Vi er ikke så sunne som vi tror

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Folkehelse

Norge har forpliktet seg til FNs og WHOs mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme sykdommer med 33 prosent innen 2030. Nå ønsker Norge å lede EUs planlagte samarbeid om folkehelse, hvor EU bidrar med 75 millioner euro over en periode på tre år. Tiltakene skal rettes mot sykdommer som kreft, hjertesykdom, lungesykdom og diabetes – altså nettopp ikke-smittsomme sykdommer.  

Disse kan i stor grad kan forhindres gjennom livsstilsendringer. 

– I Norge liker vi å tro at vi er sunne og lever en aktiv livsstil, men det stemmer ikke helt, sier Adnan Kisa, professor i folkehelse og helseøkonomi og -politikk ved Høyskolen Kristiania.  

I over 20 år har han studert den såkalte sykdomsbyrden over hele verden på oppdrag fra WHO. Ved å kartlegge menneskers helse, hva vi blir syke av og dør av, bidrar han til å beregne kostnadene for lokalt helsevesen slik at man kan være bedre forberedt til å løse utfordringene knyttet til sykdommer.

En del sykdommer og risikofaktorer går igjen i store deler av verden. 

– Vi ser at inaktivitet er en av de aller største utfordringene for folkehelsa, også i Norge, sier Kisa.  

I en WHO-undersøkelse der Kisa bidro, fant forskerne at levealderen har blitt høyere over hele Norge de siste 30 årene og at forskjellene mellom folks helse i de ulike fylkene har minket. Selv om der fortsatt er ulikheter, går tallene i riktig retning. Dette er et resultat av et godt utbygd helsetilbud med felles strategier over hele landet.  

Vi lever lenger, men er sykere 

EU-satsingen på folkehelse er historisk. Og betimelig. For mens folk lever lenger, blir vi slett ikke friskere. Snarere tvert imot. 

Professor Kisa, som er tilknyttet WHO og forsker på økonomi og folkehelse over hele verden, sier at forskjellene mellom for eksempel USA og Norge er marginale.  

– Selv om mange trener regelmessig og nordmenn snakker mye helse og kosthold, så ser vi at overvekt, høyt blodtrykk og blodsukkerrelaterte sykdommer som diabetes fortsatt er på topp også her i landet, sier han.  

Det er med andre ord livsstilssykdommer som dominerer og som i størst grad tar fra oss både leveår og god helse.

Tobakk er en versting 

Alkohol- og narkotikabruk har dessuten økt betraktelig og utgjør en alvorlig risiko for folks helse.  

At tobakksrøyk fortsatt forårsaker 20 prosent av alle dødsfall hos de under 70 år, vil kanskje overraske. Vi fikk jo tobakksloven så tidlig som i 1975 og regelverket har blitt stadig strengere. Dessuten er det færre som røyker nå enn før. Men tobakk er altså fortsatt en viktig årsak til dårlig helse og tapte leveår i den norske befolkningen, ifølge Kisas rapport. 

Det er de over 45 år som røyker mest. Blant de som er yngre, er det snus som gjelder. Og snusbruken har økt. 

– Alle typer tobakk er svært skadelig, sier Kisa.  

Vi må forebygge framfor å «reparere» 

Kisas rapport viser at nettopp folkehelse og forebyggende arbeid blir en svært viktig oppgave fremover.  

– Det aller beste for individet og det rimeligste for samfunnet, er naturligvis å forhindre at mennesker blir syke. Jo flere friske år hver person får, jo bedre er det for samfunnet, sier han. 

Han mener at den aller viktigste faktoren, og den vi enklest kan påvirke selv, er å øke aktivitetsnivået vårt. Vi sitter rett og slett for mye stille, og det gjelder også barn.  

– Mennesket er skapt for å være i bevegelse. Så å si alle sykdommene vi dør av i Norge er knyttet til dårlig kosthold og manglende fysisk aktivitet, sier professoren.  

God helse i den norske befolkningen handler med andre ord ikke bare om å ha et godt utbygd helsesystem. Hver enkelt av oss må legge om livsstilen og spise mindre sukker og fett, få i oss mindre alkohol og tobakk, og sørge for å være mer i aktivitet. Det vil kunne gi oss flere sunne leveår. 

Forebyggende arbeid er nøkkelen – på samfunnsnivå og for hver enkelt av oss.  

Norge har ført en aktiv distriktspolitikk for å minske regionale forskjeller i helse. Nettopp derfor kan det, fra et internasjonalt perspektiv, være interessant å se til Norge, mener Kisa.  

Referanser: 

Regjeringen: Norge vil lede an i europeisk folkehelsesamarbeid, 17.02.2023 

Kisa, A. (2021). Health Outcomes and Health Spending in the United States and the Nordic Countries. Journal of Applied Business and Economics, 23(3). https://doi.org/10.33423/jabe.v23i3.4356 

Clarsen, B., …Kisa, A., … Knudsen, A. K. S. (2022). Changes in life expectancy and disease burden in Norway, 1990-2019: an analysis of the Global Burden of Disease Study 2019. The Lancet. Public health, 7(7), e593–e605. https://doi.org/10.1016/S2468-2667(22)00092-5 

FHI: Hvordan står det til med folkehelsen? (07.12.2022) 

Helsedirektoratet: Statistikk og historikk om røyking, snus og e-sigaretter (19.01.2023) 

Denne artikkelen er publisert på forskning.no den 9. mars 2023 under tittelen "Vi er ikke så sunne som vi tror".

Vi vil gjerne høre fra deg!    
Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til kunnskap@kristiania.no.