Forskere fanger astmapasienters hverdag – hjemme og i sanntid

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Teknologi og helse

Det starter i brystet. En tranghet, et host, en følelse av at luften ikke rekker helt frem. For mange med astma er dette kroppens første varsel: luftveiene snevrer seg inn. Ofte skjer det som reaksjon på pollen, kald luft, fysisk aktivitet eller virus.  

En ny studie utforsker hvordan digital teknologi kan gjøre astmaforskning mer tilgjengelig, mer presis og langt mer personlig og treffsikker.  

- Vi har lagt opp forskningen slik at den tar hensyn til folks hverdagsliv. Det handler ikke bare om teknologi, men om tillit

Forskerne vil forsøke å fange astmapasienters hverdag - ikke i laboratoriet, men hjemme, i sanntid, med teknologi som lytter til kroppen. 

Forskningsmetoden kan brukes til andre sykdommer også – men astma er en god case nettopp på grunn av de store variasjonene hos pasientene.  

Kliniske forsøk hjemme i folks stuer 

Tradisjonelt foregår kliniske studier på sykehus eller forskningssentre. Pasientene møter til et avtalt tidspunkt, utfører bestemte tester, og resultatene samles inn under kontrollerte forhold.  

Men astma er en sykdom hvor symptomene svinger fra dag til dag og påvirkes av miljøet rundt deg. Pasientene bruker medisinen sin hjemme, ikke på et laboratorium. Det gjør at tradisjonelle studier ikke greier å speile sykdommens faktiske forløp i folks hverdag. 

– Når målingene skjer i folks hverdag og der de faktisk bor, får du mye mer sammenhengende data og kontekst i studien, sier Kjeld Hansen, forsker ved Kristiania.  

Han er medforfatter på en nylig publisert studie i The Lancet Respiratory Medicine. Sammen med kolleger fra hele verden har han sett på hvordan digital teknologi kan gjøre astmaforskning mer relevant og mer demokratisk.  

Forskerne fant at de med digital teknologi kan undersøke sykdom slik den faktisk arter seg hos dem det angår. Metoden gir bedre data, bedre beslutninger, bedre helsetjenester og – på sikt – et mer tilgjengelig og tillitsskapende helsevesen, mener de. 

– Vi har vært opptatt av å utvikle dette i samarbeid med pasientene. Folk er ikke bare pasienter, de er også mennesker. Vi har lagt opp forskningen slik at den tar hensyn til folks hverdagsliv. Det handler ikke bare om teknologi, men om tillit, sier Hansen.  

Mer virkelighetsnær forskning når flere kan delta 

Studien viser hvordan smarte inhalatorer, sensorer, apper og bærbare enheter kan samle inn data om hoste, pust, søvn og medisinbruk – i sanntid og over lang tid. I ett eksempel fikk pasientene tilsendt både medisiner og digitalt utstyr hjem. Alt ble overvåket og rapportert via en app.  

Det resulterte i mer detaljerte data, færre sykehusbesøk og økt pasientinvolvering. Oppfølgingen kan tilpasses deltakerens hverdag. 

– Det er et paradigmeskifte at vi beveger oss fra laboratoriet og ut i virkeligheten, sier Hansen. 

Digitale løsninger senker også terskelen for å delta i forskning. Det gir en vinn-vinn-situasjon. Folk slipper reisevei, barnevakt og ventetid. Og når flere kan delta, gir det et bredere bilde i forskningen: personer som bor langt fra byene, folk med lavere inntekt, eldre eller de med nedsatt funksjonsevne får større mulighet til å være med.  

For helsevesenet betyr det forskning som faktisk gjenspeiler virkeligheten. Studiene blir også mer effektive.  

– Vi setter ikke bare opp et forskningsdesign. Vi legger føringer for hvordan helsetjenester skal utvikles fremover, sier Hansen.    

Et samarbeid mellom forsker og pasient 

Teknologien endrer også hva vi kan måle. Tradisjonelle spørreskjemaer eller hva forskerne måler på et laboratorium har ofte manglet nyanser. De fanger ikke opp nattlig hoste eller plutselige endringer i medisinbruk.  

Digitale målinger gir langt mer detaljerte data, som kan si mer om hvordan pasientens tilstand endrer seg over tid. Måleinstrumentene blir mindre, og samtidig mer presise. 

– Vi må jobbe for universell tilgang – ikke bare teknologisk, men også helsemessig

Å involvere menneskene det gjelder i forskningsprosesser er én måte å skape tillit på. Hansen trekker frem WHO-resolusjon 77.2, som slår fast at befolkningen skal delta aktivt i utviklingen av helsetjenester.  

– Vi står overfor store helsemessige utfordringer i fremtiden. Derfor trenger vi tjenester som folk faktisk har tillit til og har lyst til å benytte – og det får vi ved å lytte til deres behov.  

Når forskningen kan tilpasse seg menneskene, og ikke omvendt, kan vi skape en helsetjeneste som er mer inkluderende og relevant for alle. Smart teknologi hjelper oss.  

Utstyr i lomma – og politikken på plass 

Hansen mener at denne typen digitale kliniske forsøk potensielt kan gi langt lavere karbonutslipp enn et tradisjonelle laboratoriestudier, blant annet fordi folk rett og slett ikke behøver å reise.  

I tillegg innebærer det automatisering og lavere teknologibruk. Vi kan også redusere kostnader og forskningsbyråkrati. Studiene kan skje raskere.  

– Når resultatene kommer raskere, er mulig å hjelpe flere hurtigere, sier Hansen. 

Men nye former for skjevhet kan oppstå: Ikke alle har digital kompetanse eller utstyr. Og ikke alle land har infrastruktur og regelverk som tillater denne typen forskning eller gjør den mulig. 

– Vi må jobbe for universell tilgang – ikke bare teknologisk, men også helsemessig. Det er avgjørende at vi bygger systemer som er både teknologisk og regulatorisk robuste, sier Hansen. 

Når vi flytter medisinsk forskning nærmere folks hverdag, endrer vi forståelsen av hvem kunnskapen skal gjelde for og hvem som får være med og forme den. Det er et steg i riktig retning mot Verdens helseorganisasjons mål om å styrke tillit, inkludering og kvalitet i helsesystemene. 

Referanse:  

van Boven, J. F. M., Costello, R. W., Roes, K. C. B., Brusselle, G. G., Hansen, K., Krishnan, J. A., Brightling, C. E., Roche, N., Siddiqui, S., Kirenga, B. J., Pinnock, H., & Chan, A. H. Y. (2025). Augmenting clinical trials in asthma through digital technology, decentralised designs, and person-centric endpoints: Opportunities and challenges. The Lancet Respiratory Medicine, 13(2), 177–188.

World Health Organization. (2024). WHA77.2: Social participation for universal health coverage, health and well-being. Seventy-seventh World Health Assembly, 1. juni 2024.

Tekst: Cecilie Taran Skjerdal, seniorrådgiver forskningskommunikasjon, Kristiania. 

Denne teksten ble først publisert på forskning.no den 11. juni 2025 under tittelen "- Forskningen på astma må bli mer tilgjengelig og personlig".

Vi vil gjerne høre fra deg!

Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til kunnskap@kristiania.no.