Eldre mishandles i sine egne hjem

Sykepleier som holder rundt en eldre pasient.
I en norsk undersøkelse innrømmer 549 uformelle omsorgspersoner å ha begått blant annet vold, tyveri, seksuelle overgrep og psykisk mishandling overfor hjemmeboende med demens, skriver forskere ved Kristiania.Foto: iStock / shapecharge

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Eldreomsorg

Kort oppsummert:

  • Eldre med demens utsettes for vold og overgrep fra sine nærmeste. Det skjer langt oftere enn vi tror.

  • Tre forskere fra Kristiania peker på tre nøkkelstrategier for å forebygge: tidlig innsats, tverrfaglig samarbeid og bedre opplæring av helsepersonell.

  • Forebygging må skje på flere nivåer – fra lovverk og samfunnsstrukturer til konkrete tiltak i hjemmet – for å sikre eldre et liv uten frykt.

(Sammendraget er laget av KI og kvalitetssikret av redaksjonen).

To tredjedeler av såkalt uformelle omsorgsgivere har begått minst én form for overgrep mot hjemmeboende personer med demens, viser en norsk undersøkelse

Det dreier seg om familiemedlemmer, naboer, venner eller andre omsorgspersoner som hjelper den eldre med alt fra personlig hygiene og daglige gjøremål, til pleie ved sykdom eller annen nødvendig hjelp. 

Ansattbilde av Miroslava Tokovska
Miroslava Tokovska er førsteamanuensis i folkehelse ved avdeling for helsevitenskap ved Kristiania. Hun var samarbeidspartner for både WHO Geneva og det slovakiske Utdannings-, forsknings-, utviklings- og ungdomsdepartementet og har blant annet jobbet med retningslinjer for hvordan skolene kan øke roms deltakelse og inkludering. Forskningen hennes dreier seg i hovedsak om temaer innenfor helsefremming for sårbare grupper, integrerte offentlige helsesystemer, eldreomsorg, psykososial støtte, kvinnehelse, migranter og sosialt arbeid med pårørende. Foto: Kristiania.

Undersøkelsen ble gjennomført blant 549 slike omsorgspersoner, som innrømmet å ha utsatt den eldre for vold, tyveri eller annen økonomisk forbrytelse, seksuelle overgrep, psykisk mishandling eller omsorgssvikt.

en annen studie har vi undersøkt hvordan folk jobber i ulike land for å forebygge eldremishandling. Sammen med kolleger fra NTNU Trondheim og Matej Bel Universitet i Slovakia har vår forskningsgruppe ved Kristiania kartlagt tiltak i Brasil, Norge og Slovakia. 

Å forebygge eldremishandling krever en kollektiv innsats på tvers av sektorer, land, kulturell kontekst og med ulike velferdssystemer.

Ved å se på tiltak i land med svært ulike velferdssystemer, men felles utfordringer med en aldrende befolkning, har vi kommet frem til tre avgjørende strategier for å forebygge mishandling av eldre.

Slik kan vi forebygge mishandling av hjemmeboende eldre

Studien vår viser tre hovedstrategier i de tre landene:

1. Proaktiv tilnærming på et tidlig stadium:

  • I Norge: Systematiske forebyggende hjemmebesøk fra helsepersonell som kartlegger den eldres behov.
  • I Slovakia: Feltbaserte sosialarbeidere arbeider lokalt, mens kampanjer for «trygge eldre» formidler informasjon via plakater på offentlige transportmidler og gjennom radio.
  • I Brasil: Helsearbeidere oppdager sårbare eldre tidlig, spesielt gjennom primærhelsetjenesten, hvor tillitsforhold kan etableres.
Ansattbilde av Magde Mohamed Nour.
Magde Mohamed Nour er ph.d-kandidat ved institutt for helse og trening ved Kristiania. Han forsker blant annet på helsekommunikasjon, global astmabehandling og eldreomsorg.Foto: Kristiania.

2. Tverrfaglig samarbeid i både tidlig og videre forebygging:

  • I Norge: «TryggEst»-modellen koordinerer innsats mellom politi og sosiale tjenester. Modellen inneholder forslag til hvordan kommuner kan organisere tiltak for a forhindre, avdekke og håndtere vold og overgrep mot voksne mennesker som i liten eller ingen grad er i stand til å beskytte seg selv.
  • I Slovakia: Intervensjonssentre tilbyr juridisk, sosial og psykologisk bistand innen 48 timer etter at en episode er rapportert til politiet. Psykologisk mishandling, kombinert med tvang og utpressing, er særlig vanskelig å bevise.
  • I Brasil: «Family Health Strategy» bruker team av helsepersonell for å avdekke tilfeller av vold i nære relasjoner og i institusjoner. Brasil fokuserer mest på primær forebygging gjennom lokalsamfunnsbaserte helsetjenester.

3. Utdanning av helsepersonell på alle forebyggingsnivåer:

  • Opplæring i eldre og aldring.
  • Utvikling av og opplæring i screening-verktøy for å oppdage tegn på mishandling.
  • Kunnskap om ulike typer mishandling og risikofaktorer.

Vi må ta det onde ved roten 

Vi kan si at det å forebygge eldremishandling må skje på disse fem nivåene:

  • Primordial forebygging: Dette handler om å hindre at eldremishandling det i det hele tatt skjer. Vi må se på de sosiale og miljømessige forholdene for å redusere risikofaktorer for hele befolkningen. Dette omfatter lover og nasjonal politikk som tar for seg sosioøkonomiske forhold.
Ansattbilde av Vanessa Nolasco Ferreira.
Vanessa Nolasco Ferreira er førsteamanuensis i psykologi og underviser i kvalitativ metode, helsepsykologi og sosialpsykologi. Hun har PhD i folkehelse og vitenskap og har som forskningsinteresser vold, konflikt, folkehelse, sosial og politisk psykologi.Foto: Kristiania.
  • Primær forebygging: Dette kan være for eksempel informasjonskampanjer og kampanjer for å bevisstgjøre hele befolkningen for å utdanne og forhindre risiko.
  • Sekundær forebygging: Dette handler om å oppdage tidlig at mishandling faktisk skjer og dermed gripe inn for å stoppe den.
  • Tertiær forebygging: Når skaden allerede har skjedd, må vi behandle ofre for eldremishandling. Vi må legge vekt på å redusere skadevirkningene og forhindre at det gjentar seg. Det handler om medisinsk behandling, psykologisk støtte, juridisk hjelp og sosial støtte til ofre for å behandle skader, håndtere traumer, sikre rettferdighet og forbedre deres sosiale liv. Disse tiltakene sørger for at ofrene får nødvendig hjelp og beskyttelse.
  • Kvartær forebygging: Der kan være en risiko for overbehandling eller overdiagnostisering. For eldremishandling er det viktig å vurdere om for mye behandling eller diagnostisering kan ha negative konsekvenser over tid. Tiltakene må justeres for å unngå overbehandling, som å unngå unødvendige tester eller behandlinger. Dette aspektet blir fortsatt diskutert i fagmiljøene og er ikke fullt integrert i praksis.
  • Å forebygge eldremishandling krever en kollektiv innsats på tvers av sektorer, land, kulturell kontekst og med ulike velferdssystemer. Gjennom økt kunnskapsutveksling og internasjonalt forskningssamarbeid kan vi utvikle mer effektiv forebygging for å sikre eldre et verdig liv uten frykt for overgrep.

    Anbefalinger for å forebygge:

    Basert på funn fra de tre landene anbefaler vi tre hovedområder for forbedring:

    1. Øke offentlig bevissthet: Informasjonskampanjer om aldersdiskriminering og ulike former for mishandling.
    2. Juridiske og politiske tiltak: Implementering av lover spesifikt rettet mot eldremishandling, noe som mangler i Norge til tross for robust velferdssystem.
    3. Systematisk screening: Helsepersonell må ha standardiserte verktøy for å oppdage tegn på mishandling tidlig. Standardiserte spørsmål hjelper helsepersonell med å avdekke tegn på mishandling ved å stille spesifikke spørsmål. Observasjonsveiledning gir instruksjoner om hva de skal se etter, som fysiske skader eller endringer i atferd, og rapporteringsprotokoller gir klare retningslinjer for når og hvordan de skal rapportere mistenkt mishandling.

    Referanser:

    Tokovska, M., Šolcová, J., Ferreira, V.N., Nour, M.M., Yilmaz, M., Malmedal, W.K. & Botngård, A. (2024) Elder Abuse Prevention in Brazil, Norway and Slovakia: a Narrative Review. Central European Journal of Public Policy,  18(1), pp. 37-51.

    Steinsheim, G., Saga, S., Olsen, B., Broen, H. K., & Malmedal, W. (2022). Abusive episodes among home-dwelling persons with dementia and their informal caregivers: A cross-sectional Norwegian study. BMC Geriatrics, 22(1), 852. 

    Tekst: Miroslava Tokovska, førsteamanuensis ved avdeling for helsevitenskap, Kristiania, Mage Mohamed Nour, Ph.D-stipendiat ved avdeling for helsevitenskap, Kristiania og Vanessa Nolasco Ferreira, førsteamanuensis ved institutt for psykologi, pedagogikk og juss, Kristiania.

    Denne teksten ble først publisert forskning.no den 6. april 2025 under tittelen "Eldre blir mishandlet i sine egne hjem. Hvordan kan vi få en slut på det?". 

    Vi vil gjerne høre fra deg!

    Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til kunnskap@kristiania.no.

    Siste nytt fra Kunnskap Kristiania

    • Eldre mishandles i sine egne hjem
      Kunnskap Kristiania

      Eldre mishandles i sine egne hjem

      Sårbare eldre blir utsatt for vold og overgrep av de som skal ta vare på dem. Hvordan får vi slutt på det?
      Les mer
    • Når fakta har makta
      Kunnskap Kristiania

      Når fakta har makta

      Politikere roper ikke lenger etter lobbyistene. De ringer ekspertene.
      Les mer
    • Slik endrer spill måten vi lever og lærer  
      Kunnskap Kristiania

      Slik endrer spill måten vi lever og lærer  

      Blir du fristet av pantelotteriet? Det er hele poenget.
      Les mer
    • Selvbestemmelse er nøkkelen til bedring for romsamfunn
      Kunnskap Kristiania

      Selvbestemmelse er nøkkelen til bedring for romsamfunn

      Langsiktig arbeid, hjelp til selvhjelp og internasjonalt samarbeid bidrar til bedre levekår.
      Les mer

    Meld deg på vårt nyhetsbrev

    Kunnskap Kristiania er Kristianias kunnskapsmagasin. Vi gir deg nytt om forskning, fag, kunstnerisk utviklingsarbeid og aktuell samfunnsdebatt. Nyhetsbrevet sendes ut to ganger i måneden.
    Abonnér