Blokkjedeteknologi skaper tillit der det trengs mest 

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Blokkjedeteknologi

I mange økonomimiljøer er det stor skepsis til bitcoin. Denne skepsisen deler de med blant andre nobelprisvinner i økonomi, Paul Krugman, som har dømt Bitcoin nord og ned som «teknobabbel». Interessant nok dømte Krugman også internettet nord og ned i 1990 da han skrev:  

“By 2005 or so, it will become clear that the Internet's impact on the economy has been no greater than the fax machine's.”  

Så spørs det om han kan ha mer rett denne gangen da ... 

Det handler om tillit 

Når Krugman er skeptisk til bitcoin er det fordi han ikke har fått svar på spørsmål om hvilke problemer bitcoin løser. Det enkle svaret på det er tillit.  

Ifølge Verdensbanken hadde en tredel av alle mennesker i verden ikke tilgang til en bank eller bankkonto i 2017, noe som ifølge FN utgjør over to milliarder mennesker (de fleste av dem kvinner) som ikke har tilgang de formelle finansielle systemene.  

I 10 land utgjør andelen som ikke har tilgang til banksystemene, mer enn halvparten av befolkningen. For så mange som en milliard mennesker kan det skyldes at de heller ikke har noen offentlig ID.  

Derfor bruker FN mye ressurser på å finne ut hvordan de skal kunne hjelpe disse menneskene som lever i til dels ustabile regimer der det også i mange land mangler offentlige institusjoner som vi i Norge tar for gitt. 

Altinn kan de fleste av dem bare drømme om. Det samme gjelder Kartverket og mange andre offentlige tjenesteytere. 

Tillit er mangelvare 

FN arbeider med prosjekter der en bruker blokkjeder til å etablere nasjonale ID-systemer, skape oversikt over eiendommer, jennomføre valg på sikre måter, holde orden på helsetjenester og mye mer. Så hvorfor ønsker en å benytte blokkjeder i stedet for mer tradisjonelle lagringsmåter? 

Svaret er tillit, eller rettere sagt mangel på tillit. Vi vet at det er mange land der tillit er mangelvare og mange land som også mangler gode offentlige tjenester på en rekke områder. Dette kan blant annet omfatte effektive infrastrukturer for betaling og formuesforvaltning, notaritet-tjenester slik som Brønnøysundregistrene og Kartverket, samt systemer for identitetshåndtering.  

I Italia har mer enn 90 % av bankene koblet seg på en nasjonal blokkjede for å redusere tiden det tar å gjøre avstemninger mellom bankene fra 30-50 dager, til bare en dag. EU har også et eget initiativ gjennom EUBlockchainforum  og en egen blokkjedestrategi der en ser på hvordan en kan løse spørsmål om overføring av data mellom ulike selvstendige organisasjoner - sikkerhet, identitetshåndtering, notaritet og en rekke andre praktiske utfordringer som trenger overnasjonale løsninger.  

I EU etableres det en ny European Blockchain Services Infrastructure, som forhåpentligvis skal bidra til å løse oppgaver en hittil ikke har greid å løse tilfredsstillende gjennom tradisjonelle institusjoner og arkitekturer. 

Gjennomsiktige blokkjeder 

Så kan en spørre hvilken rolle bitcoin har i dette, og svaret er at den er opphav til de andre variantene av blokkjeder. Så rent pedagogisk, for å forstå hva som særpreger blokkjeder, hvilke utfordringer blokkjeder skaper og hvilke muligheter de gir, er det en fordel å begynne med å forstå bitcoin.

Bitcoin er desentral, hvilket gjør at den ikke kontrolleres av en sentral, privat eller offentlig instans. Den er transparent, hvilket gjør at alle kan få innsyn i transaksjoner som har funnet sted, og den er resistent mot endring (immutable), hvilket gjør transaksjoner nesten umulig å endre. 

Så er det lagd blokkjedeløsninger med varianter av noen av Bitcoins grunnleggende egenskaper, slik som at en ofrer den desentrale løsningen og skaper en lukket i stedet for en åpen blokkjede. Men med en slik endring er en igjen avhengig av tillit til den som kontrollerer teknologien - den tiltrodde tredjeparten. 

Blokkjeder og bitcoin kan ikke bare forstås som valuta eller vurderes ut fra dens energibruk. 

Den må forstås som både valuta, betalingsmiddel, investeringsobjekt og mer allment som infrastruktur for kjøp, salg og forvaltning av verdier.  

Avsporing 

Derfor blir det fort en avsporing å bare analysere bitcoin som om det er et spørsmål om svingninger i pris med referanse til historiske data fra tradisjonelle valutaer (nasjonale valutaer svinger også i verdi), om energibruk slik mange økonomer gjør, eller om det bare er «teknobabbel» slik Krugman gjør.  

Kanskje kan vi forsøke å forstå den ut fra dens potensiale for mer gjennomgripende endringer. Dette innebærer at en må studere både det teknologiske, de juridiske vurderingene og ikke minst de mange organisatoriske og økonomiske elementene mange nye teknologier berører.  

Tekst: Professor Arne Krokan, Professor II ved Avdeling for økonomi, innovasjon og teknologi på Høyskolen Kristiania og professor ved NTNU. 

Vi vil gjerne høre fra deg!    
Send dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til kunnskap@kristiania.no.