Etter å ha jobbet som sykepleier i noen år bestemte Kjersti seg for å flytte til London for å studere Fashion Marketing. Hun merket fort at hun ønsket å gå en mer praktisk retning, og valget falt på bachelorstudiet i Art Direction på Westerdals, nå Høyskolen Kristiania.

– Jeg begynte på AD-linja med et mål om å jobbe med reklame innen moteindustrien, men avsluttet som animasjonsnerd. Det hadde jeg ikke trodd da jeg begynte, sier hun og ler.

Kannibalske spaghettifigurer

Under studiet ble hun introdusert for ulike bransjer og retninger man kan ta med utdannelsen, og det var slik hun fikk øynene opp for animasjon.

Kjersti Riise Skallerud lar seg inspirerer av mellommenneskelige relasjoner når hun skal skape nye historier.
Kjersti Riise Skallerud lar seg inspirerer av mellommenneskelige relasjoner når hun skal skape nye historier.Foto: Fredrik Naumann

– Det første året hadde vi faget dramaturgi, og som en øvelse i dette skulle vi lage en animasjonsfilm på opptil 30 sekunder. Jeg valgte å lage kannibalske spaghettifigurer med en yogamatte som backdrop, mobilen som kamera og et kosteskaft som kamerastativ. Til tross for de enkle hjelpemidlene, lærte jeg da grunnprinsippene i dramaturgi og animasjon, sier hun.

Hun mener Art Direction er et studium som krever målrettet jobbing om man ønsker å sikre seg en spennende jobb etter studiene.

– På et praktisk studium der man jobber kreativt både i team og individuelt kan man til tider glemme at det er høyere utdanning man tar. Det krever virkelig hard jobbing både underveis og i etterkant for å kapre en god jobb.

Brukte bakgrunnen som sykepleier

Da hun skulle sette i gang med bacheloroppgaven, brukte hun sin bakgrunn som sykepleier. Resultatet ble animasjonsfilmen Slapp av - det ække vondt. I filmen belyser hun kommunikasjonsutfordringer som kan oppstå når syke barn skal «beroliges» av helsepersonell før en operasjon, undersøkelse eller behandling.

– Da jeg skulle gjøre bacheloroppgaven spurte veilederen min om hva som var unikt med meg som historieforteller, og slik kom ønsket om å kombinere fortids- og nåtids-Kjersti, forteller hun.

Situasjonene i filmen er basert på hennes egne og kollegaers erfaringer.

– Da jeg luftet ideen med andre sykepleiere var det en umiddelbar gjenkjennelse. Det motiverte meg veldig. Jeg skjønte at dette kunne bli en film som ville treffe målgruppa.

I perioden hvor hun jobbet med bacheloroppgaven hadde hun praksis i Animasjonsdepartementet (nå ___Dept).

– Her fikk jeg låne både verksted til set-bygging, studio og teknisk utstyr, så det var ganske digg, forteller hun.

Animasjonsfilm er en tidkrevende prosess som kan sette tålmodigheten på prøve, noe Skallerud fikk erfare gjennom arbeidet med bachelorfilmen.

– I motsetning til digital animasjon, er det ikke like lett å rette opp en feil når man lager «stop motion». Det er ingen angreknapp. Men selv om jeg innimellom ble drittlei dukken jeg flyttet rundt bilde for bilde, og av å stå inne i et mørkt rom mens alle var ute i vårsola og drakk utepils, kom jeg ofte inn i en flytsone når jeg animerte hvor tiden bare fløy av gårde. Det var så deilig, forteller hun.

– En ting jeg ofte vender tilbake til i kreativ prosess, er å tenke på hvordan problemstillingen påvirker målgruppa på et mer sosiologisk plan.
– En ting jeg ofte vender tilbake til i kreativ prosess, er å tenke på hvordan problemstillingen påvirker målgruppa på et mer sosiologisk plan.

Det er det relasjonelle og mellommenneskelige aspektet som opptar Skallerud, når hun er i en kreativ prosess.

– En ting jeg ofte vender tilbake til i kreativ prosess, er å tenke på hvordan problemstillingen påvirker målgruppa på et mer sosiologisk plan. Dette har sikkert noe med min bakgrunn som sykepleier å gjøre, ved at jeg forsøker å se det mellommenneskelige perspektivet og inspireres av det for å finne en god idé.

Kreativ brief

På bachelorstudiet i Art Direction lærte hun at i tillegg til å ha en god idé, er det viktig å ha en god kreativ brief i bakhånd.

– Vi startet alltid, uansett prosjekt, med noe som kalles kreativ brief. Det er et slags spørreskjema for å kvalitetssikre at man har valgt en god målgruppe og hvordan man skal få de til å gjøre eller føle det man ønsker med kommunikasjonen, forteller hun.

Hun lærte at selv om en ofte gjerne vil sette i gang, er det viktig å optimalisere den kreative briefen, som skal sikre at utfallet blir som en ønsker.

– Jeg har ikke tall på hvor mange ganger vi kom ut fra veiledning med beskjed om å finslipe på den kreative briefen. Det var jo veldig frustrerende når man som ivrig student bare har lyst til å sette i gang med å utforme ideen og lage ting.

Men etter hvert skjønte hun hvorfor dette var så viktig.

– Når kreativ brief sitter godt, er det lettere å tenke strategisk og dermed lage gode og spissede idéer. Og da jeg senere fikk jobb i et produksjonsselskap for animasjon, og oppdaget at de hadde en liknende brief de fylte ut sammen med sine kunder, fikk jeg bekreftet at dette var en god metode, forteller hun.

Hun jobbet som animasjonsprodusent i Mikrofilm fra hun var ferdig å studere frem til for noen måneder siden.

– Som produsent har jeg både vært involvert i det kreative, særlig i forkant av produksjonen, og mer administrativt arbeid, kundekontakt og prosjektledelse. Jeg har fått jobbe med animasjon og filmproduksjon, og lært av de beste i bransjen.

Med hovedansvar for de kommersielle prosjektene, har hun blant annet jobbet med NRKs program Brenners Bokhylle i flere runder, Stine Sofie Stiftelsen og Brannvesenet.