I tiårsperioden fra 2011 til 2021 gikk antall studenter i Norge opp fra omtrent 230 000 til 306 000, altså mer enn tretti prosent og betydelig mer enn befolkningsveksten[1]Andelen av befolkningen i høyere utdanning økte betydelig, med 23 prosent[2].

Figur 1: Befolknings- og studentvekst mellom 2011 og 2021. Den øvre linjen viser prosentvis endring fra 2011 i antall studenter i Norge.  Den nedre (stiplete) linjen viser endringen i befolkningstallet.

I løpet av de ti årene fra 2011 til 2021 endret universitets- og høyskolesektoren seg på andre måter enn antallet studenter.  Dynamikken fra politiske grep som kvalitets- og strukturreformene førte til at en rekke institusjoner høgskoler slo seg sammen eller oppfylte krav om full universitetsakkreditering.  Antallet universiteter økt fra åtte til ti, mens antall høyskoler gikk ned til det halve, som vist i Figur 2. Høyskolene gikk fra å ha flertallet av studentene i Norge til å ha mindre enn en tredjedel, som Figur 3 viser. Studentveksten kombinert med reduksjonen i antall institusjoner doblet det gjennomsnittlige studenttallet ved institusjonene.

Figur 2: Antall universiteter og høyskoler fra 2011 til 2021.  Antall høyskoler er stiplet kurve.  Kilde: DBH..

Figur 3: Antall universitets- og høyskolestudenter fra 2011 til 2021. Høyskolestudenter er stiplet linje. Kilde: DBH.

Et eksempel på denne reisen er at Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) ble Norges største universitet i 2016 da det overtok Høgskolen i Gjøvik, Høgskolen i Ålesund og Høgskolen i Sørøst-Trøndelag. Dette økte antall studenter på NTNU med over seksti prosent og førte til en dobling i antall studenter over tiårsperioden, som vist i Figur 4.   Den organiske veksten til institusjonene som nå utgjør NTNU, altså veksten til samlingen av disse institusjonene over tiårsperioden[3], var på pene 28 prosent. Imidlertid, siden veksten i sektoren som helhet var høyere, tapte NTNU og de innbrakte institusjonene markedsandel[4].  Det gjorde også flere andre.  Figur 5 viser hvordan markedsandelen til enkelte institusjoner har endret seg på ti år[5]. Vi ser at VID, UiA, HiNN, og UiB har hatt en fin utvikling i markedsandel, hvor VID har økt sin markedsandel med omtrent 20 prosent.  De andre i utvalget har tapt markedsandeler. 

Figur 4, akkumulert organisk og ikke-organisk endring i studenttallet ved NTNU fra 2011.  Den øvre grafen viser endringen som følge av virksomhetsoverdragelser av tre høyskoler.  Den nedre grafen viser organisk vekst (hvor studentene ved de virksomhetsovertatte høyskolene er medregnet også før de ble en del av NTNU). Vi ser også at den organiske veksten var lavere enn studentveksten til sektoren samlet. Kilde: DBH.

Figur 5, endringer i markedsandeler for norske universiteter og høyskoler siden 2011. Vi bruker her organisk vekst til organisasjonene, altså at innfusjonerte institusjoner er regnet med også før de ble innfusjonert. Kilde: DBH. 

Og da kommer jeg til en fanfare –  ta-da!.  For jeg utelot en institusjon fra Figur 5, nemlig Kristiania.  Figur 6 er den samme som Figur 5 med én forskjell, utviklingen av markedsandelen til Kristiania er tatt med.  Den viser at Kristiania gjennom organisk vekst har økt sin markedsandel med nesten fire hundre prosent. 

Kristianias utvikling er uten sidestykke i Norge.  Med 19 000 studenter er Kristiania i dag en stor institusjon. Ddt er også en annerledes institusjon innen det norske høyere utdanningssystemet, som utvikler en fremoverlent, anvent og samfunnsnær agenda som inkluderer utdanning, emner og programmer i hele spekteret fra høyere yrkesfaglig til doktorgrad.

Figur 6, endringer i markedsandeler for norske universiteter og høyskoler siden 2011: Dette er Figur 5 med tallene for Kristiania lagt til. Kilde: DBH.

Figur 7, antall studenter ved utvalgte universiteter og høyskoler i 2011. Studenter høyere yrkesfaglig utdanning (fagskolen) er angitt i oransje. Kilde: DBH.

Noter

[1] I perioden 2011 til 2021 økte landets befolkning med omtrent 470 000, som er nesten ti prosent

[2] Hvis vi med studietilbøyeligheten i befolkningen som helhet mener andelen av befolkningen som studerer, har den økt fra omtrent 4,7 prosent til 5,7 prosent, som er en økning på 23 prosent.

[3] Med andre ord har vi regnet med studentene fra institusjonene hele veien, også før institusjonene ble inkludert i NTNU.

[4] Men denne nedgangen i markedet er minimalt.  Hovedkonklusjonen fra grafen er at NTNU tok sin del av samfunnsoppdraget med å absorbere studentveksten i Norge.

[5] Vi får endring i markedsandelen for en institusjon ved å subtrahere veksten til sektoren fra veksten til institusjonen.