Ny rektor: – Vi skal ta vare på vår egenart, ikke være en blåkopi av noen andre

– Jeg er vel ganske sindig. Utholdende og løsningsorientert.

Solfrid Lind vil helst snakke om studentene. Om de dedikerte ansatte. Om høyskolens visjoner.

– Det å gi studentene en utdanning som gjør at den enkelte vokser og lykkes, og å sørge for at de går ut herfra med kunnskap som samfunnet trenger – det sitter i veggene. Det var visjonen da Ernst G. Mortensen gründet skolen i 1914, og det er det vi fortsatt jobber for hver dag, sier hun.

Målet til Ernst G. den gang – lenge før Lånekassen og distriktshøyskoler – var å gi alle i Norge mulighet for utdanning, uavhengig av bakgrunn og bosted. Denne gründerånden, den sosiale bevisstheten og egenarten vil Lind ta vare på.

Men på spørsmål om hvilke egenskaper hun har, som gjør at virksomheten har hatt samme administrerende direktør i over to tiår og allikevel har endret seg så mye, svarer hun nettopp dette: sindig, utholdende og løsningsorientert.

– Og så er jeg ingen grubler. Jeg gjør det som må gjøres her og nå, og har evigheten som perspektiv.

Det kan forklare evnen til å tenke langsiktig og samtidig bygge stein på stein. Hun tar utfordringene etter hvert som de dukker opp.

Da hun kom inn i 2004, lå institusjonen med brukket rygg, på randen av konkurs.

– Virksomheten var fragmentert med dårlig lønnsomhet. Mye av det vi egentlig burde gjøre, hadde vi ikke råd til – så vi måtte prioritere hardt.

En formidabel vekst

De neste årene omstrukturerte de ansatte alt: de markedsorienterte studiene, la om porteføljen og bygde faglig kvalitet og gode strukturer.

Solfrid Lind har ledet Kristiania fra en virksomhet i krise, gjennom oppkjøp og fusjoner, til en mangedobling i størrelse. Bare siden 100-årsjubileet i 2014, er høyskolen tredoblet med hensyn til antall ansatte og studenter. Omorganiseringen det siste året har skapt overskrifter. I over tjue år har hun stått i spagat mellom målet om å være en høyskole som utfordrer og det å styre nøkternt med hensyn til økonomien.

– I løpet av disse årene har vi aldri snudd bunken. Organisasjonen er ikke den samme i 2026 som den var i 2018 eller i 2012. Veksten har vært formidabel og det skjer hele tiden noe nytt, sier hun.

Lind mener endringsviljen blant de nærmere tusen ansatte er like sterk i dag, og at det er nettopp det som gjør staben «kristiansk». Nye ansatte har kommet til, og det som går igjen i folks beskrivelse av høyskolen, er de gode verdiene, kulturen og kollegene. Fleksibiliteten og muligheten til å utvikle seg.

Men det kan knake i sammenføyningene når man vokser så raskt. Enkelte har nevnt byråkratisering og uklare rapporteringslinjer. Det er Lind klar over.

– Jeg er veldig opptatt av at vi tar vare på det positive vi har, det som skiller oss ut, kulturen vår – og at vi ikke mister oss selv på veien. Vi må ta vare på egenarten vår, det som gjør oss til akkurat Kristiania.

Visjonen er den samme

– Vi som er her i dag, står på skuldrene til dem som var her før oss. Vårt arbeid bygger videre på tidligere strategier og vi er bærere av en lang historie. Det kommer noen etter oss, så vi har ansvar for å overlevere en organisasjon i god stand, sier hun.

Det er en parallell hun har trukket ved flere anledninger. Tankesettet kommer fra Linds oppvekst på gård; hun lærte tidlig at det er viktig å utvikle og forvalte det man har på en måte som gjør at du overlater arven i bedre forfatning enn da du tok over.

I dag betyr tilgjengelighet noe annet enn i 1914. Stadig flere vil trenge påfyll av kunnskap gjennom et langt arbeidsliv. Der mener Lind at Kristianias lange erfaring med nettstudier og fleksibel utdanning gir høyskolen et fortrinn. I dag studerer over 40 prosent av Norges nettstudenter ved Kristiania.

Tilgjengelighet er én del av egenarten. Nærheten til arbeidslivet er en annen. Studentene skal møte reelle problemstillinger fra arbeidslivet gjennom studiene. Arbeidslivet skal med andre ord inn i utdanningen før studentene skal ut i arbeidslivet. 

– Vi har tatt mange gode beslutninger. Og så har vi hatt litt flaks.

Som kjent, sikter Kristiania mot akkreditering som universitet.

– Når vi har som mål å bli universitet – som vi de facto er – skal vi ikke være en blåkopi av noen andre. Vår egenart er at vi er så tett på studentene og tett på arbeidslivet.

Forskningen ved Kristiania skal i årene som kommer i enda større grad utvikles sammen med dem som skal bruke resultatene. Den skal brukes av bedrifter, av offentlig sektor, av folk som står i de problemstillingene vi forsker på, understreker hun.

– Fordi vi er en ideell utdanningsstiftelse, kan vi kaste oss rundt relativt raskt og gjøre endringer i takt med samfunnets skiftende behov. Der har Kristiania et fortrinn som vi er flinke å benytte oss av, sier Lind.

Det sitter i skolens vegger, mener hun, dette med å ha et blikk for hva som rører seg i tiden. Hva folk og virksomheter trenger av kunnskap for å få samfunnsmaskineriet til å gå rundt.

– Opp gjennom årene har vi tatt gode, innsiktsbaserte beslutninger. Og så har vi hatt litt flaks.

Hun sikter til strukturreformen i 2015, da regjeringen gikk inn for å samle universiteter og høyskoler i færre og sterkere institusjoner for å styrke kvaliteten på utdanning og forskning. I årene som fulgte, ble en lang rekke skoler og fagmiljøer innlemmet i Kristiania – fra Westerdals, NITH og NISS til Norges Dansehøyskole, Bårdar og ESMOD.

– Vi har alltid vært gode på å lese mulighetene. Og vi har vært gode på gjennomføring. Alt dette er takket være ansatte som er svært dedikerte til jobben og til studentene, sier Lind.

Solfrids tale ved rektorinnsettelsen.

Bli kjent med vår nye rektor: