– Jeg vil bli Norges beste

Barn er ikke alltid så enkle i matveien, og det vet Susanne Tiller alt om. Jobben hennes er nemlig å organisere og holde matkurs for om lag 400 barn på 1. til 7. klasse på Lysejordet aktivitetsskole. Dette innebærer store utfordringer, men også mye positivt, forteller hun.

– Barn er også skikkelig kresne, så det er utfordring å tilby dem ny mat, og nye råvarer, for de kan sette seg på bakbeina med en gang og si «æsj». Man må bruke mye tid på å introdusere den nye matvaren, det er kjempeviktig. Jeg synes det er skikkelig viktig at barn får lov til å utforske og komme nær råvarene: se, ta og lukte!

Ønsker å spre kunnskap

I dag jobber Susanne altså som baseleder på Lysejordet aktivitetsskole. Der får hun brukt kunnskapen hun tilegnet seg på det treårige bachelor-studiet Livsstilsendring og folkehelse på Kristiania, som nå heter Bachelor i anvendt folkehelsearbeid. Men Susanne ønsker å spre kunnskapen og ferdighetene sine også ut over arbeidsstedet. Det er nok av utfordringer knyttet til dette, uten at Susanne gir opp av den grunn.

– Den nye nasjonale rammeplanen krever at alle SFO-er skal kjenne til relevante retningslinjer og råd fra myndighetene rundt mat, kosthold og måltider, men SFO-ene er ikke selv pålagt å følge retningslinjene. I praksis kan man dermed fortsette å servere makaroni og posesuppe, noe som rett og slett ikke er bra nok.

Jeg vil bli norges beste på å organisere og holde matkurs for barn.

Susanne beskriver dette som et dagsaktuelt tema det snakkes mye om. Likevel vil hun ha mer fokus på problemstillingen.

– Dette er jo et er et brennhett tema som kommer til å berøre alle. Likevel stopper det opp på at man ikke har utstyr nok, eller ansatte nok eller penger, eller tid, til å oppfylle disse kravene. Jeg har lyst til å bli Norges beste på å organisere og holde matkurs for barn, og kunne vise jobben jeg gjør her til andre, og å bruke det i andre SFO-er og aktivitetsskoler.

– Eksperimenterer mye i jobben

Utdannelsen har gitt Susanne den nødvendige kunnskapen. Heldigvis har hun også tålmodighet – en nødvendighet i arbeidet, forklarer hun. Det å skulle endre en matkultur er tross alt ikke gjort i en fei.

– Det er både utfordrende og tidkrevende arbeid. Jeg må tilrettelegge annerledes for alle trinnene, og må virkelig eksperimentere mye selv. Men det er noe av det jeg synes er skikkelig gøy med jobben min, og da kan jeg også utvikle meg og bli best mulig til det jeg gjør.

– Jobben er utrolig viktig

Susanne påpeker at det er en negativ utvikling i Norge når det gjelder livsstilssykdommer og andre plager knyttet til livsstil. Under studiet lærte hun om folkehelseutfordringer, og hvordan vi kan planlegge, strukturere og gjennomføre aktiviteter for å forbedre dette.

– Heldigvis finnes det nyere forskning som viser at dersom man lykkes med å gjøre livsstilsendringer i ung alder, har man gode utsikter til å bevare disse livet ut. Den jobben jeg gjør her i skolen med å endre matvanene til barn er så utrolig viktig.

Det er altså en ganske alvorspreget og seriøs drivkraft som ligger bak Susannes arbeid. Men den viktigste grunnen er atskillig mer lystbetont, forteller hun.

– Det viktigste for meg er at barna opplever matkurset som gøy, og begynner å forbinde mat med noe som er kreativt, morsomt og sosialt.

 Og så er det viktig at de blir eksponert for noe nytt, nye smaker og sanseopplevelser. Det synes jeg er utrolig gøy å ta med barna på. I dag skal jeg ha matkurs for om lag 60 barn, og det gleder jeg meg veldig til.

– Fin blanding av teori og praksis

For Susanne ga bachelorutdanningen et godt grunnlag for å lykkes i jobben. Både når det gjelder det rent teoretiske, men også praktisk.

– Jeg lærte grunnleggende ernæring, altså hvordan kroppen er bygget opp og hvordan den fungerer, og det er nyttig for å kunne forsvare hvorfor vi skal spise slik og slik. Men det praktiske har selvfølgelig også vært veldig viktig og lærerikt, ikke minst for hvordan man kommuniserer med barn. Så det har vært en god blanding av teori og praksis.