Fra politisk botox til å bygge ekte broer

Joe Biden velger som sin politikk å rydde opp, skape bedre mobildekning, styrke strømnettet og forbedre transportutfordringene. Hvordan våger han?

KOMMENTAR: Kjell Terje Ringdal om USA

«Se for deg at du kan velge mellom å drenere huset ditt, eller kjøpe nytt kjøkken og stilig sofa i stua. De fleste ville nok valgt kjøkken og sofa framfor det bokstavelig talt skjulte, men akk så nødvendige vedlikeholdet av huset. Drenering er ikke noe som påkaller hurra-rop og naboens gratulasjoner».

Slik har amerikanske myndigheter tenkt de siste ti-årene. Vel; tenkt og tenkt. Dette har vært grunnleggende politiske impulser og en refleks av samtidsånden; det nye, det utvendige og det som gir umiddelbar uttelling i form av popularitet og valgseire har forrang.

Årtier ned manglende vedlikehold

Derfor står USA nå i en situasjon der årtier med manglende vedlikehold har ført til rustne vannrør, slitne veier, nedslitte flyplasser, dårlig bredbånd, sviktende strømleveranser og netttilgang.

Folk opplever at mobildekningen er mangelfull – og at offentlige bygninger knirker i sammenføyningene, lukter mugg og siger sammen. Fra å være en strukturell stormakt med veiutbygging, enorme jernbaneprosjekter over hele kontinentet og byutvikling i stor skala på slutten av attenhundretallet, har det storslåtte landet blitt en blek, småkaotisk skygge av seg selv.

Utbygging av offentlige kommunikasjoner er underprioritert – og står ikke på den politiske agendaen.

Smilte overbærende til meg

I fjor var jeg i Alabama på besøk i byen Montgomery. For å komme til flyplassen femten mil unna, tenkte jeg å ta buss eller tog. I resepsjonen på hotellet smilte de overbærende til meg og sa at det kunne jeg bare glemme, hvis jeg ikke var forberedt på å stå opp om natta for å ta et forbipasserende tog, eller ta taxi for en formue for å hoppe på en motorveibuss langt unna byen. Ikke mye Inter-citytenkning, med andre ord.

Jeg endte med å leie en bil til en kostnad langt under det det ville ha kostet med tog, kjøre den på en sliten highway, parkere på en råtten parkeringsplass under flyplassen, og med alle leieavtaler skrevet ut på papir, med håndkopierte utskrifter av pass. Tilbakekjøring av bilen ble gjort av en mann som ble sendt opp til flyplassen med det nevnte nattoget.

Reality-tv-måte å tenke på

Hvordan kan vi forstå denne aktive mangel på interesse for vedlikehold og forbedring av strukturer?

Vi kan prøve å forstå dette gjennom mediesosiologen Neil Postmans dystopiske briller, der han skriver at vi har skapt et samfunn som bare vil underholdes.

I boka «Amusing ourselves to death» skriver han om en reality-tv-måte å tenke på. Det kortsiktige, det akutt underholdende, det som stiller sukkersuget etter det som gjør det morsomt der og da, men som ikke bruker tid på det langdrøye som kan virke «kjedelig».

Bløtkake og andre raske karbohydrater

Altså en slags politisk kostsirkel der menyen består av bløtkake og andre raske karbohydrater. Fornuften forteller oss at vi blir feite og dvaske, men her og nå er det deilig og tilfredsstillende.

Kanskje er det slik vi kan forstå politikken i USA de siste ti-årene med stadig større fokus på omtrentligheter, skjeve mediale politikkpoeng som scores på identitetspolitikk, skattereduksjoner, konfrontasjoner og uforsonlighet mellom partiene i Kongressen. Og saker som er lett presenterbare på tv.

Kroneksempel på påfuglpolitikk

Dette fenomenet er både demokrater og republikanere med på å forsterke, men det ble satt på sin spiss av Donald Trump. Trump ble kroneksemplet på hvordan politikkens øyeblikkelighet og nærsynthet ble satt i høysetet.

En president som i metaforisk forstand var mer opptatt av å se deilig ut framfor å endre kosthold og å trene. En påfuglpolitikk der man tar til orde for botox framfor å pusse tenner. Fettsuging framfor faste joggeturer. Fox News-begeistring framfor strukturelle politiske endringer.

Kanskje kan vi forstå dette med termene utvendig/innvendig og langsiktig/kortsiktig, der det utvendig og kortsiktige er typisk symbolpolitikk, mediale pseudodebatter om sex og reiseregninger som ikke løser reelle problemer –men skaper en følelse av noe, mer enn faktiske endringer eller forbedringer.  

Jo Bidens bibel

Det motsatte blir da langsiktig og innvendig. Ordparet som ser ut til å være Bidens bibel: Han velger som sin politikk å rydde opp, skape bedre mobildekning, styrke strømnettet og forbedre transportutfordringene.

Hvordan våger han dette i og med at det så langt har vært erklært som lite poenggivende å gjøre det?

Det kan være at fornuften har landet, eller det kan være at Biden ikke tenker gjenvalg, men at han kun jobber for sitt eget ettermæle? 17.000 milliarder kroner, langt større enn vårt oljefond, vil han bruke.

Mannen som oppfører seg som voksne skal gjøre. Gjøre det som må til. Trenger du å drenere huset, kjøper du ikke sofa.

Referanser:

Postman, Neil (2011): Amusing Ourselves to Death: Public Discourse in the Age of Show Business. Penguin Putnam Inc.

Denne kommentarartikkelen er skrevet for Kunnskap Kristiania og første gang publisert 20. mai 2021. Kunnskap Kristiania er Høyskolen Kristianias digitale kunnskapsmagasin.

Tekst: Førstelektor Kjell Terje Ringdal, Institutt for kommunikasjon ved Høyskolen Kristiania. Ringdal er initiativtager og leder for det årlige Washingtonseminaret.