Portrett av Moutaz Haddara i skjorte og dressjakke med med flere kupler med lys som henger i bakgrunnen
Professor Moutaz Haddara har mye interessant innsikt i «Internet of Things».

Haddara arbeider daglig med hvordan teknologi kan skape et bedre samfunn. Nylig ble han professor ved Institutt for teknologi, ved School of Economics, Innovation and Technology. Han holdt en interessant tiltredelsesforelesning med tittelen "Enterprise Systems: Don't bite off more than what your organization can chew!" som du kan se ved å følge lenken.

Tingenes internett

Moutaz Haddara i dress med mikrofon i hånden. Han står på en scene foran et stort skilt om konferansen, og snakker t
Moutaz Haddara reiser ofte rundt på konferanser for å snakke om "Internet of Things", her i Alexandria.

De fleste av oss tenker kanskje ikke over at elektroniske gjenstander som er koplet til internett gir fra seg informasjon. Både smart-TV, kjøleskap, smartklokker og biler er del av et stort informasjonsnettverk som kalles «tingenes internett», eller «Internet of Things» på engelsk. Det er særlig analyse av store datamengder som hentes fra «tingenes internett» som kan være gode redskaper for økt bærekraft.

– Allerede i 2003 fantes det flere elektroniske enheter enn mennesker. Nå regner man med at det er mer enn 54 milliarder enheter i verden som kan gi enorme mengder av informasjon, forteller Haddara. 

Internet of Things (IoT) brukes allerede i trafikken. Signaler fra telefoner, smarte kameraer og sensorer måler når det er kø. Så sendes informasjon til trafikklys som automatisk skifter lysene slik at trafikkflyten blir bedre. Den samme teknologien brukes på E18 hvor skilt angir hvor lang tid det tar å kjøre til sentrum eller Gardermoen. Det gir bilistene forutsigbarhet i trafikken og mulighet til å finne raskere ruter. 

– Vi kan bruke IoT til å måle karbonutslipp, forurensning eller temperatur. Ut fra målingene kan vi lage tiltak som automatisk reduserer karbonutslippene, forklarer Haddara.

Allerede i 2003 fantes det flere elektroniske enheter enn mennesker. Nå regner man med at det er mer enn 54 milliarder enheter i verden som kan gi enorme mengder av informasjon.

Delingsøkonomi

– Delingsøkonomi er en annen bærekraftig løsning som også baserer seg på IoT, sier professoren.

En motorvei slynger seg fremover med biler som kjører i kø i flere filer i hver retning. I midten går toglinjer. Over veien går en bro til avkjøringer og på høyre side er det sjø.
Ved å bruke tingenes internett kan køkjøring bli en bedre opplevelse.

For hvorfor skal vi alle eie de samme tingene, når det er mer bærekraftig å dele? En digital plattform kan automatisk vise hva som er ledig og registrere behovet. Eiendeler som er ubrukt det meste av tiden kan enkelt leies ut.

– Alle dataene vi samler er redskaper for å gjøre bedre analyser. Bedre analyser gir mer kunnskap og det er grunnlaget for bedre beslutninger og bedre løsninger, utdyper Haddara.

Vår moderne verden er styrt av teknologi, og utviklingen formes av hvilke data man kan hente ut og hvordan disse kan analyseres. 

Alle dataene vi samler er redskaper for å gjøre bedre analyser. Bedre analyser gir mer kunnskap og det er grunnlaget for bedre beslutninger og bedre løsninger

Big data

En Tesla som kjører på autopilot behandler store mengder data mens den kjører. Den registrerer gateskilt, kart og om det er noe rundt bilen. Den får også værdata og registrerer veidekket, for å nevne noe. Ut fra all denne informasjonen styrer den bilen.

Mann i dress i et lyst rom
Bygger bro mellom akademia og konsulentverdenen Les saken her!

– Ny teknologi for å lagre, bearbeide og analysere data har økt kapasiteten enormt. Det er forutsetningen for at Teslaen kan kjøre på autopilot, sier Haddara.

Store mengder ulike data, kalles «big data» og analyse av datamengden har mange bruksområder.

– Ved å analysere store mengder tekst kan vi finne ut hva kunder mener om et produkt og hvilke produkter de ønsker seg.

Ny teknologi for å lagre, bearbeide og analysere data har økt kapasiteten enormt

Det er komplisert og ressurskrevende å lage slike analyser og foreløpig er det for få med relevant kunnskap. De fleste firmaer har ikke ressurser til å analysere store datamengder i sanntid i dag.

Høye skyskrapere med lys i vinduene står i bakgrunnen. Foran er motorveier, men vi ser bare stripene fra lysene til bilene, som blir striper på veien.
Kveld i Hong Kong

Behov for etikk

Enorme mengder data kan finne mønstre og forutsi hvilken adferd folk vil ha i ulike situasjoner.

– Europa har reguleringer som styrer hvordan dataene kan brukes, men regler er ikke nok. Man må ha etiske retningslinjer i tillegg, for reglene kommer alltid i etterkant av teknologien, sier Haddara. 

Vi legger fra oss store mengder data i vårt vanlige liv og virke. Teknologi har både en trussel om overvåking, men kan også gjøre livet enklere. For eksempel sender de fleste nye biler informasjon til produsentene. Da kan feil bli oppdaget veldig fort.

Europa har reguleringer som styrer hvordan dataene kan brukes, men regler er ikke nok. Man må ha etiske retningslinjer i tillegg, for reglene kommer alltid i etterkant av teknologien.

– Personlig er jeg ikke bekymret. Jeg vet at jeg legger igjen mye data, det kan jeg ikke unngå. Men potensielt er dette data som kan gjøre livet bedre, så jeg fokuserer på de fordelene det gir.

Smarte byer

Hvert år får flere tusen feil medisiner. Dette er et stort helseproblem over hele verden, med rundt 1000 dødsfall i Norge hvert år.

– Dette kan vi løse teknologisk, sier Haddara, med mye større sikkerhet for pasienten.

Jeg vet at jeg legger igjen mye data, det kan jeg ikke unngå. Men potensielt er dette data som kan gjøre livet bedre, så jeg fokuserer på de fordelene det gir.

Det viser seg at når man bruker en medisineringsrobot som styrer medisineringen helt uten menneskelig kontakt, så forsvinner feilene.

– Slike smarte styringssystemer er effektive og sikre og kan lages i mye større skala. Det har man gjort i «smarte byer», utdyper Haddara.

Moderne skyskrapere i bakgrunnen. I forgrunnen er noe som likner kunstige blomster
Songdo i Sør-Korea er en "smart by" som bruker teknologi for å gjøre hverdagen tryggere og enklere.

I Asia er det flere smarte byer. I Singapore og byen Songdo i Sør-Korea har man gått lengre i å bruke data fra IoT for å lage tekniske løsninger. Det er tatt i bruk sensorer i Singapore som gir beskjed når det er så mye mygg i parkene at det er lurt å vente med å besøke dem. I noen byer kan du bli vist hvor det er ledig parkeringsplass og betalingen skjer automatisk. Overvåkning av trafikken viser hvilke veistrekninger som er for smale og skaper kø.

I Norge regner vi med at det er opp mot 1000 dødsfall årlig som skyldes feilmedisinering. Dette kan vi løse teknologisk

– I Sogndo har man laget et søppelsystem under byen hvor søppel transporteres, sorteres og resirkuleres og byen er faktisk karbonnøytral. Selv har jeg bare smart lys, i tillegg til smarte dører og overvåkning, men det er alt. 

Spill motiverer

For å få folk til å velge gode løsninger kan man bruke elementer fra spill. 

– Hvis vi lager morsomme løsninger basert på spillteknikk som belønner eller utfordrer på en god måte så kan vi bidra til at flere endrer adferd som er mer bærekraftig.

Moutaz Haddara står foran en stor skjerme og snakker i mikrofon
Haddara er en verdensborger, og reiser mer enn gjerne hjem til Kairo for å holde konferanser. Haddara er en verdensborger som følger seg hjemme i mange land. Selv om han liker seg godt i Norge savner han likevel visse ting fra Egypt, som kulturlivet og maten.

En trapp kan endres så trinnene likner et piano, og hvert trappetrinn er knyttet til en sensor som gir lyd. Det kan være nok til at mange flere velger trappen i stedet for å stå i rulletrappen. I stadig flere områder kan elementer fra spill brukes til å påvirke adferden vår.

Hvis vi lager morsomme løsninger basert på spillteknikk som belønner eller utfordrer på en god måte så kan vi bidra til at flere endrer adferd som er mer bærekraftig.

Dyktige studenter

Haddara er også opptatt av å motivere studentene sine.

– Jeg pleier å si til dem at hvis de skriver godt og har høy kvalitet på arbeidet, så kan vi publisere sammen.

Dette er en oppmuntring og gir dem ekstra motivasjon for å skrive, og bruke gode forskningsmetoder.

– Jeg har publisert sammen med snart 30 studenter. Og flere av dem har brukt artikler vi har publisert sammen til å forske videre. 

Fra Egypt til Norge 

I motsetning til de fleste egyptere var Haddara godt kjent i Skandinavia da han kom til Universitetet i Agder i 2009 for å starte sin doktorgradsutdanning. 

– Som barn var jeg nesten hver sommer i Finland, og vi hadde reist rundt i hele Skandinavia. Til og med Åland har vi besøkt.

Haddara er en verdensborger som følger seg hjemme i mange land. 

– Jeg foretrekker å leve i Norge og liker kaldt vær, men savner maten og det levende kulturlivet i Egypt.

Med hjem i både Kairo og Alexandria er det bare pandemien og ledig tid som hindrer nye turer til Egypt.

– Jeg er på mange måter norsk, men ikke så norsk at jeg spiser pinnekjøtt og går i fjellet, sier han og ler. Nå venter jeg på at det skal bli mulig å spille squash. Det er veldig populært i Egypt, men her er det dessverre vanskeligere å få spilt, avslutter professor Haddara.

Moutaz Haddara har også skrevet en artikkel om forskningen sin i Kunnskapsmagasinet Kristiania.

To menn som står og forklarer et animert bilde som vises på storskjerm.

Forskning ved Høyskolen Kristiania

Vil du vite mer om vår forskning?