Portrett av Piotr Cholodzinski, uten hår med et lite smil.
Til høsten reiser Piotr Cholodzinski til Italia med dramaet «Nokon kjem til å komme» av Jon Fosse. For tiden pendler han til Polen i forbindelse med et nytt samarbeid. Den nyslåtte professoren er engasjert og travel. Foto: Høyskolen Kristiania

På et stort lerret flimrer scener forbi. Filmopptak fra ulike teaterforestillinger viser mennesker som ler, danser, roper og krangler på ulike språk. Det er scener fra Tsjekhov og Ibsen og helt nyskrevede stykker. Men hva er det egentlig vi ser? 

– Jeg bruker teateroppsetningene til å undersøke samfunnsaktuelle motsetninger og konflikter. Teater kan belyse grunnleggende følelser vi alle har et forhold til, forteller Cholodzinski.

Teateret må kommunisere med dagens publikum og handle om problemstillinger som gjelder her og nå.

I Tsjekhovs teaterstykke «Bryllupet» forhandles det om status, og etnisk og nasjonal identitet. I skuespillet «Vannhøna» av den polske dramatikeren Witkiewicz handler det om krise i mannlig identitet og det moderne mannsidealet.

En mann sitter smilende ved at bord, og ser på en student som sitter med ryggen til oss.
Å instruere og veilede studenter er en viktig og givende del av undervisningen, synes Piotr Cholodzinski. Her er han sammen med en av studentene. Foto: Høyskolen Kristiania/Fredrikke Wilheden

– En viktig del av min kunstneriske virksomhet er å tematisere og reflektere over den moderne verden vi lever i, understreker Cholodzinski.

Klassikere

Professoren setter gjerne opp klassikere eller nyskrevet dramatikk. Han har satt opp over 50 forestillinger over hele verden. Kravet er at det også skal være aktuelt.

– Jeg har omarbeidet mange klassikere og satt dem inn i en moderne sammenheng. For jeg vil ikke fortelle om Tsjekhovs Russland eller det Norge som Ibsen skriver om. Teateret må kommunisere med dagens publikum og handle om problemstillinger som gjelder her og nå, utdyper han. 

På lerretet fylles scene etter scene av latter, sjalusi, krangel og undergang. En utspjåket kvinne fra stykket Vannhøna, ler rått. Kvinnen spilles av Ellen Horn, og i stykket dominerer hun sin mann så ettertrykkelig at han nærmest utslettes. Neste scene er fra et teaterstykke om Klaus Nomi, en sanger med flytende kjønnsidentitet og et visuelt uttrykk som minner om vennen David Bowie. På scenen synger hovedpersonen om hvordan hans identitet kolliderer med samfunnets fordomsfulle holdninger.

Hvis det er godt spilt skjønner jeg hva de utrykker uten å forstå hva de sier. Jeg har vært på mange forestillinger uten å forstå et ord.

Allmenne erfaringer

– De stykkene jeg setter opp utforsker grunnleggende aspekter ved det å være menneske. Å bare fortelle handlingen i en historie er ikke så interessant. Når skuespillerne klarer å utrykke gjenkjennbare følelser så blir ikke ordene og teksten like viktig, fremhever Cholodzinski.

Selv går han gjerne og ser teater i utlandet selv om han ikke kan språket.

– Hvis det er godt spilt skjønner jeg hva de utrykker uten å forstå hva de sier. Jeg har vært på mange forestillinger uten å forstå et ord. Det går helt fint, forsikrer han.

Piotr Cholodzinski står på en tom scene midt i prøvene, sammen med skulespilleren som spiller don Juan.
Stykket Platanov av Tsjekhov i Cholodzinski’s nye versjon inneholder store følelser, drama og undergang. Her fra prøvene. Foto: Privat

Ikke bare ser professoren teater uten å forstå hva skuespillerne sier. Han har også hatt regi på Tsjekhovs stykke Platonov i Madrid, uten å kunne spansk.

Følelser er et felles språk

– Platonov handler om en alkoholisert og destruktiv don Juan-skikkelse som bruker og forkaster kvinner. Det var opprinnelig lagt til Russland på slutten av 1800-tallet, men jeg har modernisert stykket og flyttet det til en moderne subkultur i Madrid.

På scenen danser skuespillerne flamenco og formidler et opprevet følelsesliv. Gradvis ødelegger stykkets don Juan ikke bare de kvinnene han kommer i kontakt med, men også seg selv og dramaet avsluttes med at han tar sitt eget liv.

– Jeg kommuniserte med skuespillerne på litt engelsk, kroppsspråk og et manus på både spansk og engelsk. Og det gikk veldig bra, forteller Cholodzinski.   

Den nye versjonen av Platonov ble begeistret mottatt av publikum.

– Jeg var veldig usikker på om det ville fungere for jeg skrev stykket nesten helt på nytt. Men publikum lot seg berøre, de lo på de stedene jeg hadde planlagt og det var stående applaus hver kveld, utdyper Cholodzinski videre.

Kroppsspråket er vår intuitive og ubevisste kommunikasjon. Det kroppen uttrykker forstår vi uansett hvilket språk vi ellers snakker.

Kroppen lyver ikke

– Kroppsspråket er vår intuitive og ubevisste kommunikasjon. Det kroppen uttrykker forstår vi uansett hvilket språk vi ellers snakker. Det fysiske språket dannes før vi lærer ord og kan kommunisere verbalt, sier professoren.

For Cholodzinski uttrykker kroppen det naturlige og opprinnelige slik vi er før vi formes og begrenses av både religionen og kulturen.

– Dette handler om motsetningene mellom kultur og natur. Naturen i oss er det fysiske, som er det ekte. Men oppå kroppen legges kulturen med dens begrensninger og krav. Kroppen lyver ikke, den uttrykker det vi egentlig er. Når vi lyver er det med ord, utdyper han.

Som regissør utforsker han hele tiden denne spenningen mellom kropp og ord, mellom det fysiske og det kulturelle. 

Med utgangspunkt i Jung

Cholodzinski er inspirert av teoriene til den sveitsiske psykologen Carl Gustav Jung.

–  Jung er grunnlaget for min forståelse av skuespill og for hvordan jeg oppfatter det å være menneske. Når jeg former roller i en teateroppsetning så ser jeg etter hvilke arketyper de representerer.

På mange måter er verden utrygg og preget av kaos. I denne utrygge verden skaper ritualer orden og forutsigbarhet.

Som Freud skilte Jung mellom det bevisste og det ubevisste. Arketyper er felles forestillinger om ulike roller mennesker kan ha, selv om dette er ubevisst. Disse arketypene gjenkjenner vi alle, som «helten», «skurken», «komikeren» og «vismannen». Arketypene går igjen i hele vår kulturhistorie.

en utspjåket kvinne med store strutsefjær dandert fra hodet slikker en mann på magen.
Her er Ellen Horn avbildet som hovedrolleinnehaver i Vannhøna, et dramatisk og burlesk teaterstykke. Det blir etterlyst: «For mange år siden så jeg et utrolig morsomt teaterstykke på Amifscenen som het "Vannhøna" [...] Både jeg og flere venner likte det så godt at vi så det flere ganger. Kunne man håpe på et gjensyn snart? " spør en teatergjenger på Nationaltheaterets Facebook side.Foto: Nationaltheateret/ Siggen Stinessen

– Når jeg former rollene i et drama etter arketypene så handler teateret om noe mer grunnleggende og universelt som vi alle kjenner. For meg er teateret et sted hvor man forsker på hva det vil si å være menneske på et fundamentalt plan, utdyper Cholodzinski.

I tillegg til arketyper er ritualer noe Jung går spesielt inn på.

– Ritualer har en funksjon i menneskers liv. På mange måter er verden utrygg og preget av kaos. I denne utrygge verden skaper ritualer orden og forutsigbarhet. Det gir en ekstra dimensjon til stykket «Bryllupet» av Tsjekhov. Det handler ikke bare om akkurat dette bryllupet, men om funksjonen som bryllup har i vår tid og vår kultur.

Europeisk kulturfellesskap

Professoren har jobbet og studert over hele verden, men mest i Europa.

– Når jeg reiser rundt er det tydelig at Europa er et kulturfellesskap. Vi har en felles historie og kulturarv. Vår kristne kulturarv er også en del av det fundamentet vi deler. Det er viktig å se hvor mye vi har felles og samle oss om det i en verden som blir stadig mer internasjonal, mener Cholodzinski.

Studentene nyter godt av hans internasjonale nettverk, og nå skal de snart på workshop i Korsika.

– Studenter fra mange teaterhøyskoler i Europa møtes for å lage en forestilling sammen. Temaet for denne workshopen er vold og vi kommer til å behandle både familievold og vold i samfunnet, forteller han. Dette prosjektet finansieres av EU.

Han mener det er viktig at også studentene får internasjonale erfaringer.

Kampen om identitet og status er en grunnleggende konflikt for mennesker.

– Da får de en bredere forståelse av individet og av samfunnet. Å arbeide internasjonalt utvider deres forståelse både av mennesker og dem selv, utdyper han.

En dame stykrer rundt i et badekar, mens regissøren Piotr Cholodzinski står smilende og ser på.
Fra prøvene til det intense stykket Platanov av Tsjekhov, med en av skuespillerne i et litt avslappet og humoristisk øyeblikk. Foto: Privat

Cholodzinski er selv en ekte europeer. Han vokste opp i Polen, med italiensk mor og polsk far, og har bodd i Norge siden han var 20 år.

Feiret av kongeparet

Cholodzinski bygger videre på den polske regissøren Jerzy Grotowski som revolusjonerte teateret med en fysisk og ekspressiv spillestil. Grotowski ønsket at teateret skulle være et levende møte mellom skuespillere og tilskuere som ga opplevelser og refleksjoner. Grotowski brukte også Jung som en viktig forklaringsmodell i arbeidet.

– Spillestilen og idealene til Grotowski er med meg i alle oppsetninger. Da jeg laget et nyskrevet teaterstykke om vikinger som het «Vikingsaga» til åpningen av Borg museum i Lofoten var det viktig å si noe allmennmenneskelig. Ikke bare fortelle en historie om vikingene.

Stykket slo veldig an. Kongeparet var på åpningen, og ikke lenge etter fikk Cholodzinski en invitasjon fra kongeparet om å lage en miniversjon av stykket til deres bursdagsfeiring.

– De fleste kongene og dronningene fra hele Europa kom til en privat visning. Bjørn Skagestad fremførte en monolog, uten presse eller andre til stede. Det var en stor opplevelse, minnes professoren.

Teater om høyreekstremisme

Cholodzinski er i gang med mange nye prosjekter. Til høsten skal han sette opp stykket «Nokon kjem til å komme» av Jon Fosse i Italia. Fosses eksperimentelle dramaer handler ofte om hvordan moderne mennesker kommuniserer og lever sammen og dette er et modernistisk stykke som er blitt verdensberømt.

I tillegg gjør Cholodzinski forarbeider til et nytt teaterstykke som skal handle om ortodokse jøder og norske høyreekstremister. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom Polen og Norge, som finansieres av EEA Grants.

– Kampen om identitet og status er en grunnleggende konflikt for mennesker. Det skal vi utforske i dette stykket, forteller han.

Professoren synes det kan være deprimerende å se på verden i dag, hvor godhet ofte sees som svakhet.

– Jeg tenker at vi har en forakt for svakhet og det vil jeg undersøke i denne oppsetningen. Alle oppfatninger i samfunnet bør komme frem, for da kan vi reflektere over dem. Og det er viktig at vi reflekterer over samfunnet vi er en del av, avslutter Cholodzinski.

Skuespiller-studenter med forestilling for barn og unge

Skuespill

Ikke bare drøm om et liv på scenen eller foran kameraet! Med en bachelor i skuespill kan du leve av lidenskapen din.
Les mer