Områder for utdanningskvalitet

Innledning 

Områdene for utdanningskvalitet eller kvalitetsområdene er en operasjonalisering av hva Kristiania definerer som utdanningskvalitet. De samsvarer tydelig med lov- og forskriftskrav1 og gir en ramme for hvordan Kristiania som institusjon skal sikre og videreutvikle kvaliteten i våre utdanninger, og skal bidra til at de overordnede målene for kvalitetsarbeidet realiseres gjennom systematisk arbeid med videreutviklingen av kvalitet i emner, studieprogrammer og studieportefølje. Kvalitetsområdene danner dermed utgangspunktet for Kristianias prosesser med å kontinuerlig evaluere, diskutere og videreutvikle kvaliteten i våre utdanninger.  

Kvalitetsområdene henger tett sammen med kvalitetssystemet, men intensjonen med beskrivelsene av kvalitetsområdene i dette dokumentet er å formulere hva som kjennetegner kvalitet i utdanningene. Kvalitetssystemet forklarer derimot hvordan vi arbeider for å sikre, vedlikeholde og videreutvikle den kvaliteten.  

Dette dokumentet omhandler hva vi anser for å være kvalitet på de ulike kvalitetsområdene, og inkluderer ikke informasjon om kvalitetssystemet. De fleste kvalitetsområdene har flere delområder. Selv om områdene og beskrivelsene av ett kvalitetsområde er ment å være avgrenset, er det temaer innenfor utdanningskvalitet som i sin natur gjør at de kan være relevante for flere delområder.  

Som vedlegg til kvalitetsområdene finnes indikatortavler for utdanningskvalitet. Summen av indikatorene vil ikke utgjøre helheten av et område eller delområde, men de vil bidra til et datagrunnlag i den videre kvalitetsutviklingen av studieprogrammene.  

I del 1 av dette dokumentet er områder for utdanningskvalitet i syklus 1 og 2 beskrevet. Disse områdene gjelder alle studietilbud ved Kristiania på bachelor- og masternivå. Det inkluderer alt fra nettstudier, etter- og videreutdanninger, og stedlige gradsstudier i alle gjennomføringsformer. 

I del 2 beskrives områder for utdanningskvalitet i syklus 3, det vil si Kristianias doktorgradsprogrammer. 

Del 1 Kvalitetsområder for utdanningskvalitet i syklus 1 og 2

Høyskolen Kristiania har definert seks områder for utdanningskvalitet i syklus 1 og 2 (bachelor- og masternivå). Områdene er:  

1. Startkompetanse og studiestart
2. FoU/KU-basert utdanning
3. Læringsmiljø
4. Arbeidslivsrelevant utdanning
5. Internasjonalisering, og
6. Gjennomføring og sluttkompetanse 

Nedenfor beskrives disse seks områdene for utdanningskvalitet for syklus 1 og 2, med tilhørende delområder, hver for seg. Figuren under viser sammenhengen mellom disse seks kvalitetsområdene, samt hvordan de flettes sammen og integreres i studentens studieløp fra oppstart som student til uteksaminert kandidat:

11 Startkompetanse og studiestart  

Startkompetanse omhandler kompetansen en student tar med seg inn i studiene, mens studiestart viser til hvorvidt Kristianias mottak av nye studenter, både gjennom informasjon og faglige og sosiale aktiviteter, bidrar til at studentene får en god oppstart ved Kristiania. En tydelig institusjonell bevissthet om studentenes forutsetninger og en kontinuerlig dialog om hvordan Kristiania tidlig bør tilrettelegge for at de skal lykkes, er avgjørende for at studentene skal kunne oppnå sitt læringsutbytte og trives i sin tid ved Kristiania.

Høy kvalitet innen startkompetanse og studiestart kjennetegnes av en bredt sammensatt studentmasse med variasjon i bakgrunn, erfaringer og forkunnskaper, og tidlig faglig og sosial integrasjon.

Delområder innen startkompetanse og studiestart:

1.1 Sammensetning av studentmassen 

En bredt sammensatt studentmasse beriker læringsmiljøet ved å bringe inn ulike perspektiver og erfaringer som kan stimulere til kritisk tenkning og innovasjon. Dette fordrer at Kristiania generelt og de individuelle studieprogrammene hver for seg tiltrekker seg studenter med ulik bakgrunn, erfaringer og forkunnskaper.  

1.2 Tidlig integrasjon  

Tidlig integrasjon omhandler studentenes overganger til og i høyere utdanning. Studentene skal tidlig oppleve tilhørighet til valgt studieprogram, og til Kristiania, gjennom et tilbud av relasjonsbyggende aktiviteter. Det inkluderer at studentene tidlig skal ha en forståelse av hvordan kompetansen de opparbeider seg gjennom studiet, er arbeidslivsrelevant. Videre skal studentene bli operative brukere av Kristianias digitale systemer, som læringsplattformer og bibliotekressurser, og få nødvendig informasjon og støtte gjennom lett tilgjengelige ressurser og veiledning. 

2 FoU/KU-basert utdanning

Utdanning basert på forskning og utvikling (FoU) og kunstnerisk utvikling (KU) forankrer faginnholdet og undervisningen i oppdatert forskning og kunstnerisk utvikling som følger den internasjonale forskningsfronten. FoU/KU-basert utdanning ved Kristiania bidrar til å utvikle selvstendige og kritiske tenkende individer og preges av en helhetlig tilnærming til utviklingen av studentenes FoU/KU-kompetanse. Avhengig av utdanningens innhold og nivå skal studentene etter endt utdanning kunne ta i bruk, formidle og/eller utvikle ny kunnskap og innsikt.

Fagmiljøets kompetanse er avgjørende for å sikre at utdanningene er forankret i internasjonale trender og kunnskapsfronten i fagfeltet. Dette innebærer at det er samsvar mellom fagmiljøets kompetanse og utdanningens innretning, i tillegg til at et fagmiljø til enhver tid er oppdatert på, og bidrar til, utviklingen av kunnskap i eget fagfelt. Fagmiljøet har i tillegg formell utdanningsfaglig kompetanse, slik at studentene møter læringsaktivitetene i et studieprogram som er basert på forsknings- og erfaringsbasert pedagogikk og didaktikk, og som er tilpasset studiets egenart.

Delområder innen FoU/KU-basert utdanning:

2.1 FoU/KU-basert programdesign

FoU/KU-basert programdesign omhandler i hvilken grad utdanningene systematisk utvikler studentenes forståelse av hva forskning er, hvordan den frembringer ny kunnskap, og hvordan ny kunnskap og innsikt tas i bruk. Avhengig av nivå kan FoU/KU-basert programdesign også omhandle produksjon av ny kunnskap og innsikt. Dette inkluderer i hvilken grad utdanningene avspeiler både oppdatert nasjonal og internasjonal forskning eller kunstnerisk utvikling og FoU/KU-baserte undervisningsformer, samt i hvilken grad studentene har tilgang til, og deltar i, FoU/KU-prosjekter.

Læringsutbyttene for programmet skal ha en tydelig forankring i FoU/KU. Utdanningene skal gradvis gjennom studieløpet utvikle studentenes FoU/KU-kompetanse. Dette innebærer at det er samsvar mellom læringsutbyttebeskrivelsene og undervisnings- og vurderingsformer i et studieprogram, samt at innholdet i emner og sammensetningen av disse gir en god faglig progresjon og bidrar til det overordnede læringsutbyttet.

2.2 Fagmiljøets kompetanse, størrelse og sammensetning

Fagmiljøet viser til de fagpersonene som direkte og regelmessig gir bidrag til den faglige utviklingen, organiseringen og gjennomføringen av et studietilbud. Fagmiljøet skal opprettholde et høyt nivå innen forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid, samt besitte og videreutvikle FoU/KU-kompetanse som er tilpasset utdanningens behov. Dette inkluderer at fagmiljøets samlede kompetanse dekker utdanningens kompetansebehov. Det omfatter også i hvilken grad fagmiljøet bidrar til å sikre at utdanningene er basert på det fremste innen forskning, kunstnerisk utvikling og erfaringskunnskap. Fagmiljøet skal være stabilt over tid, robust nok til å tåle endringer, og være bredt sammensatt i lys av samfunnet som vi er en del av.

Fagmiljøet skal videre ha høy pedagogisk kompetanse og videreutvikle denne kompetansen i tråd med pedagogisk forskning og utviklingsarbeid. Fagmiljøet skal beherske og videreutvikle aktuell undervisningsteknologi, inklusiv relevante KI-verktøy, kjenne til en variasjon av arbeidslivsnære og FoU/KU-fremmende undervisnings- og vurderingsformer, og kontinuerlig jobbe med å videreutvikle en forskningsbasert undervisningspraksis.

3 Læringsmiljø

Læringsmiljø som begrep viser til summen av alle de dimensjonene som har en betydning for studentenes læring, helse og trivsel. Læringsmiljøet er avgjørende for studentenes overordnede tilfredshet på emne- og programnivå. Læringsmiljøet inkluderer pedagogiske, fysiske, digitale, organisatoriske og psykososiale forhold som inngår i hverandre og samvirker. Læringsmiljøet er en forutsetning for god utdanningskvalitet ved at det har en innvirkning på studentenes læring, helse og trivsel. Det har også betydning for studentinvolvering, studentdemokrati og studentenes eierskap til egen læring.

Høy kvalitet i læringsmiljøet kjennetegnes av en kultur for studentmedvirkning og studentaktiv læring, samt høy trivsel både i og utenfor undervisning. Et annet kjennetegn på et læringsmiljø av høy kvalitet er at avvik blir avdekket og tiltak blir iverksatt innen alle de fem ulike områdene for å opprettholde et helhetlig godt læringsmiljø.

Delområder innen læringsmiljø:

3.1 Pedagogisk læringsmiljø

Pedagogisk læringsmiljø viser til at utdanningene og undervisningen danner en hensiktsmessig ramme for studentenes læring ved at den bidrar til en kultur som motiverer studentene til læring. Pedagogisk læringsmiljø skal også motivere til samhandling mellom studenter, og mellom studenter og ansatte. Et godt pedagogisk læringsmiljø ved Kristiania skal preges av undervisning, vurdering og veiledning som fremmer studentenes læring i tråd med pedagogisk forskning. Dette inkluderer stor variasjon av studentaktive, autentiske undervisnings- og vurderingsformer, i tillegg til konstruktive tilbakemeldinger og faglig oppfølging. Kristiania skal legge til rette for at studentene skal være aktive i et læringsfellesskap og i egen læringsprosess. Utnyttelse av digitale pedagogiske verktøy i læring og undervisning inngår også i det pedagogiske læringsmiljøet. Digitalt læringsmiljø er skissert i punkt 3.3.

3.2 Fysisk læringsmiljø

Fysisk læringsmiljø viser til de fysiske omgivelsene som har betydning for studentenes læring på campus. Disse inkluderer bygninger, luft, temperatur, samt krav til universell utforming og helse, miljø og sikkerhet (HMS). Dette omfatter også de fysiske omgivelsenes utforming som skal legge best mulig til rette for et inkluderende studiemiljø for alle studenter, både i og utenfor undervisningssammenhenger.

3.3 Digitalt læringsmiljø

Digitalt læringsmiljø inkluderer bruk, integrering og utvikling av digitale læringsverktøy. Dette omfatter utformingen av digitale systemer for å oppnå et inkluderende studiemiljø for alle studenter, både i og utenfor undervisning. Et godt digitalt læringsmiljø skal bidra til studentenes læring ved tilstrekkelig og systematisk informasjonsdeling, faglig støtte og bruk av ulike læringsverktøy og -ressurser.

3.4 Organisatorisk læringsmiljø

Organisatorisk læringsmiljø inkluderer de forholdene ved organiseringen av studieprogrammer, administrative systemer og strukturer som har innvirkning på læring og trivsel. Inkludert i dette er blant annet et velfungerende system for at studenter kan gi tilbakemeldinger på forhold relatert til sin utdanningssituasjon.

3.5 Psykososialt læringsmiljø

Psykososialt læringsmiljø inkluderer de mellommenneskelige forholdene i studentmassen som angår studentenes trivsel og samhandling. Det inkluderer også hvordan mobbing, trakassering og mistrivsel i studentmassen forhindres og forebygges. Tiltak for å ha og bevare en kultur som motiverer til tilstedeværelse på campus og/eller læringsplattform, inngår også i det psykososiale læringsmiljøet.

3.6 Studentmedvirkning

Studentmedvirkning omfatter studentdemokratiet, institusjonens kultur for studentmedvirkning og studentenes bidrag til den videre utviklingen av emner og studieprogrammer. Dette inkluderer også studentrepresentasjon i Kristianias råd og utvalg, samt studentenes medvirkning i virksomhetsprosjekter og i saker og prosesser som angår studentene.

4 Arbeidslivsrelevant utdanning

Studietilbud ved Kristiania skal være relevante for det arbeidslivet studentene skal delta i eller allerede er en del av. Arbeidslivsrelevant utdanning skapes i samarbeid mellom Kristiania, arbeidslivet og studenten på ulike arenaer som i praksis, feltarbeid, samt øvrige arbeidslivsintegrerte, pedagogiske og forskningsbaserte tilnærminger.

Studenter ved Kristiania skal i sin utdanning erfare sammenhengen mellom teori og praksis innen sitt fagområde. De skal tilegne seg nødvendige faglig kompetanse og generiske ferdigheter, eller «future skills», som kreves i arbeidslivet både i dag og i en verden i endring, slik som problemløsning, kritisk tenkning, selvledelse, kommunikasjon og samhandling med andre. Studenter skal også lære å reflektere over egen læringsprosess og bygge karrierekompetanse. I tillegg skal de være godt trent i sentrale verktøy og arbeidsmetoder som er relevante i deres fagfelt, og som de kan forvente å møte i arbeidslivet, inkludert bruk av KI der dette utgjør en naturlig del av den faglige praksisen.

Delområder innen arbeidslivsrelevant utdanning:

4.1 Arbeidsintegrert utdanning

Studentenes læring skal skje i samspill med arbeidslivet, gjennom et systematisk fokus på arbeidsintegrert læring (AIL). Dette inkluderer undervisnings- og vurderingsformer som er koblet direkte til arbeidslivet, slik som praksisordninger, prosjekter i samarbeid med arbeidslivet og samarbeid med bedrifter og organisasjoner. Det inkluderer også bruk av gjesteforelesere fra arbeidslivet, arbeidslivsarrangementer og i hvilken grad studentene lærer hvordan deres kompetanse kan brukes i arbeidslivet.

4.2 Fagmiljøets nærhet til og kompetanse om arbeidsliv og bransje

Fagmiljøet skal være tett på arbeidslivet og bransjen de utdanner kandidater til, gjennom tidligere erfaringer og løpende prosjekter i samarbeid med bransjen. Dette inkluderer at fagmiljøet kontinuerlig utvikler sin samlede bransjekompetanse.

5 Internasjonalisering

Internasjonalisering av utdanningen skal føre til at Kristiania baserer undervisningen på et internasjonalt forskningsbasert kunnskapsgrunnlag, adresserer utviklingstrekk i et internasjonalt perspektiv, og hvordan disse gjensidig påvirker lokale forhold. Dette innebærer at fagmiljøene samarbeider internasjonalt med fremragende fagmiljøer innen sine fagområder.

Kristianias internasjonalisering skal støtte opp under studieprogrammenes relevans i et internasjonalt arbeidsmarked, samtidig som den ivaretar tilknytningen til lokale og nasjonale kontekster.

Delområder innen internasjonalisering:

5.1 Internasjonalisering i fagmiljøet

Internasjonalisering av fagmiljøet innebærer at fagmiljøene forholder seg til, og deltar i, internasjonal forskning og utvikling/KU gjennom deltakelse i internasjonale nettverk og ulike former for FoU/KU-samarbeid, søknadsskriving og samarbeid om felles undervisningsopplegg o.l. med internasjonale samarbeidspartnere. Dette skjer også gjennom integrering av globale trender og perspektiver i undervisning og FoU/KU.

Ansattes deltakelse i internasjonale aktiviteter og mobilitet bidrar til faglig forankring og styrking av Kristianias rolle som kunnskapsinstitusjon.

5.2 Internasjonalisering for studentene

Studieprogrammene skal gi studentene muligheter for å oppleve globale perspektiver, både gjennom fysisk mobilitet som inn- og utveksling og internasjonal praksis, og gjennom tiltak som gir internasjonale perspektiver på campus. Det internasjonale perspektivet skal være helhetlig integrert i utdanningen på alle nivåer og fra start, og studentenes pensum skal være basert på internasjonalt oppdatert kunnskap. Studentene skal reflektere rundt internasjonale utviklingstrekk innenfor fagområdet – hva som påvirker fagområdet, mulige konsekvenser og hvordan disse utviklingstrekkene påvirker oss lokalt.

Studentene skal få muligheten til faglig relevante utvekslingsopphold internasjonalt. Kristiania skal sikre et internasjonalt perspektiv på utdanningene gjennom at en vesentlig andel studenter har inn- og utvekslingsopphold

6 Sluttkompetanse og gjennomføring

Utdanningene ved Kristiania skal ruste kandidater til livslang læring og deltakelse i samfunn og arbeidsliv. Sluttkompetanse og gjennomføring handler om hvorvidt studentene fullfører studiene innen normert tid, og hvorvidt de oppnår det forventede læringsutbyttet sett i forhold til tid brukt og kvaliteten på studieprogrammet. Tilstrekkelig sluttkompetanse er et tegn på studieprogrammer der studentenes progresjon ivaretas, og der det legges til rette for at studenter kan mestre det faglige innholdet i studiene på et høyt nivå.

Kandidater fra Kristiania skal kunne tenke kritisk og innhente og anvende informasjon, samt bruke relevante verktøy, på en selvstendig, reflektert og etisk måte. Gjennom høy kvalitet i utdanningene skal kandidater raskt få jobb i sitt fagfelt og bidra til at Kristiania har et godt omdømme blant både studenter og bransje.

Delområder innen sluttkompetanse og gjennomføring:

6.1 Læringsutbytte

Læringsutbytte handler om den kunnskapen og de ferdighetene studentene sitter igjen med etter gjennomføringen av enkeltemner og overordnet studieprogram. Det handler også om relevansen av den kompetansen studentene har tilegnet seg for arbeidslivet. Læringsutbyttet måles i forhold til forventet kunnskapstilegnelse og mestring av ferdigheter, tidsbruk, karaktersnitt og sees opp mot studentenes utgangspunkt ved opptak.

6.2 Gjennomføring

Gjennomføring handler om hvor mange studenter fullfører sine planlagte utdanningsløp. Det omfatter også hvilke tiltak institusjonen gjennomfører, og hvilke systemer institusjonen har for å forhindre frafall, uten at dette går på bekostning av den faglige kvaliteten i utdanningene.

6.3 Anvendelse av utdanningen

Kandidater fra Kristiania skal være attraktive arbeidstakere med muligheter for å få relevant arbeid etter kort tid, samt stille sterkt til relevante videre studier.

Del 2 Kvalitetsområder for utdanningskvalitet i syklus 3

Det er definert seks områder for utdanningskvalitet i syklus 3 (ph.d.-nivå). Områdene er:

1. Rekruttering og opptak
2. Akademisk miljø
3. Læringsmiljø
4. Relevans for samfunnet
5. Internasjonalisering
6. Gjennomføring

Nedenfor beskrives disse seks områdene for utdanningskvalitet for syklus 3, med tilhørende delområder, hver for seg. Figuren under viser sammenhengen mellom disse seks kvalitetsområdene, samt hvordan de inngår i kandidatenes ph.d.-løp fra rekruttering og opptak til gjennomført disputas:

11 Rekruttering og opptak  

Rekruttering og opptak omfatter arbeidet med å tiltrekke, vurdere, og ta opp ph.d.-kandidater ved institusjonen, samt å gi dem en god start på doktorgradsutdanningen. Kvalitet på dette området kjennetegnes av at Kristiania rekrutterer kandidater med høy faglig kompetanse og forskningspotensial, at vurderingen av søknader skjer på en rettferdig og faglig forsvarlig måte, og at kandidatene får en strukturert og inkluderende oppstart som legger grunnlaget for progresjon og trivsel i doktorgradsløpet.

Delområder innen rekruttering og opptak: 

1.1 Rekruttering 

Rekruttering handler om hvordan institusjonen tiltrekker og vurderer søkere med tanke på opptak til doktorgradsutdanning. Høy kvalitet i rekrutteringen kjennetegnes av at Kristiania rekrutterer kandidater med solide faglige forutsetninger som er relevante for programmets fagområde. Rekrutteringsprosessene skal være åpne, faglig begrunnede og rettferdige, og de skal bidra til å identifisere kandidater med relevant bakgrunn, forskningspotensial og motivasjon. Rekrutteringen skal legge til rette for mangfold i faglig og demografisk bakgrunn. En god rekruttering sikrer dermed at doktorgradsprogrammene tilføres kandidater som kan bidra positivt til fagmiljøet og institusjonens samlede forskningsaktivitet. 

1.2 Opptak 

Opptak handler om vurderingen og godkjenningen av kandidater som skal tas opp til doktorgradsutdanningen. Kvalitet i opptaket kjennetegnes av at vurderingen av kandidatens prosjekt skjer helhetlig og grundig, og at både faglig relevans, metodisk kvalitet, etiske forhold og gjennomførbarhet blir nøye vurdert. Et opptak av høy kvalitet innebærer at kandidaten får en veileder med nødvendig faglig kompetanse og kapasitet, og at rammebetingelsene legger til rette for faglig progresjon og trivsel. Det er viktig at både kandidat og institusjon har en felles forståelse av mål, forventninger og ansvar fra oppstart. Et godt opptak gir dermed et tydelig og realistisk grunnlag for gjennomføring av doktorgradsutdanningen med høy faglig kvalitet. 

1.3 Oppstart 

Oppstart handler om hvordan nye ph.d.-kandidater blir introdusert til doktorgradsutdanningen og integrert i fagmiljøet. Kvalitet i oppstarten kjennetegnes av at kandidatene får en tydelig forståelse av utdanningens struktur, rettigheter og plikter. En god oppstart gir kandidatene oversikt over de faglige og administrative støttefunksjonene og sikrer at de raskt kommer i gang med forskningsarbeidet sitt. Kvalitet på dette området innebærer også at kandidatene blir kjent med fagmiljøet, veiledningsordningen og relevante arenaer for faglig og sosial tilhørighet. Oppstarten skal bidra til trygghet, tilknytning og motivasjon, og legge grunnlaget for et produktivt og bærekraftig doktorgradsforløp. 

2.1 Akademisk miljø 

Akademisk miljø er en sentral forutsetning for kvalitet i ph.d.-utdanningen. Det handler om å sikre at kandidatene er del av et aktivt og relevant fagmiljø, at de får tilstrekkelig og god støtte og veiledning, har tilgang til relevante emner, og at de gis mulighet til å delta i det internasjonale akademiske fellesskapet. Et robust akademisk miljø styrker den faglige forankringen i doktorgradsarbeidet, gir tilgang på kompetanse og nettverk og legger til rette for at kandidatene kan gjennomføre relevante og ambisiøse forskningsprosjekter. 

Delområder innen akademisk miljø: 

2.1 Fagmiljø 

Et godt fagmiljø kjennetegnes av at det har tilstrekkelig bredde, dybde og kapasitet til å støtte doktorgradsutdanningen og kandidatene som deltar i den. Fagmiljøet skal være aktivt innen forskning og gi kandidatene tilgang til relevante forskningsgrupper, prosjekter og nettverk både nasjonalt og internasjonalt. Fagmiljøet skal legge til rette for at forskningen som gjennomføres, holder et høyt internasjonalt nivå.

2.2 Undervisnings- og veiledningskompetanse  

Dette kvalitetsområdet handler om at doktorgradskandidatene møter fagpersoner med pedagogisk kompetanse i rollen som undervisere i opplæringsdelen, og at de har veiledere med solid faglig forankring og relevant forsknings- og veiledningskompetanse. Veilederne skal ha høy vitenskapelig kompetanse innenfor sitt fagfelt, samt veilederkompetanse. Et veilederkorps av høy kvalitet er sammensatt slik at kandidatene får tilgang til både faglig bredde og dybde. Det innebærer at institusjonen har oversikt over kapasitet, rekruttering og kontinuitet i veiledergruppen, og legger til rette for faglig utvikling og erfaringsdeling mellom veiledere. 

Kvalitet på dette området innebærer også at veilederne har tilstrekkelig veilederkompetanse og forståelse for de etiske, metodiske og pedagogiske kravene som gjelder i forskerutdanningen.  

2.3 Forskning  

Kvalitet i det akademiske miljøet forutsetter høy aktivitet innen forskning og faglig utvikling. Kandidatene skal være en integrert del av miljøer som publiserer i anerkjente kanaler, og som deltar i relevante forskningsprosjekter og konferanser. Dette skal bidra til at kandidatene selv forsker og publiserer på et høyt nivå. Forskningen skal være forankret i gjeldende faglige og etiske standarder og bidra til å utvikle ny kunnskap og innsikt. 

31 Læringsmiljø 

Læringsmiljøet på doktorgradsnivå omfatter de rammene og betingelsene som påvirker kandidatenes mulighet til å lære, utvikle seg og fullføre utdanningen. Kvalitet på dette området kjennetegnes av at det faglige arbeidet skjer i et miljø som er trygt, inkluderende og faglig stimulerende, og som gir kandidatene tilgang til nødvendig infrastruktur, støtte og tilhørighet. Et godt læringsmiljø omfatter både fysiske, psykososiale, digitale, organisatoriske og pedagogiske forhold. Det innebærer at kandidatene har egnede arbeidsforhold og tilgang til teknologiske og administrative løsninger som fungerer godt, samtidig som de opplever god undervisning og veiledning, sosial integrasjon, tilhørighet og trivsel i fagmiljøet. 

Delområder innen læringsmiljø: 

3.1 Rammer for læringsmiljøet 

Rammene for læringsmiljøet omfatter de fysiske, digitale og organisatoriske forholdene som påvirker doktorgradskandidatenes arbeidshverdag og trivsel. Organiseringen av forskerutdanningen skal være tydelig, tilgjengelig og bidra til effektiv informasjonsflyt og samarbeid mellom kandidater, veiledere og administrasjon. Institusjonen skal ha systemer for å forebygge mobbing, trakassering og uheldige arbeidsforhold, og ha lav terskel for å varsle om slike forhold.  

Kvalitet på dette området kjennetegnes av at kandidatene har tilgang til funksjonelle og trygge arbeidsforhold, relevant teknisk og digital infrastruktur, og forutsigbare administrative støtteordninger. Dette innebærer at kandidatene har egnede arbeidsplasser og utstyr, gode løsninger for kommunikasjon og datahåndtering, samt stabile digitale systemer for læring og samarbeid. I tillegg innebærer det at kandidatene har tilgang på tilstrekkelige psykososiale støttetjenester og helsetjenester, slik at både faglig og personlig bærekraft ivaretas gjennom hele doktorgradsforløpet.  

3.2 Veiledning 

Veiledning er en sentral del av læringsmiljøet for doktorgradskandidater og en viktig forutsetning for kvalitet i forskerutdanningen. Et godt veiledningsmiljø kjennetegnes av tillit, faglig støtte og gjensidig respekt mellom kandidat og veileder. Kvalitet på dette området innebærer at kandidaten møter veiledere som gir faglig retning, utfordrer til refleksjon og fremmer selvstendighet i forskningen. Et læringsmiljø av høy kvalitet legger til rette for god kommunikasjon og forutsigbarhet i veiledningsforholdet, samt for at veiledningen inngår i et bredere faglig fellesskap. Et godt veiledningsmiljø preges av åpen dialog, støtte i krevende faser og rom for faglig utvikling. 

3.3 Undervisning  

Emnetilbudet på ph.d.-nivå skal bidra til at kandidatene utvikler den kunnskapen, den metodiske kompetansen og de forskningsetiske ferdighetene som kreves for å fullføre doktorgradsutdanningen. Kvalitet i emnetilbudet kjennetegnes av at opplæringsdelen er faglig relevant, forskningsbasert og tilpasset kandidatenes behov og prosjekter. Emnene skal støtte opp under doktorgradsarbeidet og gi kandidatene innsikt i vitenskapsteori, forskningsmetoder og akademisk formidling på et nivå som bidrar til selvstendighet og refleksjon i forskningen. Et godt emnetilbud er forankret i fagmiljøets forskningsaktivitet og reflekterer internasjonale utviklingstrekk innenfor fagfeltet, i tillegg til at læringsaktivitetene fremmer kritisk tenkning og faglig diskusjon. 

3.4 Medvirkning 

Medvirkning handler om doktorgradskandidatenes mulighet til å påvirke utviklingen av forskerutdanningen og bidra aktivt i institusjonens kvalitetsarbeid. Kvalitet på dette området kjennetegnes av en kultur der kandidatenes erfaringer og perspektiver tas på alvor, og der tilbakemeldinger brukes som grunnlag for videre utvikling av programmene, både faglig og administrativt. 

Et læringsmiljø av høy kvalitet legger til rette for at kandidater deltar i faglige og institusjonelle prosesser gjennom representasjon i råd, utvalg og andre relevante fora. Medvirkning innebærer også at det finnes åpne og tilgjengelige kanaler for dialog mellom kandidater, veiledere, administrasjon og ledelse. På den måten blir kandidater medansvarlige i arbeidet med å styrke kvaliteten i utdanningen og i forskningsmiljøet de er en del av. 

41 Relevans for samfunnet 

Kvalitet på dette området handler om hvordan doktorgradsutdanningen bidrar til samfunnsutvikling gjennom forskning som er relevant, tilgjengelig og nyttig for ulike deler av samfunnet. Det handler også om at utdanningsløpet bidrar til gode karrieremuligheter etter endt utdanning. Institusjonen skal legge til rette for at kandidatene får erfaring som gjør de i stand til å bidra til innovasjon, verdiskaping og et kunnskapsbasert samfunn. Samarbeid med eksterne partnere og tilknytning til arbeidslivet i utdanningen skal ivareta arbeidslivsrelevans for kandidatene og alternative karriereveier, i tillegg til å bidra til samfunnsutvikling. 

51 Internasjonalisering 

Internasjonal mobilitet bidrar til kompetanseutvikling, nettverksbygging, utvikling av nye ideer og øker kvaliteten på forskningen. Å bygge internasjonale nettverk er nødvendig i moderne akademiske miljøer og bidrar til å gjøre forskningen mer relevant og synlig. Gjennom internasjonalt samarbeid får doktorgradskandidater og fagmiljøer tilgang til nye perspektiver, metoder og forskningskulturer som styrker kvaliteten på utdanningen. Dette kan skje gjennom felles prosjekter, konferanser, kurs, sampublisering eller forskningsopphold i utlandet. Et høyt nivå av internasjonalisering kjennetegnes av at kandidatene og fagmiljøene ved Kristiania inngår aktivt i globale forskningssamarbeid og bidrar til utvikling av ny kunnskap som er relevant i et internasjonalt perspektiv. 

61 Gjennomføring 

Gjennomføring handler om hvorvidt kandidatene fullfører doktorgraden med høy kvalitet innenfor tidsrammene til programmet. Dette omfatter ulike sider ved progresjon og fullføring i ph.d.-løpet. Avvik skal avdekkes og følges opp med målrettede tiltak, slik at kandidatene får best mulig støtte til å gjennomføre et ph.d.-løp av høy faglig kvalitet innen normert tid. 

Delområder innen gjennomføring: 

6.1 Frafall  

Kvalitet på dette området kjennetegnes av at institusjonen arbeider systematisk for å forebygge frafall og for å støtte kandidater i utfordrende faser av doktorgradsforløpet. Kristiania skal ha system for å avdekke og følge opp ph.d.-kandidater som står i fare for å falle fra.  

6.2 Gjennomstrømming  

Gjennomstrømming handler om hvorvidt kandidatene fullfører ph.d.-utdanningen på normert tid med høy faglig kvalitet. Gjennomstrømming må forstås som en helhetlig indikator på hvordan støtte, veiledning og læringsmiljø fungerer sammen. Ved å identifisere forhold som kan hindre fremdrift, slik som utfordringer knyttet til veiledning, arbeidsbelastning eller rammevilkår, og iverksette tidlige tiltak, skal Kristiania legge til rette for at kandidatene kan gjennomføre og fullføre graden.  

6.3 Kvalitet på avhandlingene  

Kvalitet i avhandlingen handler om hvordan forskningsarbeidet utvikles, vurderes og bedømmes. Kvalitet på dette området kjennetegnes av kandidatene leverer avhandlinger av høy faglig og etisk standard, og av gode prosesser knyttet til oppfølging av fremdrift og bedømmelse i komité. Et systematisk arbeid med kvalitet i vurdering av avhandlingene bidrar til at bedømmelsen oppleves rettferdig, transparent og faglig robust, og at institusjonen lærer av erfaringene for å styrke forskerutdanningen videre. 

6.4 Avslutning og fullføring 

Kvalitet på dette området kjennetegnes av at Kristiania sikrer en faglig solid og transparent avslutning av ph.d.-løpet gjennom godt komitearbeid og profesjonell gjennomføring av disputas. Kristiania skal sikre at komiteene har relevant kompetanse, habilitet og integritet, og at vurderingene er helhetlige og faglig robuste. 

Avslutningsfasen skal preges av profesjonelle og forutsigbare prosesser som ivaretar både kandidatens rettigheter og de faglige standardene for forskerutdanning. Disputasen skal gjennomføres på en måte som understøtter en rettferdig, åpen og solid faglig vurdering, og som fremmer tillit til bedømmelsesprosessen.