Er det fortsatt stilig å være travel?

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Ledelse

En to år lang global pandemi fikk livene til de fleste av oss til ufrivillig å stoppe opp litt. Nå er vi sakte, men sikkert, på vei til en ny, men mer normal hverdag. Hvilken verdi kan det å ha å ta med oss erfaringen med å stoppe opp litt videre? 

Innenfor akademia beskrives det å stoppe opp, som evnen til kritisk tenkning. Nettopp evnen til kritisk tenkning er, ifølge OECD, er det en av de ti viktigste egenskapene arbeidstakere trenger å utvikle i vårt århundre.  

Hva er kritisk tenkning, hvorfor er det viktig, og hvordan kan vi utvikle evnen til kritisk tenkning i praksis? 

Kritisk tenkning 

Det er lett å tenke at det å stoppe opp handler om å ta seg tid til å reflektere i arbeidshverdagen vår. Hva gjorde vi nå, og hvorfor? Hvordan kan vi skape mer av det som fungerte godt videre? Hva fungerte dårlig og hvorfor? Dette er viktige refleksjonsspørsmål vi kan stille oss selv og våre team, slik at det kan føre oss nærmere av det vi vil skape mer av sammen i vårt arbeid.  

Ved å spørre og se bak det vi ta for gitt, kan vi få muligheten til å se på hva for eksempel ledelse er, med nye øyne.

Når vi utøver kritisk tenkning, trenger vi å se bak våre refleksjoner. Vi utvikler vår refleksive evne. I hverdagen går vi fort inn i våre automatiske tanker og handlingsmønstre. Vi tenker og handler slik vi gjør, ut fra det vi har lært og erfart at er «riktig». Begrepet refleksivitet er hentet fra postmoderne teoretikere og vil si å stille spørsmål ved hva vi, og andre, muligens tar for gitt om hva som blir sagt og hva som ikke blir sagt, og utforske hvilken påvirkning dette har eller kan ha.  

Det vil si at vi må ta et skritt tilbake fra våre ord og handlinger og forsøke å forstå hvor de kommer fra og hvilken effekt de kan ha, både på oss selv og de rundt oss. For bedre å forstå forskjellen på refleksjon og refleksivitet, kan vi bruke fenomenet ledelse som eksempel.  

Refleksive spørsmål 

Når vi reflekterer over ledelse, kan vi reflektere over hva ledelse er, hva god ledelse er og hvordan vil vi utøve ledelse. Når vi er refleksive, vil vi gå «bakenfor» og se på hva det er vi tar for gitt i vår forståelse, for eksempel av hvordan vi forstår hva ledelse er.  

Hva har vi lært om ledelse i vår barndom og på skolen? Hvordan har ledelse blitt fremstilt i samtiden og i kulturen vår? Hva gjør dette med min opplevelse og forståelse av hva ledelse er? Dette er eksempler på refleksive spørsmål. Ved å spørre og se bak det vi ta for gitt, kan vi få muligheten til å se på hva for eksempel ledelse er, med nye øyne.  Både å reflektere og å være refleksiv kan være viktig i vår utvikling og vekst som mennesker, arbeidstakere og ledere.  

Tilgang til ellers usynlige løsninger 

Mange mennesker tror at det å tenke kritisk betyr at man skal kritisere; være kritisk til teori eller til nåværende praksis. Jeg forstår kritisk tenkning som evnen til refleksiv tenkning. Det handler mer om å være nysgjerrig og å se på oss selv, menneskene rundt oss, og det vi står i, med nye øyne og ut fra flere perspektiver enn å være kritisk. Slik får vi tilgang til løsninger som ikke vil være synlige for oss dersom vi handler ut fra våre vante handlingsmønstre.  

Når vi tør å prøve mer, vil vi lære og utvikle oss mer, og slik kan vi skape bedre mennesker, ledere, team og organisasjoner.  

Kanskje ser vi både oss selv og andre med nye øyne, dersom vi stopper opp og er nysgjerrige? Det kan åpne opp for bedre samhandling og samarbeid i arbeidslivet. Det kan også føre til økt kreativitet, og forhåpentligvis hjelpe oss med å finne bærekraftige løsninger på samfunnsmessige utfordringer som vi står i, og som ligger foran oss.  

Kan endre vår oppfatning av ledelse 

Bruker vi et refleksivt og kritisk blikk når vi forsøker å forstå ledelse og når vi går på lederkurs og leser ledelseslitteratur, kan det endre vår oppfatning av hva ledelse er og hvordan ledelse skal utøves.  

Mye av både ledelsesteori og lederkurs er normative og forteller hvordan ledelse bør fungere i praksis. Gjennom kritisk tenkning og et refleksivt blikk kan vi forstå at ledelse i teorien er mye lettere enn ledelse i praksis. Da forstår vi at det å lede perfekt ikke finnes. Dermed kan vi alle slippe skuldrene ned, og heller rette oppmerksomheten mot oppgavene, enn å gjøre alt «riktig». Når vi tør å prøve mer, vil vi lære og utvikle oss mer, og slik kan vi skape bedre mennesker, ledere, team og organisasjoner.  

Et praktisk tips til slutt som kan være starten på en refleksiv praksis, er å trene på å være nysgjerrig heller enn å tro at vi forstår alt i møte med både mennesker og saker. Da kan verdien av å stoppe opp bli at vi ser mer enn det vi først trodde stod foran oss. 

Referanser: 

• Karp, T. (2019). God nok ledelse. Hva ledere gjør i praksis. Cappelen Damm Akademisk.  
• Mongstad, Å (2022). Refleksivt lederskap. På tide å stoppe opp? Cappelen Damm Akademisk 

Tekst: Høyskolelektor Åshild Mongstad, Institutt for ledelse og organisasjon ved Høyskolen Kristiania. 

Vi vil gjerne høre fra deg!    
Send dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til kunnskap@kristiania.no.