Er digital overvåking prisen for å stoppe koronaviruset?

KRONIKK: Bente Kalsnes om Krisehåndtering

Mens koronaviruset nå sprer seg fra land til land, ser hele verden til det autoritære regimet Kina for å lære. Når dette skrives (22. mars 2020), er det for fjerde dag på rad ikke blitt rapportert om nye koronasmittede i Wuhan, episenteret for koronautbruddet, og kurven for nye koronasmittede har flatet ut i Kina.

Landet ble først kritisert for å holde tilbake informasjon og feilinformere om viruset, kneble varslere, som den nylig avdøde legen Li Wenliang, og spre usannheter. I ettertid er Kina blitt rost for innsatsen med å oppdage og isolere sykdomstilfeller.

• Les også: Krisemysteriet

Verdens strengeste

Det resolutte portforbudet i flere byer, og særlig i Wuhan, blir beskrevet som ett av verdens strengeste. Hva har egentlig Kina gjort, og hva slags teknologi har de brukt for å få det til?

Er det egentlig ønskelig for Norge og andre vestlige samfunn å følge i Kinas digitale fotspor for å stanse pandemien?

Kinas omfattende overvåkingsteknologi, blant annet med ansiktsgjenkjenning og et system for «sosial kreditt», har vært omdiskutert i mange år. Men i forbindelse med utbruddet av koronaviruset har denne teknologien fått nye bruksområder, og mange frykter at overvåkingen skal bli enda mer omfattende etter koronautbruddet.

Basert på åpne kilder og mediesaker er dette noe av det vi vet så langt om Kinas problematiske teknologibruk for å bremse og stanse koronasmitten: Sentrale stikkord er droner, varmekameraer, ansiktsgjenkjenning, geolokasjon og en app som regulerer adgang til ulike soner av byer, bygninger og transportmidler.

• Les også: Ledere som gir oss håp

Må registrere seg på app

I flere kinesiske byer må folk som skal ta offentlig transport, ta i bruke appen Health Code og registrere nasjonalt ID-nummer, kontaktinfo og reiseinformasjon, ifølge New York Times og Guardian.

Appen Health Code er koblet til tjenesten Alipay, som tilsvarer norske Vipps, altså betaling via smarttelefon. Samtidig er også det kinesiske politiet delaktig i prosjektet.

Etter at informasjonen er fylt ut, får brukeren en kode i grønt, gult eller rødt. Fargekodene er basert på data om brukerens reisehistorikk, tid tilbrakt i virusutsatte områder og eksponering overfor potensielt smittede personer.

• Lyst til å studere?: Master i Strategisk kommunikasjon

Grønn, gul og rød kode

Grønt lar brukeren bevege seg fritt, gult indikerer at brukeren må holde seg hjemme i syv dager, mens rødt betyr en 14-dagers karantene.

I byen Hangzhou, med 10,3 millioner innbyggere, er det nærmet umulig å bevege seg rundt uten å vise Alipay-koden, ifølge New York Times, som beskriver propagandaplakater med reglene: «Grønn kode, reise fritt. Rød eller gul, meld deg straks».

Gul eller rød kode blir gitt noen som har hatt kontakt med en smittet person, som har vært i et virusinfisert område, eller som rapporterer om symptomer.

Trolig henter systemet inn data fra myndighetene om korona-pasienter, samt fly, tog og bussbestillinger. Ifølge det kinesiske nyhetsbyrået Xinhua har 100 kinesiske byer tatt i bruk systemet etter at det ble introdusert i Hangzhou 11. februar. The Guardian skriver at en QR-kode med helseinfo må skannes for å komme inn i sin egen leilighet eller på arbeidsplassen.

Armbånd, ansiktsgjenkjenning og varmekameraer

I Hongkong må innbyggere gå med et elektronisk armbånd og installere en app på telefonen, ifølge Aftenposten. Armbåndet tracker hvor innbyggerne beveger seg, og dersom noen forsøker å ødelegge armbåndet, telefonen skrus av eller folk forlater karanteneadressen sin, går det melding til politi og helsevesen.

Kinesiske selskaper har rullet ut ansiktsgjenkjenningsteknologi som kan oppdage økte temperaturer i menneskemengder, eller flagge innbyggere som ikke har på seg ansiktsmaske.

Apper kan gjøre folk oppmerksomme dersom de beveger seg i nærheten av en smittet person. Ansiktsmasker er ikke en hindring, for nå hevder et kinesisk selskap, Hanvon, at de har utviklet en teknologi for å gjenkjenne folk selv med ansiktsmasker.

Mobilapper kan fortelle innbyggere dersom de har vært på et fly eller et tog med en koronasmittet, og kan vise bygninger hvor identifiserte koronasmittede pasienter bor.

Politi er blitt utstyrt med hjelmer med varmesøkende kamera og ansiktsgjenkjenning, slik at de kan stoppe personer med feber.

Droner passer på

Droner har patruljert nabolag for å overvåke om innbyggere har på seg masker for å beskytte seg mot koronaviruset, eller for å få dem til å holde seg innendørs, ifølge BusinessInsider.

Fra dronene blir det kringkastet ordre til innbyggerne nede på bakken. Drone-patruljeringen har til hensikt å få innbyggerne til å følge myndighetenes instrukser.

Rapporterer syke naboer eller kolleger

De kinesiske sosial media-plattformene WeChat og Weibo har egne telefonnumre folk kan ringe for å rapportere folk som kan være syke. Noen byer har numre folk kan ringe og få belønning for å rapportere om syke naboer, ifølge Guardian.

Personer som ikke bærer ansiktsmaske, kan bli truet til å gjøre det, og de som bryter virusreglene, kan få fengsel i opptil 7 år.

Kina har – tilsynelatende – klart det alle land forsøker å gjøre nå: å redusere antallet nye tilfeller av koronasmittede. Men prisen for det strenge portforbudet og kontrollen av innbyggernes adferd er høy.

Et digitalt overvåkningssamfunn som følger innbyggerne med argusøyne, der alarmen går når kroppstemperaturen stiger, men også når myndighetene blir kritisert i sosiale medier.

Lærdom for Norge

Det er utenkelig at Norge skal gå i Kinas digitale fotspor for å overvåke koronasmitten og dermed bryte personvernet og ytringsfriheten til innbyggerne.

Lawrence Gostin, global helsejurist ved Georgetown sier i et intervju i tidsskriftet Science om Kinas bruk av personovervåking; «Jeg tror det er veldig gode grunner til at mange land vegrer seg for å bruke de ekstreme tiltakene.»

Det er urealistisk å følge opp Kinas digitale portforbud. Men samtidig kan dette være en mulighet for Norge å ta i bruk ny teknologi for å oppdage og stoppe koronasmitte.

Som Verdens Helseorganisasjon sier, det er fire prinsipper som gjelder for å stanse smittespredning (min oversettelse):

1. Vær forberedt.
2. Avdekk, beskytt og behandle.
3. Begrens smitten.
4. Forny og lær.

Jeg håper denne pandemien gjør at mange land fornyer og lærer hvordan man kan ta i bruk ny teknologi for å oppdage og stoppe nye epidemier, uten å innføre et digitalt overvåkingssamfunn.

Referanse:

Artikkelen er publisert som kronikk i Aftenposten 29. mars 2020 (og i Aftenpostens nettutgave dagen før).

Foto: Droner kan brukes til å overvåke innbyggere. Illustrasjonsbilde. Photo by Goh Rhy Yan on Unsplash.

Tekst: Førsteamanuensis Bente Kalsnes, Institutt for kommunikasjon ved Høyskolen Kristiania.