Go to main content

– Når folk spør hvordan man knekker koden, så finnes det ingen kode. Koden er enkel: Du må bare jobbe.

Selv står Jon-Arild opp klokken 05.00 om morgenen og jobber til klokka 11.00, så legger han inn en treningsøkt med kettlebells. Der trener han ikke bare utholdenhet og rå styrke, men også mental styrke.

I løpet av sin karriere har han særlig forsket på kunnskapsledelse, innovasjon og endringsprosesser.

– Skal du være på topp i arbeidslivet, uansett hva det er, så er det noen få ting som må være på plass, og som også gjelder for forskning; du må brenne for noe, du må mestre det du brenner for og så må du ønske, eller være god på, det du driver med. Til sist må det være nyttig for noe eller noen.

En evig konkurranse

Johannessen poengterer at en femteplassering på forskertoppen er nyttig både for Høyskolen Kristianias omdømme og for ham personlig.

Han liker å utfordre seg selv. Og andre. Snart skal han delta i et nytt verdensmesterskap i kettlebell i Polen. Tre år på rad er han blitt verdensmester, der han i 60 minutter løftet 16 kilo helt opp på strak arm og ned igjen, om igjen og om igjen. Den som står dette marathon-løpet helt ut – med flest repetisjoner – den vinner.

I konkurranse må man studere konkurrentene, ifølge Johannessen. Selv følger han særlig med på en sterk amerikaner.

– Men poenget mitt er det samme: Du må øve og øve og øve, og så må du vite hva de andre gjør og ikke gjør. Og når det gjelder å forske, så gjelder det å skrive og skrive og skrive.

Koden er enkel: Du må bare jobbe.

Så professoren visste nøyaktig hva han skulle gjøre for å klatre oppover på denne forskerlista. Utgangspunktet for statistikken er oppføringer i den norske forskningsdatabasen Cristin (Current Research Information System In Norway). I 2017 sto Johannessen oppført med 37,4 publikasjonspoeng. To år senere er sluttsummen 79,8, altså mer enn en dobling.

Tidligere har han alltid tatt med flere yngre forskere på artikler og bøker, men da blir forskningspoengene fordelt på flere. Etter å ha studert hva de som lå på listetoppen forrige gang gjorde, nemlig å skrive mer alene, la han en ny strategi om å prøve det i noen år.

– Jo eldre du blir, jo mer øker produktiviteten og kreativiteten. Dette finnes det faktisk forskning på innenfor noen områder. Det du skal jobbe med når du kommer litt mer opp i årene, det skal være mer regulert, og ha litt faste tematikkområder. Da er eldre mer produktive og kreative enn de yngre.

Alltid nye bøker på gang

Akkurat nå forsker han på den fjerde industrielle revolusjon – om kunstig intelligens, intelligente roboter og intelligente algoritmer. Spørsmålet han forsker på er hvordan dette påvirker individ, samfunn og organisasjoner.

Han har skrevet et par hundre artikler, men konsentrerer seg nå om bøker. Johannessen har alltid tre-fire bøker i «pipeline». Hvis han ikke har det, blir han uproduktiv i den perioden hvor bøkene er til vurdering i forlag.

– Det tar gjerne ett år fra du leverer «proposal» på en bok til den blir utgitt. I vurderingsperioden får man jo en sabla kritikk. Det får man også om man skriver artikler, for det er jo den samme måten å jobbe på.

Sammen med sin leder Helene Sætersdal, dekan for School of Communication, Leadership, and Marketing, ga han nå i september ut boka «The Future of HR» med undertittelen «Understanding Knowledgemanagement for Motivation, Negotiation, and Influence». Han har gitt ut 30 bøker, alene og sammen med andre, hvorav syv på engelske forlag: Palgave (nivå 2), Routledge (nivå 2) og Emerald (nivå 1).

Men Jon-Arild har som sagt flere bøker på gang, der en av dem handler om etiske perspektiver ved kunstig intelligens. En annen bok omhandler hvilke kompetanser vi trenger framover.

En tredje bok handler om folk med spesielle behov (f.eks. eldre arbeidstakere, folk med dysleksi, de som sitter i rullestol osv.). Problemstillingen er: Hvordan kan man sikre folk med spesielle behov arbeid i den fjerde industrielle revolusjon? Dette er et forskningsprosjekt han har sammen med førsteamanuensis Mari Svendsen ved Høyskolen Kristiania. Det er et internasjonalt forskningsprosjekt, hvor det er søkt om midler i Norges Forskningsråd. Prosjektet har allerede fått tildelt en stipendiatstilling av høyskolen. Her er det også planer om å søke EU om midler.

Fra Finnmark til Danmark

Opprinnelig kommer Johannessen fra indre Finnmark. I 1990 tok han sin ph.d. i teknologi og ledelse ved Stockholm Universitet, og han har tre professorat; ett i økonomi med fokus på informasjonsprosesser (Handelshøgskolen ved Nord universitet, Bodø), ett i kunnskapsledelse (Handelshøyskolen BI, Oslo) og ett i innovasjon (Syddansk Universitet, Odense). Det er disse tre områdene han hele tiden skriver og underviser innenfor – mest ved Høyskolen Kristiania, der han har en 100 % stilling. Men Johannessen har også en bistilling i Bodø. I Danmark har han hus, hunder, høner, bier og kone, samt sitt kettlebell-miljø. Han pendler ganske fritt mellom de to nabolandene.

Johannessen mener at ledelsen ved høyskolen må takkes for at han nå er inne på femteplass, og han vil særlig rose Helene Sætersdal for at hun er den lederen hun er.

– Hun er en utrolig god leder som ser hvem jeg er, og aksepterer min måte å være på. Jeg legger meg ikke akkurat under noen form for sensur, og det gjør at jeg har takket nei til andre tilbud. For det er her jeg vil bli!

Solfrid Lind, administrerende direktør ved Høyskolen Kristiania, var den som i 2005 ansatte Jon-Arild Johannessen. Hun hadde selv hatt ham i bedriftsøkonomi på videregående hjemme i Bodø. Men faget var det verste han visste, så han laget det han kaller en god pedagogikk. Og det var at de beste elevene i klassen skulle undervise de andre. Lind ble brått «gymnaslærer».

– Hvilke egenskaper tenker du Jon-Arild Johannessen har som er unike?

– For det første har han en enorm arbeidskapasitet og et høyt energinivå, som han kanaliserer inn i sitt arbeid ved å legge opp dagene sine på en svært strukturert måte. Slik har han jobbet gjennom mange år, og har lært opp mange stipendiater til å jobbe likedan. Her går nok hverdager og fridager inn i hverandre, men han fyller batteriene gjennom trening og livet som småbruker sammen med kona. Videre er han veldig målbevisst, og lar seg ikke knekke eller stoppe av noen hindringer i veien. Da finner han nye strategier for å realisere målet. Han er heller ikke opptatt av å gjøre det samme som andre, men bruker heller sin «viking-strategi» – at han dropper å dra på «tokt» der andre har vært før ham, men heller finne steder ingen tok seg bryet med å dra til.

Jeg har takket nei til andre tilbud.

Lind trekker fram at Johannessen i tillegg til å være svært produktiv med faglige publiseringer, også er en svært dyktig og engasjert foreleser som studentene setter stor pris på.

– Hva betyr det for deg som øverste leder at en ansatt presterer på det nivået han gjør?

– Vi har med nokså store bokstaver fortalt omverdenen om vår ambisjon om å bli landets første uavhengige universitet, og da er det er selvfølgelig stor stas at vi som relativ ung, men sulten høyskole, kan vise omverdenen at vi har faglige som ligger i dette sjiktet. Internt er Jon-Arild Johannessen en viktig rollemodell for de yngre forskerne.