Søk

Resultat

• What can we learn from a Swedish fashion brand to innovate for a sustainable future?

  kunnskap-kristiania / 2023 / 09 / what-can-we-learn-from-a-swedish-fashion-brand-to-innovate-for-a-sustainable-future

  SCIENCE NEWS FROM KRISTIANIA: Professor Nicholas J. Ind on sustainability  Innovation is both a curse and a blessing. On the one hand, innovation encourages us to consume. We feel we must have that latest version of the smartphone, with all the consequent negatives involved in the mining of the materials inside it and in end-of-life disposal. On the other hand, innovation can help us to contribute to the world and to reduce our impacts. Our research shows that conscientious businesses can, and do, innovate new products, services and business models, that both appeal to consumers and help reduce consumption impacts. This is not because these businesses are more virtuous than others (although sometimes they are), but rather because they see the potential of innovation to deliver social, environmental and commercial benefits. Just look at the way Spanish fashion brand, Ecoalf, enables us to buy products made of recyled materials such as used car tyres, coffee grounds and plastic, and support the work of Mediterranean and Thai fishermen to upcycle the oceans through the recovery and reuse of waste. Conscientious innovation at the core of business A conscientious approach to innovation is rooted in the belief that by thinking critically about stakeholder needs (including those of the planet) it is possible to do the right thing and to build a profitable business.  Companies, such as Patagonia and Unilever (numbers 1 and 2 on the 2023 GlobeScan/SustainAbility Leadership Survey) adopt this approach because they are driven by a transformative purpose, but they also reap the benefits of more engaged consumers, ecosystem partners and employees. In this way, conscientious innovation goes beyond traditional approaches to corporate social responsibility and sustainability as adjuncts to business strategy, and makes them core to what the business does. As Alan Jope, CEO of Unilever, notes, the big and escalating challenges of climate change and social inequality "requires business to step up and play a key role." Businesses must look outwards as well as inwards To become a conscientious innovator, a business has to look outwards to understand the stakeholders within its ecosystem and inwards to assess its own competencies and resources. In so doing, it needs to assess the role of sustainability in the decision-making of stakeholders and the viability of developing new conscientious business models. There are different strategies a company can adopt, such as slowing down consumption by enhancing durability and encouraging consumers to change their behaviours, designing circularity into processes, promoting repair, resale and rental, and making social impact integral. An example of a conscientious innovator is the Swedish fashion brand, Asket. Founded in Stockholm in 2015, Asket had a clear purpose from the outset, which was to enable consumers to live with less, by promoting a limited range of classic, high quality fashion items that would be long-lasting. The implication of this was that the products had to be researched and tested, supply chains had to be rigorously evaluated, repair and resale offered and total transparency practised as a means of validating quality. When someone purchases an Asket product they get an Impact Receipt, which shows the water, energy and CO2e emitted at the different stages of the production process and the margin made by Asket. Based on customer research, the receipt also specifies the number of times the product can be expected to be worn. LESS IS MORE: The Swedish company Asket promotes a range of high quality fashion items that are long-lasting. Their receipts show water, energy and CO2e emitted. Foto: Asket Co-founder August Bard Bringéus says: "So even if you don't care about social conditions or environmental impact, so long as you're interested in quality goods, you will appreciate that storytelling and knowing where your goods come from. And that's kind of the key driver to helping people live with less also. Once you know the story of your garments, you will appreciate them more." Getting there Innovation can be a driver of progress, as long as it a) creates value that strikes a reasonable balance among a company's stakeholders; b) fosters sustainability and helps to regenerate the planet; c) delivers social impact. However, there are challenges that have to be tackled. Balancing the needs of stakeholders is not necessarily a win-win and often involves a moral cost: what might seem a win for consumers might be a loss for employees and suppliers. Also, changing consumer behaviour is challenging. Unilever's Sustainable Living Plan (2010-2020), which involved decoupling growth from environmental impact, was difficult to realise, because around two-thirds of that impact came from consumer usage. Finally, some stakeholders argue against the involvement of business in social and environmental issues and see only costs and not opportunities. Ranged against the sceptics are businesses that use challenges as inspiration for thinking in new ways and using conscientious innovation as a way of both doing good and generating profit. References: Ind, Nicholas, and Iglesias, Oriol (2022). In Good Conscience:   Do the right thing while building a profitable business , Palgrave. Baumann-Pauly D (2020)   Why Cobalt mining in the DRC needs urgent attention , 29 October 2020, Council on Foreign Relations. Lotzok K (2020)   Your mobile phone is powered by precious metals and minerals , 7 October 2020, Council on Foreign Relations. The Sustainability Institute by ERM:   GlobeScan / SustainAbility Survey: 2023 Sustainability Leaders This text was first published at ScienceNorway.no on the 11th of August 2023 with the following headline " What can we learn from a Swedish fashion brand to innovate for a sustainable future? ". Author: Professor Nicholas Jonathan Ind , School of Economics, Innoavtion and Technology, Kristiania University College We love hearing from you: Send your comments and questions regarding this article by e-mail to   kunnskap@kristiania.no .

  
• Vennlighet er en egenskap vi har utviklet for å overleve

  kunnskap-kristiania / 2023 / 04 / vennlighet-gjor-at-mennesket-overlever

  KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Vennlighet og psykisk helse Evolusjonsteorien forteller at den som er best tilpasset, vil overleve. For å hjelpe oss å overleve, har evolusjonen ivaretatt og fremmet våre sosiale evner. Vi har rett og slett lært oss å være vennlige. Den mest åpenbare grunnen til at vennlighet gir et positivt utbytte, er at vennlighet mot andre mennesker ofte resulterer i vennlighet tilbake til deg selv. Det kan være i form av tjenester eller nye muligheter. Vennlighet utløser også en dominoeffekt som kan gi sterkere sosiale bånd, psykologisk trygghet, en mer variert fritid og nye impulser. Bare for å nevne noen. Menneskets behov for sosial tilhørighet For å forstå dybden i hvordan og hvorfor vennlighet kan ha slike effekter, må vi forstå menneskets evolusjonsforankrede behov for sosial tilhørighet. Mennesket er langt ifra det sterkeste dyret i næringskjeden. Vi har lite å stille opp med i kampen mot tigre, mammuter, boaslanger og andre ville dyr. Vi er derimot i stand til å tenke på et langt mer avansert nivå enn de andre dyrene. Med denne avanserte hjernen vi besitter skulle man derfor tro at vi kan overmanne enhver tiger på savannen? Ikke helt; ett menneske alene har ikke mye å stille opp med mot en sulten tiger. "Sammen er vi sterke" Mennesker som samarbeider har derimot klart å overvinne ikke bare en, men store flokker av tigre. Ordtaket «sammen er vi sterke» kunne ikke vært mer riktig. Det har seg nemlig slik at ett menneske alene, tross sin hjerne med enormt potensiale, er ganske begrenset. Det er først når vi kommer sammen at potensialet til hjernen får store konsekvenser. Når vi ser tilbake på våre forfedre som levde for 100 000 år siden, synes vi at de virker primitive. Den gang levde vi i flokker på kanskje 50 – 150 mennesker. Etter hvert som ny kunnskap ble ervervet, ble den delt med de yngre i flokken, som igjen kunne lære dette videre til sine barn. Samarbeid skaper samfunn Slik kunnskapsspredning hadde sin begrensing; kunnskap nådde ikke lengre ut enn menneskene i umiddelbar nærhet. En gang iblant traff man kanskje på andre flokker og utvekslet kunnskap. Vi klarte oss, med andre ord, greit på den tiden – men bare greit. Det var først med utforming av større samfunn at vi kan skryte på oss at vi virkelig har klart oss godt. Et samfunn kan sees på som en organisert måte å dra nytte av ulike menneskers kompetanse og egenskaper. I en middelalder-landsby kunne én person ta seg av bakingen, en annen drev med sauegjeting og et par andre tok seg av kyrene. Slik ble vi alle spesialister og vår spesialkompetanse kunne videreformidles til lærlinger og etter hvert gjennom det skrevne ord. Vennlighet – for ditt eget beste Hva har alt dette med vennlighet å gjøre? Det illustrerer den avgjørende betydningen av sosial interaksjon. Det viser at det ikke nødvendigvis var den som var fysisk sterkest som nådde toppen av hierarkiet etter hvert som menneskene utviklet sine sosiale evner. Av samme grunn har vi dypt iboende biologiske og psykologiske mekanismer som fasiliteter sosiale forhold. Vennlighet er antagelig en av de sentrale evnene våre. At vennlighet er bra for ditt sosiale liv trenger du ikke å bli fortalt. Dette opplever du hver uke. Når du er vennlig mot andre får du bedre relasjoner. Kanskje har du også opplevd at fiendtlighet eller likegyldighet kan bidra til å støte mennesker bort.   Vennlighet vekker positive følelser Mennesker har blitt en art som har svært store behov for sosial kontakt. I det moderne samfunn er faktisk sosial isolasjon satt som den strengeste straffen innenfor det juridiske system. Det følger positive følelser med det å være vennlig; medfølelse, kjærlighet, samhørighet og mening er alle emosjoner som ofte kommer som resultat av å være vennlig. Forskerne tror disse følelsene blir vekket for at det skal føles godt å gjøre noe som fremmer dine sosiale forhold. Evolusjon har sørget for at du fortsetter å vise vennlighet for andre – til ditt eget beste. Gode gjerninger er bra for din psykiske helse Setter vi vår evolusjonsforankrede preferanse for det sosiale til side, finnes det også andre grunner til at vennlighet kan være bra for oss. Det viser seg at gode gjerninger for andre vil være med å forme ditt selvbilde. Et selvbilde som da forteller deg at du er en god person som gjør godt for andre. Et slikt positivt selvbilde vil være godt for din psykiske helse. Du endrer ikke bare perspektivet ditt på deg selv til det bedre. En annen effekt er at du også endrer perspektivet ditt på andre mennesker til det bedre. Du får en tendens til å se andre i et mer positivt lys til tross for deres mangler eller utfordringer. Vennlighet skaper med andre ord en positiv spiral som både du og de rundt deg har godt av.  Velg vennlighet som en grunnholdning; du vil merke at livet blir ditt blir litt mer positivt og andre mennesker vil komme til deg litt oftere. Og forholdene dine vil bli litt dypere. Tekst:  Robin Bjorheim, høyskolelektor, Institutt for psykologi, pedagogikk og juss, Kristiania Referanser: Gilbert, P (2015), The Evolution and Social Dynamics of Compassion. Social and Personality Psychology Compass, 9, 239–254. doi: 10.1111/spc3.12176 . Preston, S. D. (2013). The origins of altruism in offspring care. Psychological Bulletin, 139(6), 1305–1341. https://doi.org/10.1037/a0031755 Denne teksten er publisert på forskning.no den 20. april 2023 under tittelen Vennlighet er en egenskap vi har utviklet for å overleve . Vi vil gjerne høre fra deg!    Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til  kunnskap@kristiania.no.

  
• Gamification for Innovation

  kunnskap-kristiania / 2022 / 04 / gamification-for-innovation

  KNOWLEDGE @ KRISTIANIA: Innovation    The quest for innovation has more competitors than ever. The entrance of Netflix disrupted the DVD rental industry with such force that Blockbuster closed their business for good. The German pharmacy-chain Schlecker filed for bankruptcy after being ousted by the new no-frills retail approach. Apple’s rise led to the fall of Nokia - the plethora of examples goes on.    The tales of demise are all different; some were a result of product innovation, a selection was a consequence of pricing innovation, others fell due to business model innovation. In order to be safe from defeat, organizations cannot merely innovate parts of their business; innovation must permeate the whole operation end-to-end.   What is Gamification?   Innovation literature widely agrees that while there are several tools available for elevating innovation activities within a business, however there is a lack of specification as to how gamification can be used for enterprise or process innovation.    This article seeks to present the current arguments in research addressing the potential of creating innovation-fostering environments in businesses through gamification techniques.    Our main findings suggest that gamification techniques have the potential to create a bridge between the sociological and technical aspects within enterprises’ culture.    While the concept of it is not new, the term “Gamification” has recently started to receive attention, and this attention is bringing along promising opportunities. Zichermann & Cunningham (2011) define gamification as the process of using game-thinking and gaming elements and mechanics to involve audiences and solve problems.    In a nutshell, it is the use of game-mechanics in a non-gaming context. Game elements and mechanics may involve tasks and challenges, leaderboards, points and XPs, statuses, rewards, levels, among others.   Why Gamification is a big thing?   People love to play, challenge others, be good at things, and have fun! Thus, there is no surprise in knowing that the global gaming market size is around 2.69 billion gamers , and was valued at  USD 173.70 billion in  2020, and it is expected to reach a value of USD 314.40 billion by 2026, registering a compound annual growth rate of 9.64% over 2021-2026.    According to International Data Corporation (IDC) data, the videogame industry is a bigger moneymaker than the global movie and North American sports industries combined. That’s one of the reasons that pushed NETFLIX to introduce its own gaming platform in November 2021 for free for its members, to probably attract gamers to register for memberships.  Based on statistics published by the Entertainment Software Association, over 65% American households play games, with the average age being 35 years old, and almost evenly split on both female and male players, and ca. 65% of gamers like to play with others.    Gaming in a non-gaming context   How can we translate this dedication to gaming in a non-gaming context? In our case; the different enterprise systems in organizations. Enter gamification, which is a tool to increase engagement from employees at work, by utilizing design principles from gaming.    Gamification has had a surge of popularity in the information systems (IS) field, and there has been a push in using these concepts in enterprise systems. Reasons for the rising popularity is theorized to be due to cheaper technology and the success and prevalence of the game medium.    Potential of Gamification for Organizations   The enterprise gamification and innovation blending are largely unexplored. Arguably due to the fact that gamification is still in its infancy.    In general, manifesting the concepts of gamification into technical features is a complex task, and it is rational to start with the more straightforward dimensions of gamification whilst exploring the concept. This is usually referred to as the front-end of gamification; user engagement and motivation.     Still, the secondary effects of gamification, or the back-end of it, do indeed carry an untapped potential. This is an opportunity for organizations to gain a first-mover advantage. Pioneers in the application and use of the back-end of gamification can gain a competitive edge in their existing business models.    The loud absence of understanding these potentials also presents an opportunity to gain and sell such expertise as a service to businesses. Much like Amazon started selling expertise in server hosting as a service after they succeeded with their initial business model, which focused solely on online book retailing.    Key ingredients to innovation    Games are built upon engagement and imagination, which are key ingredients to innovation. Hence, gamification in enterprise resource planning (ERP) systems can be a promising solution to the flexibility versus control issue in innovation.    ERP systems allow businesses to have control and knowledge of their current business processes whilst keeping them integrated. Introducing gamification elements in the business through ERP systems can add innovation-fostering characteristics to those processes.    If done in a conscious manner, this can potentially set in motion a culture allowing for more natural and continual innovation of a product or service, price model, business processes, business model and everything in between.   Gamification applications in a business setting     One of the most important aspects of gamification is the fact that it happens outside a well-defined space. Businesses that let themselves be inspired by this can incorporate the same trait to their innovation activities. It presents an opportunity to allow for exploration and idea-generation processes for other parts of the business than only the R&D departments.    The key factors in relation to improving the gamification design processes revolves around improved ideation and prototyping, facilitating learning opportunities, using more meaningful design features, and most relevantly, developing innovative mechanics. However, as the current research confirms, to be innovative or to create an innovative environment is hard to make feasible.    The guidelines and principles mostly refer to ensuring the presence of abstract traits like flexibility, freedom, exploration etc. Gamification theory aims towards achieving much of the same traits in the process of creating games.    Further research should therefore try and test whether these gamification practices are applicable to business processes. The amount of studies attempting to pinpoint models that can aid in gamification applications in business setting, demonstrate the need to make business models more feasible and applicable.    IDEAS Lab at Kristiania University College:  The Innovation & Digitalization for Businesses And Society Laboratory (IDEAS Lab) at Høyskolen Kristiania focuses on Innovation research in general, and Gamification applications in specific. For more info visit www.ideaslab.no .   References:  Humlung, O., & Haddara, M. (2019). The hero’s journey to innovation: gamification in enterprise systems. Procedia Computer Science, 164, 86-95.98)     Algashami, A., Vuillier, L., Alrobai, A., Phalp, K., & Ali, R. (2019). Gamification risks to enterprise teamwork: taxonomy, management strategies and modalities of application. Systems, 7(1), 9.   Zichermann, G., & Cunningham, C. (2011). Gamification by design: Implementing game mechanics in web and mobile apps. " O'Reilly Media, Inc.".   This popular research article is first published in the Future Issue of Kunnskap Kristiania 2022-03 .  The article is an edited excerpt from Humlung, O., & Haddara, M. (2019). The hero’s journey to innovation: gamification in enterprise systems. Procedia Computer Science, 164, 86-95.98)   Text: Oda Humlung, MSc Information Systems, and professor Moutaz Haddara, School of Economics, Innovation and Technology . Haddara is director of IDEAS Lab at Kristiania.   We love hearing from you:  Send your comments and questions regarding this article by E-mail to  kunnskap@kristiania.no .  

  
• Age-shaming er en trussel for arbeidslivet

  kunnskap-kristiania / 2023 / 04 / age-shaming-er-en-trussel-for-arbeidsmiljoet

  KUNNSKAP KRISTIANIA: Aldersdiskriminering  Når du hører om aldersdiskriminering, tenker du kanskje på urettferdig eller dårlig behandling av eldre i arbeidslivet. Det er ikke så rart, fordi det har vært mye oppmerksomhet rettet mot aldersdiskriminering av eldre og hvilke negative konsekvenser dette har. Samtidig viser forskning at også unge voksne, definert som mennesker i slutten av 20- og starten av 30-årene, opplever fordommer og negative holdninger knyttet til alder. Vi mener det er mye å hente dersom en ser på hvilke styrker og kompetanser som trengs i dagens arbeidsmarked – fremfor hvilken alder de ansatte bør ha. Age-shaming – å bli sett på som for ung Age-shaming innebærer at unge voksne opplever diskriminering og negative holdninger knyttet til alder. For eksempel at unge arbeidstakere betegnes som «for unge», med mindre erfaring og dermed også med mindre kompetanse til å løse arbeidsoppgavene sine. Disse holdningene og fordommene er ikke bare skadelige for individet som rammes, men for hele organisasjonen. Hva går vi glipp av i arbeidslivet hvis disse holdningene fortsetter å regjere uten at vi er bevisst på dem? Er det en fare for at det blir en selvoppfyllende profeti? Alder sier lite om kompetanse Vårt utgangspunkt er at alder sier svært lite om hvilke styrker og hvilken type kompetanse et menneske besitter. For hva er egentlig kompetanse, hva er styrker – henger dette sammen med alder? Kompetanse defineres som « evner og ferdigheter som er nødvendige for å nå et bestemt mål»  og kan opparbeides gjennom blant annet erfaring og utdanning. Fagspesifikk kompetanse, sosial kompetanse og teknologisk kompetanse er ulike former for kompetanse. Hvilke kvaliteter trengs for å nå målet? For å kunne si om noen har høy eller lav kompetanse, må man starte med å se nærmere på oppgaven eller målet med oppgaven man skal løse. Lang erfaring kan i mange tilfeller føre til god kompetanse på et område, men tilsier ikke nødvendigvis riktig kompetanse for måloppnåelse. Når vi snakker om riktig kompetanse for måloppnåelse, spiller også et begrep som styrker inn. Styrker er underliggende kvaliteter som gir oss energi, bidrar til personlig utvikling og gir grunnlag for mestring. Eksempler på styrker er kreativitet, empati, samarbeid og effektivitet. Når vi bruker styrkene våre bidrar det til gode resultater og engasjement på arbeidsplassen. Det er gjort undersøkelser av sammenhengen mellom alder og styrker, eksempelvis alder og kreativitet. Det er ingen klar korrelasjon mellom alder og kreativitet. Selv om det for eksempel finnes studier som indikerer at eldre kan ha lavere digital kompetanse, er ikke dette nok til at en kan skjære alle over en kam, og si at alle eldre har lav digital kompetanse. Som vi argumenterte for innledningsvis, er det heller aktuelt å se på hvilke styrker og kompetanser som trengs i dagens arbeidsmarked – fremfor hvilken alder de ansatte bør ha. Går glipp av verdifull kompetanse Dagens arbeidsliv preges av endringspress og komplekse problemstillinger. Kreativitet, samarbeid, innovasjonsevne og problemløsningsevne anses som svært ettertraktete styrker og kompetanser for organisasjoner som skal løse de problemstillingene vi står overfor. Forskning viser også at innsats, utholdenhet og lidenskap er like viktig som IQ i mange sammenhenger. Det er lite som tyder på at disse evnene kan knyttes til alder. Derimot kan age shaming føre til at vi går glipp av verdifulle styrker og kompetanser vi gjerne skulle dratt nytte av i arbeidslivet. Selvoppfyllende profeti Vi vet at holdningene våre ofte påvirker adferden vår. Pygmalioneffekten, som også er kjent som «selvoppfyllende profeti», gir en forklaring på hvordan forventingene våre styrer hvordan vi opptrer og påvirker utfallet av hendelser. Dersom du har negative forventinger, påvirker det hva du legger merke til rundt deg, og bevisst eller ubevisst handler du deretter. La oss si at en senior i en organisasjon ser på en junior som mindre kompetent eller som lite kreativ. Da vil muligheten for at senioren lærer noe av junioren være dårligere, samtidig som junioren kan få negativ selvoppfattelse av egne evner. Det kan gjøre at junioren eksempelvis ikke tør å stille spørsmål, eller uttrykke egne meninger og ideer i frykt for å bli oppfattet som uvitende. Age-shaming er negativt for arbeidsmiljøet Lite hemmer organisasjoners og individers læringsprosess så mye som frykt. Og motsatt; hvis kulturen og arbeidsmiljøet er preget av psykologisk trygghet, noe som innebærer at individer opplever det som trygt å ta risiko for eksempel ved å stille spørsmål, være uenig og uttrykke egne meninger, vil det kunne fremme læring, innovasjon og et mangfold av perspektiver. Age shaming kan true arbeidsmiljøet og den psykologiske tryggheten fordi individer blir usikre på egen kompetanse, og derfor unngår å stille spørsmål og uttrykke sine meninger. For å lykkes med å møte de komplekse problemstillingene og endringspresset i organisasjoner, må vi få bukt med negative holdninger og fordommer knyttet til alder. Så hva kan vi gjøre for å håndtere, og forhåpentlig redusere, age shaming på arbeidsplassen?   Tre tiltak mot age-shaming Vil vil løfte fram tre tiltak som kan bidra til å minske age shaming på arbeidsplassen: Vær bevisst egne holdninger Har du kanskje en kollega du opplever som «for ung»? Holdninger våre er tillært gjennom våre erfaringer og de påvirker hvordan vi opptrer i ulike situasjoner og hvordan vi møter andre mennesker. Hvis du er bevisst din holdning og i tillegg vet at alder og kompetanse ikke nødvendigvis hører sammen, har du mulighet til å lære noe og samarbeide godt med den «for unge» kollegaen din. Møt hverandre som deltakere gjennom dialog Den norske filosofen Hans Skjervheim bruker begrepene deltaker og tilskuer når han snakker om hvordan vi kan møte andre mennesker gjennom dialog. Ser du på den «for unge» kollegaen din som en deltaker, da er du åpen og nysgjerrig på vedkommedes meninger og retter oppmerksomheten mot dem. Du kan likevel ha egne meninger, som du inviterer kollegaen din til å være enig eller uenig i. Gjennom dialogen møter vi hverandre som likeverdige deltakere der alle har noe å lære av hverandre. Frem god læringsholdning Læringsholdning defineres som en prosess der man stiller spørsmål, reflekterer og stiller seg åpen for feedback. Dersom de ansatte i organisasjonen føler seg trygge til å gjøre dette, vil sannsynligheten for at de lærer mer av hverandre være til stede. Man kan fremme læringsholdning i et team eller i en organisasjon ved å stille spørsmål til hverandre og se hverandre som kompetente mennesker med ulike styrker og perspektiver. Du bør derfor være nysgjerrig på den unge kollegaen din sitt perspektiv. Alle har noe å lære av hverandre I et bærekraftig arbeidsliv bør vi etterstrebe å møte hverandre som likeverdige deltakere, med ulike styrker, kompetanse og erfaringer og kompetanser.  Vi har alle noe å lære av andre som er ulike oss selv.  Denne teksten er også publisert på forskning.no den 26. april 2023 under tittelen   Age shaming er en trussel for arbeidsmiljøet , på Nettavisen den 29. april 2023 under   samme tittel og i HR-magasinet den 23. mai 2023 under samme tittel . Vi vil gjerne høre fra deg!    Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til  kunnskap@kristiania.no.  Referanser Binnewies, C., Ohly, S., & Niessen, C. (2008). Age and creativity at work: The interplay between job resources, age and idea creativity.   Journal of Managerial Psychology ,   23 (4), 438-457. Brook, J., & Brewerton, P. (2016).   Optimize Your Strengths: Use your leadership strengths to get the best out of you and your team . John Wiley & Sons. Collins, M. H., Hair, Jr, J. F., & Rocco, T. S. (2009). The older‐worker‐younger‐supervisor dyad: A test of the Reverse Pygmalion effect.   Human resource development quarterly ,   20 (1), 21-41. Duckworth, A. (2017). GRIT Lidenskapen og standhaftighetens kraft. Cappelen Damm. Littman-Ovadia, H., Lavy, S., & Boiman-Meshita, M. (2017). When theory and research collide: Examining correlates of signature strengths use at work. Journal of Happiness Studies , 18 , 527-548. Edmondson, A. (1999). Psychological safety and learning behavior in work teams.   Administrative science quarterly ,   44 (2), 350-383. OECD. (2005). The definition and selection of key competencies - Executive Summary, fra http://www.oecd.org/pisa/35070367.pdf. Raymer, M. , Reed, M. , Spiegel, M. & Purvanova, R. K. (2017). An Examination of Generational Stereotypes as a Path Towards Reverse Ageism. The Psychologist-Manager Journal, 20 (3), 148-175. doi: 10.1037/mgr0000057. Skjervheim, H. (1976) Deltakar og tilskodar og andre essays. Oslo: Johan Grundt Tanum Forlag. Weinert, F. E. (2001). Concept of competence: A conceptual clarification. In D. S. Rychen & L. H. Salganik (Eds.), Defining and selecting key competencies (pp. 45–65). Kirkland, WA: Hogrefe & Huber. World Economic Forum, V. (2020). The future of jobs report 2020.   Retrieved from Geneva . Denne teksten er også publisert på forskning.no den 26. april 2023 under tittelen Age shaming er en trussel for arbeidsmiljøet og på Nettavisen den 29. april 2023 under samme tittel .