Foto av Celine Isnes og Julie Marthinsen som står ved siden av hver sin sømbyste med collegegenseren de har designet.
Celine Isnes (t.v.) og Julie Marthinsen viser frem collegegenserne de har sydd av tekstiler fra Holzweiler. De går begge ESMOD Oslos ettårige studium Motedesign- og modellismemedarbeider. – Det er helt sprøtt å tenke på hvor mye vi har lært på bare et halvt år. Læringskurven er stupbratt, sier Julie. Foto: Benjamin Åvitsland

– Vi ønsket å finne en samarbeidspartner som kunne gi nytt liv til våre “rester”, forteller Maria Skappel Holzweiler, sjefsdesigner hos Holzweiler.

Bilde av Julie Marthinsen som står med genseren hun sydde på en dukke, og ordner på armen.
– Da jeg startet på studiet i høst var jeg usikker på om jeg kun skulle gå ett år, eller om jeg skulle fortsette på ESMODs toårige utdanning. Det tok ikke lang tid før jeg bestemte meg for å søke meg videre, forteller Julie. Nå holder hun på med opptaksprøven til Motedesigner og modellør.Foto: Benjamin Åvitsland

Formålet med prosjektet var blant annet å undersøke hvordan man kan minimere avfall i tekstilbransjen.

– Helene Fellinghaug, tidligere lærer ved ESMOD, er i dag teknisk designer hos oss. Hun tipset oss om at skolen hvert år gjennomfører prosjekter som bygger på bærekraft og gjenbruk, og vi bestemte oss derfor for å sette i gang et testprosjekt med ESMOD Oslo, forklarer Maria.

Lærerikt å jobbe med eksterne kunder

Julie Marthinsen (23) og Celine Isnes (21) studerer Motedesign- og modellismemedarbeider ved ESMOD Oslo, og var to av studentene som deltok i prosjektet. Julie synes det var svært interessant å få jobbe med kjente aktører i bransjen, som Holzweiler.

– Lærerne sier aldri nei når vi får tilbud om å jobbe med eksterne kunder, fordi det er såpass viktig læring for oss. Det setter vi studenter veldig stor pris på.

Klassevenninne Celine forteller at oppgaven var krevende, men også veldig lærerik.

– Det var utfordrende at vi ikke kunne velge tekstiler og materialer selv. Samtidig var det god læring i det, fordi vi måtte finne smarte løsninger for å få det til å fungere slik vi ville.

Mønster fra farmorens bunad

Før genserne kunne produseres, måtte studentene gjennom en omfattende designprosess bestående av blant annet research, valg av tekstiler, skissearbeid og utprøving av ulike teknikker på tekstil. Studentene måtte også utvikle et konsept, som skulle sette stemningen for kolleksjonen.

Celine lot seg inspirere av to vidt forskjellige verdener: norsk bunadstradisjon og rebelsk skatemiljø. I kolleksjonen «Glad i deg Farmor», har hun latt disse to verdene kollidere, som en hyllest til kjærligheten mellom et barnebarn og en farmor. Sluttresultatet ble en oversized collegegenser, med mønster hentet fra hennes egen farmors bunad.

– Genseren ble akkurat slik jeg ønsket. Å se sitt eget design gå fra en skisse til et ferdig plagg, er det gøyeste jeg vet, sier Celine oppstemt.

To bilder av en mannlig modell iført en sort collegegenser med et stort hull på venstre side.

Mote med mening

Julie forteller at hun bruker mye tid på research i forkant av prosjekter. Kolleksjonen «An Artificial Existence» er ment som en form for samfunnskritikk, hvor hun stiller spørsmål ved robotiseringen og digitaliseringen som foregår i verden i dag.

– Prosjektet mitt er ment som en speiling av hvordan vi mennesker blir erstattet og fremmedgjort i en stadig mer robotisert verden. Jeg liker å bygge prosjektene mine rundt referanser fra historien, og det som skjer i samfunnet rundt meg, forklarer hun.

Julie innrømmer at det ble mange sene kvelder på skolen for å komme i mål med prosjektet. Samtidig forteller hun at de i klassen er flinke til å støtte og hjelpe hverandre.

– Vi har en veldig fin delekultur i klassen. Vi titter på hverandres arbeid, og på den måten blir vi inspirerte og lærer av hverandre. Jeg synes det er en veldig fin ting.

– Rørt over resultatet

Maria Skappel Holzweiler er imponert over hvordan studentene har løst oppgaven. Hun forteller at prosjektet har vært svært verdifullt for begge parter, og at Holzweiler håper på å gjennomføre et større prosjekt med ESMOD Oslo i fremtiden.

– Jeg blir både takknemlig, glad og litt rørt når jeg ser hvor fint resultatet av prosjektet ble. Studentene har inspirert oss, og det føles utrolig verdifullt å ha vært med på dette, avslutter hun.

Content card - studiesider