Informasjon til faddere i Oslo

1.1 Kontakter i Oslo

• Politi: 112
• Ambulanse: 113
• Brannvesen: 110
• Overgrepsmottaket, Oslo Legevakt: 23 04 05 00
• Legevakt: 116 117
• Fadderstyret: ic.oslo@studentunionen.no

 

1.2 Kontakter i Bergen

• Politi: 112
• Ambulanse: 113
• Brannvesen: 110
• Overgrepsmottaket, Bergen Legevakt: 55 55 99 50
• Legevakt: 116 117
  
• Fadderstyret: fadder.bergen@studentunionen.no

2.1 Nyttige lenker og ressurser

Sikresiden - studiestart og trygg fadder

Lykkepromille

Kristianias ruspolicy

Nettsider for studiestart ved Kristiania

3.1 Fadderansvarlige

Fadderansvarlige er medlemmer av fadderstyret i Studentunionen sitt Into Campus-utvalg. Det er disse som har ansvar for fadderrekrutteringen, å delta i produksjon og gjennomføring av fadderopplæringen og oppfølging av gruppeledere og faddere under Into Campus. 

3.2 Gruppeleder (Oslo) / Hovedfadder (Bergen)

En gruppeleder/hovedfadder er mellomleddet mellom fadderstyret og fadderne. De har ansvar for å følge opp sine faddergrupper og gi dem nødvendig informasjon i forkant av og under Into Campus. Dersom nye studenter trenger hjelp med å finne en ledig faddergruppe, er det gruppeleder/hovedfaddere som blir kontaktet av fadderstyret.

3.3 Faddere og Buddies

Faddere er frivillige, trygge studenter som har ansvar for hver sin faddergruppe under Into Campus. Faddere har som overordnet oppgave å trygge studentene i sin nye tilværelse - dette inkluderer valg av studie, bli kjent med byen og ikke minst medstudenter. Videre har fadderne ansvar for å informere om/inkludere fadderbarna i tilbudene under Into Campus.

Buddies er fadder for de internasjonale studentene. Dette gjelder de som kommer på innveksling og de internasjonale gradsstudentene. Som Buddy du har samme ansvar og oppgaver som en ordinær fadder, men må være komfortabel med å prate engelsk.

4.1 Fadder sine oppgaver og ansvar

Å være fadder er først og fremst sosialt og gøy. Du blir en viktig person for de nye studentene og har stor påvirkning på hvordan de opplever å starte studenttilværelsen. En fadder skal:

• Være positiv og jobbe for å skape hyggelig stemning i gruppen.
• Aktivt jobbe for inkludering av sine fadderbarn.
• Delta på arrangementer i regi av Into Campus og Kristiania.
• Holde seg oppdatert på informasjon om fadderuken og studiestart, både fra Kristiania og Studentunionen.
• Holde fadderbarna oppdatert på hva som skal skje under fadderuken.
• Møte til avtalte tider og delta aktivt.
• Opptre anstendig og følge gjeldene lover.
• Bidra til at de nye studentene blir kjent med hverandre, byen og med byggene på campus.
• Ta kontakt med nødetatene hvis det skjer en ulykke/alvorlig hendelse.
• Vær åpen for spørsmål og forsøke å svare så godt dere kan, og eventuelt henvise videre dersom man ikke kan svare.
• Være en god rollemodell og representant for Kristiania.

4.2 Gruppeleder (Oslo) sine oppgaver

Gruppelederne er også faddere, men har litt mer ansvar for gruppene sine. En gruppeleder skal:

• Være mellomledd mellom fadderstyret og fadderne i sin gruppe.
• Sette sammen faddergruppene på sitt studieprogram, uken før fadderuken.
• Informere faddergruppen sin dersom de skal ta inn nye fadderbarn under studiestart.
• Være tilgjengelige på e-post uken før og underveis i Into Campus.
• Være synlig og tilgjengelig for sine medfaddere.

Huskeregel: Det er alltid lov å be om hjelp og du skal ikke trenge å håndtere ting alene. Er du i tvil, spør en gruppeleder eller kontakt fadderstyret.

Det kan oppstå mange uforutsette, og av og til uheldige hendelser under studiestart. Her beskrives varslingsrutiner og hva du kan gjøre i ulike typer situasjoner.

5.1 Varslingsrutiner under Into Campus

5.1.1 Når skal du varsle?

• Hvis fadderbarn er for fulle til å ta vare på seg selv.
• Hvis fadderbarn eller medfaddere har fått i seg andre rusmidler enn alkohol (særlig ved mistanke om neddoping).
• Hvis noen bryter retningslinjene for rusmidler.
• Hvis noen har blitt utsatt for trakassering, seksuell trakassering eller andre uønskede hendelser.
• Hvis noen har blitt skadet.
• Hvis et fadderbarn blir borte og dere ikke får kontakt med vedkommende.

5.1.2 Hvem kan du varsle til?

Se også listen over kontaktpersoner øverst i fadderhåndboka.

• Ved fare for liv og helse, ring 113.
• Faddere kan alltid ta direkte kontakt med sin gruppeleder, fadderstyret eller andre i Into Campus-styret.
• Into Campus-styret og Kristiania-ansatte samarbeider for å håndtere saker og følge opp de involverte.
• Alle innkomne varsler behandles og følges opp av beredskapsgruppen for studiestart.

5.1.2.1 Spesifikt for Oslo

På Youngstorget er det en bemannet campingvogn som heter Dubbie. Det er alltid Kristiania-ansatte på vakt i vogna, i tillegg til helsepersonell fra Røde Kors i teltet. Både faddere og fadderbarn kan henvende seg direkte hit.

5.1.2.2 Spesifikt for Bergen

Bergen benytter seg av samskipnaden Sammen sin vakttelefon (90 80 71 72). Du kan også ta kontakt med faddervakter som går ute i sentrum under fadderuka.

5.2 Klipping av bånd og tap av fadderstatus

Faddere som får klippet fadderbåndet vil miste tilgang til resten av aktivitetene i Into Campus.

Det er delegerte ansvarspersoner i Into Campus-styret og delegerte Kristiania-ansatte i Into Campus som kan klippe bånd. Det er fortrinnsvis Into Campus-styret som bestemmer om bånd skal klippes. Bånd klippes under prinsipp om «under fire øyers».

Følgende kan føre til klipping av bånd og utestengelse fra Into Campus:

1. Salg eller utdeling av narkotiske stoffer.
2. Vold og seksuelle overgrep.
3. Gjentakende uakseptabel oppførsel.
   
   

5.3 Retningslinjer for rus og alkohol

Studenter som deltar i fadderuken skal slippe å oppleve drikkepress.

Det forventes at faddere ved Kristiania har et bevisst forhold til hvordan de selv kan bidra til å redusere drikkepress. De skal også ha et bevisst forhold til å inkludere alle fadderbarna, uavhengig om de drikker eller ikke.

Kristiania har et særlig fokus på at studiestart inkluderer mangfoldet i studentmassen og at det blir gitt tilbud om alkoholfokusfrie arrangement.

5.3.1 Hvordan motvirke drikkepress

• Vær bevisst når dere introduserer alkohol i en setting – unngå å bruke alkohol som en aktivitet eller utvei for å få folk til å snakke sammen.
• Vær bevisst språkbruk – å for eksempel si «drikkelek» legger noen negative føringer som man ville unngått ved å heller si «lek».
• Unngå å kommentere hvor mye eller lite noen drikker.
• Tenk på hvor mye du selv drikker foran fadderbarna – du tåler ofte mer enn dem, men det vet ikke nødvendigvis de.
• Støtt hverandre – drikkepresset kan også komme fra fadderbarna selv.

5.3.2 Narkotiske stoffer og andre rusmidler

Faddere som blir tatt i å tilby narkotiske stoffer til andre faddere og/eller fadderbarn, får klippet båndet på stedet. Samme regel gjelder for fadderbarna.

• Kristiania sin ruspolicy er til enhver tid gjeldende på arrangementer i regi av Kristiania og studentorganisasjoner ved Kristiania. Alle studenter plikter seg å gjøre seg kjent med denne.
• Narkotiske stoffer for ikke-medisinsk bruk skal ikke, under noen omstendigheter, forekomme på campus eller under eksterne arrangement i regi av studiested eller studentforening. Fadderansvarlige og teamledere har et særlig ansvar for å bidra til å forhindre bruk av narkotika under arrangementer under studiestart.
• Bruk av narkotiske stoffer under arrangementer i Into Campus kan føre til utestengelse fra Kristiania, i henhold til ruspolicyen.
• Fadderstyret skal samarbeide med ansatte i Into Campus for å oppdage rusproblemer/risikoatferd blant studentene. Det er de ansatte ved Kristiania som har oppfølgingsansvar av disse studentene.

5.3.3 Hvis noen har fått i seg andre rusmidler

• Snakk med personen og sjekk om du får kontakt.
• Ring 113 hvis du er usikker på personens helsetilstand. Det er bedre å ringe en gang for mye enn en gang for lite.
• Får du ikke kontakt med personen og hen ikke er ved bevissthet må du ringe
• Prøv å finne ut hva personen har fått i seg, hvor mye, og når det skjedde.
• Forlat ikke personen før helsepersonell ankommer.
• For Oslo: Når saken er håndtert skal Kristiania varsles via vakttelefonen (401 02 847), eller hos Dubbie.
• For Bergen: Når saken er håndtert skal Sammen varsles via vakttelefonen (90 80 71 72) eller til fadderstyret.
  
  

5.4 Uakseptabel oppførsel

Ved gjentatt uakseptabel oppførsel kan faddere og fadderbarn risikere å bli utestengt fra Into Campus.

Det forventes at faddere ved Kristiania har et bevisst forhold til hvordan de selv kan bidra til å motvirke forstyrrende opptreden og intimpress. Seksuell trakassering, rasisme og mobbing er uakseptabelt. Alle faddere har ansvar for å bidra til å redusere intimpress og ivareta medfaddere/fadderbarn som blir utsatt for uakseptabel oppførsel.

Med grovt forstyrrende opptreden menes bisarr, aggressiv eller plagsom opptreden som ødelegger for medstudenter eller ansatte, for eksempel mobbing, trusler eller tyverier. Slik atferd kan føre til disiplinærsaker og skal håndteres av Studieadministrasjonen ved Kristiania.

Hvis du ser eller hører om slik upassende oppførsel, oppfordres du til å skjerme offeret fra situasjonen, uten å sette deg selv i fare. Meld fra til ansvarlig på stedet, enten til Kristiania-ansatte eller vaktene. De er der for å hjelpe deg i vanskelige situasjoner.

• Faddere skal ha satt seg inn i retningslinjene for disiplinærsanksjoner, spesielt punkt 5 og 6.
• Konflikter og ubehagelige hendelser skal håndteres på laves mulig nivå.
• Målet er konfliktdeskalering.
• Det er den mest edrue fadderen som skal håndtere saker som oppstår der og da.
• Det er fadderstyret og teamledere som skal følge opp de mest alvorlige sakene, i samarbeid med ansatte fra Kristiania.

5.4.1.1 Faddere skal:

• Skjerme de som utsettes for uakseptabel oppførsel
• Følge opp medfadder/fadderbarn som har blitt utsatt for noe ubehagelig
• Varsle fadderansvarlig/teamleder om hendelsen
  • Når skjedde det?
  • Hva skjedde (i så stor detalj du kan huske)?
  • Hvem var involvert?
  • Hvordan ble partene ivaretatt?

5.4.1.2 Fadderstyret/teamledere skal:

• Rapportere inn hendelser til Kristiania
• Håndtere mindre konflikter mellom faddere/i faddergrupper
• Rådføre seg med Kristiania-ansatte om håndtering og oppfølging av ulike saker

5.5 Seksuell trakassering

Med seksuell trakassering menes enhver form for uønsket seksuell oppmerksomhet som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende, ydmykende eller plagsom. Seksuell trakassering kan utføres av og mot både fadder og fadderbarn.  

Seksuell trakassering deles gjerne inn i tre former:

• Verbale uttrykk: direkte bruk av kjønnede ord som «hore» og «homse», kommentarer om kropp, utseende eller privatliv, eller forslag om seksuelle aktiviteter.
• Ikke-verbale former: blikk, ansiktsuttrykk/grimase, bevegelse med kropp/hender. Det kan også være visning av pornografiske bilder og mer indirekte former som meldinger, oppringninger, bilder med seksuelt innhold, ryktespredning, eller spredning av bilder med seksuelt innhold av personer på nett eller i sosiale medier.
• Fysiske former: seksuell trakassering er ufrivillig seksuell kontakt som klemming, kyssing, og beføling av bryster eller underliv. Disse formene for trakassering grenser opp mot seksuelle overgrep og krenkelser og kan straffes etter straffeloven.

5.5.1 Seksuell trakassering kan omfatte:

• Seksuelle kommentarer eller vitser.
• At noen viser bilder, foto eller tegninger av seksuell art.
• At noen sender e-post, sms og lignende med seksualisert innhold.
• Annen upassende oppførsel, inkludert uvelkomne seksuelle fremstøt og berøring.
• Ulike former for seksuelle overgrep.

5.5.2 Hvis du blir seksuelt trakassert, bør du:

• Fortelle det til noen du har tillit til, som f.eks. medfadder, fadderansvarlig, gruppeleder eller en Kristiania-ansatt.
• Skrive ned tid og sted, hva som hendte og hvordan du reagerte.

5.5.3 Hvis du ser at noen blir utsatt for seksuell trakassering:

• Forsøk å skjerme personen som blir trakassert.
• Informer ansvarlig på stedet (teamleder, fadderansvarlig, Kristiania-ansatt) om hendelsen.
• Følg opp den som har blitt utsatt for noe ubehagelig – har de det bra? Trenger de tilsyn? Trenger de å følges noe sted?

5.5.4 Seksuelle overgrep

• Hvis du eller noen du kjenner er blitt utsatt for et seksuelt overgrep, bør dere dra til nærmeste overgrepsmottak. De gir medisinsk hjelp og rådgivning.
• Du trenger ikke henvisning og tilbudet er gratis. Alle får hjelp uavhengig av om de vil politianmelde overgrepet eller ikke.
• Du kan komme selv om du er usikker på hva som egentlig skjedde, og selv om du ikke husker.
• Møt opp direkte eller ring først og si at det gjelder et seksuelt overgrep (SO). Da blir du tatt imot uten å måtte forklare så mye.
• Det er best å komme rett etter at det har skjedd. Da er det viktig at du ikke vasker deg på hendene, ikke skifter, dusjer eller pusser tenner. Unngå å gå på toalettet før du kommer.
• Sørg for at den som er utsatt for overgrep blir tatt vare på.

5.6 Vold og trusler

5.6.1 Når du ser at noen blir utsatt for vold

• Ikke gå mellom.
• Ring 112 (politiet) og følg instruksjonene.
• Oslo: Ring vakttelefonen (401 02 847) for å si at politiet er på vei.
• Bergen: Ring Sammen (90 80 71 72) for å si at politiet er på vei.
• Gi førstehjelp når det er trygt.

5.6.2 Når du selv blir utsatt for vold

• Rop om hjelp og prøv å komme deg unna.
• Ring 112 (politiet) og følg instruksjonene.
• Hvis mulig, ring også vekter/beredskapsnummer til Kristiania, for å si at politiet er på vei.

5.6.3 Truende situasjoner

• Opptre rolig og snakk tydelig.
• Prøv å ha en avslappet kroppsholdning, Ikke vær verken dominerende eller underdanig.
• Forlat situasjonen hvis mulig, og løp i sikkerhet. Be om hjelp.

5.6.4 Trusler via digitale medier

• Ta bilde av skjermen og dokumenter faktaopplysninger om trusselen.
• Varsle Kristiania og meld forholdet til politiet. 

5.7 Medisinske hendelser og usynlige sykdommer

Usynlige sykdommer: sykdommer man ikke kan se på en person, men som likevel kan føre til store plager i hverdagen som for eksempel epilepsi, diabetes, angst, depresjon og revmatisme. 

5.7.1 Diabetes

OBS! Aldri sett insulinsprøyte på en person. Om personen allerede har lavt blodsukker, kan dette være farlig. 

Symptomer på lavt blodsukker: føling

Du kan oppdage at noen får føling ved at de har symptomer som kvalme, skjelving, blekhet, svetter, er ukonsentrert og forvirret.

• Sitt ved siden av dem i 15 - 30 min.
• Gi dem noe søtt å drikke eller spise.

Symptomer på høyt blodsukker

• Kan være hodepine og irritabilitet.
• Spørre om de har en blodsukkermåler.
• Hjelpe dem å finne insulin.

5.7.2 Epilepsi

Mange med epilepsi har et merket smykke eller armbånd, slik at andre raskt skal forstå at et anfall kan være epileptisk. Du kan se om et anfall er epileptisk ved at personen virker våken, men vil ikke reagere på smerte når du klyper dem hardt i skulderen. Et siste tegn på et epileptisk anfall kan være skum rundt munnen på personen. 

Hva gjør du hvis noen får et anfall?

• Pass på at de ikke skader seg i fallet.
• Ring 113 om anfallet varer i lenger enn 5 minutter.
• Se at personen har frie luftveier.

Hva gjør du dersom du får høre om et anfall i ettertid?

• Forsikre deg om at alt går bra med personen.
• Hør om det er noe du kan gjøre for å tilrettelegge for personen, for at den eventuelt kan fortsette å delta i studiestart.

5.7.3 Sosial angst

Sosial angst er en av de vanligste psykiske plagene som studenter rapporterer. Symptomer på sosial angst er blant annet at de viker unna blikkontakt og at de rødmer/skjelver. 

Hva kan du gjøre for å trygge fadderbarn med sosial angst?

• Vis forståelse.
• Ha mindre grupper.
• Ikke press dem til å snakke/gjøre ting foran gruppa.
• Om de ikke vil være med på en aktivitet, gi dem et valgalternativ.

Hva hvis et fadderbarn slutter å møte på sammenkomster relatert til sosial angst?

• Send melding for å høre hvordan det går.
• Ta kontakt og si at du håper de kommer neste gang dere skal møtes.

5.7.4 Noen forteller om et psykisk problem

Vær ivaretakende og ta dem på alvor. Husk at du ikke er psykolog, henvis dem derfor videre til samskipnadens psykologtjeneste. Tilby deg å ringe for dem. Er situasjonen for vanskelig for deg å håndtere, ta kontakt med Kristiania sin vakttelefon (Oslo) eller Sammen sin vakttelefon (Bergen).

5.7.5 Bekymret for at noen skal ta selvmord?

Mange i krise klarer ikke selv å søke hjelp. Det er dermed viktig at du er som er i nærheten, tar initiativ og snakker med dem

• Spør direkte om personen har tanker om å ta livet sitt. Hvis svaret er «ja», still spørsmål om hva vedkommende har tenkt til å gjøre, og eventuelt når personen har planlagt å gjøre det. Hvis personen har konkrete plan eller tanker, må du sørge for at personen får profesjonell hjelp (husk at du ikke skal måtte håndtere slike situasjoner). Du kan tilby deg å ringe, avtale time og følge personen til den relevante helsetjenesten.
• Akutt situasjon: 113
• For å diskutere situasjonen med helsepersonell: 23 48 70 90 (Sosial og ambulant akutt-tjeneste)
• For råd: 116 123 (døgnåpen telefon til Mental Helse) eller 22 40 00 40 (Kirkens SOS)

Inkludering er noe alle opplever som utfordrende. Det kan skyldes at inkludering både handler om la noen være seg selv, samtidig som de skal være en del av fellesskapet. 

De fleste mennesker har opplevd det å føle seg utenfor, og det er sjeldent en følelse vi unner andre. Man er ofte god på å inkludere de som er like som en selv, men sliter mer med å inkludere de som er annerledes enn en selv.

Faddergruppene er tilfeldig satt sammen av en mangfoldig gruppe mennesker, og ettersom at fadderaktivitetene skal være for alle, er inkludering derfor svært viktig.

Lykkepromille - Alkoholfokus skaper ekskludering, fordi det flytter fokuset vekk fra å oppleve ting sammen og kan gjøre folk ukomfortable. I tillegg kan mange oppleve alkoholfokus som svært kjedelig og usosialt. Det handler ikke om å skape avholdskultur, men om å ikke gjøre alkoholen til samlingspunktet for det som skal skje i fadderuken. Lykkepromillen er det en fin rettesnor for at det blir rom for å nyte alkohol i fellesskap, uten at det skal ta over alt fokuset.

Gjør fadderbarna trygge – når fadderbarna opplever trygghet har de større sjanse for å tørre å være seg selv og uttrykke sine meninger. Normaliser deres opplevelser, gjerne gjennom å fortelle om egne erfaringer fra din studiestart (hvis du er komfortabel med dette).

Sørg for at alle føler seg velkommen – Behandle alle fadderbarna på samme måte. Vær imøtekommende og tilstedeværende.

Si hei og smil til alle. Still gjerne spørsmål slik at fadderbarna føler seg sett.  

Bli kjent med hverandre – invester i å gjennomføre bli-kjent-leker. Bruk tid på å bli kjent i små grupper, men husk å bytt på disse gjennom fadderuka og dagene, slik at dere kan motvirke klikk-dannelser.

Forsøk å finne noe dere alle har til felles – dette er ikke nødvendigvis lett når dere er en svært mangfoldig gruppe. En ting dere har til felles; alle studerer på Kristiania. Utover uken vil dere også få felles opplevelser som skaper større fellesskap. 

Ta ekstra initiativ overfor de som ikke møter opp – ta kontakt med de som ikke møter opp. Hør gjerne om det er noen tilpasninger som kan bli gjort for at de ønsker å delta.

Fadderne er forbilder – hvis du som fadder viser fadderbarna at du inkluderer, så er det større sannsynlighet for at også andre følger etter og gjør det samme. 

Her får du 11 leker og 10 forslag til andre aktiviteter for faddergrupper.