Den kristianske ordboka
En oversikt over ord og uttrykk ved Kristiania og ellers i det norske språket.
Innholdsfortegnelse
Bruk av navnet Kristiania
De juridiske navnene er Høyskolen Kristiania – Ernst G. Mortensens stiftelse og Fagskolen Kristiania AS. Vi velger som praktisk prinsipp i hverdagen å bruke Kristiania om begge.
Kristiania er et egennavn og skrives med stor forbokstav.
Vi skal ikke bruke forkortelsen «HK» og «FK» i dagligtalen eller i skriftlig form.
Nevnes høyskolen som en generell høyskole i en setning brukes ikke stor bokstav. Tilsvarende for fagskolen, for eksempel:
«… som en del av Oslos utdanningstilbud er høyskolen/fagskolen opptatt av å fremme…»
Kristiania University College er det engelske navnet på høyskolen, med stor bokstav i alle stavelsene. Kristiania Professional College er det engelske navnet på fagskolen, også med stor bokstav i alle stavelsene.
↑ Tilbake til innholdsfortegnelsen
Navn og titler
Navn på fagskole-, bachelor-, master- og doktorgradsstudier
Kristiania bruker følgende gradsbenevnelser, som også er navnet på studiet. Derav stor forbokstav:
- Bachelor i (programnavn)
Bachelor i hotelledelse
Bachelor i film og TV
Bachelor i journalistikk - Master i (programnavn)
Master i ledelse
Master i markedsføringsledelse
Merk at programnavnet har liten forbokstav.
Fagskoleutdanningene skrives med stor bokstav i første stavelse og liten bokstav i påfølgende ord, hvis studienavnet inneholder flere ord:
- (programnavn)
Grafisk design
Reklame og merkekommunikasjon
Bruk av studienavn i tekst:
En grad har alltid liten forbokstav: fagskolegrad, bachelorgrad, mastergrad, doktorgrad. De eneste gangene man skal bruke stor forbokstav (Bachelor/Master/programnavn fagskolen) er når man snakker konkret om ett av våre studier.
Hun studerer Master i ledelse ved Kristiania.
Alle studentene går på Bachelor i markedsføring og merkevareledelse ved Kristiania.
Hun studerer fagskoleutdanning i Grafisk design ved Kristiania
Ved omtale av fagskolestudier i løpende tekst bør det benyttes fagskoleutdanning i forkant av programnavnet eller på annet vis i tekst få frem at det er fagskoleutdanning.
Omtales graden, fagområdet eller fagfeltet på generelt grunnlag brukes små bokstaver, selv om navnet er det samme som studiene:
Det norske markedet etterspør i større grad kompetanse innen interiørarkitektur.
Er du interessert i en utdanning innen journalistikk?
Det norske markedet etterspør i større grad kompetanse innen grafisk design
Etter å ha tatt fagskoleutdanningen i grafisk design, er hun klar for arbeidslivet.
↑ Tilbake til innholdsfortegnelsen
Studienavn på engelsk
På engelsk skrives studiene med stor bokstav på første stavelse (Bachelor/Master/ph.d.) og også stor bokstav i de påfølgende leddene:
Bachelor in Marketing
Bachelor in Human Resource Management
Bachelor in PR and Communication
Bachelor in Film and TV
Ph.d. in Communication and Marketing - obs se under:
I løpende tekst skriver vi ph.d. Dette er etter Språkrådets anbefaling, med små bokstaver og uten mellomrom. Det skal altså ikke brukes store bokstaver i løpende tekst, annet enn i begynnelsen av setninger.
↑ Tilbake til innholdsfortegnelsen
Schools
Vi har fire Schools, og navnet på dem skrives slik:
- School of Arts, Design, and Media
- School of Communication, Leadership, and Marketing
- School of Economics, Innovation, and Technology
- School of Health Sciences
NB! Legg merke til kommabruken.
Bruk av Schools
På Kristianias nettsider:
De faglige avdelingene vil konsekvent presenteres som «Schools» på kristiania.no. Landingssider for hver faglige avdeling og studiesider viser tilhørighet til den aktuelle «School».
I løpende tekst:
Vi veksler mellom å benytte «School» og avdeling, slik at det språklig blir mest forståelig og riktig. I artikler blir de faglige avdelingene innledningsvis presentert som «School», deretter avdeling.
Eks: «School of Health Sciences, heretter kalt Avdeling for helsevitenskap, har et aktivt forskningsmiljø …»
I ekstern kommunikasjon skal Kristiania fremstå som hovedavsender, sammen med eventuelle talspersoner. Ved kontaktinfo vil aktuelle «Schools» fremkomme.
Instituttnavn på norsk
Instituttnavnene følger samme logikk som på studienavn, med stor forbokstav og resten små bokstaver.
- Institutt for markedsføring
- Institutt for organisasjon og ledelse
- Institutt for kommunikasjon
- Institutt for teknologi
- Institutt for helsevitenskap
- Westerdals institutt for kommunikasjon og design
- Westerdals institutt for film og medier
- Institutt for scenekunst, musikk og studio
Eksempel: Ved Institutt for helsevitenskap drives det mye forskning.
↑ Tilbake til innholdsfortegnelsen
Institutt- og avdelingsnavn på engelsk
I instituttnavnene på engelsk følger samme regel som på studienavn på engelsk, med stor bokstav på stavelsene (men ikke på ord som the, and, of, for etc.).
- Department of Marketing – Institutt for markedsføring
- Department of Leadership and Organization – Institutt for organisasjon og ledelse.
- Department of Communication – Institutt for kommunikasjon
- Department of Technology – Institutt for teknologi
- Department of Health Sciences – Institutt for helsevitenskap
- Westerdals Department of Communication and Design – Westerdals institutt for kommunikasjon og design
- Westerdals Department of Film and Media – Westerdals institutt for film og medier
- Department of Performing Arts, Music and Studio – Institutt for scenekunst, musikk og studio
- Department of Vocational Studies – Avdeling for fagskolestudier
- Department of Online Education – Avdeling for nettstudier
Eksempel: The employees at the Department of Marketing do a lot of research.
Avdelinger ved Fagskolen Kristiania
Lærerene ved Fagskolen Kristiania tilhører faglige avdelinger, disse heter:
- Design og teknologi
- Medier, musikk og kommunikasjon
- Ledelse og innovasjon
- Helse og oppvekst
- ESMOD
- Bårdar Akademiet
I ekstern kommunikasjon skal Kristiania fremstå som hovedavsender, sammen med eventuelle talspersoner. Ved kontaktinfo vil aktuelle «avdelinger» fremkomme.
↑ Tilbake til innholdsfortegnelsen
Navn på lokasjoner
Når man samlet snakker om studiestedene Bergen og Oslo, eller uten å være spesifikk på studiested utenfor Oslo, benyttes betegnelsen regionalt studiested.
- Kristiania
- Kristiania Bergen
Begrepet «campus» brukes om studiested, slik at Kristiania altså har Campus Oslo og Campus Bergen.
↑ Tilbake til innholdsfortegnelsen
Tituleringer
Titulering av høyskoleansatte
De ulike vitenskapelige stillingene er listet hierarkisk.
- Professor / Dosent
- Førsteamanuensis / Førstelektor
- Høyskolelektor
- Høyskolelærer
Ulike faglige stillinger:
- Instituttleder – leder for et institutt.
- Studieprogramleder – ansvarlig for et studium.
- Emneansvarlig – ansvarlig for et emne i et studium.
Det benyttes aldri stor forbokstav på tittel, med mindre det er i starten av en setning.
↑ Tilbake til innholdsfortegnelsen
Titulering av fagskoleansatte
- Avdelingsleder fagskole – samme rolle som instituttleder ved høyskole.
- Fagansvarlig – ansvarlig for et studium.
- Hovedlærer – knyttet til et studium, men ikke ansvarlig.
- Faglærer
Det benyttes aldri stor forbokstav på tittel, med mindre det er i starten av en setning.
↑ Tilbake til innholdsfortegnelsen
Tituleringer på nettstudier-ansatte
- Avdelingsdirektør
- Teamleder
- Fagansvarlig
Det benyttes aldri stor forbokstav på tittel, med mindre det er i starten av en setning.
↑ Tilbake til innholdsfortegnelsen
Ord og uttrykk i utdanningssektoren
Studier, studium, studiet ...
På Kristiania kan man studere. Da velger man et studium.
Et studium, studiet, flere studier, alle studiene. Kristiania har altså et studium i grafisk design. (omtales som fagfeltet grafisk design, små bokstaver)
Men på Kristiania kan man også gjennomføre en studie. Det betyr det samme som å forske.
Vi har gjennomført en studie for å se på bruken av mobiltelefon i klasserommet. Denne studien ga noen interessante funn. Videre studier skal gjøres. (Her ser vi at flertallsformen er den samme; studier. Pass på!)
Man tar dermed ikke et studie som student, men et studium. Men vi håper at de leser studiene som gjøres innenfor fagfeltet de studerer. Enten de tar et studium innenfor journalistikk (små bokstaver – generelt grunnlag) eller tar vår Bachelor i ledelse og servicestrategi (egennavn, stor B).
↑ Tilbake til innholdsfortegnelsen
Grader i utdanningssektoren
Kilde: Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk
↑ Tilbake til innholdsfortegnelsen
Ord og uttrykk i utdanningssektoren
Arbeidskrav – krav studenten må oppfylle for å få gå opp til eksamen. Retten til å gå opp til eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav.
Basisemne – emner som inngår i samtlige studieprogrammer ved ett eller flere institutter (tidligere fellesemne).
Evaluering – når studenter f.eks. skal evaluere et emne i etterkant.
Fagområdeemne – emner som inngår i to eller flere studieprogrammer, og som ikke kvalifiserer til betegnelsen basisemne.
Fagskole – aldri skole. Skrives med liten forbokstav med mindre det er i starten av en setning.
Eksempel: Vi har tre tusen studenter på fagskolen. De studerer på Kristiania.
Høyskole – aldri skole. Skrives med liten forbokstav med mindre det er i starten av en setning.
Eksempel: Det finnes mange studenter ved høyskolen. De studerer ved Kristiania.
Kandidat – en som har fullført et studium.
Mandat – når en person får et mandat betyr det at personen får et bestemt oppdrag og fullmakt til å utføre det.
Podkast – lyd- eller videofil som lastes ned fra internett til mp3-spiller, smarttelefon, datamaskiner og lignende.
Semesteravgift – inneholder studieavgift, avgift til studentforeningen og studentsamskipnaden.
Spesialiseringsemne – emner som kun inngår i ett studieprogram (tidligere studieløpsemne).
Statutt – vedtekter for stiftelser, foreninger eller lignende.
Student – en som er i et studieløp. Aldri elev eller kunde.
Studieavgift – avgift forbundet med å gå et studium. Aldri skolepenger.
Studieløp – brukes om prosessen i studietiden.
Eksempel: Vi har mange studieløp på Kristiania.
Rette til: Jeg går på det siste året i mitt studieløp.
Studieprogram – et spesifikt studium.
Studieprogresjon – måles ved antall studiepoeng/ fagskolepoeng en student har avlagt på angitt tidspunkt i studieløpet.
Studieår og semester – ikke klasse.
Eksempel: Jeg går første studieår, andre semester.
Utdannelse/utdanning – du har en utdannelse, men du tar en utdanning.
Valgemne – emner studenten selv har valgt fra en gitt portefølje av emner.
Vurdering – når studenter har avlagt en eksamen og studentens arbeid skal bedømmes til bestått/ikke bestått eller graderes fra A–F (der F er stryk).
Årsstudium – studieprogram som gir et læringsutbytte tilsvarende 60 studiepoeng.
↑ Tilbake til innholdsfortegnelsen
«Prosjektspråket»
Dersom du plutselig skulle befinne deg i et møte hvor det stadig henvises til ord som rasjonale og scope, og du kjenner deg litt usikker – her får du hjelp!
- Aspirasjon – et håp om eller ambisjon om å oppnå noe.
- Transformasjonskart – en oversikt som viser kommende endring eller utvikling.
- Fyrtårn – rett og slett et hårete mål. Noe å strekke seg etter. Her også et av flere hovedmål.
- Handlingsplan – beskriver gangen i et arbeid eller prosjekt.
- Prosjekt – å realisere en idé eller oppgave innenfor en tidsavgrenset periode.
- Prosjektkontor – et sted dedikert til å administrere et prosjekt eller flere.
- Prosjektleder – den som leder et prosjekt.
- Prosess – her ment som gangen i et prosjekt.
- Styringsgruppe – har det overordnete ansvaret for et eller flere prosjekter eller en prosjektorganisasjon.
- Scope – omfanget av et prosjekt, hvor vidt man favner osv.
- Rasjonale – forklaringen for en gitt kurs eller retning i prosjektet.
- Kommunikasjonsplan – en plan for hvordan resultatene fra prosessen og/eller prosjektet skal formidles til berørte.
- Kritiske suksessfaktorer – spesielle deler av et prosjekt som må være oppfylt for at prosjektet skal kunne gjennomføres eller kunne sies å være vellykket.
- Sentrale milepæler – spesielle tidspunkt i et prosjektforløp hvor visse oppgaver skal være oppfylt eller gjennomført.
- Kompleksitet – i hvilken grad prosjektet er sammensatt eller har mange avhengigheter knyttet til seg.
- Krav til investering – for at noen prosjekter skal kunne gjennomføres ligger det som et premiss i prosjektet at det må investeres i for eksempel organisasjon eller annet.
- Tidslinje – en visualisering av tidsforløpet i løpet av et prosjekt langs en trukket (horisontal) linje.
↑ Tilbake til innholdsfortegnelsen
Engelske ord i sektoren
- Administrerende direktør – CEO (chief executive officer)
- Attest – Certificate
- Arbeidskrav – Coursework requirements
- Avhandling – Thesis eller dissertation
- Bachelorgrad – Bachelor’s degree
- Bacheloroppgave – Bachelor’s thesis
- Doktorgradsavhandling – Doctoral thesis / doctoral dissertation
- Doktorgradsstudent / ph.d.-student – PhD student
- Dosent – professor
- Etterutdanning – Continuing education
- Emne – Course
- Emnebeskrivelse – Course description
- Eksamen – Exam (forkortelse for examination)
- Eksamensavdelingen – Examination department
- Eksamenskarakter – Examination grade
- Etterutdanning - Further education
- Fag – Subject / discipline
- Fagskolestudent – Vocational student
- Fagskoleutdanning – Tertiary vocational education
- Formidling – Dissemination
- Forelesning – Lecture
- Forskning – Research
- Forsker – Researcher
- Førsteamanuensis – Associate professor
- Førstelektor – Associate professor
- Høyskole – University college
- Høyere utdanning – Higher education
- Høyskolelektor – Assistant professor
- Kandidat – Graduate
- Mastergrad – Master’s degree
- Mastergradsoppgave/masteroppgave – Master’s thesis
- Masterstudent – Master’s student
- Nettstudier - Online studies
- Noen som studerer til ny grad etter bachelor – Postgraduate
- Offentlig høyskole – State university college
- Privat høyskole – Private college university
- Professor – Professor
- Prorektor – Pro-rector
- Pensum – Syllabus
- Rektor – Rector
- Studielån – Educational loan
- Studieplan – Programme description
- Studieprogram – Study programme
- Studieprogramleder – Program director
- Studentforening – Student organization
- Semesteravgift – Tuition fee
- Student som ikke har fått bachelorgraden sin ennå – Undergraduate
- Videreutdanning - Continuing education
- Vitnemål – Diploma
- Vedlegg til vitnemålet – Diploma Supplement
- Yrkesutdanning – Vocational training
- Årsstudium - one-year study programme
- Å stryke på en eksamen – To fail an exam
- Å stå på en eksamen – To pass an exam
- Å avlegge en eksamen – To sit for an exam
Kilde: UHRs termbase for universitets- og høgskolesektoren
↑ Tilbake til innholdsfortegnelsen
Norske ord og uttrykk
Ord og uttrykk i det norske språket
Det er lett å snuble i det norske språket, og noen ord har det nærmest gått inflasjon i å bruke feil. Her kommer derfor en liten oversikt over de vanligste feilene i språket vårt, og hvordan du bruker dem riktig.
Hva skal vi sette fokus på i forhold til utdanning?
– Tåkeprat
Altfor/alt for – det er altfor mange som skriver dette feil. Det må vi gjøre alt for å forhindre.
Da/når – den gang da, hver gang når.
De/dem – hovedregelen er at de brukes når pronomet er subjekt i setningen, og at dem brukes når det er objekt eller står som styring til en preposisjon.
Eksempel: De kjøpte bøkene og la dem i sekken.
Ennå/enda – ennå og enda er likestilt når det er snakk om tid, men som gradsadverb og konjunksjon kan du bare bruke enda.
Eksempel: Han er enda større enn deg. Jeg har ikke sett ham ennå.
Fokus – betyr «midtpunkt» eller «brennpunkt». Noe kan være i fokus, men noe kan ikke være fokus. Det er altså ingenting som heter «fokus på» eller «hovedfokus».
Eksempel: Vi har fokus på studentene.
Rettet til: Vi har studentene i fokus. / Vi setter studentene i høysetet.
Eksempel: Dette blir vårt hovedfokus i tiden fremover.
Rettet til: Dette skal vi legge hovedvekt på i tiden fremover. / Dette blir vår førsteprioritet i tiden fremover.
Eksempel: Vi har fokus på sikkerhet.
Rettet til: Vi er opptatt av sikkerhet. / Hos oss er sikkerheten viktig.
Forholdsregel – ikke forhåndsregel.
I forhold til – Betyr sammenlignet med i de fleste tilfeller. Skal kun brukes når det faktisk er forhold det er snakk om.
Eksempel: I forhold til den videre utviklingen spiller dette en avgjørende rolle.
Rette til: Dette spiller en viktig rolle for den videre utviklingen.
Eksempel: Dette er veldig viktig i forhold til studentene.
Rette til: Dette er viktig for studentene.
Eksempel: Arbeidet ble gjort i forhold til politiske rammer.
Rette til: Arbeidet ble gjort innenfor politiske rammer.
Tips 1: Som regel er det best å bruke en preposisjon (for, i, om, på, osv.), «når det gjelder» eller «med tanke på». «Enn» er også et nyttig ord, ettersom dette kun skal brukes til å sammenligne noe. Større enn, mindre enn.
Tips 2: Bruk andre ord.
Ifølge – du kan gå i følge med noen hjem, for ifølge mamma er det tryggere enn å gå alene.
Innfinne/avfinne – Å innfinne seg betyr å komme eller å ankomme. Å avfinne seg med noe betyr å godta, helst litt motvillig.
Eksempel: Studenten fikk beskjed om å innfinne seg på kontoret klokken 09.00.
Eksempel: Studenten måtte avfinne seg med at han fikk stryk på eksamen.
Målsetting – ikke målsetning.
Ovenfor/overfor – ovenfor betyr høyere opp. Overfor betyr midt i mot, vis á vis.
Eksempel: huset mitt er ovenfor ditt.
Eksempel: vi står overfor et problem.
Potensial – du kan ha et stort potensial, men ikke «potensiale». Sistnevnte er ikke et norsk ord. Du kan derimot snakke om potensialet ditt.
Spørsmål/spørsmålstegn – man kan stille spørsmål om noe, og sette spørsmålstegn ved noe.
Særskriving – ofte setter vi sammen ord som egentlig skal skrives hver for seg.
Eksempler: til stede, etter hvert, for øvrig, i dag, i morgen, for så vidt, i hvert fall
Sammenskriving – når uttrykk eller grupper av ord blir skrevet i ett, uten mellomrom.
Eksempler: iblant, altfor, overalt, ettersom, derimot, ifølge
Å utgjøre en forskjell – ikke å gjøre en forskjell.
↑ Tilbake til innholdsfortegnelsen
Tips for å skrive bedre
Passiv versus aktiv
En passivsetning er en setning der det ikke fremgår hvem som utfører handlingen.
Aktivsetninger får tydeligere frem ansvar og roller.
Passiv: Boka ble solgt. Boka skal selges.
Aktiv: Jeg solgte boka. Jeg skal selge boka.
Setninger uten logisk subjekt
Noen setninger blir direkte feil fordi de mangler et «logisk subjekt». Vær særlig på vakt mot setninger som etter å …, ved å …, fra å …
Eksempel: For å oppnå bedre resultater må det satses mer offensivt.
Rette til: For å oppnå bedre resultater må vi satse mer offensivt.
Upersonlig versus personlig
Passivsetninger og en utpreget stiv og formell stil skaper unødvendig avstand. Ikke vær redd for å henvende deg direkte til den du kommuniserer med.
Eksempel: Dette sendes inn snarest mulig.
Rette til: Send det inn så snart som mulig.
«Å foreta en gjøring»
Ikke bli smittet av substantivsjuken. Vær på vakt mot disse verdene: foreta, utføre, finne sted, skje, forekomme.
Eksempel: Vi foretar en gjennomgang av avtalen.
Rette til: Vi går gjennom avtalen.
Lange versus korte setninger.
Det er ingen skam å sette punktum. En leservennlig periode har sjelden mer enn 22-25 ord.
Eksempel: Hvordan er det med deg når det gjelder refleksbruk?
Rette til: Bruker du refleks?
↑ Tilbake til innholdsfortegnelsen
Generelle skriveregler
Merk at denne ordboka ikke tar for seg alle skriveregler i det norske språket. For videre studier er språkrådet en god kilde (se punkt 7.0). Her er et lite utvalg av regler som kan være greie å være bevisst på.
Formelle e-poster
På norsk avslutter vi en innledende hilsning med ropetegn eller lar være å sette skilletegn. Merk at en slik innledningshilsen ikke skal avsluttes med punktum eller komma på norsk.
Eksempel: Hei Anne,
Rettet til: Hei, Anne
Eksempel: Hei,
Rettet til: Hei
Dato
I allmennspråket og i løpende tekst skal datoer skrives med rekkefølgen dag–måned–år:
- den 5. juni 2017
- 5. juni 2017
- 5.6.2017
- 05.06.2017
- 5.6.2017
- 05.06.2017
Merk at måned skrives alltid med liten bokstav.
Ettersom så mange skrivemåter er tillatt, er det lurt å være konsekvent.
Klokkeslett
Kan skrives slik:
kl. 13
kl. 1300
kl. 13.00
kl. 13:00
Ettersom så mange skrivemåter er tillatt, er det lurt å være konsekvent.
Tidsrom
Eksempler:
Kontoret er åpent mandag–fredag.
Middagen er fra kl. 13.00–15.00
Merk at det skal ikke være mellomrom før og etter streken. Streken er en tankestrek (–), altså ikke en bindestrek (-).
Tall
Tall opp til tolv regnes som små tall, og skal skrives helt ut.
Eksempel:
Vi tilbyr fem fagskolestudier og tolv bachelorstudier
Innenfor samme setning eller samme avsnitt bør man være konsekvent og velge enten siffer eller bokstaver.
Eksempel:
Jeg har tre barn – tolv, femten og atten år gamle/ De er 12, 15 og 18 år gamle
Kolon :
Kolon må ikke forveksles med semikolon. Det finnes ingen tilfeller der de kan brukes om hverandre.
Eksempler ved sitat eller replikk:
Gustav sa: «jeg blir for sein»
Cecilie tenkte: «dette blir vanskelig»
Eksempler ved forklaring eller eksemplifisering:
Følgende bøker bør alle kjøpe: «Sult», «Victoria» og «Rosa».
På skoleturen må du ha med deg: ullsokker, votter og solkrem.
Merk at det skal være liten forbokstav etter kolon når det ikke følger en helsetning.
Semikolon ;
Semikolon må ikke forveksles med kolon. Semikolon brukes i to tilfeller:
Mellom to hovedsetninger, der den andre utfyller eller på annen måte henger sammen med den første.
Eksempler:
I går kjøpte han seg en ny bil; i dag døde han i en bilulykke.
Kari kom for seint til møtet; hun hadde forsovet seg.
Mellom leddene i en oppramsing.
Eksempel:
Det nye styret består av Grete Hauge, leder; Ola Frisk, nestleder; Per Ask, styremedlem; Kari Bakke, varamedlem.
Tankestrek
Tankestreken er et eget tegn og må ikke forveksles med bindestrek. Det kan brukes på forskjellige måter:
Tankestrek ved innskudd
Eksempel:
Ingen av oss skjønte – verken da eller senere – hvorfor vi strøk på eksamen.
Tankestrek ved kunstpause
Eksempel:
Jeg har begynt å blø neseblod – igjen.
Tankestrek som replikkstrek
Eksempel:
– Har du hatt gjester i det siste? spurte Emma vertinnen.
– Og, legger jeg til, – hva skjer med verden?
Små forbokstaver
Mange er usikre på når man skal bruke stor og liten forbokstav. Her følger noen eksempler på når liten forbokstav skal brukes.
- Navn på måneder: januar, februar, mars
- Navn på dager: mandag, tirsdag, onsdag
- Titler og stillingsbetegnelser: professor, markedskonsulent, førsteamanuensis
- Universitets– og høyskolegrader: bachelor, master, doktorgrad
- Etter kolon: liten forbokstav (f.eks. her må du velge: smør, margarin eller olje).
- MEN stor forbokstav etter en helsetning, f.eks.: Spørsmålet er: Får vi mat?
Anførselstegn (sitattegn)
Det anbefales at man bruker anførselstegnene « og », fremfor ”. Disse tegnene er de som blir brukt mest i norsk typografi.
Anførselstegn ved sitat, replikk eller tanke
Eksempel:
Ibsen skrev: «Evigt ejes kun det tabte».
Terkel sa: «Men hva med deg sjæl?»
Anførselstegn ved boktitler og navn på kunstverk og løpende tekst
Eksempel:
Kari ble sulten av å lese «Sult».
«Engler og demoner» er bedre enn «Da Vinci-koden».
Anførselstegn kan erstatte «såkalt» for å markere distanse eller forbehold
Eksempler:
Hun hadde ikke mye til overs for hans «humor».
Hun hadde ikke mye til overs for hans såkalte humor.
Replikkstrek/sitatstrek
Dette er det samme som tankestrek (altså lengre enn bindestrek), og det skal være mellomrom mellom tegnet og replikken. Man bruker gjerne anførselstegn ved ordrett gjengivning av utsagn, men replikkstrek/sitatstrek når ordlyden er bearbeidet av skribenten.
↑ Tilbake til innholdsfortegnelsen
Gode kilder til rettskriving
- Bokmålsordboka
- Språkrådet.no
- Korrekturavdelingen.no
- «NTB-språket». Ordliste og språklige råd.
- Klarsprak.no
- Kommaregler
↑ Tilbake til innholdsfortegnelsen
Har du innspill til innholdet i ordboka?
Ta kontakt med kommunikasjonsrådgiver, Lene Torjul Reutz.