Å forby kryptograving er en særdeles dårlig idé

Bilde av en bitcoinmynt
Åpne blokkjeder trenger en kryptovaluta , skriver Arne Krokan.Foto: Pixabay
  • Skrevet av

  • Sist oppdatert

    11. mai 2022

  • Kategori

  • Tema

    • Bitcoin
    • Blokkjeder
    • Teknologi
  • Skrevet av

  • Sist oppdatert

    11. mai 2022

  • Kategori

  • Tema

    • Bitcoin
    • Blokkjeder
    • Teknologi

KOMMENTAR: Arne Krokan om kryptovaluta 

Ifølge Verdensbanken hadde en tredjedel av alle mennesker i verden ikke tilgang til en bank eller bankkonto i 2017. Det utgjør ifølge FN over to milliarder mennesker - de fleste av dem kvinner - som ikke har tilgang de formelle finansielle systemene. 

I ti land utgjør andelen som ikke har tilgang til banksystemene mer enn halvparten av befolkningen. Så kan en lure på hvorfor det er slik. For over en milliard av dem kan svaret være at de heller ikke har noen offentlig ID. 

Dette er en av årsakene til at FN bruker mye ressurser på å finne ut hvordan de skal hjelpe disse menneskene som lever i til dels ustabile regimer der det også i mange land mangler offentlige institusjoner som vi i Norge tar for gitt.  

Altinn kan de fleste av dem bare drømme om. Det samme gjelder Kartverket og mange andre offentlige tjenesteytere. 

Bruker blokkjeder for å bygge tillit 

FN arbeider med prosjekter der en bruker blokkjeder til å etablere nasjonale ID-systemer, skape oversikt over eiendommer, systemer for å kunne gjennomføre valg på sikre måter, holde orden på helsetjenester og mye mer. 

Så hvorfor ønsker en å benytte blokkjeder i stedet for mer tradisjonelle lagringsmåter? 

Svaret er tillit, eller rettere sagt mangel på tillit. I en utredning om Blockchain in Africa fra «Smart Africa» heter det at: «There are key principles that are inherent to blockchain, such as transparency, and decentralization which on the surface, can address many of Africa’s challenges. From elections, to international remittance, as well as energy services and alternatives to banking.» 

Alle åpne blokkjeder trenger en kryptovaluta for at de skal fungere.

FN er også involvert i en rekke prosjekter der blokkjeder benyttes fordi det ikke finnes organisasjoner eller institusjoner med tilstrekkelig tillit hos berørte parter til at det kan etableres mer tradisjonelle, sentraliserte løsninger. Da er nøkkelen desentralitet for å hindre uønskede aktører i å ta kontroll. 

EU arbeider med et blokkjedeinitiativ gjennom EU Blockchainforum. EU jobbe også med en egen blokkjedestrategi om hvordan spørsmålet interoperabilitet, sikkerhet, identitetshåndtering, notoritet kan løses, i tillegg til en rekke andre praktiske utfordringer som trenger overnasjonale løsninger. 

I EU etableres det en ny European Blockchain Services Infrastructure, som forhåpentlig skal bidra til å løse oppgaver en hittil ikke har greid å løse tilfredsstillende gjennom tradisjonelle institusjoner og arkitekturer. 

En av de sikreste datainfrastrukturene 

Så kan en spørre hvilken rolle kryptovaluta som bitcoin har i dette, og ett svar er at den er opphav til de andre variantene av blokkjeder. 

  • Den er desentral, hvilket gjør at den ikke kan kontrolleres av en sentral, privat eller offentlig instans. 
  • Den er transparent, hvilket gjør at alle kan få innsyn i transaksjoner som har funnet sted. 
  • Den er resistent mot endring («immutable»), hvilket gjør transaksjoner nesten umulig å endre. 

    Dermed er den en av de sikreste datainfrastrukturene som finnes, og en kan jo lure på hva verdien av det i seg selv kan komme til å bli i fremtiden. 

    Åpne blokkjeder trenger en kryptovaluta 

    Så er det laget blokkjedeløsninger med varianter av noen av bitcoins grunnleggende egenskaper, slik som at en ofrer den desentrale løsningen og skaper en lukket i stedet for en åpen blokkjede. Med en slik konstruksjon er en igjen avhengig av tillit til den som kontrollerer teknologien, den tiltrodde tredjeparten, slik som FN eller EU. 

    Å begynne med å forby kryptovaluta er derfor en særdeles dårlig idé.

    Alle åpne blokkjeder trenger en kryptovaluta for at de skal fungere. Det betyr også at de må ha en eller annen konsensusmekanisme for eksempel i form av «proof of work» eller «proof of stake». 

    Dette vil altså Rødt forby av miljøhensyn uten at en utreder mulige positive effekter av en slik infrastruktur. 

    Hvis det er miljø som er den primære bekymringen bør de kanskje først foreslå å forby bruk av gull, fordi gullgraving krever mer energi enn bitcoingraving og i tillegg slipper den ut mye miljøskadelig avfall. 

    Hvilken rolle kan bitcoin spille? 

    Bruk av bitcoin har en svært kort historie og vi vet ennå ikke hva dens fulle potensial kan bli med tanke på å skape alternativer til statlig kontrollerte pengesystemer à la digitale sentralbankpenger eller private tjenester for overføring av penger på tvers av landegrenser, slik som for eksempel Western Union. 

    Det vi vet, er at det noen ganger oppstår situasjoner der de tradisjonelle pengesystemene fungerer dårlig, for eksempel som følge av krig og korrupsjon og svindel. 

    Å begynne med å forby kryptovaluta er derfor en særdeles dårlig idé. Jeg håper de kan endre forslaget til heller å ønske en utredning om hvilken rolle kryptovaluta kan spille i samfunn og en verden der finanssektorens grunnleggende infrastrukturer er i endring, cyberkrig er blitt et hett tema og forholdet mellom nasjoner er mer usikkert enn noen gang. 

    Det store spørsmålet er: Hvem eller hva kan vi stole på? 

    Referanse: 
    Denne formidlingsartikkelen er publisert som hovedinnlegg debatt i Dagens Næringsliv 20. april 2022.  

    Tekst:Arne Krokan, professor ved NTNU og professor II ved Institutt for økonomi og innovasjon ved Høyskolen Kristiania. 

    Vi vil gjerne høre fra deg!   

    Send dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på e-post til kunnskap@kristiania.no.    

    Meld deg på vårt nyhetsbrev

    Kunnskap Kristiania er Høyskolen Kristianias kunnskapsmagasin. Vi gir deg nytt om forskning, fag, kunstnerisk utviklingsarbeid og aktuell samfunnsdebatt. Nyhetsbrevet sendes ut to ganger i måneden.
    Abonnér

    N

    • Dataillustrasjon for kunstig intelligens

      Kan Kina vinne kampen om kunstig intelligens?

      USA er bekymret for Kinas storsatsning mot å bli verdens teknologistormakt. Noe av strategien er å knuse kinesernes politiske system innenfra.
      Les mer
    • Smarte kontrakter kan hindre grønnvasking

      Smarte kontrakter i kombinasjon med blokkjedeteknologi kan hjelpe forbrukere til å ta informerte og bærekraftige valg. Det vil kunne forhindre grønnvasking.
      Les mer

    N2

    • Finger pointing at digital chanis. Illustration photo.

      How blockchain technology can enhance trust in social business

      Blockchain technology can be applied to enhance transparency and accountability in social business operations and thus lead to trust.
      Les mer
    • Illustrasjonsbilde av kunstig intelligens.

      Hva skal intelligente roboter gjøre med uetiske mennesker?

      Intelligente roboter vil i økende grad kunne reflektere over etikk. Det hevder professor Jon Arild Johannessen i en fersk bok.
      Les mer