– Hold politikken utenfor universitetsakkrediteringen

Khrono skrev i slutten av september om en regjeringsoppnevnt ekspertgruppe som er i gang med å vurdere kravene som skal gjelde for å bli akkreditert som universitet. Ekspertutvalget ønsker blant annet innspill om hvor mye politikerne skal bestemme ved etablering av universiteter. Kristiania har sendt inn skriftlig innspill til utvalget og rektoratet har også markert seg i den offentlige debatten rundt disse spørsmålene, både i Khrono og Aftenposten.

Meza og Irgens ser ikke poenget med politisk innblanding i dette systemet, der institusjonene gjennom hardt arbeid kan nå målet om universitets-akkreditering.

 – Kvalitetsreformen som ble innført i 2003 var genial, og vi har siden den gang sett en fabelaktig utvikling i hele UH-sektoren. Reformen la hele sektoren under det samme lovverket og stilte de samme kravene til kvalitet, uavhengig om man var høyskole eller universitet, sier Meza. Morten Irgens utdyper:

 – Høyskolene fikk en forsikring om at hardt faglig arbeid lønner seg. Gjennom å utvikle masterprogrammer, styrke forskningen og bygge doktorgradsprogrammer var det mulig å bli et universitet, sier han.

Forutsigbarhet er avgjørende

I de fleste europeiske land er det politikerne som bestemmer hvilke utdanningsinstitusjoner som skal bli universitet. Det er en uoversiktlig prosess som virker sementerende og hemmer faglig utvikling ved institusjonene, ifølge Meza. I Norge er dette annerledes. Her er det NOKUT som er godkjenningsinstans.

 – Prosessen er omfattende, men forutsigbar. Dersom høyskolene gjør jobben som trengs og oppfyller kravene for å bli et universitet, blir man akkreditert. Hvis avgjørelsen skal være politisk, forsvinner forutsigbarheten, sier Meza. 

Universitetsstatusen er ikke et smykke man pynter seg med. Den er et bevis på at man har fått til en omfattende faglig utvikling

Meza og Irgens mener en slik situasjon vil skape stor usikkerhet ved utdanningsinstitusjonene:

– Hvorfor skal man jobbe sammen mot et slikt hårete mål hvis utfallet er politisk og dermed utenfor egen kontroll? Da mister man det viktigste incitamentet for å holde ut den lange og tunge veien til akkreditering, og med dét, faglig kvalitetsheving. Det blir også mer krevende å motivere hele organisasjonen mot et slikt mål, sier Irgens. 

Ikke et smykke

Et spørsmål som likevel tvinger seg fram er: Hvorfor universitet? De dukker jo opp som paddehatter over det ganske land. Trengs det flere? Trenger Oslo flere?

 – Universitetsstatusen er ikke et smykke man pynter seg med. Den er et bevis på at man har fått til en omfattende faglig utvikling med sterke fagmiljøer som holder et høyt internasjonalt nivå.  Universitetsmålet er en akselerator for en kvalitetsutviklingsprosess, slår Meza fast.

Prorektor Irgens er opptatt av at det skal finnes et mangfold av ulike typer universiteter i Norge. Hvis Kristiania på sikt blir et universitet, betyr det ikke at institusjonen skal bli mer lik andre, men i større grad dyrke sin egenart.

– Historisk har vi i Norge hatt en snever forståelse av hva et universitet er. Det er jo ikke slik at alle skal være rene forskningsuniversiteter. Noen skal være mer orientert mot det anvendbare. For oss er MIT i USA et forbilde. De har en fantastisk bredde av anvendte og teoretiske fag der det teoretiske og praktiske går hånd i hånd, sier Irgens.

For strenge krav?

Ekspertgruppen som regjeringen har nedsatt ser også på situasjonen i andre sammenlignbare land og vurderer ulikhetene som finnes i krav for å bli universitet. I Norge må høyskoler utvikle hele fire doktorgradsprogrammer for å ha mulighet til å bli universitet. I mange andre land er det nok med ett doktorgradsprogram for å oppnå det samme.

 – Kriteriene for å bli universitet i Norge er for høye. Det finnes fantastiske forskningsmiljøer og dyktige forskere ved norske høyskoler, men som få vet om. Ved Kristiania har vi for eksempel toppforskere innen blant annet informasjonsteknologi, samt innen kommunikasjon og ledelse. Det er jo også innenfor disse fagområdene vi har fått akkreditert doktorgradsprogrammer, avslutter Trine J. Meza.