Slik bruker de kunstig intelligens til å styrke cybersikkerheten

Førsteamanuensis Andrii Shalaginov møter oss med et stort smil. Han underviser i cybersikkerhet, forsker på smartsikkerhet og snakker engasjert om prosjektene og utstyret i Smart Security Lab.

Herder cybersikkerheten med AI

– AI, eller kunstig intelligens, er brennende aktuelt. Alle som bruker smart teknologi, bruker AI i hverdagen. Men her lærer vi studentene å bruke AI til å identifisere angrep på smartenheter, forteller Andrii engasjert.

Sammen med forskerkolleger ved Kristiania har Andrii Shalaginov utviklet en unik AI-basert løsning som kan gjenkjenne virus og cyberangrep i smarte enheter. AI-modellen er en del av forskningsprosjektet ENViSEC og SecureUAV, som har et tydelig mål: Å herde cybersikkerheten.

– Fordelen med å bruke AI til dette, er at selv om et virus kanskje endrer seg litt, vil AI-modellen vår fortsatt oppdage det, sier Andrii.

Små smartenheter og enorme datamaskiner

Smarte enheter som smartklokker, smarttelefoner, kameraer, stemmestyrte assistenter og temperaturmålere er små, og har oftest lite lokal lagringsplass.

 – Ettersom lagringsplassen er liten, kan du heller ikke trene en AI-modell på selve enheten. Vi utvikler AI-modellen i skyen, og installerer den på enheten, forklarer Andrii.

– En smart enhet kan klare seg med en 5kB AI-modell for å gjenkjenne et cyberangrep. Så dette er den smarte delen av IoT, smiler forskeren.

Men for å trene opp AI-modellen som skal beskytte de små enhetene våre mot cyberangrep, trengs det enorme datamaskiner.

Dét har Smart Security Lab og SEIT. 

Bærbar sky på 192 TB

– Her har vi High Performance Computing, sier Shalaginov, og peker megetsigende mot en glassdør.

For et utrent øye kan det se ut som et ordinært, grått serverrom, men for forskeren er det dette som gjør arbeidsdagene spennende.

– En utregning som vil ta én uke å løse på en vanlig laptop, vil ta få minutter for denne. Den har 192 TB lagring og vi kan for enkelhets skyld si at den tilsvarer et hundretalls vanlige laptoper. Men den kan løse enorme kalkuleringer veldig raskt, og fungerer som en bærbar sky. 

– Her analyserer vi store data ved smart dataanalyse. Og da mener jeg virkelig store mengder data, understreker førsteamanuensis Shalaginov. – Vi bruker dataene til å lære opp AI-modellen vår slik at den kan gjenkjenne virus. Så utfører vi eksperimenter og simuleringer. For eksempel simulerer vi at dataene er infisert med virus, eller at dataene er under angrep. 

Praktisk erfaring med digitale etterforskningsmetoder

– Formålet med alt utstyret her er å generere data, teste nye angrepsscenarier, og finne ut hvordan vi kan bruke AI effektivt for å identifisere og hindre cyberangrep. Studentene blir eksponert for disse metodene fordi vi vet at bransjen trenger hands-on-kompetanse i akkurat dette.

– Vi har en del måleinstrumenter og utstyr her som er unikt i norsk sammenheng. Her på Kristiania er vi mest opptatt av forbrukerperspektivet, fordi studentene skal bli godt forberedt på arbeidslivet. Det betyr at de må ha gode, praktiske ferdigheter, og ikke bare forstå teorien, understreker førsteamanuensis Shalaginov.

– Bachelorstudiet er en progresjon. I første studieår lærer studentene det grunnleggende. I andre studieår lærer de etisk hacking og databeskyttelse. Tredje studieår lærer de om IoT-enheter, smartenheter, hacking. Masterprogrammet er mer avansert, forteller han.

Tett på arbeidslivet

Shalaginov er opptatt av å invitere gjesteforelesere med lang erfaring innen cybersikkerhet både nasjonalt og internasjonalt. Det er helt nødvendig at studentene forstår bransjeperspektivet, mener han. Det innebærer at studentene må opparbeide seg en forståelse av hvilke oppgaver de forventes å kunne løse, hvordan de skal søke på jobbene, og at de er klare for å jobbe når de først kommer ut i arbeidslivet.

– Forskjellen Kristiania utgjør er at vi har veldig tett relasjon til arbeidslivet. Studieprogrammene våre følger standardene og praksisen fra bransjen, for eksempel ISO/NIST standarder og CCSK/CEH stratifiseringsstandarder for cybersikkerhet. Vi lærer studentene hvordan disse kan brukes, slik at de har denne praktiske erfaringen og kunnskapen.

Lærer å omsette teorien til praktisk kunnskap

– En klar utfordring ved å ta en cybersikkerhetsgrad, er at kunnskapen kan bli veldig teoretisk, med for eksempel kryptografi og teoretiske konsepter for inntrengningsdeteksjon. Hvis studentene ikke har praktisk erfaring med disse tingene fra utdanningen, må de kanskje bruke det første halve året i arbeidslivet på å forstå hvordan de skal omsette teorien til praksis. Dette prøver vi å ta tak i ved for eksempel Smart Security Lab, men også ved å involvere et fantastisk team av forelesere. Vi inviterer gjesteforelesere som har jobbet 10–20 år i bransjen, fordi disse menneskene er de beste til å lære bort hvordan man gjør ting i bransjen.

 – Kristiania har også en stor strategisk fordel ved at de aller fleste arbeidsplassene innen cybersikkerhet er her i Oslo. Det er store selskaper, for eksempel på Lysaker og Fornebu, som trenger konsulenter med den riktige kompetansen. Å studere her, hvor jobbene er, er en stor fordel, fastslår han.