Er klimaangst den nye folkesykdommen?

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Folkehelse

Klimaendringene er ikke lenger bare en miljøutfordring. De er også en psykisk helseutfordring. Særlig unge voksne rapporterer om økende bekymring, angst og hjelpeløshet knyttet til klimakrisen.  

Denne bekymringen manifesterer seg på ulike måter – fra søvnproblemer og konsentrasjonsvansker til følelser av hjelpeløshet og eksistensiell angst. Klimaangst er ikke bare individuell bekymring, men noe vi opplever og bærer sammen. 

Øko-angst er blitt en realitet som forskere nå ønsker å forstå bedre. Vi vet allerede en del om hvordan unge mennesker i vestlige, engelsktalende land opplever øko-angst, men vi mangler kunnskap om hvordan dette arter seg i ulike europeiske land.  

Som et rikt nordisk land med progressiv miljøpolitikk og høy klimabevissthet, står Norge i kontrast til land i Sentral- og Øst-Europa, hvor miljøbekymringer møter helt andre historiske, økonomiske og sosiale situasjoner. 

Et nytt norsk bidrag  

For å bidra til denne globale forskningsinnsatsen har Høyskolen Kristiania startet prosjektet ECOCARE (Eco-anxiety Cross-cultural Analysis and Research in Europe). Forskerne skal undersøke øko-angst blant unge voksne i fem europeiske land: Norge, Tsjekkia, Slovakia, Tyskland og Polen. 

Det som gjør prosjektet unikt, er at det ikke bare ser på øko-angst som et individuelt mentalt helseproblem.  Forskerne ved Høyskolen Kristiania ønsker også å vurdere det som et folkehelsespørsmål som påvirker hele befolkningsgrupper. 

Vi må utvikle praktiske tiltak som faktisk kan hjelpe unge mennesker

Unge voksne i alderen 18-30 år er spesielt sårbare. De står overfor den doble byrden av å arve miljøutfordringer de ikke har skapt, samtidig som de har begrenset makt til å implementere systemiske endringer. Dette kan føre til økt bruk av helsetjenester, redusert livskvalitet og svekket sosial fungering. 

Økende global oppmerksomhet 

Over hele verden foregår det nå forskning med fokus på sammenhengen mellom klimaendringer og mental helse. En omfattende litteraturgjennomgang  viser at øko-angst er et voksende fenomen blant unge, men at vi fortsatt mangler helhetlig forståelse av hvordan dette påvirker ulike grupper. 

Det er kritisk behov for å forstå hvordan øko-angst oppleves på tvers av kulturer, særlig blant ikke-vestlige befolkninger og innvandrere i vestlige land.  Vi må utvikle praktiske tiltak som faktisk kan hjelpe unge mennesker. 

Nyere studier viser også at tradisjonell angst og hvordan vi oppfatter miljøkrisen sammen påvirker nivået av klimaangst. Dette betyr at øko-angst ikke bare handler om klima, men også om hvordan vi som individer er rustet til å håndtere store, komplekse trusler.  

Fra kunnskap til handling 

Funnene skal brukes til å utvikle konkrete anbefalinger for utdanningsinstitusjoner, psykiske helsetjenester og miljøorganisasjoner i Europa. 

I Norge spesifikt vil forskningen gi innsikt i hvordan landets progressive miljøpolitikk og høye miljøbevissthet påvirker unge menneskers psykiske helse. Fungerer den norske modellen bedre enn i andre land? Eller skaper høye forventninger til miljøhandling et ekstra press? 

Prosjektet vil også bidra til å utvikle kultursensitive tiltak som kan hjelpe unge mennesker med å håndtere vanskelige klimafølelser – både individuelt og kollektivt. I løpet av 2025 samler vi derfor inn data fra Norge. 

Kanskje er det aller viktigste at vi: Vi anerkjenner at klimaangst ikke er et tegn på svakhet, men en legitim respons på en reell trussel. Ved å lytte til unge menneskers stemmer og ta deres bekymringer på alvor, kan vi begynne å bygge støttesystemer som faktisk fungerer. 

Referanser: 

Boluda-Verdu, I., Senent-Valero, M., Casas-Escolano, M., Matijasevich, A., & Pastor-Valero, M. (2022). Fear for the future: Eco-anxiety and health implications, a systematic review. Journal of Environmental Psychology, 84, 101904. 

Brophy, H., Olson, J., & Paul, P. (2023). Eco-anxiety in youth: An integrative literature review. International journal of mental health nursing, 32(3), 633–661. 

Coffey, Y., Bhullar, N., Durkin, J., Islam, M. S., & Usher, K. (2021). Understanding eco-anxiety: A systematic scoping review of current literature and identified knowledge gaps. The Journal of Climate Change and Health, 3, 100047. 

Parmentier, M. L., Weiss, K., Aroua, A., Betry, C., Rivière, M., & Navarro, O. (2024). The influence of environmental crisis perception and trait anxiety on the level of eco-worry and climate anxiety. Journal of Anxiety Disorders, 101, 102799. 

Tekst: Miroslava Tokovska, førsteamanuensis, School of Health Science, Kristiania. 

Vi vil gjerne høre fra deg!

Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til kunnskap@kristiania.no.