Forurenset luft er blitt farligere enn før  

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Miljø og helse

Denne teksten ble først publisert på forskning.no den 13. juni 2025 under tittelen "Forurenset luft kan bli farligere enn før".

Hvert år dør mellom sju og åtte millioner mennesker av luftforurensning. Mange av dem er barn.

I tillegg lider mange flere av kroniske sykdommer på grunn av lufta de puster inn: astma og allergier, hjertesykdom, lungekreft, KOLS og kognitive svekkelser.

Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) finnes det ingen trygge nivåer av luftforurensning. Selv lave konsentrasjoner kan ha alvorlige helseeffekter. 

Klimakrise er også en helsekrise 

En gruppe forskere i European Respiratory Society påpeker at luftforurensning og klimaendringer er to av de største utfordringene vi står overfor i dag.

Forurenset luft er allerede en ledende årsak til luftveissykdommer og for tidlig død. Klimaendringene forverrer situasjonen ved å skape mer ekstremvær, skogbranner og lengre pollensesonger. Effektene rammer spesielt personer med lungesykdommer, barn, eldre og gravide kvinner. 

– Det viktige i vår forskning er at vi kobler helse direkte til klimaendringer. Klimakrisen er også en helsekrise. Dette perspektivet har blitt stadig mer sentralt både i forskning og i politikkutforming, sier Kjeld Hansen, forsker på teknologi og helseinnovasjon ved Høyskolen Kristiania.

Nylig vedtok WHO en ny global handlingsplan for helse og klimaendring.

Den helsefarlige kombinasjonen av luftforurensning og klimaendringer skaper en rekke problemer:  

• Fossilt brensel (kull, olje, gass) bidrar både til global oppvarming og dårlig luftkvalitet. 
• Forurensning fra skogbranner, industri og veitrafikk øker lungesykdommer, spesielt hos barn og eldre. 
• Økt temperatur forverrer luftveissykdommer og øker dødeligheten ved for høye temperaturer.  
• Mer luftforurensning – spesielt ozon, partikler fra skogbranner og ørkenstøv – forverrer helsen. 
• Lengre pollensesonger og nye allergener forverrer astma og allergier. 
• Økt spredning av luftveisinfeksjoner som tuberkulose, influensa og COVID-19. 
• Ekstremvær og luftforurensning kan skade fosterutvikling. 
• Ekstremvær som hetebølger øker risikoen for pustevansker, astmaanfall og hjerte- og lungesykdommer, spesielt for barn, eldre og personer med kroniske sykdommer. 
• Høy temperatur forverrer luftforurensning, spesielt nivåene av bakkenært ozon (O₃), som kan gi irritasjon i luftveiene og føre til pustevansker.  
• Skogbranner og tørke fører til høyere nivåer av partikkelforurensning (PM2.5), som kan trenge dypt inn i lungene og forårsake betennelser og økt dødelighet. 
• Stormer og flom kan spre muggsopp og forurensninger, som igjen forverrer astma og andre luftveissykdommer. 
• Kombinasjonen av forurensning og ekstremvær øker også risikoen for luftveisinfeksjoner, inkludert influensa, tuberkulose og COVID-19. 

– Det blir veldig konkret for folk når de ser at klimaendringer ikke bare påvirker værforhold, men faktisk har en så personlig innvirkning som at du for eksempel ikke får puste, sier Hansen.

Hva kan vi gjøre? 

For å beskytte folkehelsen må vi kombinere tiltak mot luftforurensning og klimaendringer: 

• Strengere regler for renere luft: EU bør følge WHOs anbefalinger fra 2021 og redusere grenseverdiene for luftforurensning, mener forskerne  
• Renere transport: vi må redusere biltrafikken, få flere elektriske kjøretøyer inn i transportsektoren og bygge ut kollektivtilbudet. 
• Overgang til fornybar energi: kutt i bruken av kull, olje og gass vil redusere både luftforurensning og klimagassutslipp. 
• Grønnere byer: flere grøntarealer og bedre luftkvalitet i urbane områder vil gi helsefordeler for innbyggerne. 
• Informasjon og helseberedskap: helsepersonell bør veilede pasienter om hvordan de kan beskytte seg mot luftforurensning og hetebølger. 

Tiltak gir resultater 

Tiltak gir umiddelbare helsegevinster. Paris, Stockholm og London har allerede vist at lavutslippssoner, bedre kollektivtransport og sykkelvennlige gater kan redusere luftforurensning og forbedre folkehelsen. I Stockholm har tiltak for renere luft redusert forekomsten av astma hos barn betydelig.  

Anbefalingene fra forskerne er derfor at vi beveger oss i retning av WHO-standardene for å kutte utslipp, forbedre luftkvaliteten og skape sunnere samfunn. 

Tekst: Cecilie Taran Skjerdal, seniorrådgiver, forskningskommunikasjon og innovasjon, Kristiania.

Referanser: 

Verdens helseorganisasjon (WHO). (n.d.). Air pollution. Hentet 28. februar 2025.

Andersen, Z. J., Gehring, U., De Matteis, S., Melén, E., Vicedo-Cabrera, A. M., Katsouyanni, K., Yorgancioglu, A., Ulrik, C. S., Medina, S., Hansen, K., Powell, P., Ward, B., & Hoffmann, B. (2021). Clean air for healthy lungs – An urgent call to action: European Respiratory Society position on the launch of the WHO 2021 Air Quality Guidelines. European Respiratory Journal, 58(2102447). 

Turner, M. C., Andersen, Z. J., Neira, M., Krzyzanowski, M., Malmqvist, E., Ortiz, A. G., Kiesewetter, G., Katsouyanni, K., Brunekreef, B., Melén, E., Ljungman, P., Tolotto, M., Forastiere, F., Dendale, P., Price, R., Bakke, O., Reichert, S., Hoek, G., Pershagen, G., … Hoffmann, B. (2023). Clean air in Europe for all: Taking stock of the proposed revision to the Ambient Air Quality Directives. A Joint ERS, HEI, and ISEE Workshop Report. European Respiratory Journal, In Press.

Vicedo-Cabrera, A. M., Melén, E., Forastiere, F., Gehring, U., Katsouyanni, K., Yorgancioglu, A., Ulrik, C. S., Hansen, K., Powell, P., Ward, B., Hoffmann, B., & Andersen, Z. J. (2023). Climate change and respiratory health: A European Respiratory Society position statement. European Respiratory Journal, 62(2201960). 

Vi vil gjerne høre fra deg!

Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til kunnskap@kristiania.no.