Skal tillit få gode vilkår, må vi redusere kontroll og styring

KOMMENTAR: Tom Karp om ledelse

Arbeiderpartiet vil bytte ut mål- og resultatstyring med en tillitsreform i offentlig sektor. I Oslo er de allerede godt i gang med å erstatte styring med tillit, ifølge byrådsleder Raymond Johansen.

Noe av inspirasjonen kommer fra Danmark som har tatt et oppgjør med New Public Management. De har bestemt seg for å skrote stoppeklokken og stole mer på ansattes faglige kompetanse.

• Se videoforelesning med Tom Karp: Hva tillitsbasert ledelse krever av ledere

Den norske modellen

I Norge har vi en samfunnsmodell som legger vekt på tillit. Våre institusjoner og vår samhandling er basert på tillit. Det ser vi tydelig i den norske modellen hvor involvering, medbestemmelse og små avstander mellom ledere og medarbeidere er idealet.

Dog er dette et samhandlingsmønster som er truet av angloamerikanske modeller med mer vekt på hard styring, mer makt til ledere og eiere, og mindre involvering fra ansatte.

Det å fremsnakke tillit er ikke noe nytt.

• Les også: Slipp medarbeiderne dine fri

Sanne ledere leder via frivillighet

Å lede er å være i menneskebransjen, men i vår relativt styringstunge tid er ledelse i ferd med å bli synonymt med målstyring, kontroll, tett oppfølging og detaljstyring. Mange ser ut til å ha glemt at ledelse også har med mennesker, tillit og autonomi å gjøre. Om å slippe mennesker fri og la dem finne sin måte å gjøre ting på.

Som Jean-Jacques Rousseau sa i åpningssetningen i sitt hovedverk Om samfunnspakten fra 1762: «Man is born free and everywhere he is in chains.» Og Platon skilte mellom det han kalte tyranners ledelse og de som ledet via frivillighet. Bare de som har den siste form for ledelse, er sanne ledere, hevder han. Da blir tillit viktig.

• Les også: Tillit og psykologisk trygghet kan fremme radikale endringer

Økt tillit krever mindre kontroll

Tillit er bra, men kontroll er bedre, skal visstnok Lenin ha sagt, og det er det ikke bare han som mener. Noe av utfordringen for tillitsbasert ledelse er at det er mange kontrollmekanismer i organisasjoner.

Det er kontroll på output, det være seg finansielle resultater eller organisatoriske mål. Det er kulturell og strukturell kontroll, så som hierarkier, verdier som skal etterleves, og former for sosialiseringsmekanismer. Og ikke minst utøves det adferdskontroll. Det handler om lederes oppfølging og regler/prosedyrer/systemer som må etterleves.

Skal man lede med mer bruk av tillit, er det et premiss at kontrollmekanismer reduseres slik at tillit for gode vilkår. For mange ledere er det skremmende og en tanke som er vond å vende seg til.

• Les også: Seks tiltak for å skape tillit på jobben

Barrierer hos lederne selv

Når man skriver aviskommentarer som denne er det lett å henfalle til en idealverden og predikere hva ledere bør gjøre, noe annet er hva som er mulig å få til. Det skyldes at det er barrierer i organisasjoner, barrierer mot å implementere de fine oppskriftene.

Ikke minst er det barrierer hos ledere selv og hvor langt de er villige til å strekke seg. Det fordi tillit handler om sammenhengen mellom antagelser om andres – og egne – handlinger. Tillit er således en sårbar psykologisk tilstand hvor det knyttes positive forventninger til handlinger fra andre. Man må investere i noe med usikkert utfall, for å bruke økonomenes språk.

• Se videoforelesning med Tom Karp: Fire barrierer som står i veien for god ledelse

Hva tillit krever av ledere

Derfor krever tillit noe av ledere og det er her kampen står. Tillit fordrer et menneskesyn som tilsier at ledere er villige til å stole på det gode i andre mennesker (uten at lederne dermed er naive).

Tillit krever selvinnsikt. Ledere bør forstå at de kanskje har behov for å detaljstyre fordi de vil ha det på sin måte. Det må de akseptere, men allikevel jobbe med å utvikle seg.

Tillit krever også selvdisiplin. Ledere må bestemme seg for å slippe andre løs og så stole på prosessen. Og de må ha mot nok til å slippe opp, med den sårbarheten det innebærer.

Ledere må byttes ut

Det er en således vei å gå for mange ledere. Det er derfor eventuelle tillitsreformer i offentlig sektor vil ta lang tid å gjennomføre fullt ut. Det kan også være at ledere må byttes ut og andre få slippe til for at en tillitsreform skal bli noe av.

Det fordi det er for mange ledere i det offentlige, men også det private, som er for godt utdannet, og trent, i styring og kontroll, og vil slite med å endre adferd. De gjemmer seg bak excel-regneark og PowerPoint, og tror ikke det finnes noe alternativ. Det er kanskje det som er den viktige reformen.

Referanse:

Artikkelen er publisert som kommentarartikkelen om ledelse i Dagens Næringsliv 15. februar 2021 (og i dn.no dagen før) med overskriften «Når styring erstattes med tillit».

Tekst: Professor Tom Karp, Institutt for ledelse og organisasjon ved Høyskolen Kristiania. Karp er professor 2 ved Høgskolen i Innlandet og Universitetet i Sørøst-Norge.

Foto: Tillitsbasert ledelse forutsetter mindre styring og kontroll. Det er en skremmende tanke for mange ledere. Photo by Adam Nowakowski on Unsplash.