Hekta på Facebook, Google og Amazon?

BOKOMTALE: Bente Kalsnes om «Overvåkningskapitalismens tidsalder»

Har du tenkt over hva liker-knappen på Facebook egentlig gjør? Du vet, den knappen du trykker når vennen din har lagt ut et fint bilde fra fjellturen?

I tillegg til å gi et virtuelt klapp på skulderen til familie og venner, gir liker-knappen Facebook data om deg, såkalt overskuddsdata. Dette er data som samlet sett kan fortelle mer om en person enn vi egentlig klarer å forestille oss.

• Les også: Jakter du på «likes» i sosiale medier? Hva gjør det med deg?

Overvåker og endrer vår adferd 

Den amerikanske Harvard-professoren Shoshana Zuboff skriver at informasjonen vi gir fra oss ved å trykke liker-knappen og andre aktiviteter på plattformen, gjør Facebook i stand til å overvåke og predikere menneskelig adferd.

• Les også: Lar du bedriftene fråtse fritt med dataene dine?

Zuboff har skrevet boken Surveillance Capitalism, som nå har kommet ut på norsk. Zuboffs tese er at plattformselskaper som Facebook samler inn så mye personlige data om mennesker at plattformselskapet har evne til å overvåke mennesker, predikere adferd og – som en konsekvens – endre vår adferd.

Helt sentrale aktører her er Google, Facebook, Amazon, Microsoft og Apple.

• Les også: Den smarte og skumle plattformøkonomien

Har gjort oss «hekta på»

Siden oppstarten i 1998 har Googles verktøy, enten det er søk, e-post, kart, dokumenter, rutetider eller oversettelser, blitt så nyttige og populære at det kan være vanskelig å forestille seg arbeidslivet og hverdagen uten dem. Alle disse tjenestene er gratis og annonsefinansierte, som det heter.

Zuboff argumenterer for at dette er en måte Google gjør oss «hekta» på, og alle de ekstra dataene som blir samlet inn ved vår bruk av tjenestene, er verdifulle råvarer for Google.

Googles annonsemodell har inspirert andre teknologiselskaper til å gå i samme digitale fotspor, og dermed har denne formen for overvåkningskapitalisme blitt verdensledende.

Slagordet «data er den nye oljen» kjennes like klissete som svart olje etter å ha lest Zuboffs analyser.

• Les også: Ruset av smarttelefonen

Tre grunner til å lese boken

Det er en murstein av en bok som kan virke skrekkinngytende på mange. Ikke bare fordi den er så lang, men også fordi den er så kritisk til kommunikasjonsteknologier mange av oss knapt klarer å leve uten.

Likevel er det (minst) tre grunner til at alle som er opptatt av kommunikasjom bør lese Shoshana Zuboffs analyse av overvåkningskapitalismen:

1. Begreper for makt og påvirkningskraft: Hun utvikler et begrepsapparat for å beskrive den digitale sfæren som er nyttig for å forstå de største kommunikasjonsteknologiene. Overvåkningskapitalisme, dataoverskudd, predikasjoner er noen av begrepene Zuboff bruker for å beskrive makten og påvirkningskraften disse selskapene har.
2. Personlige oppfordringer: Zuboff oppfordrer deg og meg til å være kritiske og stille krav til vår digitale fremtid. Hun ber oss utfordre den asymmetriske ubalansen i kunnskap og makt som nå er til plattformselskapenes fordel.
3. Løsninger for å temme overvåkingskapitalistene: Zuboff har store forhåpninger til at EUs GDPR (General Data Protection Regulation), altså personvernforordningen, skal klare å temme de amerikanske overvåknings-kapitalistene.

Det er interessant og betegnende at Zuboff har mer tiltro til at europeiske enn amerikanske lovgivere skal utfordre det hun kaller «illegitime markedsplasser for adferdspredikasjoner».

Referanser:

Zuboff, Shoshana (2020).Overvåkingskapitalismens tidsalder. Spartacus.

Denne bokomtalen er tidligere publisert på Kommunikasjonsforeningens nettsider 7. desember 2020 med overskriften «Vil utfordre overvåkningskapitalismen».

Tekst: Førsteamanuensis Bente Kalsnes, Institutt for kommunikasjon ved Høyskolen Kristiania.

Foto: Liker-knappen på Facebook gir ikke bare et virtuelt klapp på skulderen til familie og venner, den gir også data om deg til Facebook. Photo by Barefoot Communications on Unsplash.