Hva nådde ut i Mette Frederiksens valginnspurt på Facebook?

Mette Frederiksen som blir intervjuet av flere journalister
Flere av topp-postene til Frederiksen fulgte samme mønster, skriver phd kandidat Roy Aulie Jacobsen.Foto: Wikimedia Commons / European Union

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Politisk kommunikasjon

Kort oppsummert:

  • PhD-kandidat Roy Aulie Jacobsens analyse av Mette Frederiksens Facebook-poster viser hvilke budskap som faktisk får respons når det gjelder.
  • Det som traff bredest var ikke kampanjelogistikk, men innlegg om trygghet, økonomi og lederskap i en urolig tid.
  • Hovedfunnet til Jacobsen er klart:  Det avgjørende er ikke bare hva politikere sier, men hvordan de rammer det inn, ved å koble enkeltsaker til større fortellinger om ansvar, retning og fellesskap.

Mette Frederiksen gikk inn i sluttfasen av valgkampen som sittende statsminister i en tid preget av internasjonal uro, økonomiske bekymringer, velferdsspørsmål og debatt om lederskap. Det gjør Facebook særlig interessant. Siden hennes gir ikke et direkte mål på hva danske velgere samlet mente, men et tydelig innblikk i hvilke typer budskap som faktisk skapte synlig respons da valgkampen spisset seg til.

Denne gjennomgangen bygger på postene Frederiksen publiserte fra 3. mars til og med valgdagen 24. mars. I løpet av denne perioden la hun ut 74 poster, altså drøyt tre poster per dag. Her ser jeg nærmere på de åtte postene som fikk høyest samlet engasjement. I figuren vises de som kombinasjoner av reaksjoner, delinger og kommentarer, slik at det også blir mulig å skille mellom ulike former for synlighet. Poenget er ikke å si noe sikkert om velgerne som helhet, men å undersøke hvilke innlegg som skapte mest synlig respons på siden hennes i innspurten.

De mest populære postene til Mette Frederiksen.

Hva fikk mest oppmerksomhet?

Resultatene peker i en tydelig retning. Det var ikke organisatoriske poster eller innlegg om kampanjelogistikk som fikk størst gjennomslag. Det som nådde bredest ut, var innlegg som rammet inn valgkampen som et spørsmål om trygghet, økonomi, sikkerhet, demokratisk fellesskap og hvem som kunne styre Danmark i en urolig tid.

Den største posten handlet om Canada, Norden, Grønland og behovet for å stå sammen med venner og allierte. Danmark ble her fremstilt som del av et demokratisk fellesskap som måtte holde sammen når presset utenfra økte. Den nest største posten var en personlig og politisk fortelling om Frederiksens snart sju år som statsminister, der pandemien ble brukt som bakteppe for å vise erfaring, ansvar og styringsevne.

Ansattbilde av Roy Aune Jacobsen
Roy Aulie Jacobsen er phd-kandidat på Kristiania, og forsker på politisk kommunikasjon. Han har også et spesielt fokus på mediebruk, mediepåvirkning og sosiale medier.Foto: Kristiania.

Flere av de andre topp-postene fulgte samme mønster. Innlegg om stigende drivstoffpriser ble rammet inn som spørsmål om økonomisk trygghet og politisk handlekraft. Et innlegg om vold mot en politiker fra Alternativet ble løftet fra enkelthendelse til spørsmål om demokratiets grenser. Et innlegg om innvandringspolitikk ble ikke bare presentert som regulering, men som et spørsmål om kontroll, integrasjon og nasjonal trygghet.

Poenget er derfor ikke bare hvilke saker som gikk igjen, men hvordan de ble rammet inn.

Ulike former for synlighet

Figuren tyder samtidig på at ikke all synlighet var lik. Posten om Canada, Norden og Grønland ser ut til å kombinere svært mange reaksjoner med mange delinger. Den personlige statsministerfortellingen skiller seg derimot ut med klart flest kommentarer. Også innleggene om drivstoffpriser og innvandringspolitikk ser ut til å ha invitert til diskusjon, ikke bare bekreftelse og viderespredning.

Det er analytisk viktig. Reaksjoner, kommentarer og delinger fanger ikke nødvendigvis det samme. Noen innlegg ser ut til å fungere godt som bredt delbart innhold, mens andre i større grad trekker folk inn i kommentarfeltet. Figuren peker dermed ikke bare på hvilke poster som ble størst, men også på ulike måter å bli synlig på i valgkampen.

Når enkeltsaker får større betydning

Ser man de mest synlige postene samlet, trer et tydelig mønster frem. Flere av dem koblet konkrete hendelser til en bredere fortelling om trygghet og alvor. Posten om Norden, Grønland og allierte demokratier er et godt eksempel. Dette var ikke et klassisk kampanjeinnlegg i snever forstand, men en post som fremstilte valgkampen som et spørsmål om sikkerhet, frihet og nasjonalt ansvar.

Det samme ser vi i posten om økte drivstoffpriser. Her ble internasjonal uro oversatt til hverdagsøkonomi og behovet for politisk handling. En prisøkning ved pumpen ble ikke bare fremstilt som et økonomisk problem, men som et uttrykk for en urolig verden som krevde styringsevne.

I sluttfasen av valgkampen var det ikke nok å presentere et standpunkt

Også de mer saksorienterte postene fulgte dette mønsteret. Innlegget om innvandringspolitikk handlet ikke bare om regelverk eller kontrolltiltak, men om verdier, samhold og hva slags samfunn Danmark skal være. Posten etter debatten med Troels Lund Poulsen handlet heller ikke bare om ulikhet, drikkevann og sprøyteforbud. Den ble brukt til å vise en bestemt politisk stil: samarbeid der det var mulig, men tydelig konflikt om retning når det var nødvendig.

Felles for disse postene var at de knyttet konkrete saker til en bredere fortelling om lederskap i en urolig tid. De gjorde politikken forståelig som spørsmål om trygghet, ansvar og styring.

Hva forteller dette?

Høyt engasjement på Facebook er ikke det samme som støtte, og reaksjoner, kommentarer og delinger er ikke et direkte mål på enighet eller stemmegivning. De er spor av synlighet og sirkulasjon. Nettopp derfor sier de også noe viktig om hva slags politisk innhold som fikk gjennomslag i plattformens oppmerksomhetsøkonomi.

I Frederiksens valginnspurt var det særlig innlegg som kombinerte sak, følelse og en tydelig fortelling om lederskap som nådde bredt ut. Det mest interessante er derfor ikke bare hvilke poster som ble størst, men hva de hadde til felles. De koblet konkrete temaer til trygghet, fellesskap og styringsevne.

Det viktigste funnet er dermed ikke bare hva som ble populært, men hva populariteten besto i. I sluttfasen av valgkampen var det ikke nok å presentere et standpunkt. De postene som nådde lengst, var de som fremstilte politikk som et spørsmål om retning, ansvar og lederskap i en tid preget av uro.

Referanser:

Associated Press. (26-02-2026). Denmark’s PM calls general election for March 24. AP News.

Associated Press. (24-03-2026). Danish leader’s future unclear after inconclusive election. AP News.

Chen, Y., Kmetty, Z., Iñiguez, G., & Omodei, E. (2025). The public that engages invisibly: What visible engagement fails to capture in online political communication. Communication Methods and Measures, 19(4), 294–312.

Folketinget. (2026). Folketingsvalg 2026.

Jacobsen, S., & Jeppesen, S. (20-03-2026). Trump’s push for Greenland hangs over Danish election. Reuters.

Jacobsen, S., Sevgili, C., & Dvorakova, V. (23-03-2026). Economy, Greenland and wealth tax among issues in Denmark’s election. Reuters.

Tekst: Roy Aulie Jacobsen, phd kandidat, Kristiania.

Vi vil gjerne høre fra deg!

Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til kunnskap@kristiania.no.

Siste nytt fra Kunnskap Kristiania

  • Hva nådde ut i Mette Frederiksens valginnspurt på Facebook?
    Kunnskap Kristiania

    Hva nådde ut i Mette Frederiksens valginnspurt på Facebook?

    Felles for Fredriksens Facebook poster var at de rammet inn enkeltsaker som trygghet, ansvar og styring.
    Les mer
  • Hva vet vi om manipulasjon?
    Kunnskap Kristiania

    Hva vet vi om manipulasjon?

    Metodene som forklarer hvorfor vi blir manipulert til å handle mot egne interesser.
    Les mer
  • How can we understand the rise and fall of Kanye West?
    Kunnskap Kristiania

    How can we understand the rise and fall of Kanye West?

    What happens when a public figure crosses the line so often that even their wins get framed negatively?
    Les mer
  • Dette bekymrer unge i Norge mest
    Kunnskap Kristiania

    Dette bekymrer unge i Norge mest

    En hel generasjon vokser opp med utrygghet som påvirker livskvaliteten.
    Les mer

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Kunnskap Kristiania er Kristianias kunnskapsmagasin. Vi gir deg nytt om forskning, fag, kunstnerisk utviklingsarbeid og aktuell samfunnsdebatt.
Abonnér