Biblioteket

Egenarkivering i Kristiania Open Archive.

Kontakt biblioteket.

Publiseringsutgifter

Kontakt ditt institutt 

Instituttene disponerer forskningsmidler som kan anvendes til åpen publisering. Ta kontakt med eget institutt.

Finansiering av publiseringsutgifter som møter kravene i Forskningsrådets støtteordning for åpen publisering anbefales å ha forrang. Disse kravene er listet i punkt 1) og 2) i avsnittet nedenfor.

Forskningsrådets støtteordning til åpen publisering

For at publiseringsutgifter skal kunne refunderes av Forskningsrådets støtteordning for åpen publisering, så må forlaget/tidsskriftet være:

1) Godkjent som tellende av kanalregisteret

2) Være registrert i Directory of Open Access Journals (DOAJ)

Avtaler for publisering med åpen tilgang 

Høyskolen Kristiania har inngått avtaler med flere forlag som gir rabatt på publiseringsavgiften - også kalt article processing charge - APC. Noen av disse avtalene dekker også publiseringsavgiften i sin helhet.

Les mer om "Read and Publish"- avtalene på bibliotekets nettsider.

Policy for åpen publisering 

Valg av publiseringskanal

Åpen tilgang til forskningsresultater er en viktig forutsetning for et velfungerende demokrati, fri meningsutveksling og kunnskapsutvikling i samfunns- og næringsliv. Signalene fra det internasjonale forskersamfunnet, de norske myndighetene og forskningsrådet, har derfor i lengere tid vært at forskningsresultater i størst mulig grad bør være åpent tilgjengelige – enten ved at de er publisert helt åpent som gull åpen tilgang, eller ved at de er tilgjengeliggjort i vitenarkiv som grønn åpen tilgang.

Når valget står mellom faglig likeverdige publiseringskanaler, så skal faglig ansatte ved Høyskolen Kristiania etterstrebe å publisere sine fagfellevurderte vitenskapelige tidsskriftsartikler helt åpent som gull åpen tilgang, eller i tidsskrifter som tillater at publikasjonens post-print egenarkiveres i vitenarkivet Kristiania Open Archive som grønn åpen tilgang.

Egenarkivering i Kristiania Open Archive

Bachelor- og masteroppgaver

I henhold til vedtak i faglig ledermøte 3. september 2018, sak 2.53.18, tilgjengeliggjør Høyskolen Kristiania et utvalg av godkjente bachelor- og masteroppgaver i Kristiania Open Archive

Fagfellevurderte vitenskapelige tidsskriftsartikler

Faglig ansatte skal egenarkivere fulltekst av fagfellevurderte vitenskapelige tidsskriftsartikler i Cristin så snart artikkelen er publisert, og senest innen 1.februar året etter at publikasjonen ble utgitt. Publikasjonen flyttes deretter til Kristiania Open Archive, hvor arkivteknologien øker mulighetene for at publikasjoner blir funnet av søkemotorer, og dermed anvendt og sitert fra.

Les mer om hvordan du går frem og hvilken versjon du skal bruke i avsnittet om egenarkivering på Høyskolen Kristianias nettside om Cristin.

Kapitler og bøker

Kapitler og bøker kan også gjerne egenarkiveres i Cristin, slik at publikasjonen kommer inn i Kristiania Open Archive.

Les mer om hvordan du går frem og hvilken versjon du skal bruke i avsnittet om egenarkivering på Høyskolen Kristianias nettside om Cristin.

Biblioteket dobbeltsjekker rettighetsspørsmål

Biblioteket ved Høyskolen Kristiania dobbeltsjekker rettighetsspørsmål knyttet til tilgjengeliggjøring av deponerte artikler, og fører et oversyn med at tilgjengeliggjøring i  Kristiania Open Archive kun skjer i overenskomst med publiseringsavtalen som er inngått mellom forfatteren og publikasjonens utgiver.

Når du planlegger en ny publikasjon 

Ny innsikt 

Originalitet er et stående krav til forskningen. En vitenskapelig publikasjon skal tilføre noe som er forskningsmessig nytt sett i forhold til vitenskapelige publikasjoner som allerede foreligger. Mens en fagtekst formidler allerede kjent kunnskap, så vil en vitenskapelig publikasjon utvide eller utfordre kunnskapsstatusen i det akademiske forskningsfeltet. Hva som kan sies å være «ny innsikt» må samtidig forståes i samsvar med de vanlige originalitetskravene som gjelder innen hvert fag.

Når du begynner arbeidet med en ny vitenskapelig publikasjon, husk at det er andre forskere du skriver for. Selv om profesjonsutøvere, bransjefolk, studenter og andre interesserte også vil ha utbytte av å lese publikasjonen, så er det ikke disse lesergruppene du primært henvender deg til med en vitenskapelig tekst.

Ny innsikt er ett av de fire kriteriene for vitenskapelighet presentert i UHR-rapporten Vekt på forskning og gjengitt i Cristins rapporteringsinstruks for NVI-rapportering av vitenskapelige publikasjoner.

Etterprøvbarhet 

Innholdet i en vitenskapelig publikasjon må presenteres slik at andre forskere kan bedømme grunnlaget for publikasjonens fremstillinger. Bare da kan andre forskere bygge videre på – eller utfordre – publikasjonens resultater/konklusjoner.

Publikasjoner som formidler funn fra empirisk forskning redegjør for hvordan resultatene er arbeidet frem i et eget metodeavsnitt. I publikasjoner som primært drøfter andres forskning må etterprøvbarheten ivaretas gjennom tydelig teoretisk forankring, klar argumentasjon og kildebruk, slik at det fremgår hva som er grunnlaget for publikasjonens fremstillinger og konklusjoner.

Etterprøvbarhet er ett av de fire kriteriene for vitenskapelighet og gjengitt i Cristins rapporteringsinstruks for NVI-rapportering av vitenskapelige publikasjoner.

Tellende publiseringskanal

Vitenskapelige tekster skal alltid utgis av en publiseringskanal (forlag/serie/tidsskrift) som NSDs kanalregister vurderer å være «tellende» på nivå 1 eller 2. Tellende publiseringskanaler har ordninger for uavhengig fagfellevurdering.

Dette er ett av de fire kriteriene for vitenskapelighet og gjengitt i Cristins rapporteringsinstruks til NVI-rapportering.

Sjekk alltid at en publiseringskanal er tellende før du publiserer

I NSDs kanalregister finner du over 35 000 publiseringskanaler som er vurdert av Det nasjonale publiseringsutvalget under Universitets- og høgskolerådet (UHR). Her kan du sjekke om en publiseringskanal vurderes som tellende til NVI-rapportering. Hvis du ikke får treff på et søk, så betyr det at publiseringskanalen du søker etter ikke har vært vurdert før.

Meld alltid inn en ny kanal lenge før du publiserer der

Du kan selv melde inn en ny kanal til vurdering, men det bør du gjøre lenge før du publiserer der. Ellers risikerer du å utgi en vitenskapelig tekst i en kanal som etterpå får status som ikke-tellende, slik at Høyskolen Kristiania mister NVI-poeng og økonomisk uttelling for din vitenskapelige publikasjon.

Finn tellende tidsskrifter og forlag innen ditt fagfelt

Når du vurderer forlag/tidsskrifter til din neste publikasjon; hent gjerne informasjon fra Norsk publiseringsindikators nettsider. Her finner du ryddige lister over tellende publiseringskanaler sortert på fagfelt og fagområder. Du finner også tidsskrifters siteringsindeks, og forlagenes publikasjonsandeler innen fagfeltet du søker opp.

Unngå røvertidsskrifter

I tillegg til tidsskriftnivå 1 og 2 er det besluttet å innføre et nytt nivå X for publiseringskanaler som opererer i en gråsone, såkalte røvertidsskrift. Listen over nivå X-kanaler skal offentliggjøres på sidene til Den norske publiseringsindikatoren. Du unngår predator tidsskrifter hvis du alltid sjekker om en publiseringskanal vurderes som tellende av NSDs kanalregister før du publiserer der.

Beall’s list of predatory journals and publishers er et register over røvertidsskrifter med tvilsom forlagspraksis, som det globale forskersamfunnet advares mot.

Behold retten til egenarkivering 

Sjekk om en publiseringskanal tillater egenarkivering

Du kan sjekke om en publiseringskanal tillater egenarkivering hos Sherpa/RoMEO før du velger å publisere der. Informasjon fra Sherpa/RoMEO er også synlig i NSDs kanalregister.

Slik sikrer du deg retten til å egenarkivere din publikasjon

Mange større forlag har bestemmelser som kan komplisere egenarkivering av publiserte arbeider. For at din forskning skal kunne gjøres tilgjengelig i tråd med kravene fra finansieringsinstitusjoner, anbefaler openaccess.no (se siste avsnitt på openaccess.no) at forskere tar i bruk et forfattertillegg ofte kalt «author addendum» når de inngår en publiseringsavtale. Et slikt forfattertillegg vil overstyre forlagets «default policy» for egenarkivering, og sørge for at forfatteren beholder retten til å tilgjengeliggjøre sitt forskningsarbeid i institusjonens digitale vitenarkiv.

Forslag til «author addendum»

Hvis forlagets standardavtale ikke gir deg retten til å egenarkivere din publikasjon, så kan du stryke det som ikke passer i avtalen du har fått fra forlaget, og sette inn følgende tekst:

Forfatteren overfører til forlaget rettighetene til verket med unntak av følgende rettighet som forfatteren vil beholde: Retten til å egenarkivere en kopi av verket i Brage, Høyskolen Kristianias åpne institusjonelle arkiv, hvor dokumentet vil bli gjort digitalt tilgjengelig i fulltekst.

For engelske publiseringsavtaler kan du også bruke tjenesten «author addendum» hos SPARC (Scholarly Publishing & Academic Resources Coalition):

Innhent tillatelse til egenarkivering fra forlaget i etterkant

Det enkleste er om du sikrer deg retten til å egenarkivere din artikkel når du inngår publiseringsavtalen med forlaget. Du kan imidlertid også innhente tillatelse til egenarkivering fra forlaget i etterkant av at du har signert publiseringsavtalen.

Innhent tillatelse til egenarkivering fra medforfattere

For å kunne egenarkivere artikkelen din i et åpent vitenarkiv som Brage trenger du også dine medforfatteres tillatelse. Vi anbefaler at dette innhentes i starten av arbeidet med publikasjonen, men det kan også innhentes i etterkant. Send en e-post til alle medforfatterne.

Adressering 

Regler for kreditering

Når en institusjon har gitt et nødvendig og vesentlig bidrag til – eller grunnlag for – en forfatters medvirkning til en publikasjon – da skal institusjonen krediteres som forfatteradresse i publikasjonen. Dette innebærer i de fleste tilfeller at forfatteren har brukt sin egen arbeidstid, eller eventuelt sin veileders, til å jobbe frem publikasjonen. Da skal forfatteren kreditere sin egen arbeidsgiver, og hvis relevant, sin veileders arbeidsgiver.

Det er kun institusjoner som kan være forfatteradresse

Det er kun institusjoner og underenheter ved institusjoner – dvs. arbeidsgivere – som kan være din forfatteradresse. Ikke bruk en forskningsgruppe eller et forskningsprosjekt som din forfatteradresse. Du kan imidlertid gjerne omtale disse i en utvidet forfatterpresentasjon.

Husk å korrekturlese forfatteradressene før publisering

Vær også nøye med å korrekturlese adressen(e) som står i pre-print før endelig publisering, slik at adresseringen blir korrekt. Det er det som står i selve publikasjonen som avgjør om en publikasjon kan inngå i en institusjons NVI-rapportering.

Utvidet forfatteromtale 

Hvis du har flere arbeidsgivere, så kan du oppgi alle i en utvidet forfatteromtale av deg selv.

Du kan også oppgi forskningsprosjekter eller forskningsgrupper som du måtte være del av.

Adressering, det vil si kreditering av arbeidsgiver(e), skal imidlertid følge UHRs retningslinjer gjengitt i avsnittet over.

Medforfatterskap og Vancouveranbefalingene

Medforfatterskap innen samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi

Punkt 25 i de forskningsetiske retningslinjene for humaniora og samfunnsvitenskap sier;

«Bare de som faktisk har bidratt til analysen og arbeidet med selve teksten til en viten- skapelig publikasjon skal være oppført som medforfattere Det er altså ikke tilstrekkelig at man har bidratt til det intellektuelle arbeidet med artikkelen i vid forstand, for eksempel en kombinasjon av innsamling av data, kritisk revisjon og godkjenning av sluttproduktet. Andre bidragsytere skal krediteres eller takkes i fotnoter eller en sluttmerknad (Acknowledgements).

Alle former for æresforfatterskap er uakseptable. Forfatterskap skal begrenses til dem som har gitt et vesentlig intellektuelt bidrag til forskningen. Generell veiledning, fremskaffing av finansiering eller innhenting av data kvalifiserer ikke i seg selv til medforfatterskap.

Det bør avtales så tidlig som mulig i forskningsprosessen, ikke minst i større og tverrfaglige forskningsprosjekter, hvem som skal være med som medforfatter av en publikasjon, og hvordan ansvar og arbeidsoppgaver skal fordeles mellom forfatterne.»

Medforfatterskap innen medisin og helsefag

Innen medisin og helsefaglig forskning er det vanlig å følge Vancouveranbefalingene, som er et sett anbefalinger for etisk publiseringspraksis utarbeidet av International Committee of Medical Journal Editors. Vancouveranbefalingene er gjengitt i Ot.prp. nr. 58 (2005-2006). Om lov om behandling av etikk og redelighet i forskning, kapittel 3.5.6 Vancouver-reglene;

«For å bli regnet som medforfatter, må en forsker ha bidratt vesentlig til a) planlegging, utforming, innhenting av data eller analyse og tolking av data, b) utarbeidelse av selve manuskriptet eller kritisk revisjon av innholdet og c) godkjenning av endelig manuskriptversjon. Alle tre betingelser må være oppfylt. Arbeid med for eksempel innsamling av data eller generell veiledning er ikke nok i seg selv. Hver medforfatter må ha bidratt tilstrekkelig til å kunne ta offentlig ansvar for passende («appropriate») deler av innholdet. Dette innebærer at ikke alle medforfattere behøver å bidra like mye på alle områder, men at de må bidra på og ta ansvar for områder de skal krediteres for. Reglene tilrår at forfatterne skal beskrive hver enkelts bidrag. Alle andre som har bidratt, men uten å tilfredsstille kravene til medforfatterskap, skal nevnes under «takk til» («acknowledgements») eller på andre måter.»

Medforfatterskap innen naturvitenskap og teknologi

I punkt 5 i Forskningsetiske retningslinjene for naturvitenskap og teknologi, vises det også til Vancouveranbefalingene som standard for god praksis i forhold til medforfatterskap.

Viktig for bøker 

Forlagene ønsker å selge flest mulig bøker, og vil gjerne markedsføre vitenskapelige bøker mot større leserkretser som studenter og allmennheten. Hvis du er redaktør/forfatter av en vitenskapelig antologi/monografi – og ikke en fagbok/lærebok – så må du selv sørge for at dette kommuniseres tydelig i bokens tittel, omslag og forord. Dette er spesielt viktig innen fag hvor publiseringstradisjonen og originalitetskravene tilsier mindre markante skiller mellom formidling av egen forskning og kunnskapsformidling.

  • Sørg for at det tydelig fremgår av tittel, omslag og forord i en vitenskapelig antologi/monografi at den presenterer ny forskning, og at boken retter seg mot forskere. Tilføy gjerne at boken også vil være relevant for studenter, fagfolk, profesjonsutøvere og andre interesserte. Denne lesergruppen er imidlertid ikke bokens primære målgruppe. Det er det forskere som er.
  • Det bør også fremgå klart på omslaget eller i forordet at boken er fagfellevurdert.

Krediter finansiering 

To eksempler på hvordan du krediterer finansiering i en forskningspublikasjon:

Ikke utgi to steder

Originalitet er et konstant krav i forskningen. Kunnskapsutviklingen er rask, og forskningsresultater erstattes raskt. Vi anbefaler derfor ikke å utgi en vitenskapelig publikasjon på to steder. 

Bare førsteutgaver kan inkluderes i NVI-rapporteringen (Cristins rapporteringsinstruks pkt. 5.9 Revisjoner).

Å utgi det samme eller svært lignende innhold to steder vil dra ned din siteringsindeks, ved at de som viser til forskningsresultatene dine vil referere til to forskjellige publikasjoner.

Å oversette en allerede utgitt bok til annet språk er kostbart. Du bør derfor bare gjøre dette hvis et forlag inviterer til det, og betaler for det.

Annskaff en ORCID

Open Researcher and Contributor ID – ORCID, er en gratis online tjeneste. Ved registrering hos ORCID, får du en digital ID, som du kan bruke hos arkiver, forlag, tidsskrifter med mer. Hensikten med ORCID er at digitale databaser skal kunne identifisere sikkert hvilken forsker publikasjoner og data tilhører, på tross av eventuelle navnebytter, feilstavinger av navn, varierende gjengivelse av mellom- og etternavn etc.

Cristin har inngått konsortieavtale med ORCID, og ORCID vil snart bli en integrert del av Cristin.

Har du ikke en ORCID allerede, så anbefaler vi at du registrerer deg, og får det.