Publiseringsveiledning

Biblioteket gir veiledning i litteratursøk og referansehåndtering, og svarer på spørsmål om Open Access-avtalene, Cristin, Kristiania Open Archive og Nasjonalt Vitenarkiv.

Kriterier for vitenskapelighet 

En faglig publikasjon kan regnes som vitenskapelig og gi institusjonen uttelling i tellekantsystemet, dersom den fyller disse kriteriene for vitenskapelighet: Ny innsikt, etterprøvbarhet og publisering i en vitenskapelig kanal (se UHR-rapporten Vekt på forskning og Cristins rapporteringsinstruks for NVI-rapportering av vitenskapelige publikasjoner).  

Ny innsikt

All forskning bør bygge på dagens kunnskapsstatus (State of the art) og en vitenskapelig publikasjon skal tilføre ny kunnskap i forhold til vitenskapelige publikasjoner som allerede er publisert. Derfor må all planlegging av forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid (inkludert publisering) starte med et kunnskapssøk. Biblioteket kan bistå med hjelp.  

Ulike fag kan ha egne originalitetskrav som definerer hva som anses for å være ny kunnskap. Husk også at en vitenskapelig publikasjon retter seg mot andre forskere, selv om den også leses av andre.  

Etterprøvbarhet   

Innholdet i en vitenskapelig publikasjon må presenteres slik at andre forskere kan bedømme grunnlaget for publikasjonens fremstillinger. Bare da kan andre forskere bygge videre på – eller utfordre – publikasjonens resultater/konklusjoner.   

Planlegger du å publisere funn fra empirisk forskning, må du derfor i et eget metodeavsnitt redegjøre for hvordan resultatene er kommet frem. Dersom du primært skal drøfte andres forskning, må du ivareta etterprøvbarheten gjennom tydelig teoretisk forankring, klar argumentasjon og kildebruk. Det skal fremgå hva som er grunnlaget for publikasjonens fremstillinger og konklusjoner.  

Krav om vitenskapelig publiseringskanal  

Vitenskapelige publikasjoner må publiseres i en godkjent publiseringskanal med uavhengig fagfellevurdering. I avsnittet nedenfor er fremgangsmåten beskrevet. 

Mange forskere velger publiseringskanalen før de skriver selve publikasjonen. Det er viktig at du sikrer at du publiserer i en vitenskapelig og godkjent publiseringskanal (forlag/serie/tidsskrift).   

Fremgangsmåten steg for steg:  

1. Finn en poenggivende publiseringskanal innen ditt fagfelt.

Når du skal finne en publiseringskanal til din vitenskapelige publikasjon; hent gjerne informasjon fra Norsk publiseringsindikators nettsider. Her finner du lister med publiseringskanaler, sortert etter fagfelt og fagområder. Du finner også tidsskrifters siteringsindeks, og forlagenes publikasjonsandeler innen fagfeltet du søker opp.   

Publisering i tellende publiseringskanaler gir institusjonen uttelling i form av NVI-poeng. Disse ligger til grunn for den resultatbaserte andelen av institusjonens finansiering fra Kunnskapsdepartementet.   

2. Sjekk alltid at en publiseringskanal er poenggivende før du publiserer. 

Når du har valgt en publiseringskanal til din artikkel, må du sjekke om den er registrert i Kanalregisteret. Her finner du over 35 000 publiseringskanaler som er vurdert av Det nasjonale publiseringsutvalget under Universitets- og høgskolerådet (UHR). Tidsskriftene er inndelt etter kvalitet i nivå 1 og 2. Nivå 2 inkluderer omtrent 20 % av tidsskriftene innen et fagfelt, som er mest anerkjent.   

Hvis du ikke får treff på et søk i Kanalregisteret, betyr det at publiseringskanalen du søker etter ikke har vært vurdert før. Du kan selv melde inn en ny kanal til vurdering, men dette bør du gjøre lenge før du publiserer der for å sikre at publikasjonen regnes som tellende.  

3. Finn en publiseringskanal for helt åpen publisering .

Når du har funnet en publiseringskanal som er poenggivende, skal du sjekke om den er registrert i Directory of Open Access Journals (DOAJ) og om artikkelen din vil bli publisert åpent.  

Faglig ansatte ved Høyskolen Kristiania skal fortrinnsvis publisere helt åpent som gull åpen tilgang (jf delstrategi for FoU/KU). Alternativt kan du bruke tidsskrift med grønn tilgang, som tillater at publikasjonens post-print egenarkiveres i vitenarkivet Kristiania Open Archive (se eget avsnitt lenger nede). Når valget står mellom faglig likeverdige publiseringskanaler, skal du velge åpen kanal.  

Åpen tilgang til forskningsresultater innebærer at publikasjoner kan leses åpent på nett og at leseren ikke er avhengig av tilganger til tidsskrifter via dyre abonnementsordninger. Dette er en viktig forutsetning for et velfungerende demokrati, fri meningsutveksling og kunnskapsutvikling i samfunns- og næringsliv. Kristianias policy om åpen publisering er i tråd med signalene fra det internasjonale forskersamfunnet, norske myndigheter og Forskningsrådet.   

4. Finn midler til å dekke kostnadene til åpen publisering. 

Ved åpen publisering dekkes utgiftene av den som ønsker å publisere en artikkel, for at leseren skal kunne lese den åpent. For å dekke utgiftene til åpen publisering, ta kontakt med din instituttleder. Instituttene disponerer forskningsmidler som kan anvendes til åpen publisering.    

Eventuelt kan utgifter til åpen publisering legges inn i søknader om Kristianias interne tverrfaglige forskningsmidler. Fagansatte i noen stillingskategorier har også avsatt et årlig annum som kan brukes. For artikler som er publisert med gull åpen tilgang, kan Kristiania søke Forskningsrådet om refusjon året etter, og refundert beløp går da til instituttet.   

5. Unngå useriøse tidsskrifter.  

Det er viktig å unngå useriøse publiseringskanaler. Merk at noen av disse kan fremstå som vitenskapelige. Det er innført et nivå X for tidsskrift der det er usikkerhet om graden av vitenskapelighet. Du unngår useriøse tidsskrift ved alltid å sjekke NSDs kanalregister og Directory of Open Access Journals (DOAJ).

Generelt bør du bruke sunn fornuft og være oppmerksom på markedsføringsmetoder, fravær av fagfellevurdering og grunnleggende kvalitetstegn, samt titler som ligner på kjente tidsskrift. Se også Think Check Submit.

6. Sjekk om en publiseringskanal tillater egenarkivering.   

Før du publiserer bør du sikre at du kan gjøre artikkelen din åpent tilgjengelig, blant annet etter krav fra finansiør. Tjenesten SherpaRomeo gir informasjon om en publiseringskanal tillater egenarkivering og dette er synlig i Kanalregisteret.  

Du kan også bruke Journal Checker Tool for å sjekke om forlaget innfrir kravene i PlanS (legg inn forlag, finansiør og Kristiania).  

 7. Løsninger for delvis åpen publisering.   

For tilfeller der bruk av åpne publiseringskanaler ikke er hensiktsmessig, har Høyskolen Kristiania tilgang til avtaler med ulike forlag om hybridløsninger. Avtalene gir Kristianias fagansatte tilgang til å lese publikasjonene og rabatt på publiseringsavgiften (article processing charge, APC). Noen av disse avtalene dekker også publiseringsavgiften i sin helhet. Les mer om "Read and Publish"- avtalene på bibliotekets nettsider.

1. Behold retten til egenarkivering. 

Når du skal publisere utenom Open Access, kan du som forsker forsøke å bruke et forfattertillegg (author addendum) til publiseringsavtalen med forlaget. Forfattertillegget skal sikre at du beholder retten til å tilgjengeliggjøre ditt forskningsarbeid i institusjonens digitale vitenarkiv. Det enkleste er om du sikrer deg retten til å egenarkivere når du inngår publiseringsavtalen med forlaget. Du kan eventuelt også innhente tillatelsen fra forlaget etter at du har signert avtalen.  

Dette gjelder for forlag med standard publiseringsavtaler som ikke gir deg retten til å egenarkivere din publikasjon. Du kan da stryke det som ikke passer i avtalen som du har fått fra forlaget, og sette inn følgende tekst:  

Forfatteren overfører til forlaget rettighetene til verket med unntak av følgende rettighet som forfatteren vil beholde: Retten til å egenarkivere en kopi av verket i Brage, Høyskolen Kristianias åpne institusjonelle arkiv, hvor dokumentet vil bli gjort digitalt tilgjengelig i fulltekst.  

For engelske publiseringsavtaler kan du også bruke tjenesten «author addendum» hos SPARC (Scholarly Publishing & Academic Resources Coalition):  

• Brochure – Author Rights and the Author Addendum  
• The SPARC Author Addendum  

Også medforfatterne må gi tillatelse til at du egenarkiverer artikkelen i et åpent vitenarkiv som Kristiania Open Archive. Vi anbefaler at du innhenter tillatelsen i starten av arbeidet med publikasjonen, eventuelt i etterkant. Send en e-post til alle medforfatterne.   

2. Hvem skal stå som medforfatter?  

• Medforfatterskap innen samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi (inkl.kunstfag). 

De forskningsetiske retningslinjene for humaniora og samfunnsvitenskap (pkt 25) sier følgende:  

Bare de som faktisk har bidratt til analysen og arbeidet med selve teksten til en vitenskapelig publikasjon skal være oppført som medforfattere. Det er altså ikke tilstrekkelig at man har bidratt til det intellektuelle arbeidet med artikkelen i vid forstand, for eksempel en kombinasjon av innsamling av data, kritisk revisjon og godkjenning av sluttproduktet. Andre bidragsytere skal krediteres eller takkes i fotnoter eller en sluttmerknad (Acknowledgements).   

Alle former for æresforfatterskap er uakseptable. Forfatterskap skal begrenses til dem som har gitt et vesentlig intellektuelt bidrag til forskningen. Generell veiledning, fremskaffing av finansiering eller innhenting av data kvalifiserer ikke i seg selv til medforfatterskap.   

Det bør avtales så tidlig som mulig i forskningsprosessen, ikke minst i større og tverrfaglige forskningsprosjekter, hvem som skal være med som medforfatter av en publikasjon, og hvordan ansvar og arbeidsoppgaver skal fordeles mellom forfatterne.  

• Medforfatterskap innen medisin og helsefag, naturvitenskap og teknologi.  

Det er vanlig å følge internasjonale anbefalinger for etisk publiseringspraksis:  Vancouveranbefalingene.  Se også her: Forskningsetiske retningslinjer for naturvitenskap og teknologi | Forskningsetikk. 

For å bli regnet som medforfatter, må en forsker ha bidratt vesentlig til:   

1. a) planlegging, utforming, innhenting av data eller analyse og tolking av data,  
2. b) utarbeidelse av selve manuskriptet eller kritisk revisjon av innholdet og  
3. c) godkjenning av endelig manuskriptversjon.   

Alle tre betingelser må være oppfylt. Arbeid med for eksempel innsamling av data eller generell veiledning er ikke nok i seg selv. Hver medforfatter må ha bidratt tilstrekkelig til å kunne ta offentlig ansvar for passende («appropriate») deler av innholdet. Dette innebærer at ikke alle medforfattere behøver å bidra like mye på alle områder, men at de må bidra på og ta ansvar for områder de skal krediteres for. Reglene tilrår at forfatterne skal beskrive den enkeltes bidrag. Alle andre som har bidratt, men uten å tilfredsstille kravene til medforfatterskap, skal nevnes under «takk til» («acknowledgements») eller på andre måter.  

• Forfatterskap for vitenskapelige bøker.  

Hvis du er redaktør/ forfatter av en vitenskapelig antologi/ monografi må du påse følgende:   

• Tittel, omslag og forord i en vitenskapelig antologi/monografi bør vise tydelig at den presenterer ny forskning, og at boken retter seg mot forskere. Tilføy gjerne at boken også vil være relevant for studenter, fagfolk, profesjonsutøvere og andre interesserte. Denne lesergruppen er imidlertid ikke bokens primære målgruppe.    

• Omslaget eller forordet bør tydeliggjøre at boken er fagfellevurdert.  

Dette er spesielt viktig innen fag hvor publiseringstradisjonen og originalitetskravene tilsier mindre markante skiller mellom formidling av hhv egen forskning og ren kunnskapsformidling. Forlagene ønsker å selge flest mulig bøker til større leserkretser, som studenter og allmennheten, og kan være mindre opptatt av å fremheve det vitenskapelige.  

3. Riktig adressering og kreditering av din publikasjon.  

Du skal alltid kreditere/ adressere Høyskolen Kristiania i dine publikasjoner når du:  

• har et ansettelsesforhold (100 % eller mindre):  Kristiania University College, School of xxx  

• slutter i stillingen og (deler av) forskningsarbeidet er utført ved Høyskolen Kristiania.  

• har flere ansettelsesforhold. Da skal du adressere alle institusjonene: (skriv “and” imellom eller referer alle institusjonene med fotnote iht tidsskriftets retningslinjer).  
• er tilknyttet Kristiania som forsker (æresprofessor, prof.emeritus, gjesteprofessor m.m.) og har en avtale med Kristiania for eksempel om å få dekket publiserings- eller andre utgifter.  

Regelen er at en institusjon skal krediteres som forfatteradresse i publikasjonen når den har gitt et nødvendig og vesentlig bidrag til, eller grunnlag for, en forfatters medvirkning til en publikasjon. Se også:

• Cristins rapporteringsinstruks
• Universitets- og høgskolerådets Veiledende retningslinjer for kreditering av vitenskapelige publikasjoner til institusjoner
  
  

Ikke bruk en forskningsgruppe eller et forskningsprosjekt som din forfatteradresse. Du kan eventuelt omtale disse i en utvidet forfatterpresentasjon.   

Husk å korrekturlese forfatteradressene før publisering. 

Når du mottar pre-print før endelig publisering, er det viktig at du korrekturleser adressen(e) nøye, slik at adresseringen blir korrekt. Innholdet i selve publikasjonen avgjør om en publikasjon kan inngå i en institusjons NVI-rapportering.   

Utvidet forfatteromtale.   

Hvis du har flere arbeidsgivere, så kan du oppgi alle i en utvidet forfatteromtale av deg selv. Du kan også oppgi forskningsprosjekter eller forskningsgrupper som du måtte være del av.  

Adressering, det vil si kreditering av arbeidsgiver(e), skal imidlertid følge UHRs retningslinjer gjengitt i avsnittet over.   

Krediter finansiøren.  

Dersom du skal kreditere finansiøren i en forskningspublikasjon, finnes eksempler her: Sage publishing.  

 

4. Ikke utgi to steder. 

Originalitet er et viktig krav i forskningen.  Vitenskapelige publikasjoner skal ikke utgis to steder.   

Bare førsteutgaver kan inkluderes i NVI-rapporteringen (Cristins rapporteringsinstruks pkt. 5.9 Revisjoner).  

Det er uansett ingen fordel for deg å utgi det samme eller lignende innhold to steder, da dette vil redusere antall siteringer pr publikasjon og normalt ikke bidrar til økt anerkjennelse blant dine kolleger.  

Oversettelse av en allerede utgitt bok til et annet språk er kostbart. Du bør derfor bare gjøre dette hvis et forlag inviterer til det og betaler for det.  

5. Skaff deg en ORCID.  

Open Researcher and Contributor ID – ORCID, er en gratis online tjeneste. Når du registrerer deg hos ORCID, får du en digital ID som du kan bruke i dialog med arkiv, forlag, tidsskrift med mer. Hensikten med ORCID er at digitale databaser skal kunne identifisere sikkert hvilken forsker publikasjoner og data hører til, på tross av eventuelle navnebytter, feilstavinger av navn, varierende gjengivelse av mellom- og etternavn etc.  

Cristin har inngått en konsortieavtale med ORCID, og ORCID vil snart bli en integrert del av Cristin.  

Kristiania Open Archive (Brage) er Kristianias eget arkiv som skal inkludere alle vitenskapelige publikasjoner som utgår fra Kristiania, samt utvalgte bachelor- og masteroppgaver og i fremtiden også doktoravhandlinger. Bøker og bokkapitler er inkludert. Alle publikasjoner er åpent lesbare. Alle UH-institusjoner skal ha tilsvarende institusjonelle arkiv. 

Forskeren må først arkivere publikasjonen i CRIStin. Derfra flytter biblioteket ved Høyskolen Kristiania den vitenskapelige artikkelen til Kristiania Open Archive. Dette forutsetter at biblioteket dobbeltsjekker rettighetsspørsmål knyttet til tilgjengeliggjøring av deponerte artikler, og påser at tilgjengeliggjøring kun skjer i overenskomst med publiseringsavtalen som er inngått mellom forfatteren og publikasjonens utgiver.   

For ulike typer publikasjoner gjelder følgende: 

1. Fagfellevurderte vitenskapelige tidsskriftsartikler.  

Faglig ansatte skal egenarkivere fulltekst av fagfellevurderte vitenskapelige tidsskriftsartikler i Cristin så snart artikkelen er publisert, og senest innen 1.februar året etter at publikasjonen ble utgitt.   

• Les mer om Cristin-registering
  
  

Biblioteket flytter deretter den vitenskapelige artikkelen til Kristiania Open Archive, hvor arkivteknologien øker mulighetene for at publikasjoner blir funnet av søkemotorer, og dermed anvendt og sitert (se også avsnittet nedenfor).  

2. Kapitler og bøker.  

Kapitler og bøker kan også gjerne egenarkiveres i Cristin, slik at publikasjonen kommer inn i Kristiania Open Archive.  

• Les mer om Cristin-registering
  
  

3. Bachelor- og masteroppgaver. 

I henhold til vedtak i faglig ledermøte 3. september 2018, sak 2.53.18, tilgjengeliggjør Høyskolen Kristiania et utvalg av godkjente bachelor- og masteroppgaver i Kristiania Open Archive