Under følger en mer utfyllende beskrivelse av den faglige progresjonen i de ulike studieårene samt beskrivelse av arbeidet med bacheloroppgaven.

1. studieår

I første studieår tilegner studenten seg bred og forskningsbasert kunnskap om ernæring og hvordan den mentale helsen kan endres i livsløpet og dens betydning i samfunnet. Innen ernæring lærer du å formidle nasjonale kostholdsråd og gi faglig forankrede anbefalinger for god helse og forebygging av livsstilssykdommer som overvekt, diabetes type 2 og høyt blodtrykk. Videre gir semesteret en innføring i mental helse gjennom livsløpet, med fokus på hvordan samfunnsmessige faktorer som på mikro-, meso- og makronivå påvirker individets psykiske velvære – fra nære relasjoner til strukturelle samfunnsforhold. Studenten vil utforske hvordan kronisk sykdom, biologiske-, psykologiske- og sosiale faktorer samspiller og påvirker den mentale helsen gjennom ulike livsfaser. Sammenhengen mellom personlighetspsykologi og mental helse blir belyst, samt hvordan aktivitetsmedisin kan påvirke både kroniske sykdommer og individets mentale helse. Motiverende kommunikasjon blir benyttet til å skape endringer i helseadferd.

2. studieår

I det andre studieåret videreutvikler studenten sin kompetanse i aktivitetsmedisin og ernæring med fokus på helsefremmende arbeid og individets mentale helse. Du lærer å planlegge og gjennomføre tilpassede treningsopplegg for personer med ikke-smittsomme sykdommer som fedme, hjerte- og karsykdommer, psykiske lidelser og muskel- og skjelettplager. Innen ernæring lærer du å veilede mennesker med ulike behov og i ulike livsfaser, med særlig fokus på fysisk aktivitet, barn, eldre, gravide og personer med vektreduskjonsmål. Du trener på å anvende kostverktøy, vurdere kroppssammensetning og gi råd tilpasset individuelle forutsetninger. Studenten får kunnskap i ulike måter å forstå psykisk helse på ved å fokusere på ulike faktorer som kan bidra til god psykisk helse og uhelse. Det gis en innføring i de mest sentrale psykiske lidelsene og hvordan emosjoner utvikles, og funksjonen de har for menneskets psykiske helse, kognitive prosesser og sosiale relasjoner. Fjerde semester er i sin helhet avsatt til valgfagsemne og breddeemne. Dette gir mulighet for utveksling, samt at studentene kan sette sitt eget særpreg på bachelorutdanningen.

3. studieår

I det tredje studieåret videreutvikler studenten sin kompetanse som helseveileder med særlig fokus på praktisk anvendelse av fagkunnskap innen helsekartlegging. Du får opplæring i ulike testmetoder og lærer å gjennomføre helseprofiler på personer med ulik alder og fysisk form, inkludert planlegging, testing, tolkning og veiledning. Studenten får en fordypning i helseveiledning med særlig vekt på varige livsstilsendringer. I emnet helse, politikk og makt gis det kjennskap i hvordan politiske beslutninger, maktstrukturer og juridiske rammer påvirker helsetjenesten. Studenten får innsikt i organisering av den norske stat og kjennetegn ved en velferdsstat, debatter om utviklingen av helsetjenester og kommuner og fylkeskommuners ansvar for å holde oversikt over helsetilstand. Emnet tar for seg lovverk som ligger til grunn for helsepolitikken i Norge, hvilke aktører som har ansvar for å overvåke helsetilstand og påvirkningsfaktorer for helse. Bacheloroppgaven gir studenten mulighet til å fordype seg i en relevant problemstilling og utvikle kompetanse innen forskningsmetode og vitenskapelig arbeid. Året avsluttes med fokus på profesjonalisering og arbeidslivsforberedelse, inkludert praksisopphold på relevant arbeidsplass. Kombinasjonen av vitenskapelig selvstendig arbeid og praktiske oppgaver skal gjøre studenten rustet til å møte oppgaver i arbeidslivet og sikre livslang læring.

Studieprogram LIF

Bachelor i helsefremmende arbeid og mental helse