Når vi lærer å tenke kritisk, blir vi også mer skeptiske til helseråd fra myndighetene 

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Helse og tillit

Internett og sosiale medier har gitt oss tilgang til store mengder informasjon og desinformasjon om helse. Å sikre såkalt kritisk helsekompetanse i befolkningen (ofte kalt “KHK”) er et mulig botemiddel mot falsk informasjon. 

Innen helsekommunikasjon virker det imidlertid som vi har et paradoks: Vi ønsker en kritisk tenkende borger som undersøker bakgrunnen for enhver helsepåstand. Samtidig trenger vi borgere som raskt følger helsetiltak fra myndighetene, for eksempel i møte med smitteutbrudd.  

De samme verktøyene som øker kritisk tenkning kan dermed også skape mistillit

Under SARS Covid-19-pandemien ønsket myndighetene borgere som kritisk vurderte helseinformasjon fra sosiale medier, som konspirasjonsteorier og feilaktige påstander om botemidler.  

Samtidig skulle borgerne være medgjørlige og bruke masker, ta vaksinen, og praktisere sosial distansering. Uten å bli forsinket av sin egne kritiske vurdering. 

Ønsket om kritisk vurdering av helseinformasjon virker dermed kun å gjelde i noen situasjoner, men ikke i andre. 

En som tenker kritisk, er gjerne mer skeptisk 

Kritisk helsekompetanse (KHK) innebærer at man har den kunnskapen som kreves for å kunne vurdere helsepåstander med et kritisk blikk. Da vil man kunne ta bedre valg for egen helse.  

Tillit innebærer til dels en ukritisk tiltro til informasjon og avsender. Dette kan på mange måter ses som en motsats til kritisk vurdering.  Gjør økt kritisk evne at folk får mindre tillit også til pålitelige kilder? 

I en fersk oversiktsartikkel gikk vi gjennom eksisterende forskning på KHK og helseatferd. Der fant vi i enkelte studier en sammenheng mellom HKH og etterlevelse av helseråd: Blir man en bedre kritisk tenker, innebærer det også mistillit og skepsis til offentlig helseråd.    

Blant studiene identifiserte vi to som fant at KHK ga redusert vaksinasjonsgrad, både generelt og under SARS Covid-19-pandemien. Vi fant også en studie som viste at høyere nivåer av KHK hang sammen med redusert tillit til leger. 

En liknende observasjon ble gjort i en studie av Hoes og kolleger som undersøkte om man kan lære folk å bli bedre kritiske tenkere om informasjon på sosiale medier. Forskerne klarte å lære folk å være kritiske, men så også at dette ledet til en generell økt skepsis og redusert tillit.  

De samme verktøyene som øker kritisk tenkning kan dermed også skape mistillit, skal vi tro forskerne. Kritisk helsekompetanse virker altså å ha negativ innvirkning på tillit. 

Dette vil være spesielt problematisk for folkehelsearbeid og helsekommunikasjon, der tillit står sentralt. Selv om kritisk vurdering er viktig, står den ikke alene.  

Hvordan bør myndigheten gå frem for å sikre tillit?  

Sentralt for folkehelsearbeid står helsekommunikasjon. Helsekommunikasjon krever en mottaker som både forstår informasjonen som blir kommunisert, og som har tillit til avsenderen av informasjonen.  

Basert på eksisterende forskning virker det som vi ikke uten videre kan anta at det å øke KHK i befolkningen utelukkende vil sikre bedre etterlevelse av myndigheters helseråd.  

Videre forskning trengs for å undersøke under hvilke omstendigheter KHK sikrer god helseatferd og etterlevelse av helseråd, og hvilke omstendigheter som leder til det motsatte.  

Tekst: Fredrik Svartdal Færevaag, stipendiat, School of Health Sciences, Kristiania.  

Denne teksten ble publisert på forskning.no 31. januar 2026 under tittelen "Når vi lærer å tenke kritisk, blir vi også mer skeptiske til pålitelige kilder."

Referanser:

Færevaag, F. S., Kalsnes, B., Tennfjord, M. K., & Molin, M. (2026). Mapping the Landscape of Critical Health Literacy: A Comprehensive Scoping Review of Research Trends and Associations with Health Behaviors. Journal of Health Communication, 1-21. 

Hoes, E., Aitken, B., Zhang, J., Gackowski, T., & Wojcieszak, M. (2024). Prominent misinformation interventions reduce misperceptions but increase scepticism. Nature Human Behaviour, 1-9. 

Jacob, C., Hausemer, P., Zagoni-Bogsch, A., & Diers-Lawson, A. (2023). The effect of communication and disinformation during the Covid-19 pandemic. Brussels: European Parliament's Special Committee, Belgium.  

Skirbekk, H., Magelssen, M., & Conradsen, S. (2023). Trust in healthcare before and during the COVID-19 pandemic. BMC public health, 23(1), 863.  

Tian, C. Y., Mo, P. K. H., Dong, D., Qiu, H., Cheung, A. W. L., & Wong, E. L. Y. (2023). Associations between health literacy, trust, and COVID-19 vaccine hesitancy: the case of Hong Kong. Vaccines, 11(3), 562. 

Vi vil gjerne høre fra deg!

Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til kunnskap@kristiania.no.