Søk

Resultat

• 2611

  studieportal / fagskolen-kristiania / fagskoleniva / 2611
• Donald Trumps politiske kompass

  kunnskap-kristiania / 2020 / 06 / donald-trumps-politiske-kompass

  KOMMENTAR: Kjell Terje Ringdal om presidentvalget i USA La oss fryse et øyeblikksbilde i kjølvannet av opptøyene etter politidrapet på George Floyd: Når Trump først deklamerer at han skal sette inn nasjonalgarden mot demonstrantene for deretter å marsjere mot kirken rett bak Det Hvite Hus, holde opp bibelen som lå i datterens fikse veske fra Louis Vuitton, mikser han semiologiske symboler som skaper nostalgiske tårer hos hans tilhengere. Han iscenesetter den sterke familiefaren, hans vakre blond-ariske datter, den handlekraftige – og for anledningen- troende – presidenten som forstår seg på en frustrert og bekymret hvit mann (og hans kone). Her flørter han med en stor gruppe mennesker som trekkes mot autoritet, makt, hvithet og nostalgi. Statsviteren   Matthew MacWilliams   publiserte nylig en artikkel i Politico om hva som karakteriserer velgerne til Donald Trump. Analyser av velgerdata fra South Carolina viste at Trumps kjernevelgere verken er utpreget økonomisk vanskeligstilte eller arbeidere. Det eneste statistisk signifikante trekket han kunne finne, var holdningsbasert: Trumps velgere er politisk autoritære. Hva er det som gjør at Donald Trump fenger? I det følgende skal jeg argumentere for at Donald Trump   kan   vinne høstens presidentvalg, og at den politiske støtten ikke kun kommer fra arbeidsledige   Hillbillies   fra midt-vesten. Trump-støtten stikker enda dypere enn inntekt. Støtten er rotet i en dyp følelse av at verden trenger en opprydning, en sterk hånd og en tydelig stemme. Hans hang til konflikter, utspill mot andre lands ledere, hans stadige kriger mot NATO, EU, Danmark/Grønland, Paris-avtalen, mur mot Mexico, WHO, Kina, Canada, og hans lett bisarre opptredener og uttalelser i Corona-håndteringen.  Selv om hans popularitet har sunket de siste dager etter stigende arbeidsledighet og store demonstrasjoner rundt om i USA, har han likevel rundt 40 prosent oppslutning om sin evne til å lede landet. Fire av ti mener at en mann som mange lurer på det har rablet for, er kapabel til å lede et land i krise. Hvorfor? Hvor kan vi lete for å finne de dypere årsaker til at en mann med klart autoritære tendenser fenger såpass? Stikkordene er nettopp autoritære tendenser, og motstand mot kosmopolitisk liberalisme. Statsviterne Pippa Norris og Ronald Inglehart peker på at Trumpvelgerne besitter en politisk ideologi som frykter normutglidning og oppløsningstendenser. Her kommer blant annet transpersoners kamp for å bruke offentlige toaletter som passer med deres kjønnsidentitet og frykten for det multietniske, homofile ekteskap og kvinnekamp. Sterk frustrasjon Det handler ikke om økonomi i like stor grad som vi har trodd, det handler ikke om arbeidsledighet, det handler faktisk heller ikke om økonomisk politikk alene. Det handler om velgere som har jobb, riktig nok med lav inntekt, lav utdanning – og sterk frustrasjon over utglidningen av dype samfunnsmessige verdier. Det er med andre ord en sammenheng mellom kulturkonservativt tankegods og autoritære holdninger. Denne velgeren mener at «det har gått for langt» på mange områder. Den amerikanske psykologen Jonathan Haidt har beskrevet den bekymrede velgeren slik: « Mange amerikanske velgere er av den oppfatning at den moralske orden er truet, at det amerikanske samfunnet mister sin sammenhengskraft, at mangfoldet øker, og at lederne våre ser ut til å være suspekte eller ikke i stand til å håndtere stundens utfordringer. Det er som om det blir trykket på en knapp i hodet deres hvor det står hvis det oppstår en moralsk trussel: Steng grensene, spark ut fremmede og straff moralske avvikere ». Bader trygt i den autoritære suppa I denne autoritære suppa bader Trump trygt. Han kritiserer overnasjonale løsninger for å være for dyre, for byråkratiske og ineffektive, han beskylder politiske motstandere for å være kriminelle, Biden er   sleepy , han er motstander av homofile ekteskap, ser ut til å slite med liberaliseringen av seksuelle normer i samfunnet – og han trenger seg på en kirke med en bibel i hånda for å markere at han er kristen. Biden repliserte at det kunne vært kjekt om han også åpnet bibelen innimellom. Men altså: I Trump finner den autoritære velgeren en handlekraftig mann som tar tak i de moralske utglidningene i samfunnet og verden. To politiske reflekser I mangel av politiske prinsipper, dype politiske reflekser eller en politisk idé med det han holder på med, må vi spørre hva slags kompass han da bruker for å seile slik han gjør. For det   er   mulig å finne hans ryggmargsreflekser. Det ene er ganske enkelt at han er en businessmann, eller det som statsviteren Bernt Hagtvet kaller en banal pengemann. President Trump har binær koding; taper eller vinner, meg eller de andre, sterk eller svak, USA eller resten av verden, vinnerløsning eller taperløsning, fryktelig nære og fantastiske folk, eller fryktelig dumme og håpløse folk (kan være de samme menneskene som skifter merkelapp fra en uke til en annen) – og, selvfølgelig, svart eller hvit. Den andre politiske refleksen ligger i hans spinalaktige måte å agere på. Det ser vi i en uniformsglad, militaristisk fascinasjon for det nostalgiske. Etymologisk stammer ordet fra gresk; nostos+ghia,   syk hjemlengsel . Altså en smertefull lengsel etter det som var. Lengselen etter det rene, de klare moralske linjer, drømmen om en hjemlig og samfunnsmessig orden, en slags pastellaktig minne-akvarell med dus-myke farger, mor hjemme og far ute. Ingen homser, transer, svarte, ingen krav om likestilling og krav til mannen utover det å tjene penger – og å herske.  Den strenge far Den amerikanske lingvisten, George Lakoff deler det amerikanske politiske landskapet inn i to: Republikanerne beskrives som   The strict father , mens demokratene kalles   The nurturant parent.   Altså en språklig figurbruk der hjemmet og foreldrerollen brukes for å beskrive de dypere ideologiske reflekser. Her kan den rene republikaner, og Trump, forstås som den strenge far. Den tydelige, nyansefattige – og konfliktvillige pappa. En far, og nasjon, som ikke tåler å bli tråkket på, som går til angrep, som hevder sin rett til å irettesette, og ikke nøler med å bruke makt om så det kreves. Demokratene er det motsatte, en type vi nord-europeere kanskje trekkes mer mot; den omsorgsfulle, den som forstår, forhandler, skaper dialog og lytter. En puddingtype som The strict father-Trump får frysninger av. Gjør du feil; You´re fired! Sammenhengen mellom disse faktorene og autoritære holdninger er relativt lite studert, men det vi vet, er at lavt utdannelsesnivå og hvit etnisk bakgrunn henger sammen med autoritære holdninger. Satt på spissen er det ikke industriarbeideren, men en uensartet gruppe av pessimistiske autoritære som driver støtten til Trump. Hvite, mannlige, selvstendige næringsdrivende taper terreng Det man fant var at partier som Front National, FPÖ og Alternative für Deutschland, har sine kjernevelgere i det konservative småborgerskapet: hvite, mannlige selvstendige næringsdrivende er sterkt overrepresentert i den gruppen av velgere som stemmer på høyrepopulister. Kjernen til Tea Party-bevegelsen lå her, og i en undersøkelse fra 2010 i USA Today viser at mer enn 30 prosent av den amerikanske befolkning identifiserer seg med Tea Partybevegelsen. Vi ser de samme tendenser hos Sverigedemokratene, hvis slagord er «Då Sverige var Sverige». De holder fram kjernefamilien som den mest effektive motstand mot samfunnsutglidninger. Norris og Inglehart forklarer dette med at denne gruppen i stor grad føler at deres holdninger og verdier er i ferd med å tape terreng i en stadig mer liberal og flerkulturell offentlighet, og at de er i ferd med å gå fra å være samfunnsstøtter til å være en marginalisert gruppe. Med andre ord: de opplever at statusen og leveviset deres er under press. Derfor vil opptøyene i USAs gater være en bekreftelse på deres egen bekymring for et samfunn i oppløsning. Støtte til Brexit var konsentrert blant velgere som er tilhengere av autoritære straffemetoder som dødsstraff og offentlig pisking av seksualforbrytere. Jo mindre positiv en velger er til slike straffeformer, jo mindre sjanse for at hen er Brexit-tilhenger. Smart opptreden i dagens politiske marked I dette politiske markedet er det en smart ting å opptre som en glad-kristen muskelbunt som truer med nasjonalgarden mot egne innbyggere, spesielt når de er svarte. Blir så Trump gjenvalgt? Mens disse ord skrives stiger den aldrende Biden til værs i vippestatene, Trumps popularitet synker, Corona-krisen er enorm, arbeidsledigheten stiger til himmels, så det er vanskelig å tro på denne spådommen selv. Men det er fem måneder til valget. Og velgere har kort hukommelse, så om 150 lange dager kan minnet om en mann som slo ned det svarte opprøret med bibel og makt, være det som gir oss fire nye Trump-år. Trump fremkaller dype følelser og minner. Og hans evne til å holde på den viktige oppmerksomheten er på linje med lederen for Sveitsisk Folkeparti, Uli Mauhrer som sa: «Så lenge jeg sier neger så forblir kameraene på meg». Referanser: Dahlback. Morten Langfeldt:   Høyrepopulismens ubevisste sjeleliv . Agenda Magasin, 3. november 2016. Lakoff, George (2004):   Don’t Think of an Elephant!: Know Your Values and Frame the Debate–The Essential Guide for Progressives . Lakoff, George (2009):   The Political Mind: A Cognitive Scientist’s Guide to Your Brain and Its Politics.   Penguin Random House. Raknes, Ketil (2012):   Høyrepopulismens hemmeligheter . Spartacus forlag, 2012. Sclafani, Jennifer (2018):   Talking Trump, A sociolinguistic study of Style, Metadiscourse and political identity . Routledge Focus. Denne kommentarartikkelen er skrevet spesielt for Kunnskapsmagasinet Kristiania og første gang publisert 10. juni 2020. Tekst:   Førstelektor Kjell Terje Ringdal, Institutt for kommunikasjon ved Høyskolen Kristiania. Ringdal er initiativtager og leder for det årlige   Washingtonseminaret.

  
• Age-shaming er en trussel for arbeidslivet

  kunnskap-kristiania / 2023 / 04 / age-shaming-er-en-trussel-for-arbeidsmiljoet

  KUNNSKAP KRISTIANIA: Aldersdiskriminering  Når du hører om aldersdiskriminering, tenker du kanskje på urettferdig eller dårlig behandling av eldre i arbeidslivet. Det er ikke så rart, fordi det har vært mye oppmerksomhet rettet mot aldersdiskriminering av eldre og hvilke negative konsekvenser dette har. Samtidig viser forskning at også unge voksne, definert som mennesker i slutten av 20- og starten av 30-årene, opplever fordommer og negative holdninger knyttet til alder. Vi mener det er mye å hente dersom en ser på hvilke styrker og kompetanser som trengs i dagens arbeidsmarked – fremfor hvilken alder de ansatte bør ha. Age-shaming – å bli sett på som for ung Age-shaming innebærer at unge voksne opplever diskriminering og negative holdninger knyttet til alder. For eksempel at unge arbeidstakere betegnes som «for unge», med mindre erfaring og dermed også med mindre kompetanse til å løse arbeidsoppgavene sine. Disse holdningene og fordommene er ikke bare skadelige for individet som rammes, men for hele organisasjonen. Hva går vi glipp av i arbeidslivet hvis disse holdningene fortsetter å regjere uten at vi er bevisst på dem? Er det en fare for at det blir en selvoppfyllende profeti? Alder sier lite om kompetanse Vårt utgangspunkt er at alder sier svært lite om hvilke styrker og hvilken type kompetanse et menneske besitter. For hva er egentlig kompetanse, hva er styrker – henger dette sammen med alder? Kompetanse defineres som « evner og ferdigheter som er nødvendige for å nå et bestemt mål»  og kan opparbeides gjennom blant annet erfaring og utdanning. Fagspesifikk kompetanse, sosial kompetanse og teknologisk kompetanse er ulike former for kompetanse. Hvilke kvaliteter trengs for å nå målet? For å kunne si om noen har høy eller lav kompetanse, må man starte med å se nærmere på oppgaven eller målet med oppgaven man skal løse. Lang erfaring kan i mange tilfeller føre til god kompetanse på et område, men tilsier ikke nødvendigvis riktig kompetanse for måloppnåelse. Når vi snakker om riktig kompetanse for måloppnåelse, spiller også et begrep som styrker inn. Styrker er underliggende kvaliteter som gir oss energi, bidrar til personlig utvikling og gir grunnlag for mestring. Eksempler på styrker er kreativitet, empati, samarbeid og effektivitet. Når vi bruker styrkene våre bidrar det til gode resultater og engasjement på arbeidsplassen. Det er gjort undersøkelser av sammenhengen mellom alder og styrker, eksempelvis alder og kreativitet. Det er ingen klar korrelasjon mellom alder og kreativitet. Selv om det for eksempel finnes studier som indikerer at eldre kan ha lavere digital kompetanse, er ikke dette nok til at en kan skjære alle over en kam, og si at alle eldre har lav digital kompetanse. Som vi argumenterte for innledningsvis, er det heller aktuelt å se på hvilke styrker og kompetanser som trengs i dagens arbeidsmarked – fremfor hvilken alder de ansatte bør ha. Går glipp av verdifull kompetanse Dagens arbeidsliv preges av endringspress og komplekse problemstillinger. Kreativitet, samarbeid, innovasjonsevne og problemløsningsevne anses som svært ettertraktete styrker og kompetanser for organisasjoner som skal løse de problemstillingene vi står overfor. Forskning viser også at innsats, utholdenhet og lidenskap er like viktig som IQ i mange sammenhenger. Det er lite som tyder på at disse evnene kan knyttes til alder. Derimot kan age shaming føre til at vi går glipp av verdifulle styrker og kompetanser vi gjerne skulle dratt nytte av i arbeidslivet. Selvoppfyllende profeti Vi vet at holdningene våre ofte påvirker adferden vår. Pygmalioneffekten, som også er kjent som «selvoppfyllende profeti», gir en forklaring på hvordan forventingene våre styrer hvordan vi opptrer og påvirker utfallet av hendelser. Dersom du har negative forventinger, påvirker det hva du legger merke til rundt deg, og bevisst eller ubevisst handler du deretter. La oss si at en senior i en organisasjon ser på en junior som mindre kompetent eller som lite kreativ. Da vil muligheten for at senioren lærer noe av junioren være dårligere, samtidig som junioren kan få negativ selvoppfattelse av egne evner. Det kan gjøre at junioren eksempelvis ikke tør å stille spørsmål, eller uttrykke egne meninger og ideer i frykt for å bli oppfattet som uvitende. Age-shaming er negativt for arbeidsmiljøet Lite hemmer organisasjoners og individers læringsprosess så mye som frykt. Og motsatt; hvis kulturen og arbeidsmiljøet er preget av psykologisk trygghet, noe som innebærer at individer opplever det som trygt å ta risiko for eksempel ved å stille spørsmål, være uenig og uttrykke egne meninger, vil det kunne fremme læring, innovasjon og et mangfold av perspektiver. Age shaming kan true arbeidsmiljøet og den psykologiske tryggheten fordi individer blir usikre på egen kompetanse, og derfor unngår å stille spørsmål og uttrykke sine meninger. For å lykkes med å møte de komplekse problemstillingene og endringspresset i organisasjoner, må vi få bukt med negative holdninger og fordommer knyttet til alder. Så hva kan vi gjøre for å håndtere, og forhåpentlig redusere, age shaming på arbeidsplassen?   Tre tiltak mot age-shaming Vil vil løfte fram tre tiltak som kan bidra til å minske age shaming på arbeidsplassen: Vær bevisst egne holdninger Har du kanskje en kollega du opplever som «for ung»? Holdninger våre er tillært gjennom våre erfaringer og de påvirker hvordan vi opptrer i ulike situasjoner og hvordan vi møter andre mennesker. Hvis du er bevisst din holdning og i tillegg vet at alder og kompetanse ikke nødvendigvis hører sammen, har du mulighet til å lære noe og samarbeide godt med den «for unge» kollegaen din. Møt hverandre som deltakere gjennom dialog Den norske filosofen Hans Skjervheim bruker begrepene deltaker og tilskuer når han snakker om hvordan vi kan møte andre mennesker gjennom dialog. Ser du på den «for unge» kollegaen din som en deltaker, da er du åpen og nysgjerrig på vedkommedes meninger og retter oppmerksomheten mot dem. Du kan likevel ha egne meninger, som du inviterer kollegaen din til å være enig eller uenig i. Gjennom dialogen møter vi hverandre som likeverdige deltakere der alle har noe å lære av hverandre. Frem god læringsholdning Læringsholdning defineres som en prosess der man stiller spørsmål, reflekterer og stiller seg åpen for feedback. Dersom de ansatte i organisasjonen føler seg trygge til å gjøre dette, vil sannsynligheten for at de lærer mer av hverandre være til stede. Man kan fremme læringsholdning i et team eller i en organisasjon ved å stille spørsmål til hverandre og se hverandre som kompetente mennesker med ulike styrker og perspektiver. Du bør derfor være nysgjerrig på den unge kollegaen din sitt perspektiv. Alle har noe å lære av hverandre I et bærekraftig arbeidsliv bør vi etterstrebe å møte hverandre som likeverdige deltakere, med ulike styrker, kompetanse og erfaringer og kompetanser.  Vi har alle noe å lære av andre som er ulike oss selv.  Denne teksten er også publisert på forskning.no den 26. april 2023 under tittelen   Age shaming er en trussel for arbeidsmiljøet , på Nettavisen den 29. april 2023 under   samme tittel og i HR-magasinet den 23. mai 2023 under samme tittel . Vi vil gjerne høre fra deg!    Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til  kunnskap@kristiania.no.  Referanser Binnewies, C., Ohly, S., & Niessen, C. (2008). Age and creativity at work: The interplay between job resources, age and idea creativity.   Journal of Managerial Psychology ,   23 (4), 438-457. Brook, J., & Brewerton, P. (2016).   Optimize Your Strengths: Use your leadership strengths to get the best out of you and your team . John Wiley & Sons. Collins, M. H., Hair, Jr, J. F., & Rocco, T. S. (2009). The older‐worker‐younger‐supervisor dyad: A test of the Reverse Pygmalion effect.   Human resource development quarterly ,   20 (1), 21-41. Duckworth, A. (2017). GRIT Lidenskapen og standhaftighetens kraft. Cappelen Damm. Littman-Ovadia, H., Lavy, S., & Boiman-Meshita, M. (2017). When theory and research collide: Examining correlates of signature strengths use at work. Journal of Happiness Studies , 18 , 527-548. Edmondson, A. (1999). Psychological safety and learning behavior in work teams.   Administrative science quarterly ,   44 (2), 350-383. OECD. (2005). The definition and selection of key competencies - Executive Summary, fra http://www.oecd.org/pisa/35070367.pdf. Raymer, M. , Reed, M. , Spiegel, M. & Purvanova, R. K. (2017). An Examination of Generational Stereotypes as a Path Towards Reverse Ageism. The Psychologist-Manager Journal, 20 (3), 148-175. doi: 10.1037/mgr0000057. Skjervheim, H. (1976) Deltakar og tilskodar og andre essays. Oslo: Johan Grundt Tanum Forlag. Weinert, F. E. (2001). Concept of competence: A conceptual clarification. In D. S. Rychen & L. H. Salganik (Eds.), Defining and selecting key competencies (pp. 45–65). Kirkland, WA: Hogrefe & Huber. World Economic Forum, V. (2020). The future of jobs report 2020.   Retrieved from Geneva . Denne teksten er også publisert på forskning.no den 26. april 2023 under tittelen Age shaming er en trussel for arbeidsmiljøet og på Nettavisen den 29. april 2023 under samme tittel .