Med historien som dansegulv

Fra rom til rom beveger de seg; over gamle tregulv, langs tapetserte vegger og mellom møbler som vitner om en helt annen tid.

– Vi har jobbet med lokalene og dansen i et samspill, forteller Kristine Melby om danseprosjektet.

Hun har koreografert arbeidet for tredjeårsstudentene som tar fordypning i jazzdans, på bachelorstudiet i dansekunst.

Historiske omgivelser

Forestillingen er filmet i den hvitmalte hovedgården i Frognerparken, som er en del av Oslo Bymuseum. Melby forteller at forestillingsprosjektet er et av mange utøvende prosjekter studentene har i løpet av det treårige studiet.

– Akkurat hvor dette forestillingsprosjektet utspiller seg varierer fra år til år. Det er et av de siste prosjektene de har før avangsforestillingen på slutten av siste semester.

De har tidligere vært på Sentralen i Oslo, som også har mange spennende rom for dans.

– I år var vi så heldige å få til et samarbeid med Oslo Bymuseum. Det å få jobbe i deres nydelige lokaler på Frogner Hovedgård var en annerledes opplevelse for studentene, sier hun.

Det kan dansestudent Emma Løvseth bekrefte.

– Det var veldig spennende å komme til Frogner Hovedgård og jobbe i helt andre omgivelser enn dansestudioene vi vanligvis er i. Vi var forsiktige med hva vi fikk røre, men deler av rommene var fritt frem, så vi fikk utforsket og brukt omgivelsene. Alle fikk mye inspirasjon av å være der, og omgivelsene bidrar også til å formidle uttrykket og intensjonene i materialet, forteller hun.

Var medskapende

Studentene har vært medskapende i prosessen, noe de har lært mye av.

– Vi fikk materiale av koreografen, som vi har formet og tilpasset videre. Jeg har ikke gjort så mye av det tidligere, så det var både utfordrende og samtidig den morsomste delen av prosjektet, forteller student Astri Arnesen.

Hun sier det å selv være med på å skape koreografi gir et helt annet eierskap enn om hele koreografien hadde vært satt på forhånd.

– Det har vært morsomt å være medskapende på den måten, du får mye mer eierskap til materialet og til prosjektet. Og så er det ektra stas å vise frem det jeg selv har vært med på å utforme.

En reise tilbake i tid

Et av høydepunktene var da vi fikk kofferter og bøker fra begynnelsen av 1900-tallet, og fikk omvisning på Frogner Hovedgård, hvor de fortalte om de ulike av rommene.

Astri synes det var ekstra gøy å få danse i de historiske omgivelsene.

– Et av høydepunktene var da vi fikk kofferter og bøker fra begynnelsen av 1900-tallet, og fikk omvisning på Frogner Hovedgård, hvor de fortalte om de ulike av rommene.

Emma forteller av koreografien er inspirert av tjenestepiker og hvordan de hadde det i hverdagen.

– Koreografien er tydelig inspirert av arbeidet og oppgavene de utførte, og følelsene som følger med.

Kristine Melby forteller at studentene har utforsket og tilpasset materialet gjennom hele prosessen.

– De har gått under huden på materialet, forsket på det og spisset det etter egne kropper og historier, hele veien under koreografisk veiledning.

Digital visning

De har tilpasset koreografien med tanke på smittevern, da det ikke har vært mulig å vise forestillingen for et fysisk publikum.

– Vi har filmet forestillingen som så skal legges ut digitalt. I tillegg til digitaliseringen, ble forestillingen i stor grad endret fra sin opprinnelige form, forteller Melby.

Danseforestillingen var egentlig planlagt før jul, men ble som mye annet utsatt som følge av pandemien. Da koreografien ble utarbeidet hadde de dispansasjon fra 1 meters-regelen og store deler av verket var partnerarbeid.

– Tanken var at studentene skulle være i ulike rom, og at forestillingen skulle være som et slags vandreteater som kulininerte i et større gruppeverk i den vakre ballsalen på gården.

Men da de mistet dispansasjonen måtte materialet tilpasses til å være av solistisk art og i små grupper med avstand.

– Nå skal videomaterialet redigeres, slik at den opprinnelige intensjonen ivaretaes. Det blir som en digital bok i flere kapitler med variasjoner av sammensatt materiale, der studentene veksler på å få vist seg i hver video, forteller Melby.

– Det positive med det er jo at vi får vist oss litt mer, én og én, legger student Astri til.