Søk
Filtre
Filtre
Resultat
- 5310studieportal / fakultet-for-samfunn-kunst-og-medier / bachelorniva / 5310
- Seks halvsannheter om Spotifykunnskap-kristiania / 2025 / 04 / seks-halvsannheter-om-spotifyKUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Musikkbransjen Nylig kom IFPI sin årlige Global Music Report , som estimerer at musikkbransjens inntekter fra strømmetjenester i 2024 tilsvarte rundt 214 milliarder norske kroner. Veksten vi har sett det siste tiåret fortsetter, med strømmetjenester som den viktigste årsaken. Samtidig har markedslederen Spotify oppdatert sin nettside «Loud and Clear» med data for 2024. Spotify lanserte « Loud and Clear» i 2021, og selv om konseptet selvfølgelig er en del av selskapets egenreklame som har til hensikt å stille Spotify i et best mulig lys, finnes her tall og fakta og forklaringer som gjør det til interessant lesning . Informasjonen ligger åpent tilgjengelig for alle som vil ta seg tid til å sette seg litt inn i hvordan strømmeøkonomien fungerer. Selv har jeg hatt god nytte av « Loud and Clear» både i research , undervisning og formidling og anbefaler gjerne siden; der finner du tallene. Nyanser er dårlige clickbaits , men vi prøver likevel: 1. «Spotify betaler artistene dårlig» Delvis sant. Spotify betaler faktisk ingenting til artister. De betaler til distribusjonsselskapene, som etter fratrekk betaler videre til plateselskapene. Og hva som til slutt ender opp hos artistene, er en sak mellom dem selv og plateselskapene, nedfelt i en konfidensiell kontrakt. Det finnes faktisk millioner av lydspor som har 0 – null! – avspillinger Dersom artisten utgir musikk selv, vil vedkommende få langt større inntektsandel i egenskap av å være sitt eget «plateselskap». Innleide session -musikere tjener for øvrig ingenting på strømming, her er det artistene sitt ansvar å betale honorar for jobben disse gjør enten det er på konserter eller i studio. 2. «Spotify betaler låtskriverne dårlig» Delvis sant. Låtskriving kan gi solide og langvarige inntekter for den som skaper sanger som folk tar til seg – i strømmealderen er inntektene uforutsigbare, men kan også være mye mer langvarige. Andelen av totalinntektene som går til låtskrivere og forlag har gjennom årene økt fra cirka 10 prosent til cirka 14-15 prosent. Men Spotify betaler ingenting til låtskrivere heller. De betaler til vederlagsbyråene, eller til musikkforlagene, som etter fratrekk sender penger videre ut fra kontrakt. Et viktig poeng er at slik pop-delen av bransjen fungerer i dag, vil ofte et ganske stort antall personer på en låtcamp eller i et studio ha bidratt kollektivt til en sang, og derfor deler de på prosentene. Det kan bli fint lite igjen etter at mellomleddene har tatt sitt og resten av de 14 prosentene skal deles på fem-seks samarbeidspartnere. Kanskje det burde være noen flere prosenter til låtskriverne, men på bekostning av plattformen, artistene eller plateselskapene? 3. «Spotify betaler mindre per stream enn andre» Delvis sant. Men mest usant: Selv etter 16 år med Spotify og mange grundige forklaringer, er det fremdeles mange som tror at Spotify betaler en fast pris per stream , som om en stream var et vinyl-album eller en annen vare. Men vi kjøper ikke musikk når vi strømmer. Alle strømmetjenester bruker den samme grunnleggende forretningsmodellen, hvor utbetalingene er basert på hvor stor markedsandel artisten til enhver tid har, fordelt ut fra alt som har blitt lyttet til. Ingen strømmetjenester betaler «bedre» eller «dårligere» enn andre, og ingen betaler per stream . Men siden Spotify er størst blir det også langt flere streams å fordele inntektene på, og som en effekt kan det være vanskelig å oppnå en høy markedsandel. En norsk artist konkurrerer om oppmerksomheten både med hele verdensrepertoaret gjennom historien, og med over 100 000 sanger som publiseres hver eneste dag. 4. «Det er nesten ingen i Norge som tjener mye penger på Spotify» Delvis sant. Mye av forklaringen ligger i hva flere bransjeanalytikere omtaler som « the saturation problem» : Fordi det i mange år har vært så lett å laste opp musikk at hvem som helst kan gjøre det (og gjør det), oversvømmes Spotify av lydfiler . Det profesjonelle innholdet – kunsten - drukner i glade amatører . I tillegg kommer flommen av « fake artists», KI-produkter og bakgrunnslyd. Gull som druknes i gråstein er et problem for statistikken, men mest for publikum og de gode artistene som skal finne hverandre. Litt som at gjennomsnittsinntekten på låtskriving til 43 000 medlemmer i TONO er nokså lav, tjener heller ikke alle de 12 millioner som har publisert musikk på Spotify gjennomsnittlig mye penger, og kan heller ikke forvente å gjøre det. Det finnes faktisk millioner av lydspor som har 0 – null! – avspillinger. Globalt tjente mer enn 71 000 artister mer enn 100 000 kroner fra Spotify i 2024, og i tillegg kommer da inntekter fra andre strømmetjenester. 357 000 sanger hadde mer enn én million avspillinger. Også i Norge tjener mange heldigvis bra på Spotify, uten at vi nødvendigvis hører så mye om det. Den norske musikkbransjens samlede inntekter fra innspilt musikk ligger stabilt på omkring 1,3 milliarder kroner, ifølge Kulturdirektoratets rapport «Musikk i tall» . Og over 90 prosent av dette kommer fra strømming, hvor Spotify er hovedinntektskilden i Norge. 5. «Den nye 1000-terskelen gjør at små eller uetablerte artister taper penger» Delvis sant. I 2024 sluttet Spotify å vekte alt likt , ved blant annet å innføre en nedre terskel på 1000 unike avspillinger i løpet av ett år før en sang gir inntekter. 1000 avspillinger tilsvarer ikke i nærheten av å selge ett vinylalbum, så her snakker vi om småpenger. Kanskje vi i tillegg skulle være mer opptatt av hvorfor så få musikere og låtskrivere tjener særlig mye penger fra musikken sin på YouTube, TikTok, Facebook eller Instagram? Dersom en sang ikke blir spilt 1000 ganger (globalt) i løpet av et år, tjener man neppe så store summer på konsertbilletter eller å selge t-skjorter heller. Men som kjent begynner alle store penger med småpenger. Det er hardt å komme over terskelen fra hobby til næring, og å etablere seg som profesjonell. Slik har det alltid vært. Derfor savner jeg i årets « Loud and clear » en bedre beskrivelse av hvordan denne endringen påvirker utbetalingene. 6. «Spotify har monopolmakt over musikkmarkedet» Delvis sant, virker i hvert fall slik sett fra Norge. Men i USA kniver Apple Music om markedsledelsen, globalt har YouTube Music passert 125 millioner betalende abonnenter, og Amazon Music er store. Nesten ingen i Norge bruker disse, og selv Tidal , som har sin opprinnelse i Norge, er ganske små. Det finnes flere spesialiserte strømmetjenester med høy lydkvalitet på jazz og klassisk. Mange norske musikere gjør det bra i asiatiske markeder, og i verdens femte største musikkmarked , Kina , er det Tencent og NetEase som gjelder. Det er mye å diskutere og kritisere når det gjelder Spotify, men det gjelder også de andre strømmetjenestene og markedsmekanismene bak dem. Kanskje det er litt lettvint å alltid skylde på Spotify? Kanskje vi i tillegg skulle være mer opptatt av hvorfor så få musikere og låtskrivere tjener særlig mye penger fra musikken sin på YouTube , TikTok , Facebook eller Instagram? Ifølge Polaris Digital Music Survey fra 2024, er dette nemlig de fire viktigste musikktjenestene i Norge – bak Spotify. Tekst: Audun Molde, førstelektor ved institutt for musikk, School of Arts, Design and Media, Kristiania. Denne teksten ble først publisert på ballade.no den 25.mars 2025 under tittelen “ Seks halvsannheter om Spotify ”, på musikkontoret.no den 27. mars og på forskning.no den 30. mars 2025 under samme tittel. Vi vil gjerne høre fra deg! Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til kunnskap@kristiania.no .

- Age-shaming er en trussel for arbeidslivetkunnskap-kristiania / 2023 / 04 / age-shaming-er-en-trussel-for-arbeidsmiljoetKUNNSKAP KRISTIANIA: Aldersdiskriminering Når du hører om aldersdiskriminering, tenker du kanskje på urettferdig eller dårlig behandling av eldre i arbeidslivet. Det er ikke så rart, fordi det har vært mye oppmerksomhet rettet mot aldersdiskriminering av eldre og hvilke negative konsekvenser dette har. Samtidig viser forskning at også unge voksne, definert som mennesker i slutten av 20- og starten av 30-årene, opplever fordommer og negative holdninger knyttet til alder. Vi mener det er mye å hente dersom en ser på hvilke styrker og kompetanser som trengs i dagens arbeidsmarked – fremfor hvilken alder de ansatte bør ha. Age-shaming – å bli sett på som for ung Age-shaming innebærer at unge voksne opplever diskriminering og negative holdninger knyttet til alder. For eksempel at unge arbeidstakere betegnes som «for unge», med mindre erfaring og dermed også med mindre kompetanse til å løse arbeidsoppgavene sine. Disse holdningene og fordommene er ikke bare skadelige for individet som rammes, men for hele organisasjonen. Hva går vi glipp av i arbeidslivet hvis disse holdningene fortsetter å regjere uten at vi er bevisst på dem? Er det en fare for at det blir en selvoppfyllende profeti? Alder sier lite om kompetanse Vårt utgangspunkt er at alder sier svært lite om hvilke styrker og hvilken type kompetanse et menneske besitter. For hva er egentlig kompetanse, hva er styrker – henger dette sammen med alder? Kompetanse defineres som « evner og ferdigheter som er nødvendige for å nå et bestemt mål» og kan opparbeides gjennom blant annet erfaring og utdanning. Fagspesifikk kompetanse, sosial kompetanse og teknologisk kompetanse er ulike former for kompetanse. Hvilke kvaliteter trengs for å nå målet? For å kunne si om noen har høy eller lav kompetanse, må man starte med å se nærmere på oppgaven eller målet med oppgaven man skal løse. Lang erfaring kan i mange tilfeller føre til god kompetanse på et område, men tilsier ikke nødvendigvis riktig kompetanse for måloppnåelse. Når vi snakker om riktig kompetanse for måloppnåelse, spiller også et begrep som styrker inn. Styrker er underliggende kvaliteter som gir oss energi, bidrar til personlig utvikling og gir grunnlag for mestring. Eksempler på styrker er kreativitet, empati, samarbeid og effektivitet. Når vi bruker styrkene våre bidrar det til gode resultater og engasjement på arbeidsplassen. Det er gjort undersøkelser av sammenhengen mellom alder og styrker, eksempelvis alder og kreativitet. Det er ingen klar korrelasjon mellom alder og kreativitet. Selv om det for eksempel finnes studier som indikerer at eldre kan ha lavere digital kompetanse, er ikke dette nok til at en kan skjære alle over en kam, og si at alle eldre har lav digital kompetanse. Som vi argumenterte for innledningsvis, er det heller aktuelt å se på hvilke styrker og kompetanser som trengs i dagens arbeidsmarked – fremfor hvilken alder de ansatte bør ha. Går glipp av verdifull kompetanse Dagens arbeidsliv preges av endringspress og komplekse problemstillinger. Kreativitet, samarbeid, innovasjonsevne og problemløsningsevne anses som svært ettertraktete styrker og kompetanser for organisasjoner som skal løse de problemstillingene vi står overfor. Forskning viser også at innsats, utholdenhet og lidenskap er like viktig som IQ i mange sammenhenger. Det er lite som tyder på at disse evnene kan knyttes til alder. Derimot kan age shaming føre til at vi går glipp av verdifulle styrker og kompetanser vi gjerne skulle dratt nytte av i arbeidslivet. Selvoppfyllende profeti Vi vet at holdningene våre ofte påvirker adferden vår. Pygmalioneffekten, som også er kjent som «selvoppfyllende profeti», gir en forklaring på hvordan forventingene våre styrer hvordan vi opptrer og påvirker utfallet av hendelser. Dersom du har negative forventinger, påvirker det hva du legger merke til rundt deg, og bevisst eller ubevisst handler du deretter. La oss si at en senior i en organisasjon ser på en junior som mindre kompetent eller som lite kreativ. Da vil muligheten for at senioren lærer noe av junioren være dårligere, samtidig som junioren kan få negativ selvoppfattelse av egne evner. Det kan gjøre at junioren eksempelvis ikke tør å stille spørsmål, eller uttrykke egne meninger og ideer i frykt for å bli oppfattet som uvitende. Age-shaming er negativt for arbeidsmiljøet Lite hemmer organisasjoners og individers læringsprosess så mye som frykt. Og motsatt; hvis kulturen og arbeidsmiljøet er preget av psykologisk trygghet, noe som innebærer at individer opplever det som trygt å ta risiko for eksempel ved å stille spørsmål, være uenig og uttrykke egne meninger, vil det kunne fremme læring, innovasjon og et mangfold av perspektiver. Age shaming kan true arbeidsmiljøet og den psykologiske tryggheten fordi individer blir usikre på egen kompetanse, og derfor unngår å stille spørsmål og uttrykke sine meninger. For å lykkes med å møte de komplekse problemstillingene og endringspresset i organisasjoner, må vi få bukt med negative holdninger og fordommer knyttet til alder. Så hva kan vi gjøre for å håndtere, og forhåpentlig redusere, age shaming på arbeidsplassen? Tre tiltak mot age-shaming Vil vil løfte fram tre tiltak som kan bidra til å minske age shaming på arbeidsplassen: Vær bevisst egne holdninger Har du kanskje en kollega du opplever som «for ung»? Holdninger våre er tillært gjennom våre erfaringer og de påvirker hvordan vi opptrer i ulike situasjoner og hvordan vi møter andre mennesker. Hvis du er bevisst din holdning og i tillegg vet at alder og kompetanse ikke nødvendigvis hører sammen, har du mulighet til å lære noe og samarbeide godt med den «for unge» kollegaen din. Møt hverandre som deltakere gjennom dialog Den norske filosofen Hans Skjervheim bruker begrepene deltaker og tilskuer når han snakker om hvordan vi kan møte andre mennesker gjennom dialog. Ser du på den «for unge» kollegaen din som en deltaker, da er du åpen og nysgjerrig på vedkommedes meninger og retter oppmerksomheten mot dem. Du kan likevel ha egne meninger, som du inviterer kollegaen din til å være enig eller uenig i. Gjennom dialogen møter vi hverandre som likeverdige deltakere der alle har noe å lære av hverandre. Frem god læringsholdning Læringsholdning defineres som en prosess der man stiller spørsmål, reflekterer og stiller seg åpen for feedback. Dersom de ansatte i organisasjonen føler seg trygge til å gjøre dette, vil sannsynligheten for at de lærer mer av hverandre være til stede. Man kan fremme læringsholdning i et team eller i en organisasjon ved å stille spørsmål til hverandre og se hverandre som kompetente mennesker med ulike styrker og perspektiver. Du bør derfor være nysgjerrig på den unge kollegaen din sitt perspektiv. Alle har noe å lære av hverandre I et bærekraftig arbeidsliv bør vi etterstrebe å møte hverandre som likeverdige deltakere, med ulike styrker, kompetanse og erfaringer og kompetanser. Vi har alle noe å lære av andre som er ulike oss selv. Denne teksten er også publisert på forskning.no den 26. april 2023 under tittelen Age shaming er en trussel for arbeidsmiljøet , på Nettavisen den 29. april 2023 under samme tittel og i HR-magasinet den 23. mai 2023 under samme tittel . Vi vil gjerne høre fra deg! Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til kunnskap@kristiania.no. Referanser Binnewies, C., Ohly, S., & Niessen, C. (2008). Age and creativity at work: The interplay between job resources, age and idea creativity. Journal of Managerial Psychology , 23 (4), 438-457. Brook, J., & Brewerton, P. (2016). Optimize Your Strengths: Use your leadership strengths to get the best out of you and your team . John Wiley & Sons. Collins, M. H., Hair, Jr, J. F., & Rocco, T. S. (2009). The older‐worker‐younger‐supervisor dyad: A test of the Reverse Pygmalion effect. Human resource development quarterly , 20 (1), 21-41. Duckworth, A. (2017). GRIT Lidenskapen og standhaftighetens kraft. Cappelen Damm. Littman-Ovadia, H., Lavy, S., & Boiman-Meshita, M. (2017). When theory and research collide: Examining correlates of signature strengths use at work. Journal of Happiness Studies , 18 , 527-548. Edmondson, A. (1999). Psychological safety and learning behavior in work teams. Administrative science quarterly , 44 (2), 350-383. OECD. (2005). The definition and selection of key competencies - Executive Summary, fra http://www.oecd.org/pisa/35070367.pdf. Raymer, M. , Reed, M. , Spiegel, M. & Purvanova, R. K. (2017). An Examination of Generational Stereotypes as a Path Towards Reverse Ageism. The Psychologist-Manager Journal, 20 (3), 148-175. doi: 10.1037/mgr0000057. Skjervheim, H. (1976) Deltakar og tilskodar og andre essays. Oslo: Johan Grundt Tanum Forlag. Weinert, F. E. (2001). Concept of competence: A conceptual clarification. In D. S. Rychen & L. H. Salganik (Eds.), Defining and selecting key competencies (pp. 45–65). Kirkland, WA: Hogrefe & Huber. World Economic Forum, V. (2020). The future of jobs report 2020. Retrieved from Geneva . Denne teksten er også publisert på forskning.no den 26. april 2023 under tittelen Age shaming er en trussel for arbeidsmiljøet og på Nettavisen den 29. april 2023 under samme tittel .

- Praksis for journalistikkstudenteneaktuelt / praksis-for-journalistikkstudenteneKristiania fokuserer på praktisk utdanning, hvor våre studenter får knytte viktige kontakter og tilegne seg kunnskap og erfaring fra bransjen – allerede før de er ferdig utdannet. På bakgrunn av dette tilbyr Kristiania praksismuligheter for de fleste av våre studier, og Bachelor i journalistikk er absolutt ikke noe unntak! Sikrer seg praksisplass hos store mediehus Som en del av journalistikkutdanningen gjennomfører alle journalistikkstudentene to måneder praksis i fjerde semester, i månedene januar til februar. Klikk her for å gå til oversikten over alle praksisplassene! Praksisperioden er en spennende og lærerik periode, som gir studentene muligheten til å benytte seg av alt de har lært gjennom studiet. På listen over praksisplasser tidligere journalistikkstudenter har landet, finner vi store mediehus som NRK, VG, Dagbladet, TV2 og Egmont, - bare for å nevne noen få. – Den perfekte praksisplassen for meg! Knut Peder Gransæther er en av journalistikkstudentene som nettopp har vært i praksis. Han fikk jobbe hos Bauer Media , som står bak for eksempel VG-lista, Radio Norge , Radio Rock og Radio Vinyl . – Jeg vil spesialisere meg innen lyd - og videojournalistikk, og det var det som gjorde Bauer Media til den perfekte praksisplassen for meg. Studieprogramleder Lars Richard Bakke hjalp meg med å finne frem til Bauer Media, som var den perfekte praksisplassen for meg, forteller han. Arbeidsoppgavene varierte mellom å være produksjonsassistent for Morgenklubben, kameramann for Siri og de gode hjelperne , kameramann for VG-lista Topp 40, radioprogramleder, innholdsprodusent, reporter, nyhetsanker og til slutt vert for egen podkast. – Jeg lærte hvordan jeg skal fordele energien min i løpet av dagen. Jeg lærte å bli god til å fortelle hva jeg gjør, slik at det ikke går usett, og jeg lærte å by på meg selv, sier Knut Peder. Hadde praksis i hjembyen Bergen Maria Anna Beatrice Christiansen dro hjem til Bergen i sin praksisperiode . Hun fikk jobb på nyhetsdesken i Bergens Tidende . – Jeg skrev om mye forskjellig i de ukene jeg var der, blant annet en krimsak, en featuresak og en kultursak, sier Maria. Hun forteller at hun fikk stor frihet i redaksjonen. – Du må skrive ting som folk har lyst til å lese, men du skal ikke skrive ting som hjertet ditt ikke kan stå for, sier hun. Du må skrive ting som folk har lyst til å lese, men du skal ikke skrive ting som hjertet ditt ikke kan stå for. Bergens Tidende er en regionavis som dekker en stor del av Vestlandet , og er Norges største avis utenfor Oslo. – Jeg hadde ikke lyst til å være i en veldig tabloid avis, det var viktig for meg da jeg skulle velge praksisplass. Bergens Tidende er en seriøs avis med kvalitetsjournalistikk, sier Maria. Hun forteller at hun framleide hjemmet sitt i Oslo mens hun var borte, og fikk spart masse penger på å bo hjemme de ukene hun var praktikant. – Jeg er vokst opp i Bergen, og det var en super fordel å jobbe i en avis man kjenner til. Det var også enklere for meg å finne frem, fordi jeg kan veiene så godt, sier Maria. Fikk sommerjobb i VG I sommer skal Maria ha sommerjobb i VG Rampelys . – Jeg hadde nok ikke fått den jobben uten ukene i praksis, sier hun. Hun råder nye studenter som skal ut i praksis om å ikke være redd for å stille spørsmål eller ta plass. – Det viser at du er engasjert! Det er bedre å ha fem halvferdige ideer enn ingen. – Praksisperioden er veldig spennende og lærerik. Ikke gi opp om du ikke får den plassen du hadde mest lyst på, for det blir bra uansett, sier Maria. Intervjuet fredsaktivister fra Israel og Palestina Aftenpostens A-magasinet er en populær praksisplass blant studentene, og Jenny Eggebø sikret seg den eneste praktikantstillingen i år. Hun beskriver perioden som ti lærerike uker. – Jeg tror jeg lærte mer på de ti ukene enn jeg har gjort i hele studietiden til nå, sier Jenny. Jenny ville lære av en stor og etablert redaksjon for å utfordre og utvikle seg selv mest mulig på kort tid. – Alle som jobbet i redaksjonen var utrolig hyggelige. Jeg kunne spørre hvem som helst om hjelp. Det var et godt miljø å være i. Jeg følte meg sett og ivaretatt av hele gjengen, sier hun. Jeg fikk veldig mye tillit og mange muligheter. – Jeg fikk veldig mye tillit og mange muligheter der de slapp meg fri og ba meg prøve. Det verste som kan skje er at det ikke blir bra, og at man må prøve igjen, sier Jenny. Jenny fikk mye frihet til å finne sine egne saker, så måtte en leder avgjøre om hun kunne gå videre med den. – Jeg fikk med meg at Rami Elhanan og Bassam Aramin skulle komme til Norge. En israeler og en palestiner som jobber sammen for fred og forsoning. Jeg pitchet ideen til redaksjonen og fikk utføre intervjuene. Det var veldig stort og spennende for meg, fordi det var så krevende og omfattende, sier Jenny. Du kan lese Jennys intervju med Elhanan og Aramin her! Hun sier at praksistiden har gjort ting mer klart for henne, om hva hun kan og må jobbe mer med. – Jeg tror de fleste i klassen sitter igjen med en positiv opplevelse der de har fått prøve noe nytt som har gitt dem et mer tydelig mål for fremtiden, sier Jenny. Skrev artikler og lagde SoMe-innhold for NRK P3 Ane Aunet -Lyche hadde sin praksisperiode hos NRK P3 , som hun kaller sin drømmeredaksjon. NRK P3 er en populær redaksjon, og Ane var redd for at hun siktet for høyt. For de fleste praksisplassene tar studieprogramleder kontakt for studentene, men i NRK må du søke selv i en portal. – Det var en veldig ryddig prosess, og jeg fikk raskt svar, sier Ane. Det var så enkelt å føle seg som en del av gjengen. Hun forteller at hun var veldig nervøs , selv om hun hadde jobbet i en redaksjon tidligere. Hun var redd ti uker ikke ville være nok til å vise hvem hun er. – Jeg kan bruke litt tid på å bli varm i trøya, men det gikk veldig greit. Det er et veldig kult og ungt miljø. Det var så enkelt å føle seg som en del av gjengen, sier Ane. Ane forteller at hun jobbet mye med å klippe sosiale medier innhold, men fikk også skrive egne saker. – Det var lav terskel for å foreslå ting som opptar seg selv, fordi man er i målgruppen, sier hun. Ane skrev blant annet en sak om NPC -er, som står for «Non-Player Characters ». Et begrep man kan få kastet etter seg, men som originalt kommer fra gaming-kulturen om rollefigurer som er forhåndsprogrammert av spillet. Les Anes artikkel om NPC-er her! – Det var en helt annen måte å jobbe på. Jeg er vant til at man først pitcher en sak , og så får man et par dager til å levere. I P3 var det flere steg for å finpusse. Jeg lærte derfor veldig mye om planleggingsfasen, og at ting skal være gjennomtenkt før man starter, sier Ane, som har fått sommerjobb i P3-redaksjonen, og gleder seg over muligheten til å fortsette å lage innhold rettet mot unge. – Forventer dyktige studenter fra Kristiania Studieleder Lars Richard Bache er stolt av hvordan Kristianias journalistikkstudenter markerer seg i bransjen allerede før fullført utdanning. De vet at de får gode journalistikkstudenter fra oss. – Det er jo alltid en flott liste vi presenterer 1. desember. Den er vi veldig stolte av. Vi har mange mediebedrifter vi har samarbeidet med i mange år. De vet at de alltid får gode journalistikkstudenter fra Kristiania, forteller Lars Richard Bache . Klikk deg inn nedenfor for å se hvor studentene våre får testet kunnskapen sin!
