Pedagogisk plattform og gjennomføring av undervisning

De valgte arbeid-, undervisnings- og vurderingsformene er tilpasset studiets praksisorienterte egenart. I tillegg til faglig læring, må studentene i løpet av studiet reflektere over og videreutvikle egen praksis som leder.

Gjennom hele studiet vil studentene knytte relevant teori til egne erfaringer og utfordringer de står i samt jobbe med utvikling av egen praksis. Mange samlinger vil være tematisk sammensatt. Undervisningen i emnet vil være en kombinasjon av pensumrelatert materiale og teori og student-initiert materiale og prosjekter.

Studieprogrammet er samlingsbasert. Den enkelte emneansvarlige kan lage et opplegg som passer deltakerne, arbeidsgiverne og det pedagogiske opplegget. Gjennom samlingene legges det til rette for relasjonsbygging, kunnskapsdeling og inspirasjon.

De valgte arbeids-, undervisnings- og vurderingsformene er tilpasset studiets praksisorienterte egenart og hvilket nivå emnet ligger under. Studentene skal i løpet av studiet reflektere over og videreutvikle egen praksis som leder. Hvert emne vil ha en klar praksisprofil hvor målet er tydelig arbeidslivsrelevans basert på blant annet

problemløsning, argumentasjonsteknikk, relasjons-kompetanse, kommunikasjon og kritisk tenkning. Studentene skal også utvikle et bevisst forhold til egen læringsstil og læringsstrategi for å oppnå kontinuerlig lære. I de ulike emnene vil det være ulike former for praksisorientering som brukes.

Eksempler er lederutvikling, simulatorøvelser, jobb-rotasjon, reelt problem i virksomhet som skal løses, rollespill, coaching, mentoring, case jobbing, besøk hos/fra eksterne miljøer og temabaserte workshops, alt avhengig av emnet som undervises.

Hovedprinsippet gjeldende for emnenes pedagogiske opplegg er case- og prosjektbasert læring fra studentenes reelle liv. I tillegg til forelesninger, kan det eksempelvis dreie seg om prosessbaserte workshops, seminarer og casejobbing hvor teori, metode og praksis integreres når mulig. Det vil også stimuleres til studentaktiv læring ved bruk av studentdrevne grupper/prosesser/prosjekter.

Læringsprosessene skissert over handler om å bruke prinsipper for læring som både stimulerer til innsikt, utvikler ferdigheter og trener studentene i å håndtere reelle utfordringer. Vi vil gi studentene vitenskapelig innsikt, trene ferdigheter og praksiskunnskap, og stimulere utviklingen av praktisk visdom gjennom å utsette dem for utfordrende hendelser, gi dem tverrfaglige problemer, samt lære studentene ledelsesrelevante ferdigheter.

Vi ønsker at studentene får mestringsopplevelser og tar på seg krevende oppgaver i arbeidslivet, og vi vil i løpet av studiet suksessivt utfordre studentene til å løse nye utfordringer, gitt deres egne forutsetninger, karriereutvikling, læringskurve, samt faglige og personlige utvikling.

Arbeids- og undervisningsformer

Arbeids- og undervisningsformer i de ulike emnene er tilpasset hvert enkelt emnes egenart og læringsutbytte i tilknytning til dem. Noen av emnene er mer orientert mot kunnskapsutbytte, mens andre inkluderer ferdigheter i koblinger mellom teori og praksis, samt utviklingen av generell kompetanse. Dette gjenspeiles i undervisningen.

Forelesninger - Dette benyttes i alle emner for å sikre grundig innlæring av relevante teorier som en viktig del av læringsutbyttet. Undervisningsformen tar sikte på å være i størst mulig grad dialog og diskusjonsbasert, der læringen er ment å oppnås som en kombinasjon av egen refleksjon og diskusjon med forelesere og medstudenter. Målet er å fremme helhetlig forståelse av teorier og det vitenskapelige grunnlaget for emnet. Vi vil gjøre bruk av gjesteforelesere fra arbeidslivet der det er relevant. Hensikten er å styrke evnen til å anvende kunnskapen på praktiske problemstillinger.

Seminarer - I enkelte emner vil seminarer bli benyttet som undervisningsform. Dette gjelder særlig temaer som krever innsikt. Her vil gjesteforelesere inviteres til å dele siste nytt innen forskningsbasert kunnskap og utviklingstrekk. Dette vil kobles med dialog- og diskusjonsbaserte prosesser der læring oppnås som en kombinasjon av ny innsikt, egen refleksjon og diskusjon med gjesteforelesere/fagstab/medstudenter. Målet er å gi kunnskap om temaer hvor utviklingen skjer raskt.

Studentpresentasjoner - I flere av emnene skal studentene presentere forskning og/eller selvstendig arbeid/prosjektrapporter for drøfting i plenum. Dette kan være oppsummeringer av pensumbøker og/eller forskningsartikler, eget prosjektarbeid eller oppgaveløsninger som er gjennomført individuelt eller i grupper. Dette skal trene studentene i å formidle, samt gi dem generell trening i å kommunisere egne tanker og analyser. Det legges vekt på aktiv deltakelse i drøftinger av disse fremleggene. Dette er ferdighetstrening, både til det å forholde seg kritisk til informasjon, til å foreta selvstendige analyser og vurderinger, og til å fremstille disse på en forståelig og relevant måte.

Caser og problembasert læring - Det vil veksles mellom diskusjonsbasert undervisning og utviklingsorienterte prosesser hvor studentene arbeider med gitte eller selvdefinerte problemstillinger og finne løsninger på disse. Det vil derfor varieres mellom problemer definert av den som underviser og studentinitiert materiale. Noen temaer vil derfor bli presentert som plenumsforelesninger av relativ kort varighet hvor studentene deretter utvikler sentrale problemstillinger relatert til problemer, og så jobber de med problemstillingene i grupper. Andre problemstillinger vil ta utgangspunkt i utfordringene som studentene opplever i sin jobbhverdag og hvor studentene på egenhånd, og i samarbeid med hverandre, må finne løsninger som så diskuteres og presenteres i plenum.

Prosjektoppgaver - I noen emner vil studentene få minst en prosjektoppgaver eller skriftlig innlevering som de skal løse på selvstendig basis. I noen tilfeller vil disse prosjektene drøftes i plenum, der resultatene fra prosjektoppgavene presenteres som en del av vurderinger. Prosjektrapporter leveres som deler eller en gang i sin helhet. Disse prosjektoppgavene skal primært bidra til å koble egne erfaringer med teori, samt utvikling av egen praksis som definert i læringsutbyttet.

Workshops - I noen emner vil studentene øve konkret på ferdigheter, samt gjennomføre prosessbaserte workshops. Dette skal bidra til å internalisere kunnskap og egne erfaringer, skape nye erfaringer, og bedre koblingen mellom teori og praksis. Øvingene og ferdighetstreningen vil også inkludere læringseksperimenter som studentene selv må gjennomføre mellom samlinger.

Tilbakemeldinger, veiledning og coaching - I enkelte emner vil studentene gjennomgå læringsprosesser hvor de får tilbakemeldinger på utført arbeid og praksis som leder, samt blir veiledet av hverandre og av høyskolens fagstab, så vel som mentorert og coachet av høyskolens fagstab og/eller eksterne aktører.

Selvstendig arbeid og selvstudium - Generelt forventes det betydelig egeninnsats fra studentene gjennom hele studiet. I intensive periode med selvstudier vil studentene få veiledning underveis, i tillegg til at det vil gjøres bruk av digitale verktøy. Studiet inneholder oppgaver, prosjekter og prosesser som setter store krav til selvstendig

arbeid. Studentene må være selvgående for å få utbytte av studiet. De må selv finne ut av hva de trenger for å løse oppgaver, sette egne tidsfrister, motivere seg selv, og styre arbeidsinnsats og tidsbruk, samt kunne samarbeide og koordinere med andre.

Det faglige innholdet i hvert emne, kombinert med ulike undervisningsformer, skal bidra til læringsutbyttet. De ulike emnene vil dermed variere i bidrag til totalt læringsutbytte.

Eksamens- og vurderingsformer

Det benyttes semesterprosjekter/hjemmeeksamen som den primære vurderingsformen i studiet, gjerne basert på reelle caser eller problemstillinger fra studentenes arbeidsplass og/eller tidligere praksiserfaringer. Vurderingsformene vil bli tilpasset det enkelte emnets egenart som gir studentene ulike former for utfordringer.

De vanligste formene for vurdering er:

Hjemmeeksamen – Over to til fire uker. Eksamen kan være både gruppe- og individbasert. Her ønsker vi å gi studentene trening i både teorianvendelse, innsamling av empiri, analyse og skriftlig framstilling.

Semesteroppgave – Fra fire uker til semesterets varighet. Oppgaven kan være både gruppe- og individbasert. Her ønsker vi å gi studentene avansert trening i både teorianvendelse, innsamling av empiri, analyse og skriftlig framstilling. Kan ta ulike former som oppgave, prosjektarbeid, produksjoner, filmer, kampanjer, blogger, m.v. Arbeidet må være et etterprøvbart produkt. Veiledning kan gis underveis.

Mappeeksamen – Fra tre dager til emnets varighet. Mappeinnleveringer vil brukes for emner og oppgaver hvor studentene må reflektere over egen læring, bevisstgjøring om egen ledelsespraksis, og utvikling av denne. Samtlige arbeider som inngår må være etterprøvbare, men kan ellers bestå av alle typer arbeider og produksjoner. Den vil bestå av flere innleveringer i løpet av semesteret. Resultatet vurderes samlet som en mappe etter siste innlevering.

Muntlig eksamen - Muntlige presentasjoner vil i noen tilfeller utgjøre et arbeidskrav for å kunne gå opp til eksamen i emnet, i andre tilfeller vil de utgjøre en del av den endelige vurderingen i emnet. Eksamenen kan ta utgangspunkt i en eller flere oppgaver som skal besvares muntlig, som framleggelse/presentasjon, som dialog med eksaminator eller som en kombinasjon av dette.

I erfaringsbaserte masterstudier er oppgaver som løses over tid, og ofte hjemme, den vanligste eksamensformen. Men i enkelte tilfeller kan også Eksamen under tilsyn, med en varighet fra en til seks timer, vurderes brukt, da ofte i kombinasjon med andre eksamenssformer.

Studieprogram MEW

Erfaringsbasert master i ledelse