverdag, toner regjeringen ned den langsiktige utfordringen knyttet til produktivitet og mangel på arbeidskraft. Én grunn kan være det kommende stortingsvalget i 2025. 

Statsminister Jonas Gahr Støres nyttårsønske om lavere renter og dermed et økonomisk vendepunkt i 2024, speiler en populær, men utilstrekkelig tilnærming. Redusert rentemål ser bort fra det økende problemet med mangel på arbeidskraft i viktige sektorer som helsevesenet, forsvaret, og serviceindustrien, slik Fritjof Jacobsen påpeker i Dagens Næringsliv. 

I tillegg til mangel på arbeidskraft viser OECD-statistikken at Norges årlige økning i arbeidsproduktivitet (2,1 prosent) ligger under OECD-gjennomsnittet (2,6 prosent). Dette er et varsel om at Norge sakker akterut i en tid der global konkurranseevne er avgjørende. 

Mye tyder på at ved å automatisere og effektivisere arbeidsprosesser kan teknologi frigjøre menneskelige ressurser til mer kritiske og kreative oppgaver.

Nøkkelen til å håndtere både produktivitetsutfordringen og mangel på arbeidskraft ligger i teknologisk innovasjon, spesielt innen kunstig intelligens (KI) og store språkmodeller. 

Studier fra ledende økonomi- og rådgivningsselskaper indikerer at KI og GenAI kan øke produktiviteten og bruttonasjonalprodukt (BNP) betydelig. 

Goldman Sachs Research regner konservativt med en årlig global vekst i produktiviteten på 1,5 prosent – noe som kan gi en syv prosent vekst i det globale BNP. McKinsey mener at verdien av dette tilsvarer en årlig vekst i verdens BNP på et sted mellom 2,6 og 4,4 milliarder dollar. 

KI og mangel på arbeidskraft 

Mye tyder på at ved å automatisere og effektivisere arbeidsprosesser kan teknologi frigjøre menneskelige ressurser til mer kritiske og kreative oppgaver. For Norge betyr dette at kunstig intelligens og språkmodeller ikke bare kan forbedre produktiviteten, men også svare på utfordringen med mangel på arbeidskraft – noe fremtidige generasjoner vil nyte godt av. 

Dette understreker behovet for en nasjonal strategi for teknologiinnovasjon og -adopsjon. Det siste er viktig da verdens beste teknologi som ikke blir tatt i bruk, har begrenset verdi. 

Regjeringen må derfor prioritere investeringer i teknologiske løsninger og utdanning, og arbeide aktivt for at både offentlige og private sektorer kan innføre AI effektivt. 

Dette vil ikke bare forbedre Norges konkurranseevne, men også tilrettelegge for en bærekraftig tilnærming til den kommende eldrebølgen og dens påvirkning på arbeidsmarkedet. 

I lys av dette burde regjeringens fokus være to-delt: Først, å fremme teknologisk innovasjon for å håndtere arbeidskraftmangel og øke produktiviteten. Så, å utvikle og innføre strategier som sikrer effektiv utnyttelse av Norges viktigste ressurs – humankapitalen. 

Ved å kombinere disse tiltakene kan Norge sikre en sterk økonomisk framtid og håndtere de demografiske utfordringene som landet står overfor. 

Sannheten er at vi kan leve med høye renter, men ikke overleve med lav produktivitet og mangel på arbeidskraft. 

Tekst: Seidali Kurtmollaiev, førsteamanuensis ved School of Economics, Innovation and Technology, Kristiania, Line Lervik-Olsen, professor ved Handelshøyskolen BI og NHH, og Tor W. Andreassen professor ved NHH. Alle tre er tilknyttet innovasjonssenteret DIG ved NHH. 

Denne teksten ble først publisert i Dagens Perspektiv den 10. januar 2024 under tittelen "Hvorfor redusert rente ikke bør være førsteprioritet for regjeringen."

Vi vil gjerne høre fra deg!     

Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til kunnskap@kristiania.no.   

Hold deg oppdatert på nyheter fra Kunnskap Kristiania:  

• Nyhetsbrev
• Facebook