Maktspill med sløyfe på

– Det å gi gaver er kjipt, det finnes ikke en gratis gave, sier Døving.

Som sosialantropolog med spisskompetanse på forbruk, er Døving spesielt godt rustet til å mene noe om gaveøkonomi. Han forklarer at gaverunddansen er en form for utsatt bytte, altså at du blir satt i tilbakebetalingsgjeld til gavegiveren. For som mottaker pålegges du automatisk en forventing til senere.

– Får du en flaske vin i gave, er det merkelig av deg å bla opp penger til avsenderen der og da. Om du tar imot gaven, står du i gjeld til denne personen. Om du velger å takke nei til gaven, er det det samme som å si at du ikke vil ha noe med personen å gjøre.

Døving påpeker at det er nærmest umulig å komme ut av gavesirkler om en først er blitt fanget i en. Det er nok mange som kan kjenne seg igjen å bli påspandert en drink ute på byen. Du har ikke bedt om gaven, men kanskje er du takknemlig for gesten. Egentlig skylder du ikke «spandøren» noen ting, men hvor lenge dikterer gavens regelverk at du i gjengjeld må prate med den som spanderer?

– Vi nordmenn vil gjerne raskt «gjøre opp for oss», men vi bør kanskje bli flinkere til å stå i utsatt bytte.

Gaven som eskalerer

Ikke bare er det svært vanskelig å komme ut av gavesirkler, ofte ligger det også en forventning om at gavene må bli dyrere for hvert år. Døving forklarer at det er den gavmilde som har mest makt, og at ingen ønsker å være den gjerrige.

– Det som er iboende i gaven er at den eskalerer. Når du tar imot en gave skal du gjerne toppe den, for å være sikker på at du ikke fortsatt står i gjeld til den andre.

– De som er enslige eller barnløse ender ofte opp med å gi flere gaver enn de får i forbindelse med bryllup, dåp og lignende. Har de lov til å være litt bitre for dette?

Det er en ånd i gaven som ligger der som et gammelt spøkelse.

– Tvert imot! Den som gir, står over den som mottar. Mottageren vil stå i gjeld til deg potensielt hele livet. Og man får være med på festen. Jeg tenker også at jo mer generøs du er, jo mer kommer tilbake, svarer Døving med et smil.

Professoren forteller at det i det store og det hele er kvinner som kjøper og gir ut gaver. Selv gaven til mor fra voksen sønn, er gjerne kjøpt av sønnens partner. God gavegivning er en kompetanse som forventes av kvinner. Døving mener at mannen ofte har mindre kompetanse om hva folk ønsker og trenger. Derfor kjøper de ofte dyrere gaver for å kompensere.

Hjemme hos professoren kjøpes det rundt 50 julegaver hvert år til familiens relasjoner, der kona står for 49. Den siste gaven er fra Døving til kona.

Tidligere har ikke alltid professoren vært like heldig med hverken kjærligheten eller gavene.

– Jeg hadde en kjæreste jeg ga en månedskalender til en gang. Den var fylt med bilder av en kunstner hun likte godt, og jeg var svært fornøyd med gaven. Da hun fikk den, gråt hun i flere dager.

Ånden i gaven

Hva så om du mottar nettopp en gave du ikke kan fordra? Selv om du blir pålagt gjeld når du tar imot en gave, får du derimot ikke rett til å bytte varer som ikke står til forventingen. Du kan heller ikke selge eller gi vekk gaver du ikke liker, fordi den personen som gir deg gaven, følger med på lasset. Døving skisserer dype skap rundt omkring i Norges land fulle av ting som står på vent, fordi man har fått disse i gave.

– Det er en ånd i gaven som ligger der som et gammelt spøkelse. Denne ånden gjør at du trekker frem gaven som bestemor ga deg hver gang hun kommer på besøk.

Som en følge av dette spøkelset i skapet, er det blitt en trend å heller gi bort opplevelser. Døving selv ønsker seg opplevelser til jul, men trekker også frem penger som et godt alternativ.

– I andre kulturer er penger elementært som gaver, og i samfunn som vårt som har overforbruk, er penger en god idé.

Sosialantropologen forklarer at her i Norge er det litt «forbudt» å gi penger, fordi det er målbart. Besteforeldre er unntatt regelen, og de kan derfor gi spons til dyre sykler og slalåmski til barnebarna. Døving mener at dette fordi pengegaver og dyrere gaver er en god måte å finansiere egne barn på, uten at det merkes like godt.

Øremerkede pengegaver

Men ikke alle penger er likeverdige. Professoren understreker at det følger sterke forventninger til hva du kan bruke pengene du mottar på. Det handler om relasjoner og forpliktelser. Penger en får av for eksempel foreldre er nemlig øremerket.

Det er en voldsom glede å forklare gaveteori for mine studenter.

– Når du bruker penger på noe dine foreldre liker, er det en bekreftelse på relasjonen dere imellom. Bruker du derimot pengene på kokain eller prostitusjon, og sender selfie fra festen hjem til mor og far, blir det feil. Penger du får brukes annerledes enn penger du tjener.

Verdens viktigste gaver

Døving forteller at gaver er noe av det mest menneskelige av alt, og at gaveøkonomien er den opprinnelige økonomien. Menneskenaturen handler om å gi og ta, og slik skaper vi samfunn. Gaver symboliserer fred, og verdens aller viktigste gaver er de som nettopp opprettholder fred og stabilitet.

– Når kongen vår reiser på tur, må han ta med seg riktig gave. Bak denne ligger det mye diplomatisk tid og tanke. Gaveøkonomi er minst like viktig som den formelle økonomien. Faglig sett synes jeg det er skandaløst at folk ikke er mer reflekterte rundt dette.

Professoren kaller kunnskapsmangelen for et svart hull i økonomiteori, og synes det er rart at gaveøkonomi ikke er pensum på flere høyskoler.

– Det er en voldsom glede å forklare gaveteori for mine studenter, det går alltid et lys opp for dem. De får en skikkelig aha-opplevelse.

– Men tenker du at gaver bare er kjipt?

– Nei slettes ikke, men det er viktig å se det kjipe også.