De fleste studenter har vært der. Du skulle egentlig lese til eksamen, men brått har fire timer gått. Det eneste du har gjort er å se repriseepisoder av en serie, samtidig som du scrollet Instagram til du ble sliten i tommelen. Og brått ble det for sent å begynne. Får ta det i morgen i stedet!

Å prokrastinere betyr å utsette gjøremål til fordel for midlertidige, mer lystbetonte aktiviteter.

Hvorfor prokrastinerer vi?

Å prokrastinere betyr å utsette gjøremål til fordel for midlertidige, mer lystbetonte aktiviteter, selv om man vet utsettelsen vil ha negative konsekvenser. Det ligger i menneskets natur å prokrastinere. Vi trekkes mot det som er gøy og unngår kjedelige gjøremål der det er mulig. Spesielt gjelder dette unge mennesker. Det finnes ingen publisert forskning på prokrastinering i Norge, men utenlandske studier viser til at hele 50-95% av studenter prokrastinerer.

Ofte prokrastinerer vi når vi står overfor oppgaver med lang tidsfrist, kombinert med friheten til å planlegge hverdagen som man selv ønsker. Dette kan forklare hvorfor studenter forteller at de ofte prokrastinerer. En annen årsak er forventinger om god prestasjon. Frykten for å ikke lykkes kan virke hemmende for å starte.

Utenlandske studier viser til at hele 50-95% av studenter prokrastinerer.

De fleste mennesker utsetter innimellom gjøremål, uten at det fører til problemer. Utfordringer kan komme ved gjentakende prokrastinering. Konsekvensene kan være anger, dårlig samvittighet og stress. I tillegg risikerer man dårligere resultater. Så hvordan kan man unngå dette? 

Trenger du noen å snakke med i studiehverdagen?

Hos avdeling for studentoppfølging kan du som student få veiledning, rådgivning og oppfølging på studierelaterte spørsmål og utfordringer.

5 tips for å unngå å prokrastinere

Hender det du befinner deg i situasjonen hvor du prokrastinerer? Her er fem tips for å unngå tidstyven og komme i gang med skolearbeidet!

Gi deg selv tidsfrister

Når innleveringsfristen eller eksamensdatoen er flere måneder unna kan det være vanskelig å motivere seg selv til å starte. Lag deg din egen progresjonsplan med tidsfrister, og følg den! Gjør du dette slipper du også unna skippertaket rett før innlevering eller eksamen, og du kommer mest sannsynlig til å lære mer.

Just do it!

”Den aller mest bortkastede tiden er den du brukte til å ikke starte” – Dawson Trotman.

Ofte er tanken på å gjøre noe verre enn å faktisk gjennomføre det. Stå opp tidlig, spis frokost og sett i gang! Spør deg selv: ”Hvor mange ganger har jeg angret på å jobbe effektivt med studiene?” og ”hvor mange ganger har jeg angret på å prokrastinere?”. Gjør du unna skolearbeidet nå kan du bruke kvelden på noe hyggelig med god samvittighet.

Ta det største eller ”verste” først

Ofte er det en del av oppgaven som virker mer uoverkommelig enn noe annet. Start med denne! Når det ”verste” er gjort vil resten av oppgaven føles lett i forhold. I tillegg slipper du å gå å tenke på den i lang tid.

Ha en ordentlig arbeidsplass

Er du en av dem som fort lar deg distrahere av andre ting når du jobber hjemmefra? Mange har kjent på dette i koronasituasjonen med hjemmekontor. Hvis du har mulighet til å sitte å jobbe på skolen bør du gjøre dette. Hvis ikke kan du lage en arbeidsplass hjemme. Unngå senga eller sofaen, sett deg ved en pult eller et bord. Når du sitter her skal du kun fokusere på studiene. Ignorer husarbeidet!

Benytt deg av ”ingentingmetoden”

Det finnes ekstremt mange tidstyver, spesielt når du jobber på PC med all slags underholdning kun et tastetrykk unna. Blir du lett distrahert av varsler? Legg vekk mobilen, lukk alle faner. Fjern kaffekoppen. Bestem deg for å kun fokusere på oppgaven i en halvtime. Du kommer til å bli overrasket over hvor mye du får gjort!