1974–1994

NKS startet som en familiebedrift, men ble en selvstendig og ideell utdanningsstiftelse 4. oktober 1976. Da ble NKS donert med et gavebrev av de fire sønnene til grunnlegger Ernst G. Mortensen.   

På egne ben som ideell utdanningsstiftelse

Store satsinger fra starten av 1970-tallet hadde begynt å gi resultater, og i 1975 og 76 kom en eksplosjon av nye studenter etter at gode statlige tilskuddsordninger finansierte utdannelsene.

De store tilskuddene fra staten var noe av bakgrunnen for at NKS ble gjort om til en selvstendig stiftelse. Stiftelsen var en gave fra sønnene Carl L., Per R., Finn og E. Kjell Mortensen. 

Bildet viser fire litt eldre menn i dress som står ved siden av hverandre. De smiler og ser glade ut.
De fire sønnene til grunnlegger Ernst G. Mortensen, fra venstre Carl L. Mortensen, E. Kjell Mortensen, Finn Mortensen og Per R. Mortensen. De donerte hele NKS og gjorde det om til en ideell utdanningsstiftelse. I stiftelsen videreførte de Ernst G. Mortensens ønske om å gi utdannelse til alle, dette ble nedfelt som stiftelsens formål.

En ideell utdanningsstiftelse

Stiftelsen er styrt av formålet som var en videreføring av grunnleggerens idé «... at alle i vårt land skal gis større mulighet for utdanning og personlig utvikling.» Ernst G. Mortensens ønske om å gi alle mulighet til utdannelse er fremdeles formålet Kristiania driver etter i dag. 

Da NKS var en familiebedrift hadde underskudd i NKS blitt finansiert av de andre virksomhetene, som ukebladene. Nå måtte driften gå med overskudd for å overleve. Da de gode tilskuddsordningene ble strammet inn i 1977 førte det til en krise for stiftelsen.

Bedriftslederskolen

Flere grep måtte tas for å komme ut av krisen mot slutten av 1970-tallet. Organisasjonen ble slanket, antall utdannelser ble redusert og administrative systemer ble forbedret. NKS Forlaget var en del av stiftelsen som ga et viktig overskudd mens brevskolen gikk med tap. Men så fikk brevskolen en ny stor suksess; bedriftslederskolen.

Bedriftslederskolen hadde fag som regnskap og økonomi, ledelse, jus og finansiering. En praktisk lederutdanning som senere ga tittelen driftsøkonom. Mot slutten av 70-tallet ble utdannelsen utrolig populær frem til slutten av 80-tallet. 

Kart av hele Norge med knappenåler mange steder fra nord til sør som markerer hvor det fantes bedriftslederskoler i Norge
Bedriftslederskolen bygget på en offentlig fagplan og ble særlig populært mot slutten av 1970-tallet. Bedriftslederskolen var bygd opp over tre semestre og fagkretsen var regnskap, budsjettering, finansiering, ledelse, arbeidsrett mv. Fra midten av 80-tallet ga bestått eksamen rett til tittelen Driftsøkonom.

Kombinert undervisning

Bedriftslederskolen ble drevet som kombinert undervisning, en undervisningsmodell hvor brevskole ble kombinert med klasseromsundervisning. Ofte møtte man til kveldsundervisning en gang i uka, i tillegg til vanlig brevundervisning. 

Kombinert undervisning ble en stor suksess. Spennvidden i fagene var stor: fra 9-årig ungdomsskole, til gymnas, handelsskole, fagskole i husstell, markedsføring og kystskippereksamen – for å nevne noe. I tillegg til bedriftslederskolen, ble utdannelser som barnehageassistent og skoleassistent en suksess.

Modellen ga mulighet for voksne til å ta mer utdannelse ved siden av jobb, noe statsråd Bjartmar Gjerde kalte «rettferdighet på etterskudd». 

Samarbeid med NRK

NRK satset på voksenopplæring og NKS ble en viktig partner fra ca 1970. NRK laget undervisningsprogrammer for TV og radio som ble knyttet til brevundervisning. Det var stor bredde i fagene, men størst suksess hadde språkkursene, særlig engelskutdannelsene «Start 1-6» som var populære utover hele 80-tallet. På 90-tallet la NRK ned sin avdeling for voksenopplæring, og samarbeidet ble avsluttet.

Bildet viser forsiden av 6 ulike bøker bøker og 4 kassetter som hører med til serien Start.
Start 1-6 var veldig populære engelskkurs på NRK. Man kunne følge undervisning både på TV og radio. I tillegg brukte man lærebøkene til videre studie hjemme.

Samarbeidet med NRK var en av flere satsinger på undervisning med ny teknologi. Kassetter, satelitt-telefoner og sendinger over satelitt med undervisning i studio ble testet ut som ny undervisningsarena, ofte uten de helt matnyttige resultatene.

Dom fra høyesterett

Den 3. september 1985 avga høyesterett dom, og stiftelsens undervisningsvirksomhet ble skattefri. Dommen var prinsipiell og har fått betydning for undervisningsinstitusjoner siden. Innbetalt skatt på inntekt og formue ble tilbakebetalt og ga en styrket egenkapital for NKS.

Høyskolesatsing

Grunnskoleutdanningene var etter hvert godt dekket av det offentlige, og NKS siktet mot høyskolenivået. I 1981 kom den første samarbeidsavtalen med Rogaland distriktshøyskole. Høyskolen var faglig ansvarlig, mens NKS laget materiell og undervisning. Denne samarbeidsmodellen ble etter hvert utvidet til flere andre høyskoler og universiteter.

I 1986 startet NKS en egen høyskole, men antallet studenter var beskjedent.

Fusjon

I 1993 fusjonerte NKS med Merkantilt Institutt (MI), som brakte med seg en andel av høyskolen Institutt for høyere markedsføring med. Fusjonen innledet en ny æra og Norsk Korrespondanseskole (NKS) skiftet navn til NKS-Gruppen.

Videre lesning

Over 3 millioner alumner er representert ved 111 av dem. 

Utdypende artikkel om perioden 1977 - 1992.

Artikkel om kombinert undervisning.

Artikkel om NKS Forlaget.

Artikkel om internasjonalt samarbeid i perioden.

Artikkel om MI.

Jubileumsbok fra 1989 da NKS feiret 75 år. 

Jubileumsbøkene fra 2014 og fra 2024 blir også tilgjengelig digitalt. 

Bilde av mann i tweeddress og kort hår
Tidligere statsråd Bjartmar Gjerde skrev i antologien for NKS 60-års feiring. Tilgang til utdannelse for voksne var sentralt og han kalte det "rettferdighet på etterskudd". Foto: Stortinget/Scanpix

Årstall

1974 NKS feiret 60 år og arrangerte en stor konferanse kalt «Skole og Næringsliv» med rundt 280 deltakere. I forbindelse med jubileet ga NKS ut en antologi redigert av Alf-Cato Gaaserud, med blant annet artikkel skrevet av Bjartmar Gjerde som da var statsråd i Kirke- og undervisningsdepartementet.

1976 NKS ble gjort om til en ideell utdanningsstiftelse den 4 oktober. Stiftelsen har siden starten vært styrt av det samme formålet om å gi utdanning og personlig utvikling. Stiftelsen er også en kulturinstitusjon.

1980 Erling Ljoså, Frank Haakerud og Mette Havrevold overtok midlertidig ledelsen av NKS, etter at Aaleiv Nedberg måtte trekke seg som direktør av helsemessige årsaker.

1981 Erling Ljoså ble administrerende direktør.

1985 Dom fra høyesterett den 3. september 1985 avgjorde at all undervisning er unntatt inntekts- og formuesbeskatning. Dommen var prinsippiell og fikk betydning fremover for all undervisning som ble gitt av institusjoner som ikke var offentlige.

1986 NKS Høgskole ble etablert, en høyskole som baserte seg kun på fjernundervisning. Satsingen kom etter at kommunene selv fikk bygget ut grunnskole og videregående skole, slik at det ikke lengre var behov for at NKS tok denne undervisningen.

1988 Skiftet navn fra Norsk Korrespondanseskole til NKS Fjernundervisning. Navnebyttet viser til at nye medier og ny teknologi var på full fremmarsj, og begynte å erstatte brevundervisningen.

1989 NKS fylte 75 år 4. oktober 1989. Jubileet ble markert i Universitetets aula med, blant annet med overrekkelse av NKS Utdanningspris til SV-politikeren Hanna Kvannmo. Hun var en av de mange som hadde skaffet seg artium via NKS.  

1993 Merkantil Institutt (MI) blir fusjonert med NKS. MI ble startet i 1987 og hadde korte, yrkesrettede studietilbud med stor faglig bredde.

1993 Institutt for Høyere Markedsføring (IHM) ble en del av NKS. Eierandeler i IHM fulgte med fusjonen av MI-Gruppen.

1993 NKS Fjernundervisningen, NKS Forlag og MI samles under det nye navnet NKS-Gruppen.

1993 Jan B. Ommundsen ble administrerende direktør.

Neste epoke

  • Gå til forrige periode

    Norge var i endring med modernisering, urbanisering og en industri i sterk vekst. Samtidig foregikk en utdanningsrevolusjon og utdanningspolitikken ble sentral. NKS ble en viktig partner for myndighetene og bidro til å fylle hull i det offentlige utdanningstilbudet.
    1954–1974
  • Gå til neste periode

    1990-tallet var en nedgangstid. Det ga behov for store endringer og en ny leder. Nye lokaler inspirerte det nye navnet Campus Kristiania - en «City school». Snuoperasjonene lykkes og i 2014 var det en solid 100-åring som kunne feire, nå som høyskole.
    1994–2014