Svartkledd mann står på åpen plass ved Karl Johans gate.
Audun Farbrot, fagsjef for forskningskommunikasjon ved Høyskolen Kristiania, er opptatt av det tredje samfunnsoppdraget til norske høyskoler og universitet som blant annet omfatter forskningskommunikasjon og innovasjon. Det snakkes høyest om utdanning og forskning. Hans store ambisjon er å endre på dette.Foto: Høyskolen Kristiania/Bettina Annabelle Steen

– Jeg har ikke alltid gått i svart. Det hører med til historien at jeg møtte en kvinne som utfordret meg til også å kle meg i svart om jeg fortsatt skulle henge med henne. Så det var jo et lykketreff at det skulle vise seg at jeg trives innmari godt i svart, sier Farbrot, fagsjef for forskningskommunikasjon ved Kristiania.

Garderoben er fylt med plagg av mørkeste valør for mannen som elsker ord, noter og tall. Ja, og denne kvinnen.

Klesskap med bare svarte skjorter på kleshengerne.
– Jeg trives rett og slett veldig godt i svarte klær. Det gjør det også enklere når jeg skal kjøpe meg nye klær og finne ut hva jeg skal ha på meg om morgenen, sier Audun Farbrot.Foto: Privat

De blå og hvite skjortene han brukte i løpet av sine 16 år på Handelshøyskolen BI er donert til Fretex. Da jobbskiftet var et faktum sa han til forskning.no i mars 2019 at « Kristiania er en institusjon med store mål, og hårete ambisjoner. Jeg har sansen for å gå inn i utfordrerrollen som Kristiania har inntatt». 

Joda. Kristiania drev med mye forskning og hadde allerede den gang tatt mål av seg til å bli landets første arbeidslivsuniversitet, men før 2019 fantes det ikke et systematisk arbeid med forskningskommunikasjon og formidling av faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid her.

Den augustdagen Farbrot gikk inn døra kan derfor sammenlignes med en ny tidsregning i den selveide og ideelle stiftelsens historie

Vi er jo ikke i mål før alle faglige ser det som en naturlig del av jobben å også dele kunnskapen med dem som kan ta den i bruk.

Den 23. oktober 2019, snaut tre måneder inn i jobben, lanserte han nettmagasinet Kunnskap Kristiania. Det har passert 10.000 lesere per måned, og én gang i året siden oppstart har det vært magasinslipp av fysiske temautgaver. 

Audun Farbrot med første fysiske utgave av Kunnskap Kristiania

Feiret ettårsdagen med egen utgave 

– Vi er jo ikke i mål før alle faglige ser det som en naturlig del av jobben å også dele kunnskapen med dem som kan ta den i bruk. Der er vi et godt stykke på vei, men vi kan fortsatt få til mye mer. Vi er veldig opptatt av å være ute i fagmiljøene og jobbe sammen med de faglige om å løfte kunnskapen. Jeg opplever at folk synes de får mye igjen for å engasjere seg i forskningskommunikasjon, sier han. 

Tallknuser i bunn 

Farbrot er forfatter av tre bøker, og før året er omme blir det en til. I 2013 kom «Forskningskommunikasjon», to år senere «Sosiale medier for forskere, kommunikasjonsrådgivere og fageksperter» før «Skrivekoden» ble lansert rundt Arendalsuka i 2019. Der gir han ti nøkler til en god og effektiv tekst. 

Skal du lykkes i å få folk til å lese langt, må du være djevelsk god til å skrive kort.

– Skriving er beregnet for lesere. Skal vi lykkes med å skrive for lesere utenfor vårt eget fagområde, kan vi ikke bare skrive til hodet og fornuften, vi må også treffe hjertet og følelsene til leserne. Da vil det være en god hjelp å ta med deg en drømmeleser inn i skrivehulen din, ikke fysisk, men i tankene dine. Se for deg hvordan hen reagerer på teksten din, og skriv den slik at den ikke bare er forståelige, men også berører og beveger leseren.

Mann med solbriller leser bok med havet i bakgrunnen.
Audun Farbrot er også forfatter og skriver nå på sin fjerde bok. Her avbildet med den tredje utgivelsen sin sommeren 2019.Foto: Privat

– Hva er vanskeligst: Å skrive kort eller langt?

– Å skrive kort er helt klart det vanskeligste. Den franske filosofen, matematikeren og forskeren Blaise Pascal satte ord på dette allerede på 1600-tallet da han sa: «Jeg skrev dette brevet så langt fordi jeg ikke hadde tid til å skrive det kortere». Å skrive kort, krever at du har tenkt klart. Hvis ikke blir du avslørt. Skal du lykkes i å få folk til å lese langt, må du være djevelsk god til å skrive kort. Med overskrift og inngang til teksten, må du vinne kampen om oppmerksomheten. Og så må du lykkes i å holde på oppmerksomheten gjennom hele teksten. 

Når Farbrot våkner opp om morgenen tenker han at dette er en fin dag å bidra til å gjøre verden bedre. I hvert fall litt.  

– I tillegg til forskningskommunikasjon, har avdelingen min ansvar for å motivere faglige til å engasjere seg i innovasjon og andre positive samfunnsendringer. Rett og slett se hva vi kan gjøre for å omsette forskningen og kunnskapen fra faglig- og kunstnerisk utviklingsarbeid til en bedre praksis ute i arbeidslivet. 

Ved glassbordet på kjøkkenet hurtigleser han dagens papiraviser sammen med nylaget, intens kaffe og dagens frukt eller bær. Han foretrekker fortsatt «papirteknologi», som han kaller det. Deretter bærer det av sted til kontoret i Kvadraturen.

Oslo-gutten ble født i Trondheim, før turen gikk til Brevik, Siggerud, Hisøya utenfor Arendal og Ekeberg. Ved inngangen til pandemien fikk kjærligheten ham til å flytte fra Nydalen inn i samboerskap på Fornebu. 

Ny bok, nytt magasin 

Farbrot har en intensjonsavtale med forlaget sitt Cappelen Damm Akademisk. Målet er en lansering på sensommeren. 

Konkurransen om å få penger til forskningsprosjekter er knallhard.

Det blir en håndbok i hva forskere kan gjøre for at resultater av forskning og faglig utvikling kan bidra til å gjøre verden litt bedre. Allerede i planleggingen av nye forskningsprosjekter må den faglige kunne svare på fire spørsmål:

  1. Hvilke samfunnsmessige utfordringer kan forskningen svare på?
  2. Hvilke endringer kan forskningen resultere i?
  3. Hvem kan tenkes å ha nytte av forskningsresultatene? 
  4. Hvordan planlegger du å kommunisere resultatene til utvalgte målgrupper? 

Farbrot har utarbeidet et undervisningsopplegg som kan hjelpe forskere med å planlegge for at forskningen skal kunne omsettes i en bedre praksis.

Jeg ble født med to lidenskaper, spilleglede og skriveglede. I oppveksten utforsket jeg begge pasjoner parallelt.

– Konkurransen om å få penger til forskningsprosjekter er knallhard. Da er det ikke tilstrekkelig å vise fremragende forskningskvalitet i søknader om finansiering, du må også beskrive hvilke endringer forskningen kan lede til og hvordan du har tenkt til å realisere dette potensialet.   

Mann står foran i klasserommet og underviser tre kollegaer.
– Jeg ønsker også å være en sparringpartner for fagmiljøene i arbeidet med å løfte frem og kommunisere ny kunnskap basert på forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid, sa Audun Farbrot som nyansatt. Siden har han holdt en rekke skrivekurs.Foto: Privat

I tillegg har skrivekursene fra Farbrot vært mange for å stimulere til enda flere kronikker og debattinnlegg fra Kristiania. 

– Når skjønte du at du var så glad i ord? 

– Jeg ble født med to lidenskaper, spilleglede og skriveglede. I oppveksten utforsket jeg begge pasjoner parallelt. Jeg spilte klarinett i skolekorps og etter hvert i Gardemusikken. Som 13-åring startet jeg min første avis sammen med skriveglade og samfunnsengasjerte kamerater. Så måtte jeg etter hvert velge, og det ble nysgjerrigheten og skrivegleden som trakk det lengste strået.

Gul forside av magasinet Kunnskap Kristiania.
– Magasinet Kunnskap Kristiania er en av de tingene som er viktig for at folk skal finne ut hvilken kompetanse vi har og hvilken kunnskap vi utvikler. Dette er helt nødvendige byggesteiner for å bli et universitet, sier Audun Farbrot. Her er forsiden av tredje fysiske utgave som slippes 16. februar.

Men dette er ikke hele sannheten, for han var også veldig flink med tall. Farbrot er utdannet ved BI, først som siviløkonom. Deretter tok han en Executive Master of Management.

Han har jobbet som journalist både i Aftenposten og Økonomisk rapport, så i det taktiles ånd ble tredje nummer av papirmagasinet Kunnskap Kristiania sluppet den 16. februar. Dette er en utgave viet «trender som former framtiden», hvor hele 38 av Kristianias faglige har bidratt med artikler som tar oss med inn i fremtiden.

Utgaven på 92 sider ser fram i tid innenfor teknologi, bioteknologi, gamification, kunstig intelligens, framtidas arbeidsliv og digital detox. Eller for å si det med prorektor arbeidsliv og innovasjon, Jens Barland, sine forord: «Dette er ikke science fiction, men ekte science!» 

 Musikalsk godtefabrikk 

Lenge så det ut for at musikken skulle få unggutten Audun. I 1984 spilte han for Kong Olav og syv andre statsoverhoder under markeringen av 40-årsdagen for invasjonen av Normandie.

På forsiden av gammelt magasin med en dromedar.
Audun Farbrot leier en dromedar og havnet på forsiden av Gardisten. Det var deltakelse i Colchester Tattoo i England.Foto: Gardisten Nr. 3, 1984.

Han kunne litt fransk, for som 17-åring hadde han vært på en måneds sommerskole på Universitetet i Nice.  

Jeg var sånn passe naiv. Det jeg da ikke skjønte var at det ikke bare er å stikke innom fabrikken for å kjøpe et instrument.

Etter tjenesten i Garden dro han tilbake til Frankrike og Mantes-la-Ville utenfor hovedstaden med ett mål for øye; Å kjøpe seg en klarinett på den familieeide fabrikken Henri Selmer Paris, kjent for sine saksofoner, trompeter og ikke minst klarinetter. Farbrots instrument. 

 – Jeg var sånn passe naiv. Det jeg da ikke skjønte var at det ikke bare er å stikke innom fabrikken for å kjøpe et instrument. Min fransk var noe begrenset, men jeg klarte på forunderlig vis – via en forhandler av musikkinstrumenter – å dra til Selmer-fabrikken på vegne av butikken for å velge ut mitt eget instrument. Jeg fikk gå rundt i store studiosaler og kunne da plukke ulike deler av klarinetten.

Farbrot fikk sette sammen sitt eget instrument. Klarinetten han handlet i denne «musikalske godtefabrikken» får fra tid til annen blåst litt liv i seg. Men selv om dette innkjøpet i sin tid motiverte mye, så hadde han en søster som gikk på Bergen Musikkonservatorium. Det fristet ikke nok.

Ung mann i gardeuniform og klarinett.
Etter ett år i Gardemusikken dro Audun Farbrot til Paris for å kjøpe – men først få bygge – sin helt personlige klarinett på den kjente Selmer-fabrikken. Foto: Privat

– Det jeg så var at skal du virkelig klare deg som musiker så måtte du brenne en del broer til andre områder som jeg også var interessert i. Du er nødt til å være så dedikert inn i det for å ha noen som helst mulighet til å gå den veien at da må du på en måte ta konsekvensen av det. Da blir det din verden. Jeg hadde et litt bredere perspektiv og var nysgjerrig på andre faktorer. Det gjorde at jeg åpnet opp og begynte etter hvert å tenke i retning journalistikk.

Litt etter litt fant jeg ut at selv om jeg gjorde det bra i tallfag, så synes jeg at menneskene bak tallene var mer interessante og spennende.

Men i stedet for å studere journalistikk så tenkte han at det slettes ikke ville være en ulempe om noen flere journalister kunne økonomi.  

– Litt etter litt fant jeg ut at selv om jeg gjorde det bra i tallfag, så synes jeg at menneskene bak tallene var mer interessante og spennende, så jeg spesialiserte meg i organisasjon og ledelse. 

Kvinne og to menn poserer etter et seminar i Ernsts hage, Høyskolen Kristiania.
Første fysiske Kristiania Lederforum på 1,5 år ble holdt i slutten av september i fjor der tema var selvledelse for kunnskapsmedarbeidere. Her er foredragsholder og førsteamanuensis Irmelin Drake sammen med Audun Farbrot ​og tidligere prorektor, nå påtroppende rektor ved OsloMet, Christen Krogh. Foto: Høyskolen Kristiania/Gro Matland Nevstad

Verden med joggesko 

Farbrot har en yngre bror og tre yngre søstre, og hun som hadde tuba som hovedinstrument er bosatt i Storbritannia. Særlig høsten 2019 tilbragte storebror spesielt mye tid der borte, da kvinnen med stor K var gjesteforsker ved Lancaster University, en drøy time med bil nord for Liverpool.  

På BI tok jeg mitt syvende semester som utvekslingsstudent ved handelshøyskolen ESCP Europe i Paris. Sånt setter jo sine varige spor.

– Er du mest frankofil eller anglofil? 

– På BI tok jeg mitt syvende semester som utvekslingsstudent ved handelshøyskolen ESCP Europe i Paris. Sånt setter jo sine varige spor. Skal jeg velge mellom det franske og engelske kjøkken, er jeg helt klart frankofil. Men liker å skeie ut med en «Full English» til frokost når jeg er i England. Så har jeg etter hvert åpnet øynene for historie, kultur, tradisjoner og opplevelser både i England og andre steder. Så ja, fortsatt frankofil, men ikke katolsk på det området. 

Audun liker å kokkelere og foretrekker å lage ekte, ærlig mat fra grunnen av.  

– Jeg hadde ansvaret for en matspalte i 8,5 år der jeg utfordret stjernekokker og kokketalenter til å dele oppskrifter som vanlige lesere kunne klare å lage til på 30 minutter. Å lage mat er for meg god mentalhygiene, det er lystbetont og gir meg energi.  

Løping er også en fin måte å sette tankene fri, la dem sprette sine egne veier.

Hadde han hatt bedre bilder fra den gang da skulle han jammen med ha gitt ut en kokebok også, men det forblir med deilige middager der hjemme etter oppskrifter fra Bent Stiansen, Eivind Hellstrøm med mange flere. Men han har en hygienefaktor til i hverdagen. 

Mann med medalje etter å ha løpt marathon i New York.
Løpingen begynte gradvis. Tre år på rad ble det halvmarathon i Midnight Run i Tromsø. Det ble Paris to ganger og Berlin sammen med sin nå voksne sønn. I 2017 var han klar for full lengde med New York City Marathon.Foto: Privat

 –  Jeg må også tilstå at jeg er glad i å løpe, ikke egentlig for å trene, men for å oppleve naturen i løpefart. Reiser jeg til en ny by, tar jeg ofte litt løpende sightseeing. 

Men det med løping kom ikke like naturlig som ord, musikk og tall. Det var tenåringsdatteren som i 2013 ba pappa om å bevege seg litt mer. Han begynte litt forsiktig med både sykling og springing. 

Å være sammen med kjæresten min er en uuttømmelig kilde til energi og påfyll. Hun kommer jeg til å være nysgjerrig på resten av livet.  

– Jeg veide mer enn jeg burde. Løping er også en fin måte å sette tankene fri, la dem sprette sine egne veier. En løpetur i Nordmarka eller langs kysten av Fornebu kan ofte gjøre underverker. Mens jeg nyter naturen får jeg forbausende ofte forløsende tanker og ideer som bringer meg videre om jeg f.eks. står fast i en tekst. Eller jeg kan gå meg en tur, det er ikke for ingen ting det heter tankegang. 

Nærbilde av mann i svart tøy.
Som sagt, det går i svart for Audun Farbrot. 24 timer i døgnet.Foto: Høyskolen Kristiania/Bettina Annabelle Steen

 –  Så det er lurt å lytte til barna, konstaterer Farbrot.

Datteren, Camilla, er nå 23 år og lærerstudent, mens sønnen Herman er 26 år og har tatt fatt på arbeidslivet etter siviløkonomutdanning i Bergen. 

–  Hvor henter du ellers påfyll i hverdagen? 

 – Å være sammen med kjæresten min er en uuttømmelig kilde til energi og påfyll. Hun kommer jeg til å være nysgjerrig på resten av livet.  

Svart bidrar til å fremheve fargene i tilværelsen.

I 2022 blir de herr og fru. Alt er hemmelig. Eller finnes det noen hint mon tro? 

– Svart passer til absolutt alt, og kan brukes til å skape kontraster. Svart bidrar til å fremheve fargene i tilværelsen. Svart er rett og slett stilig, sier Farbrot. 

Bruden er professor i visuell kommunikasjon og grafisk design, så en skal ikke se bort ifra at HEX-farge #000000 kan være det naturligste også på en ellers rosenrød dag.