Eldre mishandles i sine egne hjem
-
Sist oppdatert
5. mai 2025
-
Kategori
Sårbare eldre blir utsatt for vold og overgrep av de som skal ta vare på dem. Et internasjonalt forskerteam har forslag til hvordan vi kan forebygge.
KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Eldreomsorg
Kort oppsummert:
-
Eldre med demens utsettes for vold og overgrep fra sine nærmeste. Det skjer langt oftere enn vi tror.
-
Tre forskere fra Kristiania peker på tre nøkkelstrategier for å forebygge: tidlig innsats, tverrfaglig samarbeid og bedre opplæring av helsepersonell.
-
Forebygging må skje på flere nivåer – fra lovverk og samfunnsstrukturer til konkrete tiltak i hjemmet – for å sikre eldre et liv uten frykt.
(Sammendraget er laget av KI og kvalitetssikret av redaksjonen).
To tredjedeler av såkalt uformelle omsorgsgivere har begått minst én form for overgrep mot hjemmeboende personer med demens, viser en norsk undersøkelse.
Det dreier seg om familiemedlemmer, naboer, venner eller andre omsorgspersoner som hjelper den eldre med alt fra personlig hygiene og daglige gjøremål, til pleie ved sykdom eller annen nødvendig hjelp.
Undersøkelsen ble gjennomført blant 549 slike omsorgspersoner, som innrømmet å ha utsatt den eldre for vold, tyveri eller annen økonomisk forbrytelse, seksuelle overgrep, psykisk mishandling eller omsorgssvikt.
I en annen studie har vi undersøkt hvordan folk jobber i ulike land for å forebygge eldremishandling. Sammen med kolleger fra NTNU Trondheim og Matej Bel Universitet i Slovakia har vår forskningsgruppe ved Kristiania kartlagt tiltak i Brasil, Norge og Slovakia.
Å forebygge eldremishandling krever en kollektiv innsats på tvers av sektorer, land, kulturell kontekst og med ulike velferdssystemer.
Ved å se på tiltak i land med svært ulike velferdssystemer, men felles utfordringer med en aldrende befolkning, har vi kommet frem til tre avgjørende strategier for å forebygge mishandling av eldre.
Slik kan vi forebygge mishandling av hjemmeboende eldre
Studien vår viser tre hovedstrategier i de tre landene:
1. Proaktiv tilnærming på et tidlig stadium:
- I Norge: Systematiske forebyggende hjemmebesøk fra helsepersonell som kartlegger den eldres behov.
- I Slovakia: Feltbaserte sosialarbeidere arbeider lokalt, mens kampanjer for «trygge eldre» formidler informasjon via plakater på offentlige transportmidler og gjennom radio.
- I Brasil: Helsearbeidere oppdager sårbare eldre tidlig, spesielt gjennom primærhelsetjenesten, hvor tillitsforhold kan etableres.
2. Tverrfaglig samarbeid i både tidlig og videre forebygging:
- I Norge: «TryggEst»-modellen koordinerer innsats mellom politi og sosiale tjenester. Modellen inneholder forslag til hvordan kommuner kan organisere tiltak for a forhindre, avdekke og håndtere vold og overgrep mot voksne mennesker som i liten eller ingen grad er i stand til å beskytte seg selv.
- I Slovakia: Intervensjonssentre tilbyr juridisk, sosial og psykologisk bistand innen 48 timer etter at en episode er rapportert til politiet. Psykologisk mishandling, kombinert med tvang og utpressing, er særlig vanskelig å bevise.
- I Brasil: «Family Health Strategy» bruker team av helsepersonell for å avdekke tilfeller av vold i nære relasjoner og i institusjoner. Brasil fokuserer mest på primær forebygging gjennom lokalsamfunnsbaserte helsetjenester.
3. Utdanning av helsepersonell på alle forebyggingsnivåer:
- Opplæring i eldre og aldring.
- Utvikling av og opplæring i screening-verktøy for å oppdage tegn på mishandling.
- Kunnskap om ulike typer mishandling og risikofaktorer.
Vi må ta det onde ved roten
Vi kan si at det å forebygge eldremishandling må skje på disse fem nivåene:
- Primordial forebygging: Dette handler om å hindre at eldremishandling det i det hele tatt skjer. Vi må se på de sosiale og miljømessige forholdene for å redusere risikofaktorer for hele befolkningen. Dette omfatter lover og nasjonal politikk som tar for seg sosioøkonomiske forhold.
Å forebygge eldremishandling krever en kollektiv innsats på tvers av sektorer, land, kulturell kontekst og med ulike velferdssystemer. Gjennom økt kunnskapsutveksling og internasjonalt forskningssamarbeid kan vi utvikle mer effektiv forebygging for å sikre eldre et verdig liv uten frykt for overgrep.
Anbefalinger for å forebygge:
- Øke offentlig bevissthet: Informasjonskampanjer om aldersdiskriminering og ulike former for mishandling.
- Juridiske og politiske tiltak: Implementering av lover spesifikt rettet mot eldremishandling, noe som mangler i Norge til tross for robust velferdssystem.
- Systematisk screening: Helsepersonell må ha standardiserte verktøy for å oppdage tegn på mishandling tidlig. Standardiserte spørsmål hjelper helsepersonell med å avdekke tegn på mishandling ved å stille spesifikke spørsmål. Observasjonsveiledning gir instruksjoner om hva de skal se etter, som fysiske skader eller endringer i atferd, og rapporteringsprotokoller gir klare retningslinjer for når og hvordan de skal rapportere mistenkt mishandling.
Referanser:
Tokovska, M., Šolcová, J., Ferreira, V.N., Nour, M.M., Yilmaz, M., Malmedal, W.K. & Botngård, A. (2024) Elder Abuse Prevention in Brazil, Norway and Slovakia: a Narrative Review. Central European Journal of Public Policy, 18(1), pp. 37-51.
Steinsheim, G., Saga, S., Olsen, B., Broen, H. K., & Malmedal, W. (2022). Abusive episodes among home-dwelling persons with dementia and their informal caregivers: A cross-sectional Norwegian study. BMC Geriatrics, 22(1), 852.
Tekst: Miroslava Tokovska, førsteamanuensis ved avdeling for helsevitenskap, Kristiania, Mage Mohamed Nour, Ph.D-stipendiat ved avdeling for helsevitenskap, Kristiania og Vanessa Nolasco Ferreira, førsteamanuensis ved institutt for psykologi, pedagogikk og juss, Kristiania.
Denne teksten ble først publisert forskning.no den 6. april 2025 under tittelen "Eldre blir mishandlet i sine egne hjem. Hvordan kan vi få en slut på det?".
Vi vil gjerne høre fra deg!
Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til kunnskap@kristiania.no.
Siste nytt fra Kunnskap Kristiania
Kunnskap KristianiaLes merHvem styrer egentlig stortingsvalget?
I et stortingsvalg er det flere krefter som drar i både velgere og politikere.
Kunnskap KristianiaLes merSosiale medier gjør unge mer politisk aktive – men ikke ved valgurnene
Unge poster, deler og følger politikere på sosiale medier i langt større grad enn eldre. Likevel stemmer de sjeldnere. Hva gjør vi med det?
Kunnskap KristianiaLes merFunker Solbergs Facebook-strategi frem mot valget?
I de tre første ukene i august vekslet Solberg mellom tre tydelige roller i Facebook-kommunikasjonen. Vil hun lykkes med fortellingen?
Kunnskap KristianiaLes merFear of missing out creates anxiety – and engagement
The problem with digital interaction is not that it leads to social isolation. Rather, the FOMO syndrome creates an unhealthy mental cost of social media.
