Pedagogisk plattform og gjennomføring av undervisning

Studiet vil benytte ulike undervisnings- og læringsformer for å sikre at læringsutbyttet oppnås.

Det benyttes både tradisjonelle undervisningsformer (som forelesninger og seminar) og andre studieformer som krever mer aktiv studentdeltakelse. Alle undervisningsformene har et gjennomgående fokus på studentaktiv læring.

I første rekke vil følgende arbeids – og undervisningsformer benyttes:

Forelesninger og seminarundervisning
Andre studentaktiviserende læringsformer
- Kasus og problembasert gruppearbeid
- Prosjektoppgaver/studentpresentasjoner/oppgaver-individuelle og i gruppe
- Medstudentrespons
- Refleksjonsnotater
- Feltøvelser og ferdighetstrening
Selvstudium og eksamensforberedelser

Valg av læringsformer, og deres omfang, er styrt av ønsket læringsutbytte. Det er en gradvis økning av studentaktiviserende læringsformer. Disse undervisningsmetodene tar sikte på å fremme helhetlig forståelse for ulike problemstillinger og utfordringer som gjør seg gjeldende i fagområdet og stimulerer til utdannelsen av reflekterte og kompetente yrkesutøvere.

Forelesninger og seminarundervisning - er læringsformer som formidler teoretiske perspektiver og gir oversikt over et faglig område. Forelesninger benyttes for å synliggjøre sammenhenger, for å trekke frem hovedelementer innenfor et tema og for å gi studentene oversikt over et emne. Seminarundervisning har også som hensikt å synliggjøre sammenhenger og presentere hovedelementer, men har i tillegg et større fokus på studentaktiviserende læringsformer.

I tillegg kan denne arbeidsformen romme dialog med studenter ved at faglige spørsmål fra studentene utdypes. En underviser har også̊ mulighet til å trekke fram nyere forskning på undervisningsfeltet. På denne måten kan underviseren gjøre studieinnholdet mer forskningsbasert enn det lærebøker kan.

Kasus og problembasert gruppearbeid – Et kasus er en beskrivelse av for eksempel en situasjon, en familie, en organisasjon, eller et individs tilstand eller fungering. I en kasusoppgave presenteres gjerne ett eller flere spørsmål som studentene skal besvare. Formålet er at studentene skal få øve seg på å anvende fagkunnskap i å analysere og forstå en situasjon eller tilstand. Problembasert gruppearbeid innebærer at studentene lærer gjennom å arbeide ut fra et problem. Ordet problem vil i denne sammenheng si et spørsmål som krever løsning, en uløst oppgave eller en hypotese/påstand. Problemene har tilknytning til yrkesutøvelsen, slik at det en lærer i studiet kan settes i en direkte sammenheng med yrkeslivet.

Kasus og problembasert gruppearbeid innebærer stor grad av innflytelse på egen læring, definering av egne læringsbehov og ansvar for egen og andres læring. Gjennom idéutveksling, refleksjon, diskusjon, og tverrfaglig samarbeid skal studentene stimulere hverandres læring ved å formidle faglig kunnskap og erfaring, gi uttrykk for egne meninger og sammen reflektere over egne holdninger, handlinger og fagforståelse.

Det skjer en stadig utvikling, forandring og tilvekst av kunnskaper innen dette fagområdet. Det er derfor viktig at en allerede gjennom utdanningen tar ansvar for egen læring, noe en vil få bruk for gjennom praktisk yrkesliv ved tilegnelse av nye metoder og teknikker innenfor fagområdet.

Prosjektarbeid/studentpresentasjoner/oppgaver-individuelle og i gruppe - Gjennom prosjektarbeid skal studentene lære seg å se sammenhenger og få dypere forståelse av faget. De skal utarbeide problemstillinger og arbeide systematisk med problemløsningsprosessen, både individuelt og i samarbeid med andre.

Bacheloroppgaven er et eksempel på et prosjektarbeid. I løpet av studiet skal studentene, i grupper, presentere arbeidskrav for sine medstudenter i plenum. Slike studentpresentasjoner gir nyttig øvelse i både tverrfaglig teamarbeid og formidling. I løpet av studiet er forskjellige skriftlige oppgaver, utført både individuelt og i gruppe, arbeidskrav. Ved siden av bacheloroppgave og arbeidskrav skal studentene i grupper gjennomføre to rene prosjektarbeider rettet mot arbeids-/næringslivet.

Medstudentrespons – Denne læringsformen innebærer at studentene gir formativ tilbakemelding på medstudenters arbeidskrav. Vår erfaring er at denne læringsformen bidrar til økt engasjement og aktivitet blant studentene og fremmer læringsprosessen, både for studenten som gir tilbakemeldinger og for mottaker. Medstudentrespons fremmer utviklingen av en kollektiv læringsarena hvor studentene tar del i hverandres læringsprosesser. Denne læringsformen introduseres gradvis i løpet av studiet, slik at studentene skal få tid til å bli kjent med arbeidsformen. For å få denne arbeidsformen til å virke optimalt bør kriteriene som studentene gir tilbakemelding etter, være tydelige. Disse kriteriene utarbeides i samarbeid med studentene.

Refleksjonsnotat – I et refleksjonsnotat skal studentene reflektere over egen arbeidsinnsats, hvilke erfaringer man har gjort seg, og erfaringer fra læringsprosessen. I et refleksjonsnotat skriver man ikke for andre, men for seg selv. Refleksjonsnotatet er et hjelpemiddel for studentene i den videre læringsprosessen.

Feltøvelser og ferdighetstrening – Yrkesutøvelse krever betydelig praktiske ferdigheter. I løpet av studiet skal studentene tilegne seg disse ferdighetene gjennom praktiske øvelser, under veiledning. Eksempler på ferdighetstrening er øvelse i å gjennomføre intervensjoner basert på kognitive teknikker, testing av personlighet, og relasjons- og alliansetrening.

Utover de arbeids- og undervisningsformer som er nevnt ovenfor forventes det at studentene gjennom selvstudium gjennomfører både forberedelser og etterarbeid til hver forelesning.

Studenten får også tilgang til ressursene som finnes på læringsplattformen på nett, som kan supplere eller erstatte deler av den stedlige undervisningen.

Eksamens- og vurderingsformer
Gjennom studiet benyttes flere ulike eksamens- og vurderingsformer. Det tilstrebes at vurderingsformene er godt tilpasset læringsutbyttet i det enkelte emnet, samtidig som det etterstrebes en hensiktsmessig fordeling av ulike eksamensformer igjennom hvert semester i studiet. Vurderingsformene skal gjenspeile ønsket om å ansvarliggjøre studenten. Det legges derfor opp til flere mulige vurderingsformer som tilpasses emnets egenart og gir studentene ulike former for utfordringer både individuelt og i grupper.

På Bachelor i psykologi og psykisk helse er det lagt opp Multiple Choice-eksamen, semesteroppgave, skriftlig hjemmeeksamen, mappevurdering og muntlig eksamen.

Enkelte emner på studiet har obligatoriske aktiviteter, disse er krav som studenten må oppfylle for å få gå opp til eksamen. Retten til å gå opp til eksamen forutsetter godkjente aktiviteter. Omfang og plan for obligatorisk aktivitet angis i emnebeskrivelsene. Det legges vekt på tilbakemeldinger på arbeidskrav. I tillegg benyttes peergrade assesment for at studentene skal bli trent til å gi konstruktiv tilbakemelding og selv ta tilbakemelding og forbedre leveranser.

Emnebeskrivelsene for hvert emne gir en oversikt over undervisnings- og vurderingsformene i det enkelte emnet. For utfyllende informasjon om eksamen og obligatorisk aktivitet, se Kristianias hjemmesider.

Studieprogram BPH-B

Bachelor i psykologi og psykisk helse