– Vil heller drive med OnlyFans enn å ta en helsetest

Gine og Fredrik, studenter på Bachelor i fysisk aktivitet og ernæring, gjennomfører helsekartlegging som en del av en eksamen i emnet Metoder innen helsekartlegging. De skal måle kroppssammensetning, maksimalt oksygenopptak (VO2-maks), styrke, spenst og balanse. Men det kan vekke både positive og negative følelser hos folk.  

– Da jeg våknet i dag, hadde jeg faktisk mer lyst til å lage OnlyFans-innhold enn å gjøre dette, ler Mathilde, mens hun gjør seg klar for de ulike testene. 

Nervøs start 

For Mathilde, som til daglig studerer film og TV på Kristiania og bruker store deler av dagen foran en skjerm, var invitasjonen til å delta både fristende og skummel. 

– Jeg aner egentlig ikke hva jeg har møtt opp til, ler hun. 

Mathilde har trent mye tidligere, men forteller at studier, podcast og livet generelt har gjort at hun i perioder har prioritert trening bort. Det kan derfor være skummelt og skulle sammenligne seg selv med andres eller egne, tidligere resultater.  

– Er det noen som har begynt å gråte av resultatene før? spør Mathilde studentene.  

– Ikke som vi har opplevd i hvert fall. Det er jo viktig å snakke om resultatene på en god måte, forklarer Gine.  

– Og ikke underveis i testene? 

– Nei. 

– I dag blir den første, spøker Mathilde før de går ned til Kristianias styrkerom og begynner testene.   

• Er du interessert i en Bachelor i fysisk aktivitet og ernæring? Du kan lese mer om studiet her!

Vil ikke se tallene 

Testene blir gjennomført i Kristianias egne, fysiologiske testlab, hvor helsestudentene vanligvis har undervisning. Den første aktiviteten er å måle kroppssammensetning – et resultat som kan vekke flere følelser hos mange. Og her har Mathilde tatt et bevisst valg.  

Tallene er personlige.

– Jeg vil ikke se på tallene. Det er lett å henge seg opp i, forteller hun. 

Studentene som måler henne er både profesjonelle og rolige, noe som hjelper på nervene. De forklarer hvordan maskinen fungerer, og understreker at ingen resultater definerer hvem du er – de er bare et utgangspunkt.  

– Det er personlig, sier Fredrik, og legger et ark over tallene på maskinen mens Mathilde går på. 

Blodsmak i munnen 

Nå er det klart for testene som Mathilde både har gledet og gruet seg til, nemlig kondisjon- og styrketester. 

– Jeg har ikke forberedt meg noe særlig, og er nervøs for å møte mine egne resultater, sier hun.  

I kondisjonstesten skal Mathilde gå på en tredemølle. Tempoet starter rolig, men motbakken blir brattere for hvert minutt. Etter noen minutter begynner Mathilde å få blodsmak i munnen. 

– Jeg psyket meg selv ned på et tidspunkt, innrømmer hun. – Jeg så feil på tiden, og trodde jeg var nærmere slutten enn jeg egentlig var. 

Det viser seg fort at form handler like mye om hodet som kroppen. 

– Det sitter i hodet, forklarer Gine. – Å presse seg videre handler mye om mental styrke som fysisk styrke. Toppidrettsutøvere er rå på å presse seg forbi «nå orker jeg ikke mer»-følelsen. 

Etter noen knallharde minutter, hopper Mathilde av møllen. Hun smiler, men puster tungt. 

– Jeg skulle ønske jeg hadde holdt ut enda litt lenger, sier hun, men smiler. 

– Jeg er sterkere enn jeg trodde 

Neste stopp: styrketester. 

Og her skjer det noe uventet. 

Mathilde, som hadde sett for seg at stillesitting og lite trening hadde tæret på styrken, viser seg å være ekstremt sterk. I beinpress-testen estimeres det at hun kan løfte hele 322 kilo i en maksimal repetisjon. 

– 322 kilo? Tuller dere?! utbryter hun. 

Nei, det er helt sant. Også i benkpress og balanseøvelser ligger hun høyt, godt over gjennomsnittet. 

– Jeg tror mye av styrken sitter igjen fra da jeg trente friidrett, sier hun.  

Resultatene gir en viktig påminnelse om at kroppen ofte er sterkere enn hjernen tror.  

Sårbarhet, kropp og helse 

Etter alle testene venter en samtale hvor resultatene gjennomgås. Det er en viktig del av prosessen – og en sårbar en.  

For meg gjør det å vite tallene vondt verre.

– Det er sårbart å få tall og tilbakemeldinger på kroppen sin, spesielt når man har gamle idealer eller forventninger liggende i bakhodet, sier Mathilde. 

– Da jeg drev med friidrett så hadde vi sånne kartlegginger stadig vekk. Og jeg husker jo alle de tallene veldig godt ... Det er grunnen til at jeg ikke vil vite kroppssammensetningen i dag. For meg gjør det vondt verre, selv om det kan være motiverende for andre. 

Studentene som veileder henne, understreker viktigheten av empati. 

– Vi må være ærlige om resultatene om man ønsker å vite dem, men samtidig formidle det på en måte som motiverer, ikke knekker, sier Fredrik. 

For Mathilde er det en lettelse at fokuset ligger på fremgangsmuligheter og styrker, ikke på kroppsmål eller utseende. I en verden der sanseinntrykkene blir bombandert med hvordan man kan oppnå «drømmekroppen» med trening og kosthold, er det viktig å holde fokuset på det som faktisk betyr noe – et balansert liv med bevegelse. 

Motivasjon og videre mål 

Samtalen etterpå handler mye om å finne en bærekraftig vei videre. Mathilde vet at hun trives best når hun trener, men som student er det lett å prioritere alt annet. 

– Jeg merker jo at jeg egentlig har savnet det, sier hun. – Og å ha så konkrete tall gjør også at jeg får lyst til å sette meg mål igjen og trene mer jevnlig. 

Et tips fra studentene er å gjøre små ting i hverdagen: ta trappen i stedet for heisen, gå av bussen et stopp før, og kanskje viktigst av alt – finne noe man faktisk liker å gjøre. 

Jeg er veldig glad jeg møtte opp.

– Det viktigste med trening er ikke hvor hardt du trener, men at du møter opp igjen og igjen, sier Fredrik. 

– Det er også mye lettere om du finner deg en å trene sammen med. Da kan dere motivere hverandre, forklarer Gine. 

For Mathilde ble dagen en seier på flere plan: hun trosset frykten, presset kroppen, og kom ut på andre siden med nytt mot. 

– Jeg er veldig glad for at jeg møtte opp, ler hun.