Søk

Resultat

• 2611

  studieportal / fagskolen-kristiania / fagskoleniva / 2611
• SUBSTANCE - Konferanse om forskning innen interiørarkitektur/-design

  om-kristiania / kalender / substance---konferanse-om-forskning-i-interiorarkitektur-design

  European Council of Interior Architects, Bachelorprogrammet i interiørarkitektur ved Kristiania og Norske interiørarkitekters og møbeldesigneres landsforening (NIL) inviterer til denne hybridkonferansen som går over to dager.

  
• Applying empathy as a tool for innovative thinking

  kunnskap-kristiania / 2021 / 5 / applying-empathy-as-a-tool-for-innovative-thinking

  KNOWLEDGE @ KRISTIANIA: Innovation Thanks to modern medicine and improvements in lifestyle people are living longer. Figures suggest that by 2060 there will be more than double the number of older adults over the age of 70, triple the number over 80 and there is a good chance that almost 1 out of 5 will celebrate their 100th birthday. But fewer still will “age in place”; that is, in their own homes. Most of us hope to age in place. But the reality is that only 13% of Norwegians die in their own homes. Read also : Slik kommer du i gang med designtenkning (in Norwegian) Understanding “Age in Place” In order to be able to understand how older adults can “age in place” we need to understand the everyday challenges they face. An empathetic understanding of daily life can give researchers and practitioners the insight to re-frame potential problems and current limitations. At Kristiania University College, students are encouraged to try our “GERT” – an ageing suit to gain insight into an older adult’s world through the completion of simple tasks most adults consider normal, almost automatic activities of daily life. Read also: Designer en bedre verden (in Norwegian) When activities of daily life become a struggle The activities of daily life that most of us consider to be routine and easily completed can become a struggle in our older adult lives. This often leads to changes in behaviour, increased pressure from our environments, and the need for help which affects our personal independence and further, our dignity. Walking, getting up from a seated position, ascending and descending stairs, opening doors, and all the tasks we need to complete in a day to remain independent are attempted in an effort for designers to gain insight into a world they will inhabit in their future. Not to mention navigating retail and public spaces, reading product packaging labels and wayfinding information, paying for their purchases, and getting everything back home. Read also: Eye-shadowing Customers’ Reviews Feeling the restrictions of aging With the GERT suit we can, in effect, enter a world of sensory impairment (and to some degree deprivation) and literally feel the weight and kinaesthetic restrictions of ageing as well as haptic, audio and visual degradations. The activities of daily life become more challenging and what was once a semi-automatic easy task becomes something new as we struggle to cope with our body’s limitations and with new challenges within our familiar surroundings. According to the Lawton and Nahemow’s ecological theory of aging the performance of and comfort with daily activities is possible when an appropriate match between a person and his/her environment is achieved. This match is known as person-environment fit (P-E fit). The P-E fit is important in understanding the dynamic relationship between people and their environments in all fasits of life but especially as we age. Read also: Five principles in defining a powerful purpose Empathy-driven design To gain better personal insights into the subject matter students in interior architecture use this GERT suit as a pedagogical tool to sense the challenges via empathy-driven design. It allows them to feel, on their person, the challenges encountered by growing numbers in society. In order to make independent living and ageing in place possible for as many as possible, with as much dignity as possible, we require more research into the challenges being faced and the “jobs to be done” and to educate future generations to think differently about environments, products and services. Read also:   How Business is Accelerating Toward a Fairer Future Sensing solutions My own research involves how our haptic senses “read” spaces and how we move around using kinesthetic and tactile modalities (senses) as our bodies slow down and our visual and auditory modalities decay. Within the domains of architecture and design, vision is the predominant sense. The dominance of the eye (ocularcentrism) and the suppression of the other senses tends to push us into detachment, isolation and exteriority. It is hoped that this research will help to aid architects, product and service designers by giving them more insight into the possibilities, beyond aesthetics, to engage haptics in design solutions to better meet the housing and service needs of a growing, and often misunderstood, user group. Read also: Why consumers co-create Finding innovative ways of reframing problems Empathy, by definition, is an action. It needs to be experienced, as the GERT suit enables, to be understood. Empathy is the first phase of design thinking and plays a critical role in finding innovative ways of redefining and reframing problems. As we age, our bodies go through gradual and progressive changes that can only be truly understood as we grow old. But if we can project this decline forward to the present, we can expose young (and not so young) designers, innovators and researchers to the problems the current and coming generations are facing. References: This article is based on lectures in the Interior Architecture bachelor’s «Ageing in Place» course at School of Arts, Design, and Media , Kristiania University College. The article also presents insights from an ongoing PhD research project on the use of haptics in interior architecture as a tool to extend the independence and dignity of the older adults in society. Text: Lecturer David Coates, Department of Economics and Innovation, Kristiania University College.

  
• Pia fikk jobbtilbud i internasjonal praksis

  aktuelt / 2017 / 11 / pia-fikk-jobbtilbud-i-internasjonal-praksis

  Søkte på forsommeren – Midt oppi eksamensutstillingen og sensur, med mye usikkerhet rundt karriere og framtid, kom jeg på et møte jeg hadde hatt med Carl Joakim Gagnon fra Internasjonalt kontor. Han fortalte at studenter kan søke om stipend for å dra på internasjonal praksis innen 6 måneder etter avsluttet grad. Ikke hadde jeg fått fast jobb, og jeg måtte ut av leiligheten, så det kunne jo ikke skade å prøve, forteller Pia Stenbakk fra Retail Design. Lengtet tilbake til Bournemouth – I femte semester var jeg på utveksling sør i England. Jeg kjente at jeg lengtet tilbake til livet og atmosfæren i Bournemouth, så det var naturlig å se etter hvilke muligheter som lå der. Jeg kom over flere byråer som virket interessante, men én arbeidsgiver pekte seg ut, nemlig Jigsaw Interior Architecture. Skreddersydde søknaden Pia oppdaterte LinkedIn-profilen og sin digitale portfolio, og satte seg ned for å gjøre seg kjent med byrået. Etter å ha studert nettsiden, tatt notater og fundert over hvordan og hvorfor hun ville passe inn, var det bare å skrive en skreddersydd søknad i håp om å få en fot innenfor med en stilling som intern. Og det fikk hun. Hyggelige telefonsamtaler, teamarbeid og profesjonelle lysplaner – Etter å ha fullført to av tre måneder som intern har jeg lært uendelig mye: En hyggelig telefonsamtale kan resultere i raske svar og behjelpelige e-poster, framfor å havne bakerst i e-postkøen både hos bedrifter og klienter. Jeg har lært meg AutoCAD og hvordan man som interiørarkitekt bruker dette til å lage profesjonelle tegninger til lysplaner, samt plan- og elevation-tegninger. Og at teamarbeid og struktur er alfa omega når deadlines nærmer seg. Om meg selv har jeg oppdaget at jeg kan bli overraskende begeistret over fliser, mørtel og vannkraner, innrømmer Pia.  Tilbud om fast stilling – Jeg har jobbet hardt, det har vært lange dager i forkant av deadlines, og dette har lønnet seg. Jeg har vært så heldig å få tilbudt en fast stilling med tittelen “Junior Interior Architectual Designer” med muligheten for å etterhvert å ha egne prosjekter og klienter i framtiden. Dette blir et spennende eventyr videre. Vil du også ha internasjonal praksis? – Er du nysgjerrig på å reise og å se verden? Da håper jeg du benytter deg av det studietiden kan tilby! Tusen takk til Internasjonalt kontor som har gitt meg denne muligheten, avslutter Pia Stenbakk.

  
• Becoming the Kristiania Guide to Shopping

  kunnskap-kristiania / 2021 / 09 / becoming-the-kristiania-guide-to-shopping

  TRENDS: Fashion retail Fashion retail is essentially the business of buying clothes from manufacturers and brands and selling them to consumers. Fashion shows are essential when brands are selling their latest collections to wholesale and retail. However, fashion shows are more than fashion business, claims Alexandre de Bettak , a successful producer of fashion shows for the past 25 years.  "The fashion show is a creative form of expression […] a place to champion causes and concerns." (de Bettak & Singer, 2017) The renowned Dutch architect, Rem Koolhaas , was instrumental in formulating the idea of fashion shopping as a cultural entertainment with his book on retail, The Harvard Guide to Shopping. The architect students of Harvard focused on shopping as a defining factor of urban life and the main reason for the city's existence. " Shopping is arguably the last remaining form of public activity ."(Koolhaas, 2001) Read Also:   The Innovation Issue: Kunnskap Kristiania (Link to E-magazine) New typology of fashion retail With the emergence of the internet and later on the new digital infrastructures, such as streaming and social media platforms, fashion retail has become a multi-channeled business that merges ideas from different disciplines. In our book, Fashion Spaces/ A Theoretical View we draw on architectural thinking, marketing, and branding theory to conceptualize contemporary fashion shows directed at both retailers and fashion consumers. We base our conceptualization on two essential components; The physical presence , which becomes transformed via ephemeral architecture, and The imagined spaces , which is enabled by digitalization and enhanced via interactions on social media. These new fashion retail typologies were emerging before the SARS-CoV-2 pandemic but have further intensified during periods of social lockdown. The pandemic also brought changes to the fashion retail landscape. While fashion retailers are struggling to define the right amount of inventory, many fashion manufacturers and brands now choose direct-to-consumer sales models to bypass any fashion retailer. Read also: How an Academic Lecturer became a Talk Show Host on Zoom   Going digital with nofilter.space As we were finalizing the manuscript for our book on Fashion Spaces last spring, we watched in awe how fashion manufacturers and retailers were struggling to convert their businesses to digital. We decided that to understand the fast-paced current developments in fashion retail properly; we needed to develop a digital site, a webzine (web + magazine) named nofilter.space (link to webzine: https://www.nofilter.space/ ). To accommodate and facilitate our students' strong competencies in the digital realm, we decided to use a practice-oriented approach to teaching and research by collaborating with students and local fashion retailers. Read also: Nofilter.Space (webzine) Studying retail design in new ways With the help of our friends at Oslo-based design agency, Bleed, we created a graphical template with three different contribution formats, Projects, Words, and Reportage, which could facilitate input from researchers, students, and the fashion retail community. Projects publish architectural, interior, and design projects within retail design,  Words  focus on reports and essays about the state of fashion retail.  Reportage is a free format, which favors visual contributions on current trends. The contribution of both researchers, students, and fashion retailers has helped us understand fashion retail diversity and opened up new innovation avenues of innovation. To consolidate this new way of studying retail design, we decided to include both students and researchers on the editorial team. Furthermore, we ensured the differentiated representation of students, for example, based on their level of experience, so the more experienced students can pass their knowledge to the younger students while working as a team. Read also: The Power of a Story Rethinking fashion retail Exploring fashion retail with nofilter.space have brought more benefits than we anticipated. Building on our previous work, we defined nofilter.space as where architecture, design, and social media meet fashion retail. However, our weekly publications are continually pushing us to rethink the interdisciplinarity and limits of fashion retail. We are already contemplating expanding our focus with new marketing, branding, and service design ideas. Both our students and our researchers seem reinvigorated by the prospects of publishing with nofilter.space. Furthermore, they can use their published material as an online portfolio. As researchers, we can use their published work as a reference system for their interests and local and international tendencies and developments. "To me, NoFilter.Space is a webzine that explores architecture in an incredibly exciting way. Before I started studying at Kristiania, architecture was just buildings. Working on nofilter.space has changed my outlook. I can talk about it all day. But what I find most interesting is the opportunity it gives me to understand, learn and grow." Christine Kalvik, Senior Editor, 3rd year student at retail design. Finally, we find that nofilter.space is becoming an up-and-coming tool, a guide for shopping referring to Koolhaas, or engaging with our local fashion retailers and international fashion retail connoisseur. With the webzine, we have opened the door to a new network of people interested in discussing and developing new fashion retail typologies. References: Betak, Alexandre de; Sally Singer.  Betak: Fashion Revolution. London: Phaidon Press, 2017 Chung, Chuihua Judy; Inaba, Jeffrey; Koolhaas, Rem; Leong, Sze Tsung.  Harvard Design School Guide for Shopping . Kolh: Taschen, 2, 2001 McQuillan, Vésma.  Fashion Spaces/ A Theoretical View.  Amsterdam: Frame, 2020. Nofilter.space , Oslo: Webzine published by Kristiania University College.  This article is first published in the  Innovation Issue of Kunnskap Kristiania  (link to E-Magazine), released on 19th of August 2021. Text: Professor Vésma K. McQuillan, School of Arts, Design and Media and assistant professor Kjeld Hansen, School of Economics, Innovation and Technology, Kristiania University College. Feedback: We would love to hear your opinion. Send your comments and questions regarding this article by E-mail to  kunnskap@kristiania.no .

  
• Engasjert dosent for fremtidens designere

  aktuelt / 2021 / 05 / engasjert-dosent-for-fremtidens-designere

  Han underviser i interiørarkitektur og design på Westerdals institutt for kreativitet, fortelling og design, ved School of Arts, Design and Media . Han holdt en interessant og tankevekkende tiltredelsesforelesning «Aesthetics, design and the future» – du kan se den ved å følge lenken.  Designere skal bidra til å løse grunnleggende samfunnsbehov. Kraften i design – Design er et enormt kraftig virkemiddel i kommunikasjon, sier Williams. Lange utredninger om hvordan fysiske omgivelser kan hjelpe rusmisbrukere til bedre helse kan vi erstatte med tegninger som viser løsningene. Design kan kommunisere løsninger og ideer ufattelig raskt! Han understreker at design er så mye mer enn å pynte produkter på en overflatisk måte for å øke salget. Design for samfunnet Når Williams gir studentene en oppgave om å tegne et rom, begynner han gjerne med eksistensielle spørsmål som hva studentene ønsker seg mer av. Hvilke opplevelser vil de at stedet skal gi brukerne? Svarene kan gjerne være grunnleggende verdier som tid, større ro og gode relasjoner til andre. – Slike verdier er ofte oversett i design og det er en vanskelig overgang å tegne rom som uttrykker bestemte verdier. Men studentene er fantastisk flinke til å oversette abstrakte verdier til konkrete rom, sier Williams. Nå ser han en dreining innenfor interiørarkitektur. – Det nye innenfor designfaget er å se verdier og grunnleggende behov som en viktig del av god design. Da tar man den store påvirkningen man har som designer på alvor. Bærekraftig engasjement Williams er opprinnelig fra Bristol i England, men tok utdannelsen som interiørarkitekt ved det som het Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, som i dag er Kunsthøyskolen i Oslo. Han ble hentet til Kristiania i 2013 fordi han var en dyktig og spennende designer, og hadde et engasjement for bærekraftig design. – Design kan være en del av løsningen på samfunnsproblemer. Bærekraft er en av våre største utfordringer. Å fortsette med bruk og kast på dagens nivå er ikke mulig. Vi må forandre kurs, sier Williams. Nå er han i gang med å finne hus til studentene på femte semester for et spennende gjenbruksprosjekt. – Vi ser etter et ikonisk bygg som studentene kan arbeide med. Det skal helst ha vært brukt til et bestemt formål, og oppgaven til studentene er å finne og tegne helt nye måter å bruke bygget på. Tidligere har studenter arbeidet med det gamle Deichmanske bibliotek, fire store siloer i Slemmestad og Sofienberg kirke. De har laget prosjekter som viser hvordan byggene kan få helt nye funksjoner for nye brukergrupper. Målet er å bli modige designere, samtidig som de arbeider for gjenbruk. – Opptil 40 prosent av alle CO2-utslipp kommer fra bygging, sier forskeren. Vi har mye å hente på å ikke bygge nytt, men heller bruke eldre bygg på nye måter. Likevel stiller han seg ikke avvisende til de nye signalbyggene Oslo har fått de siste årene. Særlig operaen og det nye biblioteket til Deichmann trekker han frem som gode eksempler på bygg som er en investering i fremtiden. Og det nye Nasjonalmuseet sikter på den høyeste miljøsertifiseringen, så der har Statsbygg gjort en god jobb, ifølge Williams. Bærekraft er en av våre største utfordringer. Å fortsette med bruk og kast på dagens nivå er ikke mulig. – Design kan bidra i overgangen mot å gjenbruke ressursene. Bruk av sertifiseringer, og gjenbruk av materialer og bygg en viktig del av et bærekraftig samfunn. The look of a time Studentene setter åpenbart pris på Williams. I 2019 fikk han prisen som beste foreleser ved instituttet.  – Ved Høyskolen Kristiania har jeg frihet til å bygge nye emner inn i undervisningen. Slik kan vi alltid være i forkant av utviklingen, sier han. For design er alltid i endring. Endringer i kulturen gir nye uttrykk, og hver tid og hver kultur har sitt visuelle design. På 50-tallet var det en strømlinjeformet design, som viste tilbake til fart, kommunikasjon og konsumerisme. Punkerne har et kraftig uttrykk som formidler opprøret mot det gjengse samfunnet. Og man knytter ofte skandinavisk design som bruker naturlige materialer til en søken mot det mer naturlige og enkle. – Vi er alle en del av en kultur og en identitet som formidles gjennom hvordan vi former våre fysiske omgivelser. Designet representerer våre tanker og ideer, men påvirkningen går også den andre veien. Det gir oss en ny forståelse av våre omgivelser. Eksperimenterer hjemme Etter snart 30 år i Norge er han solid forankret i den skandinaviske stilen med lyst interiør og lyse tresorter. Han liker det enkle og ujålete i nordisk design, men han eksperimenterer hele tiden.  Vi er alle en del av en kultur og en identitet som formidles gjennom hvordan vi former våre fysiske omgivelser. – Jeg elsker å pusse opp. Jeg bruker ofte mitt eget hjem til å teste ut ideer og materialer. Nå er det farger jeg eksperimentere med. Men der vi andre bare maler rommet i en farge vi liker, har Williams en mer grundig prosess. Han snakker om kjølig lys fra nord og varmt lys fra sør, og hvordan lyset påvirker fargene gjennom året. Han er systematisk og prøver ulike løsninger. – Det er vanskelig å si hvor skillet mellom jobb og fritid går. Jeg kan teste ut ideer hjemme, eller lese fagbøker på en lørdag som jeg senere tar med på pensum. Design er både jobb, fritid og interesse.  Williams jobber mye internasjonalt, som i European Council of Interior Architects (ECIA), og har sittet i styret i Oslo-gruppen til Norske Interiørarkitekters og Møbeldesigneres Landsforenings landsstyre. Han har ofte arbeidsdager på 15 timer, men han kjenner sin begrensning. – Norge er et land av folk som pusser opp og som gjerne gjør det meste selv, men jeg har nesten aldri jobbet med hjemmeinnredning. Jeg ville ikke vært god på det. Jeg kan godt eksperimentere hjemme hos meg selv, men jeg liker ikke å kompromisse og tilpasse meg andres stil, innrømmer han blidt.  Jeremy Williams har også skrevet en artikkel om sitt arbeid i Kunnskapsmagasinet Kristiania.

  
• AR@K25-symposium: Sannhet, virkelighet og kunstnerisk oppfinnelse

  om-kristiania / kalender / ark25-symposium-truth-reality-and-artistic-invention

  Vi er glade for å kunne annonsere at Kristianias symposium for kunstnerisk utviklingsarbeid er tilbake. Det sjuende årlige AR@K-symposiet vil gå over to dager med internasjonale deltakere som utforsker årets tema: "Sannhet, virkelighet og kunstnerisk oppfinnelse".

  
• Age-shaming er en trussel for arbeidslivet

  kunnskap-kristiania / 2023 / 04 / age-shaming-er-en-trussel-for-arbeidsmiljoet

  KUNNSKAP KRISTIANIA: Aldersdiskriminering  Når du hører om aldersdiskriminering, tenker du kanskje på urettferdig eller dårlig behandling av eldre i arbeidslivet. Det er ikke så rart, fordi det har vært mye oppmerksomhet rettet mot aldersdiskriminering av eldre og hvilke negative konsekvenser dette har. Samtidig viser forskning at også unge voksne, definert som mennesker i slutten av 20- og starten av 30-årene, opplever fordommer og negative holdninger knyttet til alder. Vi mener det er mye å hente dersom en ser på hvilke styrker og kompetanser som trengs i dagens arbeidsmarked – fremfor hvilken alder de ansatte bør ha. Age-shaming – å bli sett på som for ung Age-shaming innebærer at unge voksne opplever diskriminering og negative holdninger knyttet til alder. For eksempel at unge arbeidstakere betegnes som «for unge», med mindre erfaring og dermed også med mindre kompetanse til å løse arbeidsoppgavene sine. Disse holdningene og fordommene er ikke bare skadelige for individet som rammes, men for hele organisasjonen. Hva går vi glipp av i arbeidslivet hvis disse holdningene fortsetter å regjere uten at vi er bevisst på dem? Er det en fare for at det blir en selvoppfyllende profeti? Alder sier lite om kompetanse Vårt utgangspunkt er at alder sier svært lite om hvilke styrker og hvilken type kompetanse et menneske besitter. For hva er egentlig kompetanse, hva er styrker – henger dette sammen med alder? Kompetanse defineres som « evner og ferdigheter som er nødvendige for å nå et bestemt mål»  og kan opparbeides gjennom blant annet erfaring og utdanning. Fagspesifikk kompetanse, sosial kompetanse og teknologisk kompetanse er ulike former for kompetanse. Hvilke kvaliteter trengs for å nå målet? For å kunne si om noen har høy eller lav kompetanse, må man starte med å se nærmere på oppgaven eller målet med oppgaven man skal løse. Lang erfaring kan i mange tilfeller føre til god kompetanse på et område, men tilsier ikke nødvendigvis riktig kompetanse for måloppnåelse. Når vi snakker om riktig kompetanse for måloppnåelse, spiller også et begrep som styrker inn. Styrker er underliggende kvaliteter som gir oss energi, bidrar til personlig utvikling og gir grunnlag for mestring. Eksempler på styrker er kreativitet, empati, samarbeid og effektivitet. Når vi bruker styrkene våre bidrar det til gode resultater og engasjement på arbeidsplassen. Det er gjort undersøkelser av sammenhengen mellom alder og styrker, eksempelvis alder og kreativitet. Det er ingen klar korrelasjon mellom alder og kreativitet. Selv om det for eksempel finnes studier som indikerer at eldre kan ha lavere digital kompetanse, er ikke dette nok til at en kan skjære alle over en kam, og si at alle eldre har lav digital kompetanse. Som vi argumenterte for innledningsvis, er det heller aktuelt å se på hvilke styrker og kompetanser som trengs i dagens arbeidsmarked – fremfor hvilken alder de ansatte bør ha. Går glipp av verdifull kompetanse Dagens arbeidsliv preges av endringspress og komplekse problemstillinger. Kreativitet, samarbeid, innovasjonsevne og problemløsningsevne anses som svært ettertraktete styrker og kompetanser for organisasjoner som skal løse de problemstillingene vi står overfor. Forskning viser også at innsats, utholdenhet og lidenskap er like viktig som IQ i mange sammenhenger. Det er lite som tyder på at disse evnene kan knyttes til alder. Derimot kan age shaming føre til at vi går glipp av verdifulle styrker og kompetanser vi gjerne skulle dratt nytte av i arbeidslivet. Selvoppfyllende profeti Vi vet at holdningene våre ofte påvirker adferden vår. Pygmalioneffekten, som også er kjent som «selvoppfyllende profeti», gir en forklaring på hvordan forventingene våre styrer hvordan vi opptrer og påvirker utfallet av hendelser. Dersom du har negative forventinger, påvirker det hva du legger merke til rundt deg, og bevisst eller ubevisst handler du deretter. La oss si at en senior i en organisasjon ser på en junior som mindre kompetent eller som lite kreativ. Da vil muligheten for at senioren lærer noe av junioren være dårligere, samtidig som junioren kan få negativ selvoppfattelse av egne evner. Det kan gjøre at junioren eksempelvis ikke tør å stille spørsmål, eller uttrykke egne meninger og ideer i frykt for å bli oppfattet som uvitende. Age-shaming er negativt for arbeidsmiljøet Lite hemmer organisasjoners og individers læringsprosess så mye som frykt. Og motsatt; hvis kulturen og arbeidsmiljøet er preget av psykologisk trygghet, noe som innebærer at individer opplever det som trygt å ta risiko for eksempel ved å stille spørsmål, være uenig og uttrykke egne meninger, vil det kunne fremme læring, innovasjon og et mangfold av perspektiver. Age shaming kan true arbeidsmiljøet og den psykologiske tryggheten fordi individer blir usikre på egen kompetanse, og derfor unngår å stille spørsmål og uttrykke sine meninger. For å lykkes med å møte de komplekse problemstillingene og endringspresset i organisasjoner, må vi få bukt med negative holdninger og fordommer knyttet til alder. Så hva kan vi gjøre for å håndtere, og forhåpentlig redusere, age shaming på arbeidsplassen?   Tre tiltak mot age-shaming Vil vil løfte fram tre tiltak som kan bidra til å minske age shaming på arbeidsplassen: Vær bevisst egne holdninger Har du kanskje en kollega du opplever som «for ung»? Holdninger våre er tillært gjennom våre erfaringer og de påvirker hvordan vi opptrer i ulike situasjoner og hvordan vi møter andre mennesker. Hvis du er bevisst din holdning og i tillegg vet at alder og kompetanse ikke nødvendigvis hører sammen, har du mulighet til å lære noe og samarbeide godt med den «for unge» kollegaen din. Møt hverandre som deltakere gjennom dialog Den norske filosofen Hans Skjervheim bruker begrepene deltaker og tilskuer når han snakker om hvordan vi kan møte andre mennesker gjennom dialog. Ser du på den «for unge» kollegaen din som en deltaker, da er du åpen og nysgjerrig på vedkommedes meninger og retter oppmerksomheten mot dem. Du kan likevel ha egne meninger, som du inviterer kollegaen din til å være enig eller uenig i. Gjennom dialogen møter vi hverandre som likeverdige deltakere der alle har noe å lære av hverandre. Frem god læringsholdning Læringsholdning defineres som en prosess der man stiller spørsmål, reflekterer og stiller seg åpen for feedback. Dersom de ansatte i organisasjonen føler seg trygge til å gjøre dette, vil sannsynligheten for at de lærer mer av hverandre være til stede. Man kan fremme læringsholdning i et team eller i en organisasjon ved å stille spørsmål til hverandre og se hverandre som kompetente mennesker med ulike styrker og perspektiver. Du bør derfor være nysgjerrig på den unge kollegaen din sitt perspektiv. Alle har noe å lære av hverandre I et bærekraftig arbeidsliv bør vi etterstrebe å møte hverandre som likeverdige deltakere, med ulike styrker, kompetanse og erfaringer og kompetanser.  Vi har alle noe å lære av andre som er ulike oss selv.  Denne teksten er også publisert på forskning.no den 26. april 2023 under tittelen   Age shaming er en trussel for arbeidsmiljøet , på Nettavisen den 29. april 2023 under   samme tittel og i HR-magasinet den 23. mai 2023 under samme tittel . Vi vil gjerne høre fra deg!    Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til  kunnskap@kristiania.no.  Referanser Binnewies, C., Ohly, S., & Niessen, C. (2008). Age and creativity at work: The interplay between job resources, age and idea creativity.   Journal of Managerial Psychology ,   23 (4), 438-457. Brook, J., & Brewerton, P. (2016).   Optimize Your Strengths: Use your leadership strengths to get the best out of you and your team . John Wiley & Sons. Collins, M. H., Hair, Jr, J. F., & Rocco, T. S. (2009). The older‐worker‐younger‐supervisor dyad: A test of the Reverse Pygmalion effect.   Human resource development quarterly ,   20 (1), 21-41. Duckworth, A. (2017). GRIT Lidenskapen og standhaftighetens kraft. Cappelen Damm. Littman-Ovadia, H., Lavy, S., & Boiman-Meshita, M. (2017). When theory and research collide: Examining correlates of signature strengths use at work. Journal of Happiness Studies , 18 , 527-548. Edmondson, A. (1999). Psychological safety and learning behavior in work teams.   Administrative science quarterly ,   44 (2), 350-383. OECD. (2005). The definition and selection of key competencies - Executive Summary, fra http://www.oecd.org/pisa/35070367.pdf. Raymer, M. , Reed, M. , Spiegel, M. & Purvanova, R. K. (2017). An Examination of Generational Stereotypes as a Path Towards Reverse Ageism. The Psychologist-Manager Journal, 20 (3), 148-175. doi: 10.1037/mgr0000057. Skjervheim, H. (1976) Deltakar og tilskodar og andre essays. Oslo: Johan Grundt Tanum Forlag. Weinert, F. E. (2001). Concept of competence: A conceptual clarification. In D. S. Rychen & L. H. Salganik (Eds.), Defining and selecting key competencies (pp. 45–65). Kirkland, WA: Hogrefe & Huber. World Economic Forum, V. (2020). The future of jobs report 2020.   Retrieved from Geneva . Denne teksten er også publisert på forskning.no den 26. april 2023 under tittelen Age shaming er en trussel for arbeidsmiljøet og på Nettavisen den 29. april 2023 under samme tittel .